Ekstrarettsprotokoll Nordre Jarlsberg 1842 – hjelp til 3 uløste ord samt et spørsmål om vektangivelse

[Espen Tjernshaugen]

Trenger hjelp til tre ord i samme oppslag, og legger ved et bilde hvor disse er understreket med rødt for lettere gjenfinning.

 

For ord nr. 1 går linja ellers slik: bleve stjaalne: 1 [????????] Fruentimmer-Underskjørt for

 

For ord nr. 2 går linja slik: 3 voxne Svinehoveder, [Steege?s???] af 3 Sviin og Fødderne for 2 Spd.

 

For ord nr. 3 går linja slik: for 1 Spd. 60 s., 4 [vektangivelse] Spægepølse, omtrent 40 [vektangivelse] [s??kelert] Blodklub og

 

Vektangivelsene må vel enten være lispund eller markpund (merker), men jeg har ikke kunnskap nok til å bestemme noe ut over det og håper at noen vet bedre.

 

Vestfold fylke, Nordre Jarlsberg, Ekstrarettsprotokoll nr. I 6 (1841-1844), Rettsprotokollside, Side 94
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311505110098

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

2 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

For ord nr. 3 går linja slik: for 1 Spd. 60 s., 4 [vektangivelse] Spægepølse, omtrent 40 [vektangivelse] [s??kelert] Blodklub og

 

Vektangivelsene må vel enten være lispund eller markpund (merker), men jeg har ikke kunnskap nok til å bestemme noe ut over det og håper at noen vet bedre.

 

Jeg tror det står saakaldet Blodklub. Jeg er enig i at vektangivelsen trolig består av et marktegn med en bokstav foran. Det kunne vært B for bismermerker, men i så fall er ikke B'en lik i B i i bismerpund (B£) smør to linjer nedenfor.

[Else B. Rustad]

Linje 1 leser jeg slik:

 

Linje 1: 1 Schirtings Fruentimmer-Underskjørt...
 

[Espen Tjernshaugen]

21 hours ago, Kristian Hunskaar (Arkivverket) said:

 

Jeg tror det står saakaldet Blodklub. Jeg er enig i at vektangivelsen trolig består av et marktegn med en bokstav foran. Det kunne vært B for bismermerker, men i så fall er ikke B'en lik i B i i bismerpund (B£) smør to linjer nedenfor.

 

Tusen takk for gode innspill, Kristian. Det er nok som du sier, at ordet er saakaldet. og jeg anser det nå som løst. Angående vektenhetene så la jeg merke til den samme forskjellen som du gjorde mellom det jeg tror kan være markpund og smøret og pultostens bismerpund. Det at en annen legger merke til det samme er i seg selv nyttig, så igjen takk!

 

20 hours ago, Else B. Rustad said:

Linje 1 leser jeg slik:

 

Linje 1: 1 Schirtings Fruentimmer-Underskjørt...
 

 

Igjen er du her og finner løsningen, Else. Med fasiten i hånd fant jeg nå også ordet Schertings i ODS. Tusen takk skal du ha for god hjelp!

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Da står ord nr. 2 igjen, hvor linja går slik: 3 voxne Svinehoveder, [Steege?s???] af 3 Sviin og Fødderne for 2 Spd

 

Her lurer jeg på om skriverhånda kan ha feilet i et forsøk på å skrive ordet Steegeister?

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

På foregående side, f. 93a, finnes også et ord jeg har vanskeligheter med å finne ut av. Her går linja slik:

 

1 sort [????????gs] Fruentimmerkjole, taxeret til 2 Spd.

 

Vestfold fylke, Nordre Jarlsberg, Ekstrarettsprotokoll nr. I 6 (1841-1844), Rettsprotokollside, Side 93
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311505110097

 

 

 

[Else B. Rustad]

Ordet shirting finnes også her:

 

https://snl.no/shirting

[Espen Tjernshaugen]

Takk igjen, Else!

-------------------------------

 

Løfter denne da jeg fortsatt trenger hjelp til de 2 uløste ordene beskrevet nederst i #4,

[Gunnar Sigdestad]

Kvifor brukar du ikkje ei lenke som det går an å forstørre?

[Else B. Rustad]

Til Gunnar:

Trykker du på lenkene Espen har lagt ut (Brukslenke for sidevisning), går det jo helt fint å forstørre teksten.

[Gunnar Sigdestad]

Blodklubben trur eg er rekna i stykker, St og teiknet for pund.
Men kva er eininga for smør og pultost? Bismarpund?

Når det gjeld kjolen, trur eg kanskje ordet begynner med Over..., samalikn med Overvær lenger oppe.

[Espen Tjernshaugen]

Takk for innspill, Gunnar.

 

Stykker passer jo bra inn også i forhold til de øvrige matvarene som samtidig er listet opp, men jeg leser tegnet som et marktegn, altså St og tegnet for mark/merker. Har du sett forkortelse for stykker skrevet slik før?

 

Enheten for smøret og pultosten leser både Kristian i #2 og jeg selv som bismerpund.

 

For kjolen sin del kan det være slik du foreslår, at ordet begynner med Over, men de to påfølgende bokstaver er meg fortsatt en gåte. Spesielt med tanke på hvor de to prikkene hører hjemme hen.

[Else B. Rustad]

Jeg er enig med Gunnar i at pølsene m.v. er regnet i Stk. (stykker). Og, ja, dette er vanlig måte å forkorte ordet "stykker" på.

 

Men jeg tror ikke den siste kjolen begynner med O - jeg leser det som Gree..., alternativt Qvee...

 

Dette er i så fall et for meg ukjent ord. Dessverre!

[Espen Tjernshaugen]

Mange takk igjen, Else. Flott at du kunne bekrefte forkortelsen for stykker, og at jeg med det lærte noe nytt. Da er det bare å håpe at det sitter i minnet til neste gang jeg støter på det i en tekst.

 

Om den siste kjolen har jeg en følelse av at det manglende ordet nok vil forbli et mysterium inntil videre, i likhet med ord nr. 2 i #1. Det får så være, jeg er uansett veldig glad for den hjelpen jeg har fått:)

[Gunnar Sigdestad]

Steegresper, er det noko som heiter?

[Espen Tjernshaugen]

3 hours ago, Gunnar Sigdestad said:

Steegresper, er det noko som heiter?

 

Tja, det nærmeste jeg har funnet som kan ligne er ordet "rasp" (ODS) i betydning rest, altså "Steegrasper" = steikerester. Er dog svært usikker på om dette kan være riktig.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tar med enda et ord fra samme rettsprotokoll, denne gang fra f. 180b, hvor det igjen dreier seg om tekstiler.

 

Er det noe som heter "Vorgarn"? - Legger ved setningen rundt ordet og brukslenke, samt et bilde av siden med ordet markert i rødt:

 

Børnene maatte opholde sig hos Vidnet, medens hun og Julia-

ne gik op til Dunen, hvor da Tiltaltes Mand og Søn den Gang

sad Arresteret. Efterat have været borte et Par Timer

kom de tilbage, og strax derefter kom Sophies Søn Edvard, som

havde boet hos Vidnet, medens Forældrene forrige Gang sad arre-

sterede, hen til Vidnet og tilbød det et herved fremleggende

Stykke [Vorgarn], til en Brystdug ...

 

Vestfold fylke, Nordre Jarlsberg, Ekstrarettsprotokoll nr. I 6 (1841-1844), Rettsprotokollside, Side 181
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311505110185

 

 

 

[Else B. Rustad]

Det er i hvert fall noe som heter forgarn. Se: https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=forgarn

 

Kan se ut som om det er en form for netting?

[Gunnar Sigdestad]

Vævgarn, kanskje?

[Espen Tjernshaugen]

On 9/16/2018 at 5:35 PM, Else B. Rustad said:

Det er i hvert fall noe som heter forgarn. Se: https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=forgarn

 

Kan se ut som om det er en form for netting?

 

Ja, det er ikke det som står, men jeg tror vi nærmer oss. Ved googling får jeg opp "Vorgarn": https://de.wikipedia.org/wiki/Roving_(Vorgarn)

 

Den samme siden på engelsk: https://en.wikipedia.org/wiki/Roving

 

Det er kanskje en brystduk laget av dette fine og lette materialet som menes?

[Espen Tjernshaugen]

On 9/17/2018 at 6:51 AM, Gunnar Sigdestad said:

Vævgarn, kanskje?

 

Nja, ordet finnes flere steder, og er også nevnt som et "Stykke [Vorgarn?]", og et garn (nøste) vil vel ikke nevnes på den måten?

 

Legger ved et eksempel fra f. 183a:

 

Vestfold fylke, Nordre Jarlsberg, Ekstrarettsprotokoll nr. I 6 (1841-1844), Rettsprotokollside, Side 183
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311505110187

 

[Espen Tjernshaugen]

On 9/16/2018 at 3:18 PM, Espen Tjernshaugen said:

Tar med enda et ord fra samme rettsprotokoll, denne gang fra f. 180b, hvor det igjen dreier seg om tekstiler.

 

Er det noe som heter "Vorgarn"? - Legger ved setningen rundt ordet og brukslenke, samt et bilde av siden med ordet markert i rødt:

 

Børnene maatte opholde sig hos Vidnet, medens hun og Julia-

ne gik op til Dunen, hvor da Tiltaltes Mand og Søn den Gang

sad Arresteret. Efterat have været borte et Par Timer

kom de tilbage, og strax derefter kom Sophies Søn Edvard, som

havde boet hos Vidnet, medens Forældrene forrige Gang sad arre-

sterede, hen til Vidnet og tilbød det et herved fremleggende

Stykke [Vorgarn], til en Brystdug ...

 

Vestfold fylke, Nordre Jarlsberg, Ekstrarettsprotokoll nr. I 6 (1841-1844), Rettsprotokollside, Side 181
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311505110185

 

 

 

 

... samt innlegg fra #15 til #18.

 

Det samme ordet og den samme gjenstanden nevnes også i et tingsvitne i Østfold i samme sak. Der kan det se ut som ordet er skrevet "Værgarn" eller "Værgern" - og jeg tror det er Værgarn som står her.  Da havner man på det mer allment kjente "Værken", som eksempelvis ble skrevet:

 

Værken - Værkgarn - Verken - Virken - Hverken - Hvergarn

 

https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=hvergarn

https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60003280&query=hvergarn&hi=Hvergarn

https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60133389&query=hvergarn&hi=Hvergarn

 

Hver-garn, et. [ˈvɐ̤r-] (nu kun dial. (H)verken, Værken. Moth.H337. Wadsk.100. Pram.VI.135. Oehl. Er.I.131. MDL. Feilb. Thorsen.146. Sjæll Bond.67. OrdbS.(falstersk, mønsk). sj. Værkgarn. PNSkovgaard.B.153). (ænyd. huercken, no. dial. verken; fra mnt. werkgarn, garn af gamle kabeltove; første led er mnt. werk, blaar (jf. ty. werg, blaar, da. Værk, gammelt, optrævlet tovværk), hvortil mnt. adj. werken, lavet af blaar; om mulig folkeetymologisk tilknytning til II-III. hverken se Kalk.II.316. VSO. samt Festskr.VilhThoms. 275) et (tidligere alm. hjemmevævet) stof m. kæde af hørgarn og islæt af uld; ogs. undertiden i videre anv., om andre slags vævet tøj af forskelligt garn; nu oftest om en fabriksvare m. kæde af bomuld og halvulden islæt. Hallager.86. viis eller eenfoldig, klædt i Guld eller i Hvergarn. Kierk.V.207. et Stykke hjemmegjort Hvergarn, af gammelt oppillet Silke til Skud, og Tvist til Rendegarn. BerlTid.⁶/₁₀1854.Till.1.sp.1. (en) Sofa, hvis Overtræk var af hjemmegjort grønt og sortstribet Hvergarn. Schand.TF. I.10. VæverB.87.    overf. *hvad andre gale Knuder | Man ogsaa i mit Væsens Hværken fandt. TBruun.II.77. Æbletræerne som nylig var i Brudekjole staar i Hvergarn med smaa lodne Æbler mellem Løvet.JVJens.JL.82.   gen. hvergarns (hverkens) brugt som adj. ell. første led i ssgr. en Byfoged . . i sin Værkens eller uldne Damaskes Kasseking. PAHeib.US.385. En Hvergarns (Hverkens) Kiole, Trøie, Skiørt. VSO. *Fast grønne Hverkensskjørt er skjult | Af røde Karletrøie. Ing.VSt.17. Hun gik altid meget net klædt i sin mørkebrune Hvergarns Kjole.sa.LB.I.30. en hvergarnsbetrukket Sofa. Schand.BS.177. hans blaa Hverkens Bukser. KMich.HE.9. jf.: *Brug du dit Hverken-Tøi! det giør dig ingen Skam. CFrim.AS.16.