Gå til innhold
Arkivverket

Å gå på vinkelen.


Jan Christensen
 Del

Recommended Posts

Hei

Er det noen her inne som kan si meg hva det betyr "å gå på Vinkelen".
En 29 år gammel ugift pike i Skien i 1801 "går på vinkelen".

mvh

Jan Christensen

Endret av Jan Christensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Anita Holck skrev:

Kan det ha noe med "de skrå bredder" å gjøre?

 

14 minutter siden, Trude Nilsen skrev:

Ser at det er noe som heter Vinkeltjønni i Telemark. Uten at jeg tror de gikk på vannet.  😉

 

Ser at vi la inn dette samtidig. Det kan man jo se det litt komiske i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

 

Kanskje de rett og slett ikke gjorde noe. Uten å være spesielt duglaus for det. Ser at eksempelet Margrete Kieldsdatter var husmor med mange losjerende. Kanskje hun kunne sitte på stas og ikke gjøre noe???  Bare en tanke. 

 

Endret av Trude Nilsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

 

Her har nok Knut funnet en brukbar tyding. Uttrykket "vinkelskriver", som er kjent fra jussen, er en advokat/jurist som ikke tar det så nøye for å si det litt upresist. Uansett ingen god attest for vedkommende.

 

Siden denne tråden tar utgangspunkt i ei ugift jente, kan det også være at uttrykket er knyttet til hennes adferd - som kanskje ikke var helt etter godtfolks oppfatning. Alternativt at uttrykket er helt lokalt for Skien, knyttet til bestemte lokaliteter i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle forslag. 
Det ser ikke ut til at vi får noen definitiv løsning på dette, men mange forslag har jeg fått.
takk, takk

 

jan

☺️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3) (spec. anv. af bet. 2)  værksted; arbejdsstue. Moth.V206. De Svenne, som for Dag- eller Uge-Løn arbejde, skal være paa deres Mesters Vinkel, Sommeren Klokken 6. om Morgenen. Laugs-Articler.(Kvartudg.)11/51750.§16. Penia.1808.158. jf. arbejds vinklerne. Cit.1800.(FStuckenberg. F.II.143) samt OlufNiels.Kbh.III.378.

https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=vinkel

 

1) (ofte efter tilsvarende ty. ssgr. m. winkel-, til winkel i bet.: skjulested, tilholdssted for lyssky personer, smugkro, bordel olgn.; nu kun alm. i enkelte tilfælde) som betegnelse for noget lyssky, fordægtigt, hemmeligt, irregulært, uofficielt ell. andenrangs, fuskeragtigt; se Vinkel-daab, -kro, -loge, -skriver, -skriveri; desuden kan nævnes mere tilfældige ssgr. som: to ældre Vinkel-Astrologer. NisPet.SG.41. Redactionen (af “Flyveposten”) benævner “Dagbladet” et “Vinkelblad”. Dagbl.29/101852.2.sp.2. denne . . Øes ravgale Love, Skikke og Sædvaner, hvilket ingen ond Aand har kunnet sye sammen, uden Beelzebub, den Vinkelfusker. Ew.(1914).III.288. hveranden Vinkel-Helgen (var) nærved at være Apostlernes Overmænd. Grundtv.HV. II.258. løse Fruentimre, der leve paa deres egen Haand, (efter Prof. Castbergs Udtryk saakaldte Vinkelhorer). PScheel. Er Kbh. smittet?(1810).66. Vinkelpoeterne i deres versificerede Beretninger om Udfaldene tilraabte ham: “du sejerkronte Gyldenløv”. JPJac.I.65. om Vinckel-Prædikanter og u-lovlige Tilsammenkomster. LTid.1724.428. Vinkelskræder. Ew.(1914).III.294 (se u. Fusker 2).

https://ordnet.dk/ods/ordbog?aselect=Vinkel-&query=vinkel

Endret av Espen Tjernshaugen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Takk for alle innlegg.
Det ser ut til at denne vinkelen var et tobakkspinneri i Skien, som ble kalt tobakksvinkelen.
Altså en butikk/verksted hvor man drev med tobakkspinneri.

mvh

Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg våger et lite innlegg selv om Jan har avrundet...  At vinkelen kan ha en hollandsk opprinnelse er svært sannsynlig. I årene 1630-1750 utvandret svært mange nordmenn til Holland, en utvandring i omfang som ikke lå langt etter den til Amerika på 1800-tallet - folketallet tatt i betraktning. I nevnte periode er det avdekket nesten 8000 giftemål med norske menn og kvinner i Holland. Samtidig var mange nordmenn i tjeneste på hollandske skip. Språklig fikk denne perioden stor innvirkning på norsk språk, og sørlig på Sør- og Vestlandet. Språkforskere opererer med at opp mot 40% av det norske ordtilfanget i dag har opprinnelse fra denne kontakten (og den samtidige med nord-Tyskland (platt-tysk). Et kjært eksempel fra min generasjon  er "bestemor" og"bestefar" - begge med opprinnelse i hollandsk språk.

 

For de som er interessert i dette kan jeg anbefale de to bøkene jeg selv har:

 

Margit Løyland. Hollendertida i Norge. 1550-1750. Oslo 2012.

Sølvi Sogner. "Og skuta lå i Amsterdam...". Et glemt norsk innvandrersamfunn i Amsterdam 1621-1720. Oslo 2012.

 

Det finnes flere.

 

Litt utenfor tema, håper det er OK.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mange med hollandske aner i Skien på denne tida, så at enkelte ord og begrep har blitt sittende igjen, er vel svært sannsynlig.
Boka Hollendertida i Norge har jeg lest. Den er veldig informativ.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.