Å gå på vinkelen.

[Jan Christensen]

Hei

Er det noen her inne som kan si meg hva det betyr "å gå på Vinkelen".
En 29 år gammel ugift pike i Skien i 1801 "går på vinkelen".

mvh

Jan Christensen

Endret Oktober 2, 2018 av Jan Christensen

[Ann-Mary Engum]

Har du en lenke til dette?

[Berit Knudsen]

Jeg fant to stk. med yrket: gaaer på vinkelen

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000916

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303001257

 

Endret Oktober 2, 2018 av Berit Knudsen

[Ann-Mary Engum]

Bør kanskje sjekke originalen.

[Jan Christensen]

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000911

[Jan Christensen]

Hei

 

Det er originalen jeg sitter med.

mvh

Jan

 

[Ann-Mary Engum]

Originalen.

Høyre side

https://media.digitalarkivet.no/view/58303/24?indexing=

[Ann-Mary Engum]

18 minutter siden, Berit Knudsen skrev:

Jeg fant to stk.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000916

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303001257

 

 

Ser at begge bodde i Tatterbach strædet.Nr 116 og nr 163.

[Ann-Mary Engum]

Håper noen greier å løse floken.

[Anita Holck]

Kan det ha noe med "de skrå bredder" å gjøre?

[Trude Nilsen]

Ser at det er noe som heter Vinkeltjønni i Telemark. Uten at jeg tror de gikk på vannet.  😉

[Knut Skorpen]

Noko nedsetjande tur eg det er, jf. tyding 4 her: http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=vinkel#ariadne=[[|182680|,0,|vinkel|]]

[Trude Nilsen]

14 minutter siden, Anita Holck skrev:

Kan det ha noe med "de skrå bredder" å gjøre?

 

14 minutter siden, Trude Nilsen skrev:

Ser at det er noe som heter Vinkeltjønni i Telemark. Uten at jeg tror de gikk på vannet.  😉

 

Ser at vi la inn dette samtidig. Det kan man jo se det litt komiske i.

[Trude Nilsen]

19 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

Noko nedsetjande tur eg det er, jf. tyding 4 her: http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=vinkel#ariadne=[[|182680|,0,|vinkel|]]

 

Kanskje de rett og slett ikke gjorde noe. Uten å være spesielt duglaus for det. Ser at eksempelet Margrete Kieldsdatter var husmor med mange losjerende. Kanskje hun kunne sitte på stas og ikke gjøre noe???  Bare en tanke. 

 

Endret Oktober 2, 2018 av Trude Nilsen

[Hans Martin Fagerli]

15 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

Noko nedsetjande trur eg det er, jf. tyding 4 her: http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=vinkel#ariadne=[[|182680|,0,|vinkel|]]

 

Her har nok Knut funnet en brukbar tyding. Uttrykket "vinkelskriver", som er kjent fra jussen, er en advokat/jurist som ikke tar det så nøye for å si det litt upresist. Uansett ingen god attest for vedkommende.

 

Siden denne tråden tar utgangspunkt i ei ugift jente, kan det også være at uttrykket er knyttet til hennes adferd - som kanskje ikke var helt etter godtfolks oppfatning. Alternativt at uttrykket er helt lokalt for Skien, knyttet til bestemte lokaliteter i byen.

[Jan Christensen]

Takk for alle forslag. 
Det ser ikke ut til at vi får noen definitiv løsning på dette, men mange forslag har jeg fått.
takk, takk

 

jan

☺️

[Erik Lie]

vet ikke om det kan hjelpe deg, men winkel betyr vel'butikk' på nederlandsk

[Espen Tjernshaugen]

3) (spec. anv. af bet. 2) † værksted; arbejdsstue. Moth.V206. De Svenne, som for Dag- eller Uge-Løn arbejde, skal være paa deres Mesters Vinkel, Sommeren Klokken 6. om Morgenen. Laugs-Articler.(Kvartudg.)¹¹/₅1750.§16. Penia.1808.158. jf. arbejds vinklerne. Cit.1800.(FStuckenberg. F.II.143) samt OlufNiels.Kbh.III.378.

https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=vinkel

 

1) (ofte efter tilsvarende ty. ssgr. m. winkel-, til winkel i bet.: skjulested, tilholdssted for lyssky personer, smugkro, bordel olgn.; nu kun alm. i enkelte tilfælde) som betegnelse for noget lyssky, fordægtigt, hemmeligt, irregulært, uofficielt ell. andenrangs, fuskeragtigt; se Vinkel-daab, -kro, -loge, -skriver, -skriveri; desuden kan nævnes mere tilfældige ssgr. som: to ældre Vinkel-Astrologer. NisPet.SG.41. Redactionen (af “Flyveposten”) benævner “Dagbladet” et “Vinkelblad”. Dagbl.²⁹/₁₀1852.2.sp.2. denne . . Øes ravgale Love, Skikke og Sædvaner, hvilket ingen ond Aand har kunnet sye sammen, uden Beelzebub, den Vinkelfusker. Ew.(1914).III.288. hveranden Vinkel-Helgen (var) nærved at være Apostlernes Overmænd. Grundtv.HV. II.258. løse Fruentimre, der leve paa deres egen Haand, (efter Prof. Castbergs Udtryk saakaldte Vinkelhorer). PScheel. Er Kbh. smittet?(1810).66. Vinkelpoeterne i deres versificerede Beretninger om Udfaldene tilraabte ham: “du sejerkronte Gyldenløv”. JPJac.I.65. om Vinckel-Prædikanter og u-lovlige Tilsammenkomster. LTid.1724.428. Vinkelskræder. Ew.(1914).III.294 (se u. Fusker 2).

https://ordnet.dk/ods/ordbog?aselect=Vinkel-&query=vinkel

Endret Oktober 4, 2018 av Espen Tjernshaugen

[Jan Christensen]

Hei. Takk for alle innlegg.
Det ser ut til at denne vinkelen var et tobakkspinneri i Skien, som ble kalt tobakksvinkelen.
Altså en butikk/verksted hvor man drev med tobakkspinneri.

mvh

Jan

[Hans Martin Fagerli]

Jeg våger et lite innlegg selv om Jan har avrundet...  At vinkelen kan ha en hollandsk opprinnelse er svært sannsynlig. I årene 1630-1750 utvandret svært mange nordmenn til Holland, en utvandring i omfang som ikke lå langt etter den til Amerika på 1800-tallet - folketallet tatt i betraktning. I nevnte periode er det avdekket nesten 8000 giftemål med norske menn og kvinner i Holland. Samtidig var mange nordmenn i tjeneste på hollandske skip. Språklig fikk denne perioden stor innvirkning på norsk språk, og sørlig på Sør- og Vestlandet. Språkforskere opererer med at opp mot 40% av det norske ordtilfanget i dag har opprinnelse fra denne kontakten (og den samtidige med nord-Tyskland (platt-tysk). Et kjært eksempel fra min generasjon  er "bestemor" og"bestefar" - begge med opprinnelse i hollandsk språk.

 

For de som er interessert i dette kan jeg anbefale de to bøkene jeg selv har:

 

Margit Løyland. Hollendertida i Norge. 1550-1750. Oslo 2012.

Sølvi Sogner. "Og skuta lå i Amsterdam...". Et glemt norsk innvandrersamfunn i Amsterdam 1621-1720. Oslo 2012.

 

Det finnes flere.

 

Litt utenfor tema, håper det er OK.

 

 

[Jan Christensen]

Det var mange med hollandske aner i Skien på denne tida, så at enkelte ord og begrep har blitt sittende igjen, er vel svært sannsynlig.
Boka Hollendertida i Norge har jeg lest. Den er veldig informativ.