Gå til innhold
Arkivverket

"Pige" vs. "Ugift Qvinde" - Er desse uttrykka likeverdige?


Torbjørn Igelkjøn
 Del

Recommended Posts

Dersom eg ser på ei tilfeldig side med vigsler i ei kyrkjebok frå Fjaler, Sogn og Fjordane finn eg begge desse orda tilsynelatande brukt omeinannan om folk frå bondestanden:

Sogn og Fjordane fylke, Dale, Holmedal, Guddal i Fjaler (Ytre Holmedal), Ministerialbok nr. A 6 (1835-1884), Viede 1850, Side 243
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818031223

 

Er det nokon spesiell grunn til at presten i somme tilfelle skriv pike og i andre tilfelle qvinde? Er desse likeverdige, eller er "pike" uttrykk for f. eks. høgare sosial status enn "qvinde"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Der kom Ivar meg i forkjøpet. Eg minnest ein lesarbrevskrivar i Aftenposten som presiserte denne skilnaden mellom kvinne og pike ein gong på 1970-talet, då dei diskuterte omsetjinga av juleevangeliet.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Marthe Østensdatter var 18 år da hun giftet seg.

 

Sjekket fødte,døde og dødfødte for årene 1847,1948,1949,1850.

Fant ikke at hun hadde fått noen barn,men kan jo ha oversett henne.

 

 

Endret av Ann-Mary Engum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ikke er det ovenstående som er forklaringen, kan klasseforskjell være noe av bakgrunnen for at presten titulerte henne annerledes? Hun gifter seg med en husmannssønn fra å komme fra bondestanden selv. 

 

Ja, da la Ann-Mary inn barnet som bekrefter at Ivar og Knut vel har rett. 🙂

Endret av Anne-Lise Hansen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Om det ikke er det ovenstående som er forklaringen, kan klasseforskjell være noe av bakgrunnen for at presten titulerte henne annerledes? Hun gifter seg med en husmannssønn fra å komme fra bondestanden selv. 

 

Hun fikk et barn med Tollach før de ble gift

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein kjapp replikk etter sluttstreken:

Takka vere det fantastiske arkivet i nb.no kan vi finne lesarbrevet eg sikta til. Brevskrivaren (ein flittig skribent som sikkert fleire enn meg minnest) har tydelegvis tatt opp dette emnet mange gonger. Han refererer vel til språkbruk som var gangbar berre  i "engere kretser" rundt førre hundreårsskifte.

I Aftenposten 3.2.1971 (s. 10) skriv han: «... en ugift, gammel dame bli komplimentert som «en dyktig kvinne». Hun ble såret og svarte: – Gud vet jeg er pike!» Det er tydelig at uberørte personer av hunkjønn ikke bør kalles kvinner uansett alder».

I Aftenposten 28.2.1977 (s. 7): «Den gamle skiftet farve og hveste: «Gud vet jeg er pike!»»

I Dag og Tid 27.09.1984  s. 9: «Jeg hørte en edel gammel frøken bli sterkt rost som en meget «dyktig kvinne». Hun ble dypt fornærmet. «Gud vet jeg er pike!» lød hennes skjelvende protest. J. Chr. G. d. e.»

Endret av Knut Skorpen
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enige med dere som nevner at det kunne være på grunn av brudens tidligere leiermål.Nå vet ikke jeg hvordan man kunne få belastningen med å bli absolvert for et leiermål uten at det ble barn av det, da måtte det jo ha vært vitner til selve 'handlingen'.  😊  Men jeg tror at betegnelsen 'Quinde' og 'Quindemennisket' også kunne være en form for negativ betegnelse fra presten, jeg har sett det brukt om kvinner som hadde uekte barn fra før, i egen slekt, men også om en med dårlig rykte i sin omgang med menn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.