Bekledning på fattigforsorgens regning

[Inger Hohler]

Jeg har akkurat "oppdaget" fattigvesenets protokoller fra Oslo rundt århundreskiftet for "Udsatte" barn, altså barn i fosterhjem. I forbindelse med utplassering eller konfirmasjon (hvorpå fosterforeldrene ikke lenger var pliktige til å ta seg av fosterbarna) fikk de "udsatte" komplettert garderoben. Jeg syntes det var veldig interessant å se både priser og hvilke klesplagg og hvor mange de ble utstyrt med. Derfor forsøkerjeg  å dedusere meg fram til hva som var ansett som en form for minste akseptable bekledning siden jeg regner med at det ikke var luksus det disse barna fikk utlevert. Presumtivt  kom de vanligvis ikke nakne inn i forsorgen hvis de var noen år gamle, så det blir sile ut hva det største antallet av hver vare var. Men det er ikke alt som er like lett å lese, og jeg lurte på om jeg har klart å tyde det riktig. Det som står i paranteser er mitt forslag til tyding, og spørsmålstegnene er de tydningene jeg i alle fall er usikker på.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/65551/69
Dette er klær til piker, nummer 2 ovenfra. Datoen for klesregningen er 15.02.01
Støvler 8,00

1 Kjole 6,80

3 Linnede 2, 85

3 Underkjoler 2, 25

2 p (par) strømper 1,90

2 Liv 1,60

2 Underskj (underskjørt) 2,25

2 Lommetø (lommetørkle) 0,30

2 Uldtrøyer 1, 70
1 Halstørkle 1,20

1 Uldverr(Det ser ikke ut som Uldvest, men lenger ned på siden får en pike Uldvest til 1,80, så jeg mistenker at det skal være vest her og?) 2,00

2 Nattrau (nattrøyer?) 1,80

1 Lue 1, 60

2 Forklaer 1,80

1 Sæk 0,35 (antagelig en vadesekk til å oppbevare og frakte klær i).


https://media.digitalarkivet.no/view/65551/72
Dette er klær til pike nr 1 på siden. Ut fra fødselsdatoen var hun omtren 6 år gammel da hun fikk klærne.
1 p Støvler

2 Kjoler 10,75

2 Underskjørt 2,00

2 Linneder 1,30
2 p Underbenkl. (underbenklær) 1,30

2 p Strømper 1,40

1 p Vanter 1,37

2 Lommetørklær 0.30 (gjetning hovedsaklig på grunn av pris og de siste bokstavene)

2 Uldtrøier 1,70
1 Halstørkl 0,20

2 Liv 1,60

1 Hat 1,60

1 Uldvest 2,00

2 Forklæder 2,00

1 Kaabe 11,00

2 Skjorter 2,00

2 Kjol (?) 15,00

 

 

 

 

Endret November 29, 2018 av Inger Hohler
Skrivefeil

[Gunnar Sigdestad]

Her ser ein tydeleg kor mykje dyrare kleda var dengongen, ei tid der mange ikkje hadde meir enn mellom 1 og 2kr. dagen.
Minst 4 dagsløner (kr. 8,-) for eit støvlepar, det hadde blitt fleire tusen kroner idag!

[Inger Hohler]

Ja, jeg tenkte dels å bruke opplysningene i forbindelse de i slekten som ble satt ut i pleie som barn (selv om det var privat pleie), og dessuten i forbindelse med hva min mormor som fortalte meg om klær og klesdrakt og hvordan hennes mor stelte med dette i min mormors barndom. Men da hadde det jo vært kjekt å være sikker på at jeg kaller plaggene ved deres rette navn og identifiserer dem riktig.

Daglønner etter yrke i perioden 1875-1920
https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0605-257.html
De fleste yrkene viser at lønnen var mer enn 2 kroner dagen - men det var for menn som var fullt sysselsatt. Kvinnene tjente stort sett under 2 kroner i fulltidsstillinger som arbeidere, og en god  del hadde ikke helse till å stå i fullt arbeid, eller de fikk ikke arbeidsoppdrag ofte og lenge nok.

Til sammenlikning: Fattigforstanderene i Kristiania hadde plikt til å sørge for at deres enker fikk minimum 480 kr i året i pensjon. Deres egen inntekt startet på 2400/år (ca. 8,33 kr pr. arbeidsdag med 6d uke). https://www.nb.no/items/ce9bd49495228b1cb036451cb1065598?page=3&searchText= 
 

Min mormor Mary "Merri" Andersen sa at hun bare hadde to kjoler som barn, en til skolebruk og en til søndagsbruk, og forklær til å beskytte skolekjolen. (Horten, perioden ca. 1910-1918, hennes far var da minør, senere overminør i marinen. ) Men en liten realitetssjekk tilsier at det godt kan ha vært tre kjoler, for hun fortalte også at hun og "alle" jentene hadde matoskjole til 17. mai. Det stemmer bra fra andre bilder jeg har sett at matroskjoler var vanlige (men ikke enerådende) til 17. mai og jul i Vestfold langs kysten på den tiden. Matroskjole til fint var sikkert et enda mer sannsynlig valg for en familie som var stolt av at far hørte til i marinen.. Jeg har ingen fotografier av henne i matroskjole, så søndagskjolen hennes var tydeligvis ikke noen matroskjole ved de fotografiske anledningen, i alle fall. Mormors idé om motepreget pynt som barn var ellers å få drømmebånd til hårflettene. Det var, for henne, nokså tynne fargerike bomullsbånd som  kunne kjøpes i butikken. De ble også (muligens primært) brukt som kjolepynt. Jeg har aldr hørt andre enn min mormor snakke om drømmebånd, men det er tydelig at odet var kjent for en eldre generasjon https://digitaltmuseum.no/011023185080/band Disse er nok flottere enn dem min mormor kastet lange blikk etter.

 

Min mormor fortalte også at hennes mor alltid var nøye med å kjøpe gjennomfarget tøy, slik at det kunne snus når det ble slitt eller bleket på den ene siden. Dessuten fikk mormor ikke nye kjoler, hun arvet dem, noen ganger etter omsying, fra storesøsteren. Det var altså i en familie hvor forsørgeren hadde vesentlig større inntekt enn f.eks. en lærerlønn. http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf