Gå til innhold
Arkivverket

Lucie Larsdatter ,født ca 1709, død 1800 i Sollia, Østerdalen


Frank Rusten
 Del

Recommended Posts

Lucie Larsdatter - hvor kommer hun fra?
Lucie ble født ca 1709. Hun døde i Sollia i Østerdalen år 1800. I kirkeboken (Ringebu) står det at hun hette Lucie Larsdatter Setningslien, og hun døde eller ble begravet 27.9.1800 ca 91 år gammel.

Hun giftet seg i 1736 med Bersvend Eriksen Kveberg fra Alvdal, død eller begravet 24.6.1746. De bosatte seg på gården søndre Lien i Sollia som nygifte. Han døde tidlig 24.6.1746. I kirkebøken ved konas andre giftemål står det at Bersvend hadde en bror som hette Ole (Ola) Eriksen Queberg. Det kan tyde på at Bersvend kom derfra.
Kilde; Ringebu prestegjeld, Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 212-213, nr 16.

Lucie Larsdatter giftet seg på nytt 20.9.1750 med Jon Jonsen Lien, født i 1714 på Nordre Lien. Han var også kalt Jon Jonsen Dypdalen, Jon Jonsen Volluvollen , Jon Jonsen Slåbumoen, og Jon Jonsen Setningslien.

Jeg har lett i bygdebøker for Sollia, Folldalen, Rendalen og undersøkt kirkebøker, for å finne ut hvor hun egentlig kom fra. Det er blitt nevnt Rendalen og plassen Høye. Jeg har ikke funnet noen spor derfra. I kirkebøken for tidsrommet rundt 1736, som kan ha nevnt giftemålet med Bersvend Eriksen, kan det finnes spor. Kirkeboken er ikke digitalisert.

Noen tips på andre kilder? Konfirmasjon, skifteprotokoll, osv? Har noen tilgang til protokoll for trolovede i Alvdal rundt 1736, kanskje i Tynset? Mulig han traff henne mens han oppholdt seg på Hanestad i Rendalen, en gård/plass som nevnes i bygdebøkene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sjekket FS g funnet to mulige:

Lucie Larsdatter dpt.22/1  1708 Skjeberg, ØS, far Lars Dole(Døle). https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013991856

SAO, Skjeberg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1702-1725, s. 28
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061013030231

 

Lussie Larsdatter dpt. /11 1710 Nes, HE, far Lars Sirichsen. SAH, Nes prestekontor, L/La/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1663-1784, s. 76-77
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070513020339 No. 37.

 

Endret av Berit Knudsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er kilden for at Bersvend oppholdt seg på Hanestad? 

 

Den Bersvend Eriksen på Hanestad nevnt i denne tinglysingen er nok en annen: https://www.digitalarkivet.no/view/75/oc00000000682835

 

Det er broren Tollev som overtar Øvre Hanestad etter faren Erik Bersvendsen ifølge J. B. Bull i bygdeboka, s. 97. Videre at Bersvend, f. 1698, død 1770 blir gift 1737 med Else Haagensdatter Søndre Haarset og disse kom til Hanestadstuen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under letingen etter spor av dem fant jeg datteren Canilcken døpt på Ringebu:

 

Canilcken Bersvendsdatter

Norway Baptisms, 1634-1927

christening:
24 June 1745
RINGEBU, OPLAND, NORWAY
residence:
 
Ringebu, Oppland, Norway
father:
Bersvend Fricksen
mother:
Lucie Larsdr
 

 

Hedmark, Oppland fylke, Ringebu, Fåvang, Venabygd i Ringebu, Ministerialbok nr. 2 (1734-1780), Fødte og døpte 1745, Side 52-53
Permanent bilde-ID: kb20070603570649
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603570649

(Nr. 41 - andre kolonne v. side)

 

Foreldre Bersvend Erichsen Dybdalen og Lucie Larsdatter.

 

 

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet på datteren, Canilcken, (samme som Cornilcke?) bringer tankene til mer urbane strøk og da spesielt Bergen.. Fikk de flere barn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet Lucie leder mine tanker lenger mot nord i Østerdalen (Tolga, Kvikne) og til Røros der dette navnet har vært hyppig brukt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har funnet ut fra kilder er at Bersvende Eriksen og Lucie Larsdatter fikk barna:

 

1. Erik, født 1737 – død 1737, faddere fra Høie i Rendalen. Så vidt jeg kan lese heter foreldrene Bersvend Eriksen Dypdalen og Lucie Dypdalen. De bor altså allerede  i Lien i Sollia.

           

SAH, Ringebu prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 14.

https://media.digitalarkivet.no/view/9263/10?indexing

(Sender lenken til "tyding av kirkebøker")

 

2. Berte, født 1741

3. Østen, født 1743

4. Canilken, født 1745 - Da Canilken ble født, bodde de på Lien i Dypdalen i følge kirkeboken.

 

Jeg har heller ingen tro på at Bersvend Eriksen kom fra Hanestad, men at han kan ha bodd der en periode kanskje?

Nøkkelen på hvor de bodde eller kanskje hjemstedet til Lucie, kan ligge i navnet på fadderne kanskje? Har ikke funnet barna i kirkeboken. I følge opplysninger for bygdebøkene, er

fadderne for eldstesønnen Erik fra Høyei Rendalen , derfor gjetter jeg på at det er området de kanskje kom fra.

 

Synes det også er vanskelig å tyde skriften i kirkebøkene fra denne tiden, i tillegg til at de bruker Latin...

Endret av Frank Rusten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hjelpen. Dette bekrefter at faren eller moren trolig har hatt en forbindelse med plassen Høye i Rendalen.

Navnene på fadderne kan da kanskje gi meg noen flere spor.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at Lucie er født mye senere enn 1709.

Hun fikk tvillinger i 1751, 1 datter i 1754 og siste barn, sønnen Bertand i 1756.

Det er mange barn etter hverandre ved såpass høy alder.

De fleste som får barn etter 40 år får gjerne en såkalt "attpåklatt".

Om hun var født 1709 ville hun ha vært 42 - 47 år da hun fødte de 4 barna,

og det tror jeg er i drøyeste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar fram denne, men kommer vel ikke noe videre med denne oppl fra Øvre Rendal Gårdenes og slektene historie av Jacob B. Bull.

På side 184 , under Nordre Høye, løsfolk m.m. på Høye står følgende:

1714 et uekte barn av Brynhild Pedersdatter Høye og hennes trolovede Lars Knudsen på Nordre Høye.

 

Ingen flere oppl om det var gutt eller pike, eller om barnet levde opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sistnevnte i Jacob Bull sin bygdebok har jeg lagt merke til. Det er en interessant teori.

Det er også interessant det som blir tatt opp med alder. Grunnen til at 1709 er kommet opp som en omtrentlig alder er hennes død år 1800. Da var hun oppgitt med en alder på 91 år gammel. Mulig tidspunktet er kommet fra dette. Er dere enge om at jeg har lest riktig i kirkeboken?

Ref dødsfall: Lucie Larsdatter Setningslien med forbehold om jeg har tydet skriften riktig);

Ringebu prestekontor, Ministerialbok nr. 3, 1781-1820, s. 368-369, nr 42.

https://media.digitalarkivet.no/view/9264/44924/17

 

Sønnen født i 1756 heter forøvrig Bersvend, ikke Bertand. Hun var 47 år da hun fikk Bersvend.

Ringebu prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 136-137, nr 87

https://media.digitalarkivet.no/view/9263/44918/69

 

De fikk også en sønn til 24.9.1858 som hette Jon. Da må hun ha vært 49 år.

Ringebu prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 150-151, nr 61.

https://media.digitalarkivet.no/view/9263/44918/76

 

Jeg er derfor enig i at hennes alder må være feil. At hun ble født noe seinere, kanskje 1714 er en mer riktig alder.

Da hun i sitt første ekteskap fikk sin første-sønn Erik i 1737, ville hun ha vært 23 år i stedet for 28 år.

 

Takk for tips.

 

Finner ikke kirkebøker som dekker Rendalen fra rundt 1714 og oppover. Betyr at jeg ikke finner fødsel/dåpsnavn eller konfirmasjon på det ukjente barnet som ble født i 1714, ref nevnt ovenfor (foreldre;  Brynhild Pedersdatter Høye og hennes trolovede Lars Knudsen på Nordre Høye)..

Endret av Frank Rusten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg at barnet het Bersvend og ikke Bertrand. Jeg leser også alderen hennes som 91 år.

Det var vel kanskje bare "tipping" av presten eller de som sto for begravelsen.

Om hun hadde vært født i Ringebu ville jeg trodd at presten ville sett etter dåpen hennes der.

Kanskje presten ikke var så nøye med det, eller ganske enkelt ikke sjekket.

 

Ble foreldrene i Rendalen gift. Om de ble det så kan det kanskje være mulig å finne skifte etter dem?

Endret av Berit Knudsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bersvend Erikssønn , født i 1697 under garden Gammelstu’u , Kveberg . Far hans var Erik Olssønn , Erik var født i 1666 ved Gammelstu’u  Kveberg i Alvdal , dette vet en fra innføringa av begravelsen til han Erik i kirkeboka for 1742 . Erik er nevnt som bruker av Gammelstu’u i 1690 og 1697 . Erik møtte ikke på tinget i 1688 , men Erik var på tinget på Tynset den 30 november 1699 , og da var det han som svarte på vegne av bygdefolket på spørsmål om korntollen . Erik var registrert i militærrullene for Alvdal .Erik døde ved Gammelstu’u . Hustruen til Erik kjennes ikke , men en sekundærkilde spekulerer om hun kan ha vært fra garden Bakken , Vestate , der også vår slekt kom ifra .

 

Erik Olssønn sin far var en Ola Erikssønn . I 1664 heter brukeren Ola Erikssønn , antatt født i 1634 og død ved Gammelstu’u . Ola var bruker av Gammelstu’u frem til 1690 årene , han er nevnt i Sogneprestenes manntall i 1664 . Denne Ola Erikssønn er således den første kjente stamfar på opphavslinjen til han Lars Bersvendssønn . Hvor han Ola kom ifra er det ingen som kjenner til , og Ola sin hustru kjennes ikke .

 

Vår stamfar Bersvend Erikssønn ble ca 1736 gift med Lucie Larsdatter . Lucie Larsdatter var født ca.  1709 . Det har så langt ikke lykkes å finne ut hvor Lucie kom ifra , og hvem som var opphavet hennes , men en tror og mener at hun var fra Rendalen , indisier sier dette . Bersvend og Lucie flyttet fra Gammelstu’u på Kveberg og til garden Søndre Lien i Sollia .

 

En vet ikke når og hvor lenge Bersvend Erikssønn og Lucie Larsdatter var ved Søndre Lien , men hvis en tar utgangspunkt i Bersvend sin død i betraktning og at Lucie giftet seg oppatt i Sollia så antar jeg følgende : Bersvend dør i 1746 under garden Søndre Lien . Lucie Larsdatter gifter seg oppatt i 1750 . Etter at Lucie Larsdatter ble enke etter Bersvend sin død , kom hun til garden Slåbumoen i Sollia . Lucie Larsdatter ble trolovet 8 juli 1750 med skredder Jon Jonssønn fra Dypdalen i Sollia og ekteskapet ble inngått den 20 september 1750 . Lucie Larsdatter blir værende resten av livet i Dypdalen hvor hun dør i året 1800 . En kjenner ikke til om Lucie og Jon Jonssønn fikk barn i sitt ekteskap .

 

Jeg har  notert disse barn på Bersvend og Lucie  og disse er

 

Erik Bersvendsen født i 1737 og død  i 1737 

 

Berit Bersvendsdatter , født i 1739 under garden Søndre Lien , Sollia . Hun ble gift med en Lars Erikssønn som tjente på garden Utti ved Atnelien nedre i Sollia . Berit og mannen Lars kom senere til garden Eriksrud i Folldalen . En kjenner ikke til noen barn .

 

 Lars Bersvendssønn , født i 1741 under garden Søndre Lien , Sollia . Det sies at Lars vokste opp hos en farbror på garden Søfetta på Kveberg . Han nevnes her i 1762 .  Marit Johansdatter  og Lars Bersvendssønn ble trolovet den 8 mai i 1768 , og de ble gift den 6 juni samme år . De første årene bodde de som nevnt ovenfor på Barkald garden . De kom senere til Sandegga garden i Alvdal .

 

Esten Bersvensen , født i 1743 født Dybdalen i Setningslien, Sollia.og død 15 juli 1821 . Kom senere til Ryenget . Tjente på Holen i Grimsbu i 1762 .

 

  Kannelken Bersvendsdatter , født i 1745 og død i 1779, født i Dybdalen i Sollia, døde på Sandeggen som pige . Bersvend Olsson Kveberg er fadder.

 

 

Endret av Bjørn A Løkken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informasjon. Dette er det jeg har funnet ut så langt;

Lucie Larsdatter

Det stemmer at Lucie giftet seg med Jon Jonsen i 1750 etter Bersvend Eriksons død i 1746.

Kilde; Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 212-213, nr 16.

Lucie Larsdatter og Jon Jonsen Lien fikk 5 barn;     

1.     Kirsti Jonsdatter Setningslien, født 1751, bosatt på Vestre Snødølvollen i 1801 og gikk i dagleie.

2.     Lucie Jonsdatter Setningslien, født 1751. Hun ble gift 2 ganger. 27 juni 1779 med Ole Halvorsen Gravmobakken, født 1744 – død 1789 i Nord-Atndalen og   bosatt der. Ingen barn.

        Gift på nytt med 1792 med Endre Paulsen fra Kvikne, bergverksarbeider og bosatt i Alvdal.

        De fikk 2 barn;

                   1.     Gjertrud, født 1792, død 1799. Bosatt i Havn?

                   2.     Ole Endresen, født 1798, døde som legdslem i Alvdal 21.11.1876.

3.     Sofie Jonsdatter, født 1754, død 1837.

        Hun ble trolovet i 1781, seinere gift med Simen Arnesen Klokkerhaugen i Alvdal, og testamenterte gården Klokkerhaugen (Eggen) i Alvdal til Abelone    Bersvensdatter,datter til broren Bersvend Jonsen. Sofie og Simen Arnesen fikk ingen barn.

4.     Bersvend Jonsen, født 1756. De bodde på Snødølvollen i 1801, deretter Slåbumoen i Sollia. (Min slektslinje; Bersvend-Abelone-Simen Simensen Klokkerhaugen).

                   Kilde; Ringebu prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 136-137, nr 87.

5.     Jon Jonsen, født 24.9.1758, gift med Marit Monsdatter, født 1767. De bodde på Snødølvollen under folketellingen i 1801.

                  Kilde; Ringebu prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 150-151, nr 61.

         De fikk barna;

                 1.     Jon Jonsen, født 1793

                 2.     Marit Jonsdatter, født 1796

                 3.     Engebret Jonsen, født 1800

Da Lucie fikk sitt siste barn, var hun ca 49 år gammel, dersom hun var født i 1709. Derfor tror jeg kanskje hun er litt yngre, selv om da hun døde i 1800, stod det i kirkeboken at hun var 91 år gammel. Da stemmer det med at hun ble født omtrent i 1709. Hun flyttet fra Lien med ektemannen Jon Jonsen og bosatte seg både på Volluvollen og på Slåbumoen.

Lucie Larsdatter Kveberg er fadder ved dåp til Ole Larsen Kveberg (far Lars Kveberg) i Alvdal i 1730. (Kilde; Tynset prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1722-1732, s. 225-226).

Hun var fadder 24.5.1759 i Sollia for Dordi Semmingsdatter. Hun var datter av Semming Jonsen, bror til Jon Jonsen ( Kilde; Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780, løpenr 53.

Bersvend Erikson Sollien

Det sies i bygdeboken for Sollia, bind 1, side 294, at Nils Eriksen Sollien kom fra Hanestad i Rendalen, og hadde en bror som hette Tollef Eriksen (Faren til Kari Tollefsdatter, gift med Erik Mikkelsen, rydningsmann på plassen Mohaugen i Sollia). I bygdeboken står det at de var brødre til Besvend Eriksen Sollien, som giftet seg med Lucie Larsdatter (seinere kona til Jon Jonsen). Bersvend Eriksen også nevnt at kom fra Rendalen. Dette må være feil da Bersvend Eriksen kom fra Kveberg i Alvdal (Lille-Elvdalen) slik du påpeker. Kanskje Nils og Tollef også er knyttet til Kveberg? Kanskje Nils Eriksen Sollien er heftet ved navnet Hanestad bare på grunn av sin svigersønn Jon Semmingsen, som giftet seg med hans datter? Jon Semmingsen bodde på Hanestad i Rendalen en periode.  Kildene er noe selvmotsigende.

Nils Eriksen Sollien var nemlig den første klokker, læremester og kirkesanger i Klokkerstua ved Sollia kirke. Han var gift med Sigri Jonsdatter fra Dybdalsgården Lien i Sollia. De ble trolovet 19.7.1739 og gift 20.9.1739 i Sollia kirke under Ringebu prestegjeld. Forlovere var Hans Jonsen og Peder Dypdalen.

                Kilde; Ringebu prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1734-1780, s. 201, nr 20.

Sigri Jonsdatter var søster til Jon Jonsen, som giftet seg med Lucie Larsdatter.

 

Jeg har forøkt å se etter digitaliserte skifteopplysninger om Bersvend Eriksen eller Lucie Larsdatter uten å finne noe. Må kanskje kikke i noen arkiver.

Lucie Larsdatter`s opprinnelse er dermed fortsatt en gåte.

 

 

 

Endret av Frank Rusten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bersvend Eriksønn sine søsken var følgende

 

 

 Marit Eriksdatter , født i 1683 under garden Gammelstu’u , Kveberg . Marit kom til garden Vetlsteia , Steien gjennom sitt ekteskap med Avle Olssønn Ryen . Avle var født i 1687 , og foreldrene var Goro Olsdatter og Ola Simenssønn . Avle sin far Ola kom ifra garden Bakken Vestate og var bror til våre to forskjellige stammødre med samme navn som kom ifra nettopp garden Bakken , og dette var de to søstrene Kari Simensdøtre . Marit døde i 1768 ved Vetl Steia . Marit og Avle er to av våre stamforeldre i opphavslinjene til tipp oldemor Maria Pedersdatter Trøen .  En kjenner til 7 barn av Marit og Avle ( se under tipp oldemor Maria Pedersdatter Trøen )

 

Ola Erikssønn , født i 1691 under garden Gammelstu’u , Kveberg . Ola bygde gard til seg utmed Søfetten ved Glåma , og Gammelstu’u ble da i 1720 delt i to garder med like stor skyld på begge . Hovedbølet falt på Ola sin yngre bror Simen . Det er nevnt at vår stamfar Lars Bersvendssønn var oppvokst hos en av farbrødrene sine og da mulig på garden Søfetten , det var nok hos sin onkel Ola han vokste opp . Lars nevnes på Søfetta i 1762 .

 

Ola ble først gift med ei Kirsti Olsdatter , født i 1685 fra garden Jordet på Kveberg , men Kirsti døde i 1745 . Ola’s andre ekteskap var med ei Magnhild Jonsdatter fra garden Utistuen , Nesteby , den 6 oktober 1745 . Ola Erikssønn døde i 1759 , og Magnhild ble sittende som enke . Den 19 oktober 1761 ble enka Magnhild oppattgift med en Peder Olssønn fra Jordet på Kveberg . Ola sin første hustru var tanten til denne Peder Olssønn , men Peder døde allerede i 1766 . Magnhild giftet seg opp igjen enda engang , og denne gang med en Ola Olssønn den 14 juli 1768 . Den 10 år yngre Ola Olssønn var fra Bruen under Berge i Østre Rendalen . 

 

Ola fikk kun tre barn , og dette var i det første ekteskapet med Kirsti Olsdatter . 2 døtre og 1 sønn , og det var kun datteren Berit som vokste opp , hun ble gift med neste bruker av garden Søfetten , en Hans Estenssønn fra garden Trøen .

 

Mille Eriksdatter , født i 1695 under garden Gammelstu’u , Kveberg . Mille kom til garden Holen ( Framistuggu ) Grimsbu i Folldalen gjennom sitt ekteskap med Peder Haldossønn som var født på Holen i 1701. Hvis en følger Peder sitt opphav bakover så stammer han fra sin tipp tipp oldefar Anders som var født ca. 1560 og nevnes som ødegaardsmann i 1612 ved garden Nordistulia Vestate . Denne Anders er også vår stamfar , men da i en annen linje . En kjenner til 6 barn av Mille Eriksdatter og Peder Haldossønn .

 

Simen Erikssønn , født i 1697 under garden Gammelstu’u , Kveberg . Simen overtok garden Gammelstu’u etter sin far Erik Olssønn , og drev denne frem til sin død i 1746 . Da Simen døde var garden verdsatt til kun 150 riksdaler , og med løsøre kom den opp i 222 riksdaler . Simen ble gift med ei Gudlaug Jakobsdatter den 19 september i 1732 . Gudlaug kom fra Kvikne og var født i 1712 . Etter at Simen døde i 1746 giftet enka Gudlaug seg opp igjen med Peder Olssønn fra garden Bakken Vestate . Peder var sønn av Ola Simenssønn som igjen var bror av våre to forskjellige stammødre med samme navn som kom ifra nettopp Bakken , og dette var søstrene Kari Simensdøtre . En kjenner til 5 barn av Simen og Gudlaug . I Gudlaug sitt andre ekteskap kjennes 2 barn .

 

Esten Erikssønn , født i 1703 under garden Gammelstu’u , Kveberg , og død samme sted i 1726 , 22 ½ år gammel .

 

Bersvend Erikssønn , født i 1697 under garden Gammelstu’u , Kveberg . Vår stamfar Bersvend Erikssønn ble i 1736 gift med Lucie Larsdatter . Lucie Larsdatter var født i 1709 . Det har så langt ikke lykkes å finne ut hvor Lucie kom ifra , og hvem som var opphavet hennes , men en tror og mener at hun var fra Rendalen . Bersvend og Lucie flyttet fra Gammelstu’u på Kveberg og til garden Søndre Lien i Sollia . På 1700 tallet hørte dette bygdelaget til under Ringebu i Oppland , men dagens Sollia ligger i Stor Elvdal kommune i Hedmark .

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Da betyr det at det som står i bygdebok for Sollia er feil, at Bervend Eriksøn ikke hadde brødre med navn klokker og kirkesanger Nils Eriksen Sollien og Tollef Eriksen.

Disse to karene er dermed fra en annen slekt. Kona (Sigri Jonsdatter) til kirkesanger Nils Eriksen Sollien er uansett, så vidt jeg har sjekket, søsteren til Jon Jonsen, som giftet seg med enkefru Lucie Larsdatter etter Bersvend Eriksøns død.

Min sin slekt bakover stopper dermed ved Lucie Larsdatter.

Min 4 x tipp-oldefar Jon Jonsen`s slekt bakover går litt videre;   Foreldre;           Kirsten Semmingsdatter Dypdalen, født 1689 – død 1748 /1765

                                                                                                                                           Jon Olsen, født 1664 – død 1754 fra Strand i Stor-Elvdal

 

                                                                                                                 Besteforeldre; Semming Simensen, født 1650 – død 1719, trolig fra Koppang (Nybyggere i Lien, Nordre

                                                                                                                                            i Dypdalen).

                                                                                                                                            gift med Torol Andersdatter

Mvh

Frank

 

Endret av Frank Rusten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Det kan vel tilføyes at Bersvein / Lucie sine barn hadde en del etterslekt.

Beret f. ca. 1739 og Lars Erikson fekk 7 barn, bl.a. ei datter Kanelken.

Lars f. ca. 1741 og Marit Johansd. fekk 9 barn (ingen Lucie, men første datter, Kari, var jo oppatkalt etter ho som hadde garden før dem, og når ho døde så vart neste datter også kalt Kari)

Esten f. 1743 og Anne Toresd. fekk 7 barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Rune

 

Ja, det stemmer.

Jeg har endel opplysninger om disse personene, men dersom du har noe som kan hjelpe meg videre evt sjekke de opplysninger jeg sitter på, takker jeg for det.

 

Forøvrig, som jeg kanskje nevnte tidligere er Lucie Larsdatter min 3 x tipp oldemor gjennom hennes andre ekteskap med Jon Jonsen, skredderen og nyrydderen som ryddet plassene Vestre Vulluvollen (Enden) og Slåbumoen fra 1753 ved nordre enden av Setningssjøen i Sollia, dagens Stor-Elvdal, der vegene Rondevegen, Ringebuveien og Solliavegen møtes. Begge steder eksisterer den dag i dag.

 

Deres  barnebarn skulle bli gruvearbeideren Simen Simensen Klokkerhaugen (navnet kommer fra gården Klokkerhaugen i Alvdal hvor han vokste opp), en av mange unge menn som valgte å bli gruvearbeidere i stedet for å bli gårdskar eller husmenn med jordbruk som primærnæring. Gruvedrift var en av de store industrielle kjernevirksomheter i Alvdal og Folldal på denne tiden, hvor lønn ble betalt ut i klingende mynt. Dette var noe nytt. Bedre betalt arbeid og penger i lommen lokket mange til å velge dette yrket. Gruvedriften sysselsatte mange personer i dette området, og det var derfor naturlig for mange unge menn på gårdene og ta arbeid hos gruveselskapene i stedet for å slite på gårder og husmannsplasser. Min tipp-oldefar arbeidet i gruvene i Bamle, Risør (Gjerstad), Averøya og 2 omganger i Espedalen, samt som vegarbeider i Lalm, og endte i Follebu i Østre Gausdal som teglsteinarbeider under gården Bø, og tilslutt husmann på husmannsplassen Sørbøsveen i "baklia", som lå under Aulestad og Bjørnstjerne Bjørnson.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.