Kirkelige handlinger april 1942 - april 1945

[Jan Sigbjørn Larsen]

Jeg vet at mange prester ble avsatt i 1942 og gjeninnsatt når freden kom. Dermed var det mange kirkebøker som ikke ble skrevet.

Men barn ble j døpt under krigen og i avisene finner jeg lysning og vigsel i den tiden.

 

Finnes det tilgjengelig dokumentasjon på de handlingen som mangler i kirkebøkene i andre arkiver som vi kan slå opp i?

Endret Februar 6, 2019 av Jan Sigbjørn Larsen

[Knut Skorpen]

Spørsmålet er oppe i denne artikkelen på lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Den_norske_kirke_under_andre_verdenskrig#Ajourf.C3.B8ring_av_kirkeb.C3.B8ker_og_f.C3.B8dselsregistre 

[Torbjørn Igelkjøn]

Vigslene i perioden var stort sett borgarlege vigsler, med velsigning i kyrkja.

[Jan Sigbjørn Larsen]

7 timer siden, Knut Skorpen skrev:

Spørsmålet er oppe i denne artikkelen på lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Den_norske_kirke_under_andre_verdenskrig#Ajourf.C3.B8ring_av_kirkeb.C3.B8ker_og_f.C3.B8dselsregistre 

 

Takk for greie svar på mitt innlegg.

 

Ut i fra det som står her er tydeligvis de kirkelige handlingene gjennomført på offentlig kontorer. det ser jo ut til at prestene skulle skaffe seg oversikt over dette etter krigen.

 

Spørsmålet mitt blir da om de offentlig arkivene fra krigen eller den informasjonen presten fikk er tilgjengelig slik at vi kan få innsyn i dette..

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

20 timer siden, Jan Sigbjørn Larsen skrev:

Spørsmålet mitt blir da om de offentlig arkivene fra krigen eller den informasjonen presten fikk er tilgjengelig slik at vi kan få innsyn i dette..

 

Ved Statsarkivet i Kristiansand er disse "kirkebøkene" fra 1942 til 1945 inkorporert i prestearkivene, og de er i stor grad skanna og lagt ut i Digitalarkivet. De er underlagt samme restriksjoner mht tilgang som vanlige kirkebøker.

 

Hvordan det forholder seg ved de øvrige statsarkivene, har jeg ikke undersøkt, men det går an å sjekke katalogene for prestearkivene i Arkivportalen.

[Jan Sigbjørn Larsen]

Hei.

Takk for greit svar. 

Da har jeg fått svar på mitt spørsmål og godt tips om hvor jeg kan lete.

[Jon Mamen]

De fleste prester som la ned embetene ble ikke avsatt. De fortsatte sitt virke, bortsett fra å forrette vielser. De ble ikke kastet ut av presteboligene. De nektet å ta imot statspost og lønn. Menigheter hvor det var både NS-prest og DMK-prest, fant de for det meste fram til ordninger hvor de delte på tjenestene. Organister, klokkere og kirketjenere gjorde sin vanlige jobb for alle prestene. De fleste steder ble kirkebøkene ført som vanlig. Således ble barn døpt, unge konfirmert og de døde begravet. Bare vielsene av ektefolk ble henvist til borgerlig vigselsmann. etter vielsen kom brudeparet til kirken og fikk kirkelig velsignelse av borgerlig inngått ekteskap, som Torbjørn skriver.

Ellers er dette et tema for dem som er interessert i hvordan livet fungerte under okkupasjonen.  Noen steder var det ideologisk kamp med jøssing-prester som holdt dristige prekener. Folk visste hvem de ville høre på. mange steder ble NS-prester temmelig isolerte. Andre steder gikk kirkelivet ganske rolig for seg. En bør altså foreta lokale studier, og gjerne prøve å finne ut hvordan det var der hvor en bor.

[Torbjørn Igelkjøn]

Nokre prestar vart iallefall avsette. I eit kyrkjeblad for Askvoll står det litt om presten Rasmus Håskoll, som vart avsett under krigen:

http://www.askvoll.kyrkja.no/Portals/315/Kyrkjeblad%202017%20-%20nr%202.pdf

 

Dagsregisteret for Askvoll er skanna, og fortel også kort om hendingane under krigen:

https://www.digitalarkivet.no/kb10611308133028

[Jon Mamen]

Jeg mener at det var noen titalls prester som ble avsatt. I Modum ble sokneprest Poulsen avsatt sommeren 1942. Ut på høsten ble han forvist fra Buskerud fylke. De andre prestene som var lojale mot DMK ble ikke avsatt. De fortsatte sin virksomhet. Pastor Kvåse ble anmeldt og satt et halvt års tid på Grini. Quisling-regjeringen utnevnte Krüger til sokneprest etter Poulsen. Krüger flytta inn på prestegården i 1943. I det regelmessige menighetsarbeidet samarbeidet han og DMK-prestene. Men folket viste hvem de ville høre. Krüger hadde en liten håndfull konfirmanter. Det store flertallet søkte til res.kap. Seim eller hjelpeprest Hov. det var spenninger. Men barn ble døpt, døde ble gravlagt og kirkebøkene ble ført.

Historien er ulik fra sted til sted. Jeg kan bare anbefale dem som er opptatt at okkupasjonshistorien, å søke å finne ut hvordan den var på deres hjemsted.