Even Steens Løche i Akershus

[Wenche Falck]

Løkken lå i Akershus fylke under Aker prestegjeld, amt og sogn, men er det noen som vet noe om  hvor stedet lå  geografisk? Navnet er nok borte for lengst.  Jeg antar at den er oppkalt etter Even Steen som ble eier av gården Ellingsrud i Akershus ( Groruddalen) i 1785. Den gården lå  under Akershus tidligere før den ble en del av Oslo. Ellingsrud omfattet også gårdene Bjørnsdrett og Bakås.  Even Steen var en kjøpmann i Christiania og drev også  sagbruk og trelasthandel ved siden av møllebruk og teglverk og det  lå også flere husmannsplasser under gården.  Når det gjelder Ellingsrud, Bjørnsdrett og Bakås vet jeg ikke hvor jeg kan finne dem  i 1801-tellingen for Akershus, så det kunne være fint å få noen gode tips av noen som kjenner mer til dette enn meg. Gården Ellingsrud har også en historie ved at det under hans sønn Iver Steens tid ble valgt inn repr.  for amtet  til Riksforsamlingen på Eidsvoll på hvor valgmannsmøte skjedde på gården.  

 

Mvh. Wenche J. F.

 

[Inger Hohler]

Er du sikker på at den faktisk lå i Akershus? Under finner jeg opplysningene
"Even Steen ble en svært velholden mann som på det meste eide Ellingsrud gård, to gårder som utgjorde Nordre Furuset, Munkerud, Bakås, Søndre Hauger i Lørenskog, en part i Hellerud gård og en løkke på Marienlyst. Even Steen ble syk og døde i 1807, og det var da hans sønn Iver Steen som overtok eiendommene etter faren." (min understrekning)
https://www.lorenskog.kommune.no/_f/i9d9fb09a-7fcb-472f-b114-073d3240dc1f/omraadenavn-loerenskog-030210.pdf

[Wenche Falck]

Jeg fant gården Ellingsrud i 1801-tellingen på andre forsøk, under Agger i Akershus.  Grønland fant jeg også under Agger, tror det gikk en viktig ferdeselvei helt fra Sverige via Grønland og til Ellingsrud, synes jeg å lese, det som nå erpå  Grorud, Stovner er vel i nærheten, også?  Så et bilde av gården som i dag er omgitt av bebyggelse og blokker . Når det gjelder løkker så befant de seg vel nærmere byen, som landsteder eller friluftsområder  i byen. En av de  mange av dem het Even Steens løche en gang.  Men sønnen Iver overtok vel gården ikke så mange år senere. Har funnet 2 konfirmanter på 15 år med Even Løche bak navnet. De ble begge konfirmert i 1797 etter påske, Ole Halvorsen og Karen Christopherdatter. Det kunne være interessant hvis løkken hvis stedet fantes med samme navn i 1801-tellingen, siden det bare 4 år senere.

 

Jeg fant kanskje dette akkurat når ditt svar kom inn, eg også tenkte Lørenskog og lurte på hvilket fylke, eller amt og sogn det lå under på den tiden. Det var svært interessant å høre  om den løkken på Marienlyst, kan at Even Steen Løche i  det området?  Men hva ville i så fall området ved Marienlyst hete på den tiden, tro?  Det ville vært interessant å finne ut av! 

 

Her er forresten gården Ellingsrud med veldig mange folk og tjenere fra 1801 tellingen: 

AggershuusAggerAggerEllingsrud

Nytt hushaldFørenamnEtternamnHushaldstill.AlderSivilstandYrkeMerknadKjønn

4816*EvenSteenHuusbond53Begge i 1ste ægteskabKiøbmand til christiania, propritair, saug-møllerbrug samt tail værks ejerM

4817Golletha ChristianaSteenHans kone39Begge i 1ste ægteskabK

4818NielsSteenDeres børn11M

4819Fridrich NicolajSteenDeres børn10M

4820HansHansenInformator25UgivtAttestatusM

4821JensJensenTienere20UgivtM

4822NielsHansenTienere25UgivtM

4823PederHalvorsenTienere16UgivtM

4824Ane Juliana MariaJensdtrTieneste piger24UgivtK

4825IngerChristiansdtrTieneste piger41UgivtK

4826AneTølsdtrTieneste piger24UgivtK

4827MariHansdtrTieneste piger23UgivtK

4828*LarsJacobsenHuusbond39Begge i 1ste ægteskabFuldmægtig hos even steenM

4829Elisabeth MagdalenaJacobsenHans kone28Begge i 1ste ægteskab'fød steen'K

4830Golletha ChristianaDeres datter1K

4831MarteMadsdtrTiener16UgivtK

4832*EliasHalvorsenHuusbond41Begge i 1ste ægteskabBonde og jordbrugerM

4833AneHansdtrHans kone32Begge i 1ste ægteskabK

4834HansEliasenDeres børn7M

4835AneEliasdtrDeres børn4K

4836FridrichLarsenTiener25UgivtM

4837KariHalvorsdtrTiener39UgivtK

4838OleOlsenHendes barn3M

4839MarteGundersdtrIndsider47Givt 1ste gangK

4840ChristineChristensdtrHendes barn10K

4841*TostenAmundsenHuusbond45Givt 2dn gangSmed og huusmand uden jordM

4842IngeborHendriksdtrHans kone40Givt 1ste gangK

4843JacobTostensenDeres børn16UgivtM

4844JohanesTostensenDeres børn6M

4845AmundTostensenDeres børn1M

4846IngeborgTostensdtrDeres børn14K

4847HelleneTostensdtrDeres børn9K

4848*MadsMadsenHuusbond52Givt 1ste gangSaugmester, huusmand og jordbrugerM

4849GunildNielsdtrHans kone61Givt 2 gangK

4850GunderHansenKonens søn22UgivtM

4851BerteJensdtrTiener12K

4852*LarsHansenHuusbond32Begge i 1ste ægteskabSaugmester huusmand og jordbrugerM

4853MarteOlsdtrHans kone30Begge i 1ste ægteskabK

4854HaagindeLarsdtrDeres børn3K

4855DorteLarsdtrDeres børn1K

4856*MadsGundersenHuusbond72I 2det ægteskabSaugmester huusmand og jordbrugerM

4857GiertrueHalvorsdtrHans kone39I 1ste ægteskabK

4858AmundMadsenDeres børn21UgivtM

4859DorteMadsdtrDeres børn13UgivtK

4860KariMadsdtrDeres børn9K

4861MarteMadsdtrDeres børn4K

4862*TharalOlsenHuusbond64Begge i 1ste ægteskabNatskiærer huusmand og jordvrugerM

4863ElseOlsdtrHans kone54Begge i 1ste ægteskabK

4864OleTharalsenDeres børn23UgivtM

4865ChristianTharalsenDeres børn11M

4866EsaiasAltenbergLogerer31UgivtTeil.brenderM

4867*GulbranGulbransenHuusbond54Begge i 1ste ægteskabTeil mester, huusmand og jordbrugerM

4868MarenAmbrisiusdtrHans kone50Begge i 1ste ægteskabK

4869GulbranGulbransenDeres børn13M

4870AmbrosiusGulbransenDeres børn9M

4871*HansJohnsenHuusbond37Begge i 1ste ægteskabTeil. mester, huusmand og jordbrugerM

4872Ane KistineNielsdtrHans kone30Begge i 1ste ægteskabK

4873JohnHansenDeres børn3M

4874NielsHansenDeres børn1M

4875*OleOlsenHuusbond66Begge i 1ste ægteskabNatskiærer, huusmand og jordbrugerM

4876IngerGundersdtrHans kone68Begge i 1ste ægteskabK

4877HansOlsenDeres børn18UgivtM

4878OliaOlsdtrDeres børn38UgivtK

4879MariHansdtrIndsidder40UgivtK

4880SvendOlsenHendes barn6M

4881*JohnAslaksenHuusbonde35Begge i 1ste ægteskabSkomager, huusmand uden jordM

4882Ane MagreteNielsdtrHans kone27Begge i 1ste ægteskabK

4883Martine KistineJonsdtrDeres barn2K

4884*OleOlsenHuusbond28Begge i 1ste ægteskabNational soldat. natskiærer, huusmand og jordbrugerM

4885MarteTølsdtrHans kone48Begge i 1ste ægteskabK

4886AneOlsdtrDeres barn2K

4887MagreteSvensdtrIndsidder58Enke efter 1ste ægteskabNyder af sognes fattig casseK

4888BørgerPedersenHendes børn6M

4889BertePedersdtrHendes børn10K

4890*ErichOlsenHuusbond61Begge i 2det ægteskabFeldbereder huusmand og jordbrugerM

4891MariNielsdtrHans kone78Begge i 2det ægteskabK

4892*PederOlsenHuusbond64Begge i 2det ægteskabHuusmand og jordbrugerM

4893MarteLarsdtrHans kone60Begge i 2det ægteskab

 

Det var en stor gård! 

Mvh. Wenche J. F

[Wenche Falck]

7 timer siden, Inger Hohler skrev:

Er du sikker på at den faktisk lå i Akershus? Under finner jeg opplysningene
"Even Steen ble en svært velholden mann som på det meste eide Ellingsrud gård, to gårder som utgjorde Nordre Furuset, Munkerud, Bakås, Søndre Hauger i Lørenskog, en part i Hellerud gård og en løkke på Marienlyst. Even Steen ble syk og døde i 1807, og det var da hans sønn Iver Steen som overtok eiendommene etter faren." (min understrekning)
https://www.lorenskog.kommune.no/_f/i9d9fb09a-7fcb-472f-b114-073d3240dc1f/omraadenavn-loerenskog-030210.pdf

Tusen takk, lenken til siden har mange intr. kart over Akershus! 🙂

 

 

Endret Februar 13, 2019 av Wenche Falck Borgersen
mangler en setning

[Inger Hohler]

Her er et greit kart over Groruddalen med gårder http://www.oppdaggroruddalen.no/(kart) Det sier i alle fall hvor Grorud ligger i forhold til  Ellingsrud. 
Jeg har forsøkt å finne ut hvor navnet Stensløkka kommer fra (ligger i alle fall i nærheten av Marienlyst), men i følge Oslo byleksikon stammer det fra gårdsnavnet Sten. Byleksikonet fortalte heller ikke hva Marienlyst het før det ble hentende Marienlyst. 
Jeg fant ingen Even Steens løkke i denne oversikten som skal ha navn fra Nedre Gjelleråsen (passer med omtrent der Ellingsrud ligger )1834.https://www.oslo.kommune.no/OBA/Aker_1834/undersider_eiendom/aker_distrikter.asp 

Jeg fant opplysninger om en annen tidligere Stensløkke i Oslo, men Lilleborg har nok ikke ligget under Marienlyst! https://no.wikipedia.org/wiki/Lilleborg_gård
Så jeg er redd jeg ikke kan hjelpe annet enn ved å fortelle deg om noen spor som ikke førte fram. 

[Wenche Falck]

 Takk skal du ha for kartet, og sjekket litt på en side om Grorud tidligere i dag! Det  var  mer landlig inne i Christiania også og andre byer på den tiden, og velstående privatpersoner eide nok mer land inne i byene før ,men det forandret seg etter hvert.  Navnet på løkken varte kanskje såpass lenge inntil andre overtok, så det kan ha vært en ganske begrenset periode som området het Even Steens løche, f.eks. Den kan jo ha ligget på Marienlyst, som skal ha vært i området St.hans Haugen / Frogner. Mange måtte tidlig ut som tjenestefolk  og stedet en konfirmant  befant seg ved konfirmasjonen var vel ofte der de var i  tjeneste, og var vel ikke nødvendigvis hjemplassen eller fødestedet. Takk for innspill! 🙂

 

Mvh Wenche J. F.

[Ann-Mary Engum]

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f1801&gardpostnr=4607&merk=4607#ovre

[Berit Knudsen]

Fra Finn Holden, Akergårder i Oslo

Sten gård vest for Akerselven overlevde svartedauen. Den var blant de eldste gårdene i bygda med den best jorda.

Det meste av bymarken var gammelt Nonnestergods, blant andre Sten gård.

Landskatten1620. Tore Sten eide parter i andre bygder, som de oftest hadde arvet eller giftet seg til.

Da Sten gård ble lagt ut til  bymark i 1629 ble Stenskogen delt mellom Store Frøen, Nedre Frognet og Østre Sogn.

Disse gårdene hadde hele denne skogen, kalt Blindernskogen eller Blindenseteren som sameie i 1723.

 

Professor Edvard Bull avslutter sin gjennomgang av Akers histoie i 1918 med en oversikt over utviklingen  de siste 40 år.

Han sier Aker i stor grad  preges av de store forskjellige offentlige anlegg; Holmenkollanlegget, Gaustad, og Ullevål Sykehus, Folkemuseet, Diakonhjemmet,

hotellene på Voksenkollen, militæranleggene på  Etterstad, ved Majortuen mm.m.

Men alle disse anstaltene er sammen med hele den store villa- og egnehjemsbebyggelsen med på å oppløse de gamle gårdenhetene.

Aker, Sten, Lindern, Valle og Vøyen ble slukt ved anlegget av Kristiania.

 

 

Iflg. Ryghs norske gårdsnavn finnes det en gård  Sten  gnr. 90 i  Ø. Aker.

Det er jo rart for i boka står det at det lå en i V. Aker, men den er jo borte, og kanskje grensen mellom Østre og Vestre er endret .

Rygh døde i 1899 så han må ha skrevet boka før det.

Endret Februar 13, 2019 av Berit Knudsen

[Berit Knudsen]

Lassens  samlinger: Steen s. 45 https://www.digitalarkivet.no/sa20110412650598

Jeg vet ikke om du har sett dette.

 

[Berit Knudsen]

Oslo byleksikon omtaler Sten gård. Sten gård lå ved Stensparken. Gården var forlenet til kansler Jens Bjelke, da den ble lagt ut tl bymark i 1629.

 

Bymarken. Av den opprinnelige Bymarken har byen tilbake bare St. Hanshaugen og Stensparken.

 

Stensløkken, løkkeeiendom som lå til Pilestredet 90; hadde i likhet med Stensparken og Stensgata  navn etter middelaldergården Sten.

Den var også kjent som Bakkeløkken etter eieren  L.A. Bakke. Løkkehuset ble revet i 1922.

 

Bakkeløkken, tidligere engløkke på St. Hanshaugens østskråning, senere innlemmet i løkken Frydenlund på den andre siden av Ulllvålsveien.

1884 ble dette området på 12 daa kjøpt av kommunen og innlemmet i  i St.Hanshaugens parkområde.

 

Kanskje litt forvirrende, men jeg håper det er til litt hjelp.

 

 

[Wenche Falck]

5 timer siden, Ann-Mary Engum skrev:

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f1801&gardpostnr=4607&merk=4607#ovre

 

7 timer siden, Berit Knudsen skrev:

Fra Finn Holden, Akergårder i Oslo

Sten gård vest for Akerselven overlevde svartedauen. Den var blant de eldste gårdene i bygda med den best jorda.

Det meste av bymarken var gammelt Nonnestergods, blant andre Sten gård.

Landskatten1620. Tore Sten eide parter i andre bygder, som de oftest hadde arvet eller giftet seg til.

Da Sten gård ble lagt ut til  bymark i 1629 ble Stenskogen delt mellom Store Frøen, Nedre Frognet og Østre Sogn.

Disse gårdene hadde hele denne skogen, kalt Blindernskogen eller Blindenseteren som sameie i 1723.

 

Professor Edvard Bull avslutter sin gjennomgang av Akers histoie i 1918 med en oversikt over utviklingen  de siste 40 år.

Han sier Aker i stor grad  preges av de store forskjellige offentlige anlegg; Holmenkollanlegget, Gaustad, og Ullevål Sykehus, Folkemuseet, Diakonhjemmet,

hotellene på Voksenkollen, militæranleggene på  Etterstad, ved Majortuen mm.m.

Men alle disse anstaltene er sammen med hele den store villa- og egnehjemsbebyggelsen med på å oppløse de gamle gårdenhetene.

Aker, Sten, Lindern, Valle og Vøyen ble slukt ved anlegget av Kristiania.

 

 

Iflg. Ryghs norske gårdsnavn finnes det en gård  Sten  gnr. 90 i  Ø. Aker.

Det er jo rart for i boka står det at det lå en i V. Aker, men den er jo borte, og kanskje grensen mellom Østre og Vestre er endret .

Rygh døde i 1899 så han må ha skrevet boka før det.

Fra wikiepdia vedr. Ellingsrud gård, står noe om Even Steen og hans tilknytning til gården: Ellingsrud Øst, Ellingsrud Vest og Ellingsrudflaten (Munkebekken) er boligområder som er skilt ut fra Ellingsrud gård, gnr 109 bnr 1. Dette er en gammel rydningsgård. Gården fikk en blomstringstid fra 1785 da Even Steen kjøpte gården. Han var prestesønn fra Nes i Hallingdal. Steen var i 1785 en etablert og velstående trelasthandler med borgerbrev som kjøpmann i Christiania. Han anla og drev kornmølle i Ellingsrudelva som danner grensen mellom Oslo og Lørenskog kommuner. Sønnen, Iver Steen, ble i 1809 utnevnt til veimester i Akershus. Han og Ellingsrud gård fikk en så solid posisjon at valget på deputerte fra Akershus amt (fylke) til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fant sted på Ellingsrud gård. Kammerherre, senere statsminister, Peder Anker, ble valgt sammen med sorenskriveren i Follo, Christian Magnus Falsen, og bonde Christian Kollerud fra Aurskog-Høland. Det at han var prestesønn fra Ned i Hallingdal betyr ikke at han hadde røtter derfra, fant en intr. tråd fra 2002 om broren til Even Steen Adam Reutz Steen.

 

[Wenche Falck]

Her fra linken jeg fikk til Lassen samlinger,  takk for den!  Even Steen, høyre side i boka. RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 53
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sa20110412650597

 

[Wenche Falck]

11 minutter siden, Wenche Falck Borgersen skrev:

Her fra linken jeg fikk til Lassen samlinger,  takk for den!  Even Steen, høyre side i boka. RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 53
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sa20110412650597

 

 

11 minutter siden, Wenche Falck Borgersen skrev:

Her fra linken jeg fikk til Lassen samlinger,  takk for den!  Even Steen, høyre side i boka. RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 53
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sa20110412650597

 

Dvs. det far til Even Steen d.y vi finner, prest på Nes i Hallingsdal.  Even Steen fra Ellingsrud gård var sønnen som antagelig ble født i Danmark, men finner hans yngre søsken bl.a Adam Reutz Steen, døpt i Norge. Reutz var navnet er etter moren jfr tråden som er lagt ut som lenke. 

[Wenche Falck]

Når det gjelder Even Steens Løche så har sannsynligvis navnet på løkken vært kortvarig, og skiftet navn etter  1797. Jeg fant to konfirmanter i ministerialbøker for Aker prestekontor konfirmert etter påske i 1797 fra Even Steens løche som nevnt ovenfor, hvor den ene var en Ole Halvorsen. Hvis det var  en løkke som Even Steen fra Ellingsrud gård eide,   lå den sannsynligvis ikke under gården Ellingsrud, men nærmere Christiania et sted. Løkker var vel betegnelse også på landsteder som fungerte som matauker for de bedre bemidlede og som hadde tjenestefolk eller husmenn som arbeidet for dem på løkkene. Eller som det står et sted: løkker, det er småeiendommer som byborgerne karret til seg til matauk. Ja, jeg vet jo ikke om det er den samme Ole Halvorsen som jeg prøver å finne. Hvis det er den samme som han som flyttet fra Fredrikstad med kone og to barn til eller kanskje tilbake til Christiania / Aker? De flyttet til Enerhaugen 1823 , hvor en annen skikkelse Jørgen Young, nylig hadde kjøpt Enerhaugen og parsellert den opp i flere stykker bare et par år tidligere. Eller Jørgen Jong som kom fra en gård i Vinger og  slo seg opp og ble en av Christianis rikeste menn. Det er veldig interessant å få et bilde av hvordan livet var for folk i Christiania og Aker på den tiden!  

[Wenche Falck]

Kanskje det er den som senere ble hetende  Keyser løkke. https://historier.no/historier/keyserlokken-tegning-med-tekst/

"Løkken lå ved Ullevålsveien og het opprinnelig Stensberg etter kjøpmann og stadskaptein Adam Reutz Steen som slo den sammen av flere mindre eiendommer i 1790. Da Steen døde 1806 solgte enken Stensberg til Jacob Meyer som satte i gang store byggearbeider der. Hovedhuset ble utvidet og en svær stall, og  ble reist for Meyers berømte travere."

 

"Fra Meyer gikk løkken i arv til hans datter fru Birgitte Keyser som eiendommen fikk sitt nye navn etter, og hvis familie hadde den helt til den ble overtatt av Rikshospitalet i 1913.

Ved siste utvidelse av Rikshospitalet ble hovedbygningen solgt til en privatmann og flyttet til Bygdøy i 1950 mens stallen ble revet. Blix har «rekonstruert» hovedhuset med en svalgang på alle fire sider, noe som nyere undersøkelser viser at den aldri har hatt.

 

Adam R. Steen  var bror til Even Steen på Ellingsrud, kanskje oppkalte Adam R. Steen løkken etter sin far som også het Even (Pedersen) Steen en periode?   Fant 2 konfirmanter i 1797 fra "Even Steen  løche".  Noen år senere i rekken blant konfirmanter , så jeg at en var fra Steens løkken. Kan ha vært samme løkken. 

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stensberggata

Stensberggata snor seg rundt dette bygget, som har adresse Sofies gate 1.

Foto: Jan-Tore Egge

Basisdata

NavnStensberggata (10–29)

BydelSt. Hanshaugen

KommuneOslo

Kommunenr0301

Navngivning1871

NavnebakgrunnStensbergløkka

TilstøtendeUllevålsveien, Hallings gate, Glückstads gate, Holbergs gate, Sofies gate, Falbes gate, Pilestredet

Stenersgata

Stensgata

Stensberggata
59°55′14″N 10°44′2″E

Stensberggata på Commons

Stensberggata (13–29, 10–28) er en gate i Oslo. Den går fra Ullevålsveien til Pilestredet.

Gaten fikk sitt navn i 1871 og er oppkalt Stensbergløkka, som i sin tur er oppkalt etter kjøpmann Adam Reutz Steen, som eide løkka i perioden 1796–1807.

 

Utgangspunktet mitt var å finne Ole Halvorsen f. ca. 1783, som konfirmant i Aker, og da fant jeg en fra Even Steens løche, konfirmert i 1797.

 

Mvh. Wenche J. F. 

[Inger Hohler]

Jeg vet det finnes en bok, Byløkker i Oslo av Finn Holden - muligens noe det går an å bestille fra et bibliotek? 

 Hvis du er interessert i hvordan Oslo så ut på den tiden er det fantastiske kart hos kartverket! Et av dem er dette, som inneholder både Stenberg og Steensløkken. https://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/historiske-kart---detaljer/?kartid=kvadratmil_72_1797 Det må opp i største forstørrelse for å virkelig komme til sin rett.

[Wenche Falck]

6 timer siden, Inger Hohler skrev:

Jeg vet det finnes en bok, Byløkker i Oslo av Finn Holden - muligens noe det går an å bestille fra et bibliotek? 

 Hvis du er interessert i hvordan Oslo så ut på den tiden er det fantastiske kart hos kartverket! Et av dem er dette, som inneholder både Stenberg og Steensløkken. https://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/historiske-kart---detaljer/?kartid=kvadratmil_72_1797 Det må opp i største forstørrelse for å virkelig komme til sin rett.

Takk skal du ha! Det kartet er virkelig fantastisk! 🙂 Har bestilt boken, også! 🙂

 

Endret Februar 15, 2019 av Wenche Falck Borgersen

[Inger Hohler]

Jeg fant en primærkilde til Adam Steens eierskap av løkken Steensberg, fra 1796.

Adam Steen https://media.digitalarkivet.no/view/100858/11
Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det er riktig løkke, fordi navnet Steensberg ser ut til å ha vært godt innarbeidet på det tidspuktet Ole Halvorsen ble konfirmert. Det kan selvsagt  tenkes at Adams far hadde eid en del av det som ble slått sammen til Steensberg løkke.  Men jeg vet hellerikke hvor opplysningene stammer fra, at Even Steen d.y. eide en løkke i Christiania.

Jeg skulle gjerne ha visst hvor opplysningene om at Even Steen eide en løkke på Marienlyst kommer fra.

Her er Even Steen i forbindelse med en eiendom på Hammersborg https://media.digitalarkivet.no/view/21904/44?indexing= 

Det kunne vært interessant i forbindelse med at det visstnok fantes en Steensløkke på Lilleborg, og så vidt jeg har forstått tilhørte Lilleborg området Hammersborg. Særlg fordi 'eiendom' kanskje betød at den ikke var bebygget?  Men det passer ikke med at Even Steen hadde løkke på Marienlyst. 

 

Even Steen som kausjonist nr. 1 og 26 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/40?indexing=

det første gjelder kanskje en eiendom på Grønland, men her overdrar Even Steen en forpaktning under Blinderen gaard (nr 121) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/42?indexing= 

Blindern er rett i nærheten av Marienlyst.

 

Adam Reutz her, presumtivt  panteregisteret (nr. 4, 😎https://media.digitalarkivet.no/view/21903/4

men er ikke god for å se hva det står ut over navnene. Her er han på "fra" siden i forbindelse med Nr. 99 Skippergaden i 1802. (Nr. 432) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/9
her gården i Vaterland 168 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/13 
 

Her overdrar Even Steen eiendommene til sønnen Iver, det  er spesifikt nevnt en gaard i Christiania men ikke hvilken, (nr. 20) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/45?indexing= 
Jeg fant ikke Even eller Iver som gårdeier i Christiania i 1796.

 

Her er Iver Steen i forbindelse med en panteobligasjon og en Strand (?) Tomt  (nr 79) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/95?indexing=
Men da eide nok allerede Meyer Steenbergsløkken, for i nr. 80 er det snakk om en panteobligasjon fra Meyer til Rosenkrantz  Jeg er ikke helt sikker på hvordan det passer med 

http://oslohistorie.no/2017/03/06/keyser-lokken-indredes-til-sygehus/

 

Så har jeg funnet Adam Reutz en rekke ganger i 

SAO, Christiania byfogd, G/Ga/Gaa/Gaaa/L0015: Panteregister nr. I 15, 1789-1809

(kreditor-bindet) uten å kunne knytte det opp mot Steensberget eller andre løkker.

 

 

 

[Jarleif Nordheim]

Adam Reuters Steen eide i hvertfall Adamstuen og løkka som tilhørte stedet - jfr Oslo byleksikon. Mener han døde i 1809.

Og han kan selvsagt ha eid også andre eiendommer «på landet».

 

vh Jarleif

[Berit Knudsen]

Iflg. byleksokonet:

Stensberg, Ullevålsveien 33, løkke på Bymarken som besto av 14 eldre løkker. Løkkenr.109-110 og r. 146-157 Alle hadde i begynnelsen av 1700-tallet forskjellige eiere.

Ca. 1785 kjøpte kjøpmann Adam Reutz Steen 6 av løkkene, døpte eiendommen Stensberg, og utvidet den senere ytterligere. Da han døde i 1807, kjøpte rittmester m.m. Jaco Meyer løkken og utvidet den med områder ved  Pilestredet.- - - - -- -  Da Jacob Meyer døde 1856 arvet datteren Gitta Keyser Stensberg. Stensberg ble etter hvert oppslukt av Rikshospitalet. Da den nye kvinneklinikken ble bygd, ble hovedhuset revet og flyttet til Løchenveien 18b på Bygdøy i 1950. Fredet.

 

Pilestredet 90: 88c- 98 det engelske kvarta, rekkehus i pusset tegl... Bygd 1912-22. BYGD PÅ EIEDOMMEN TIL STEENSLØKKEN.

 

Ullvålsvn. 33.  Bygning reist 1940 for kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt....... HER LÅ TIDLIGERE LØKKEHUSET PÅ STENSBERG LØKKE.

 

Ser på kart at Ullevålsveien ikke finnes lenger, men Oslo Katedralskole ligger i nr. 31.

 

Endret Februar 16, 2019 av Berit Knudsen

[Wenche Falck]

2 timer siden, Inger Hohler skrev:

Jeg fant en primærkilde til Adam Steens eierskap av løkken Steensberg, fra 1796.

Adam Steen https://media.digitalarkivet.no/view/100858/11
Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det er riktig løkke, fordi navnet Steensberg ser ut til å ha vært godt innarbeidet på det tidspuktet Ole Halvorsen ble konfirmert. Det kan selvsagt  tenkes at Adams far hadde eid en del av det som ble slått sammen til Steensberg løkke.  Men jeg vet hellerikke hvor opplysningene stammer fra, at Even Steen d.y. eide en løkke i Christiania.

Jeg skulle gjerne ha visst hvor opplysningene om at Even Steen eide en løkke på Marienlyst kommer fra.

Her er Even Steen i forbindelse med en eiendom på Hammersborg https://media.digitalarkivet.no/view/21904/44?indexing= 

Det kunne vært interessant i forbindelse med at det visstnok fantes en Steensløkke på Lilleborg, og så vidt jeg har forstått tilhørte Lilleborg området Hammersborg. Særlg fordi 'eiendom' kanskje betød at den ikke var bebygget?  Men det passer ikke med at Even Steen hadde løkke på Marienlyst. 

 

Even Steen som kausjonist nr. 1 og 26 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/40?indexing=

det første gjelder kanskje en eiendom på Grønland, men her overdrar Even Steen en forpaktning under Blinderen gaard (nr 121) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/42?indexing= 

Blindern er rett i nærheten av Marienlyst.

 

Adam Reutz her, presumtivt  panteregisteret (nr. 4, 😎https://media.digitalarkivet.no/view/21903/4

men er ikke god for å se hva det står ut over navnene. Her er han på "fra" siden i forbindelse med Nr. 99 Skippergaden i 1802. (Nr. 432) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/9
her gården i Vaterland 168 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/13 
 

Her overdrar Even Steen eiendommene til sønnen Iver, det  er spesifikt nevnt en gaard i Christiania men ikke hvilken, (nr. 20) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/45?indexing= 
Jeg fant ikke Even eller Iver som gårdeier i Christiania i 1796.

 

Her er Iver Steen i forbindelse med en panteobligasjon og en Strand (?) Tomt  (nr 79) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/95?indexing=
Men da eide nok allerede Meyer Steenbergsløkken, for i nr. 80 er det snakk om en panteobligasjon fra Meyer til Rosenkrantz  Jeg er ikke helt sikker på hvordan det passer med 

http://oslohistorie.no/2017/03/06/keyser-lokken-indredes-til-sygehus/

 

Så har jeg funnet Adam Reutz en rekke ganger i 

SAO, Christiania byfogd, G/Ga/Gaa/Gaaa/L0015: Panteregister nr. I 15, 1789-1809

(kreditor-bindet) uten å kunne knytte det opp mot Steensberget eller andre løkker.

 

 

 

Hei, på kartet som du la ut linken til ( flott kart!) der ligger en løkke Steensløkke ganske rett under Adamstuen. Sofienberg kommer under der igjen, litt på skrå til venstre. Jeg går igjennom de konfirmerte under Aker sogn , er nå i året 1750, det går ganske fort, og sier vel noe om både at folketallet var mye lavere, samt at mange barn ikke vokste opp. Men jeg har ikke kommet over noen konfirmanter fra Even Steens løkke eller Steens løkken enda fram til 1750, sist jeg gikk over begynte jeg fra året 1796 og videre et stykke framover. Da kom jeg over en jente fra Evens Steen løche i tillegg til Ole Halvorsen, og så at en var fra Steen løkken noen år senere. Jeg skal gå over alt fram til 1809, så får jeg se hva som dukker opp! 

[Wenche Falck]

13 minutter siden, Berit Knudsen skrev:

Iflg. byleksokonet:

Stensberg, Ullevålsveien 33, løkke på Bymarken som besto av 14 eldre løkker. Løkkenr.109-110 og r. 146-157 Alle hadde i begynnelsen av 1700-tallet forskjellige eiere.

Ca. 1785 kjøpte kjøpmann Adam Reutz Steen 6 av løkkene, døpte eiendommen Stensberg, og utvidet den senere ytterligere. Da han døde i 1807, kjøpte rittmester m.m. Jaco Meyer løkken og utvidet den med områder ved  Pilestredet.- - - - -- -  Da Jacob Meyer døde 1856 arvet datteren Gitta Keyser Stensberg. Stensberg ble etter hvert oppslukt av Rikshospitalet. Da den nye kvinneklinikken ble bygd, ble hovedhuset revet og flyttet til Løchenveien 18b på Bygdøy i 1950. Fredet.

 

Pilestredet 90: 88c- 98 det engelske kvarta, rekkehus i pusset tegl... Bygd 1912-22. BYGD PÅ EIEDOMMEN TIL STEENSLØKKEN.

 

Ullvålsvn. 33.  Bygning reist 1940 for kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt....... HER LÅ TIDLIGERE LØKKEHUSET PÅ STENSBERG LØKKE.

 

Spennende opplysninger! 🙂

 

[Wenche Falck]

På ‎13‎.‎02‎.‎2019 den 4.14, Berit Knudsen skrev:

Fra Finn Holden, Akergårder i Oslo

Sten gård vest for Akerselven overlevde svartedauen. Den var blant de eldste gårdene i bygda med den best jorda.

Det meste av bymarken var gammelt Nonnestergods, blant andre Sten gård.

Landskatten1620. Tore Sten eide parter i andre bygder, som de oftest hadde arvet eller giftet seg til.

Da Sten gård ble lagt ut til  bymark i 1629 ble Stenskogen delt mellom Store Frøen, Nedre Frognet og Østre Sogn.

Disse gårdene hadde hele denne skogen, kalt Blindernskogen eller Blindenseteren som sameie i 1723.

 

Professor Edvard Bull avslutter sin gjennomgang av Akers histoie i 1918 med en oversikt over utviklingen  de siste 40 år.

Han sier Aker i stor grad  preges av de store forskjellige offentlige anlegg; Holmenkollanlegget, Gaustad, og Ullevål Sykehus, Folkemuseet, Diakonhjemmet,

hotellene på Voksenkollen, militæranleggene på  Etterstad, ved Majortuen mm.m.

Men alle disse anstaltene er sammen med hele den store villa- og egnehjemsbebyggelsen med på å oppløse de gamle gårdenhetene.

Aker, Sten, Lindern, Valle og Vøyen ble slukt ved anlegget av Kristiania.

 

 

Iflg. Ryghs norske gårdsnavn finnes det en gård  Sten  gnr. 90 i  Ø. Aker.

Det er jo rart for i boka står det at det lå en i V. Aker, men den er jo borte, og kanskje grensen mellom Østre og Vestre er endret .

Rygh døde i 1899 så han må ha skrevet boka før det.

Ja, for etter at kirken eide det meste av marker og eiendommer, vokste etter hvert den kondisjonerte klassen som fikk eiendommer og mark, og deretter igjen overtok det offentlige . I den perioden hvor eiendommene tilhørte private familier så ble vel noen  løkkene oppkalt etter den som eide den, eller noen i familien, hvor noen navn gikk ut . Sofienberg e et navn som holder seg fortsatt, og Adamstuen etter Adam Reuts Steen.  Even Steens løkke  har jeg en anelse  var et navn som varte i en begrenset periode, som  kanskje er den samme som  Steens løkken, som synes på kartet rett under Adamstuen og litt over på skrå  av Sofienberg. 

[Wenche Falck]

På ‎16‎.‎02‎.‎2019 den 15.36, Inger Hohler skrev:

Jeg fant en primærkilde til Adam Steens eierskap av løkken Steensberg, fra 1796.

Adam Steen https://media.digitalarkivet.no/view/100858/11
Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det er riktig løkke, fordi navnet Steensberg ser ut til å ha vært godt innarbeidet på det tidspuktet Ole Halvorsen ble konfirmert. Det kan selvsagt  tenkes at Adams far hadde eid en del av det som ble slått sammen til Steensberg løkke.  Men jeg vet hellerikke hvor opplysningene stammer fra, at Even Steen d.y. eide en løkke i Christiania.

Jeg skulle gjerne ha visst hvor opplysningene om at Even Steen eide en løkke på Marienlyst kommer fra.

Her er Even Steen i forbindelse med en eiendom på Hammersborg https://media.digitalarkivet.no/view/21904/44?indexing= 

Det kunne vært interessant i forbindelse med at det visstnok fantes en Steensløkke på Lilleborg, og så vidt jeg har forstått tilhørte Lilleborg området Hammersborg. Særlg fordi 'eiendom' kanskje betød at den ikke var bebygget?  Men det passer ikke med at Even Steen hadde løkke på Marienlyst. 

 

Even Steen som kausjonist nr. 1 og 26 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/40?indexing=

det første gjelder kanskje en eiendom på Grønland, men her overdrar Even Steen en forpaktning under Blinderen gaard (nr 121) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/42?indexing= 

Blindern er rett i nærheten av Marienlyst.

 

Adam Reutz her, presumtivt  panteregisteret (nr. 4, 😎https://media.digitalarkivet.no/view/21903/4

men er ikke god for å se hva det står ut over navnene. Her er han på "fra" siden i forbindelse med Nr. 99 Skippergaden i 1802. (Nr. 432) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/9
her gården i Vaterland 168 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/13 
 

Her overdrar Even Steen eiendommene til sønnen Iver, det  er spesifikt nevnt en gaard i Christiania men ikke hvilken, (nr. 20) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/45?indexing= 
Jeg fant ikke Even eller Iver som gårdeier i Christiania i 1796.

 

Her er Iver Steen i forbindelse med en panteobligasjon og en Strand (?) Tomt  (nr 79) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/95?indexing=
Men da eide nok allerede Meyer Steenbergsløkken, for i nr. 80 er det snakk om en panteobligasjon fra Meyer til Rosenkrantz  Jeg er ikke helt sikker på hvordan det passer med 

http://oslohistorie.no/2017/03/06/keyser-lokken-indredes-til-sygehus/

 

Så har jeg funnet Adam Reutz en rekke ganger i 

SAO, Christiania byfogd, G/Ga/Gaa/Gaaa/L0015: Panteregister nr. I 15, 1789-1809

(kreditor-bindet) uten å kunne knytte det opp mot Steensberget eller andre løkker.

 

 

 

Jeg har gått gjennom konfirmerte fra 1749 til og med 1805 med god hjelp fra det gamle digitalarkivet blant annet, da det er lettere å lese. Men på forhånd hadde jeg gått igjennom konfirmerte i skannet versjon i  perioden jeg antok fra tidligere opplysninger om alder , og legger ved lenke til den konfirmerte Ole Halvorsen som ble konfirmert etter påske i 1797, med bustad Even Steens Løche. Videre fant jeg en konfirmant som ble konfirmert i samme kullet med bustad Even Steen Løche: Karen Christopherdatter, og en annen med bustad Steens løche Jørgine Erichsdatter,15 år som ble konfirmert 6.10. 1799  De to første jeg nevner her, konfirmert etter påske i 1797,  er de eneste  blant konfirmerte i hele tidsperioden fra 1749-1805 , som hadde Even Steens Løche som bustad. Det fremstår derfor som et navn som har hatt ganske kort levetid, men kanskje er det den samme løkken som Jørgine Erichsdatter bodde på da hun ble konfirmert. Første lenke til Ole Halvorsen blant konfirmerte etter påske 1797 i Aker, på venstre side. Det er ikke nummerert men han er den sjuende av de konfirmert på første side ( venstre : SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1786-1809, s. 214
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010350

 

5696KonfirmantOleHalvorsenEven Steens løchem15

 

Så har vi den andre personen som var fra Even Steens løche,  også konfirmert etter påske i 1797, Karen Christophersdatter. Huner den andre etter Piger rett under, på venstre side: 

SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1786-1809, s. 214
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010350

5708KonfirmantKarenChristoph: drEven Steens løchek15
Det er de to gangene man møter på bustad Even Steens Løche blant konfirmerte fra 1749 til og med 1805.  Men så har vi Jorgine Erichsdatter, 15 år gml. fra Steens løche,-  konfirmert etter påske 1799. Side 215, på høyre side( , under piger, en av de øverste til høyre på høyre side. Konfirmantene er ikke nummerert men hun står som den sjuende telt ovenifra.

SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1786-1809, s. 215
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010351

 

RolleFørenamnEtternamnBustadKjønnAlder

5936KonfirmantJorgineEricsd:Ad: Steens løchek15

Digitalarkivet 2019. Rettar til databasen: Robert Chr. H. Skogly.

Fra rundt 1749 og noen år framover så er ikke mange møter med konfirmanter med bosted som er nevnt som løkker, men det tar seg opp mer og mer etter hvert, ser det ut til. 

En av de første het Lars Brages løkke, en Ingeborg Olsdatter konf. 21.april 1754 bor på et sted som bare heter Løche,  Cudrios løkke er en annen i 1759, Ander Dahls Løkke , Herman Wangs  løkke , Monrads løkke , og det  bare øker på etter som årene i den tidsperioden. 

 

Men som sagt, det er kun ved 2 tilfeller en møter på Even Steens løche, det er  2 konfirmanter derfra, og begge ble konfirmert  i 1797, etter påske. Løkken fikk det navnet på et tidspunkt, og kan se ut som ble stående i en kortvarig periode. En del eiendommer skiftet eiere ganske radig, også. Kanskje ar den oppkalt etter faren, sogneprest i Hallingsdal  Even Pedersen Steen, som døde 1758. Adam Evensen Reutz ( Reutz etter morens slekt) Steen  og kona var barnløse etter og ha mistet en datter som døde som liten. Hans bror Even Evensen Steen som kjøpte og opparbeidet Ellingsrud gård, fikk flere barn, og en av sønnene ble oppkalt etter sin onkel , og het Adam ReutZ Steen, f. i 1786. Jeg aner ikke hvordan slike ting foregikk, men tenkte at når den barnløse Adam fikk en nevø oppkalt etter seg, så kalte han  kanskje opp en løkke etter sin bror. Hvis Even Steens løkke er den samme som Steens løkke så lå den litt syd for Adamstuen, men ingen ting er sikkert. Det som er sikkert er at to konfirmanter fra samme konfirmantkullet i 1797 har bustad Even Steen løche.

[Wenche Falck]

Jeg  har først nå fått tid til å se på lenkene, fordi det tok tid å gå gjennom perioden med konfirmanter, og det er imponerende hva du fant!  Det kan jo være at det fantes en løkke med navnet Even Steen på Hammersborg. Noen av navnene på løkkene kan nok ha vært kortvarige ettersom landeiendommene skiftet eiere. 🙂