Gå til innhold
Arkivverket

LØST - Timberskaret - Navn på småbruk - Betydning ?


Ivar Moe
 Del

Recommended Posts

Jeg har også hørt at Timreskaret har vært brukt. Dette er et småbruk i ytre Sogn.

 

Er det så enkelt at det betyr Timber_ Tømmerskaret ? Det vil i tilfelle forundre meg litt fordi det var ikke skog/tømmer der da denne husmannsplassen ble oppdyrket, men det kan jo selfølgelig stamme fra tider lengre tilbake i tid ??

 

Noen som har meninger om dette ?

 

Nå fant jeg dette i bygdeboka. (Timreskaret)  (Timberskaret står det på eiendomsskattekravet fra kommunen.)

 

image.png.1d94ae62e9c686411ab8ca0a42553cfb.png

 

Men det står ingenting om betydning desverre.

 

Mvh

Ivar

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timber er eldre nynorsk (og gjerne i fleire dialekter) så ja, timber er tømmer 😉

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg kontakte Gulen kommune og be de forandre navnet til det opprinnelige - Timreskaret. Nå er det dessuten snart grodd til igjen med furu og bjørk så da henger det sammen også  🙂

 

Tusen takk for god hjelp til Terje, Linda og ikke minst Kristian som kom med fasit.

 

God fredagskveld.

 

Mvh

Ivar

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timber heiter det vel på engelsk også.

 

Eg ser at det står Timberskaret også i den gamle grunnboka, så bruket har vel fått dette namnet då det vart utskilt i 1979.

https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb

 

Eg tek med eit par eksempel frå Fjaler: Timreneset (Timbreneset) og Timrebakken (Tømmerbakke).

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Ivar Moe skrev:

Tusen takk for god hjelp til Terje, Linda og ikke minst Kristian som kom med fasit.

 

Selv om jeg har påpekt at tømmer kommet av norrønt timbr, har jeg vel strengt tatt ikke kommet med noen fasit her. Det kunne jo tenkes at timre/timber i Timreskaret/Timberskaret egentlig har en annen opprinnelse/betydning, men at noen på et eller annet tidspunkt har assosiert feil.

 

Det finnes nok av stedsnavn som har endret seg på liknende måte. Gårdsnavnet Reppeskål (skrivemåte vedtatt av Kartverket i 1999) i Hedrum har siden 1600-tallet stort sett vært skrevet som Reppesgaard, fordi de som førte pennen i offentlige dokumenter - åpenbart på grunn av den lokale uttalen hvor -rd- uttales som tjukk L, og hvor -g- uttales -k- i visse kombinasjoner - trodde at den siste delen av gårdsnavnet kom av ordet gård, mens den i virkeligheten kom av ordet skåle (norrønt skálihttps://www.naob.no/ordbok/skåle_3). Hadde det ikke vært for vitenskapelig stedsnavnsgransking de siste 200 år, ville nok skrivemåten Reppesgaard/Reppesgård vært enerådende i dag.

 

Men Timreskaret/Timberskaret er vel et så vidt nytt navn at det svært sannsynlig har med tømmer å gjøre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Men Timreskaret/Timberskaret er vel et så vidt nytt navn at det svært sannsynlig har med tømmer å gjøre.

 

Alderen veit ein jo i utgangspunktet ikkje. Det kan vel like godt vere eit gammalt stadnamn som (enten frå starten av eller seinare) har blitt brukt på ein husmannsplass og deretter som bruksnamn i vår tid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt er dei namna som består av eitt ord (dal, fjell, ås, fjord) dei eldste namna, medan samansette namn (Vindheim, Sletteland osv.) er nyare. Ulike typar samansetjingar (-heim, -rud osv.) peikar på ulike periodar. Men dette er vel langt frå nokon fasit.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært interessant. Jeg får forhøre meg litt hos den eldre garde fra bygda.

 

Selve bygdenavnet Fivelsdal er skal komme fra planten Fifill(Fivel)  Bygdebok forfatteren skriver her at Fivel er synonymt med plantene myrull og løvetann ?

Kan det være rett? Det er jo to helt forskjellige planteslekter og totalt forskjellige av utseende.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082403065?page=513

side 510

image.png.07bb6f937d263ea44e2c49eae9f9d2ab.png

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Generelt er dei namna som består av eitt ord (dal, fjell, ås, fjord) dei eldste namna, medan samansette namn (Vindheim, Sletteland osv.) er nyare. Ulike typar samansetjingar (-heim, -rud osv.) peikar på ulike periodar. Men dette er vel langt frå nokon fasit.

Det heiter so i stadnamn-teorien. Men samansette namn kan vere både frå 800-talet og frå 1800-talet, så "regelen" gjev ikkje noko hjelp til spørsmålet her.

 

21 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Svært interessant. Jeg får forhøre meg litt hos den eldre garde fra bygda.

 

Selve bygdenavnet Fivelsdal er skal komme fra planten Fifill(Fivel)  Bygdebok forfatteren skriver her at Fivel er synonymt med plantene myrull og løvetann ?

Kan det være rett? Det er jo to helt forskjellige planteslekter og totalt forskjellige av utseende.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082403065?page=513

side 510

 

 

Bokskrivaren har skrive av delar av forklaringa (av A. Kiær) i "Norske Gaardnavne", b.12, og utelate viktige delar.

https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS191794%4042787=on

 

Så vert spørsmålet kor mykje ein kan lite på Kiær (og O. Rygh i bd. 1, som Kiær viser til).

 

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha Ivar.

 

Forklaringen til O. Rygh høres tilforlatelig ut. Det er forresten fremdeles mye myrull på stedet.

 

Vedrørende Timre/Timber skaret så skal jeg så snart jeg får tide henge opp et skilt med det gamle navnet Timreskaret. Nå kan jeg jo også svare etterslekta om hva navnet betyr hvis noen spør 🙂

 

IM

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.