Jump to content
Arkivverket

Arv til jenter og stesønner/døtre


Recommended Posts

Min tippoldefar Ole Johannesen var bonde på bygsla gård før 1800, gift to ganger. Lars sønnen i første ekteskap (mi slekt) fikk bygselbrev på gården etter han. Foreldra fikk tinglyst folge i bygselbrevet. Lurer på om jeg kan finne ut hva barna i andre ekteskap fikk, den andre kona hadde også to barn fra tidligere ekteskap. Fikk de ingenting?

Da Lars gav fra seg gården som nå var kjøpt vart gården delt i tre deler slik at de to sønnene fikk kjøpt billig hver sin like del og datter og svigersønn fikk kjøpt en litt mindre del enn brødrene. Kan jeg evt finne noe arveoppgjøret som er tinglyst (da Lars døde)? Var det normalt at døtre og andre barn fikk deler av garden (arv)? 

Link to post
Share on other sites
Torbjørn Igelkjøn

Det var vel slik den gong som no at borna arva dei biologiske foreldra. Borna kona hadde frå tidlegare arva såleis ikkje stefar sin, men ville arve den biologiska faren då han døydde. Det måtte skiftast før mora kunne gifte seg att. Når mora døydde ville morsarven bli delt på alle borna hennar.

 

Somme gonger var det eit barn (vanlegvis eldste sonen) som tok over garden, men andre gonger vart garden delt mellom borna. Elles var arvelova slik til langt ut på 1800-talet at døtrene arva halvparten av sønene. Som eksempel var det på Igelkjøn i Fjaler ein syskenflokk på ein son og to døtre. Alle tre fekk utlagt arv i gardsbruket, og så kjøpte ektemannen til den eine dottera ut den andre slik at det opprinnelege bruket vart delt i to like bruk.

 

Når ein gard vart delt var det ofte slik at den vart delt opp i eit lappeteppe med teigar, og så vart husa bygde rundt det opprinnelege tunet. Dette er det ein kallar teigblanding og klyngetun. Frå slutten av 1800-talet prøvde ein å få til utskiftingar/jordskifte slik at gardsbruka vart meir  samanhengande og med kvar sine tun. Dei få klyngetuna som finst att i dag er verneverdige.

Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg
1 time siden, Odd Tjelta skrev:

Min tippoldefar Ole Johannesen var bonde på bygsla gård før 1800, gift to ganger. Lars sønnen i første ekteskap (mi slekt) fikk bygselbrev på gården etter han. Foreldra fikk tinglyst folge i bygselbrevet. Lurer på om jeg kan finne ut hva barna i andre ekteskap fikk, den andre kona hadde også to barn fra tidligere ekteskap. Fikk de ingenting?

Da Lars gav fra seg gården som nå var kjøpt vart gården delt i tre deler slik at de to sønnene fikk kjøpt billig hver sin like del og datter og svigersønn fikk kjøpt en litt mindre del enn brødrene. Kan jeg evt finne noe arveoppgjøret som er tinglyst (da Lars døde)? Var det normalt at døtre og andre barn fikk deler av garden (arv)? 

 

Det første har Torbjørn svara på.

Då Lars ga frå seg garden, var det formelt sett ikkje arv, men eit sal. Som eigar kunne Lars selje garden.  Desse kjøpa er utan tvil tinglyste.

Dersom han hadde vore eigar lenge nok, hadde han (og slekta) fått odelsrett. I så fall hadde den eldste sonen sterkare odelsrett enn nr.2, osv.

Dersom bruket var stort nok til å fø to hushald, var det ikkje uvanleg at foreldra selde ein del av garden til nr. 2, før dei let nr. 1 ta over hovudbruket. Mekaniseringa

på 1800-talet gjorde at mange bruk fekk så mykje større produksjon at dei kunne fø fleire hushald.

 

I arveoppgjeret fekk alle søner like stor arv, og (fram til 1854) alle døtre fekk halvparten av dette. Odelsguten fekk ikkje større verdiar, men dersom han lut ikkje var stor nok til at han fekk heile garden, hadde han likevel rett til å kjøpe garden. Då måtte han ta opp lån, eller vere leilending under syskena for ein del av garden.

 

Dersom det var offentleg skifte etter Lars, er dett ført inn i skifteprotokollen. Men dersom Lars fordelte det meste av arven medan han levde, var det ikkje så mykje å skifte.

Likeins dersom alle arvingane var myndige, kunne dei ordne opp seg i mellom, utan å blande inn sorenskrivaren. Då er det neppe dokumentert noko arveoppgjer.

 

Edited by Ivar S. Ertesvåg
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Inger Hohler

En ting er hva som var vanlig, en annen ting (eller mange andre ting) er hele bredden av arveskifter - eller mangel på sådanne. (Salg blir litt annerledes som før nevnt, men hvis salget er til odelsgutten ligger det nok en forventning om at prisen justeres i forhold til åsetesretten.


Åsetesrett, som ikke er det samme som odelsrett går ut på at den som overtar gården på odel kan få den til en lavere pris enn man forventer ved åpent salg. https://no.wikipedia.org/wiki/Åsetesrett
I dag tror jeg at man ofte operer med ca. 25% prisavslag, mens i tidligere tider har det vært eksempler på 30 og 40% avslag. I praksis betyr det at en brorpart ikke nødvendigvis er en brorpart, og en søsterpart er mindre enn den ideelle andelen.

 

Når det gjelder 'søsterpart' og 'brorpart' viser det seg også at dette ikke alltid ble gjennomført. Mest vanlig var det nok i byene å gi døtrene en større andel ved testamentariske gaver, men det forekom også på landet. https://www.duo.uio.no/handle/10852/23533 Undersøkelsen gjelder 1810-1854.


Jeg vet også fra egen familiehistorie at dersom det er fare for at en gård må gå ut av slekten ved et arveoppgjør, kan det hende at man lar være å ta oppgjøret innad i familien - hvis søsknene blir enige om det. I så tilfelle er det ikke sikkert det blir tinglyst. I "vårt" tilfelle innebar det at 4 søsken ble boende på foreldregården og drev den sammen. De som flyttet ut fikk ingen eler minimalt med arv etter foreldrene, og det faktiske arveoppgjøret ble ikke foretatt før hele denne søskengenerasjonen var død, siden det var de lengstlevende (og yngste i søskeflokken) som ble sittende på gården. Dette var tidlig på 1900-tall og fram til ut på 1970-tallet.


Derfor kan det bære galt avsted å tro at alle arveskifter foregikk etter samme lest, og bra at trådstarter forsøker å finne ut hva hva som faktisk skjedde!

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Kristian Hunskaar (Arkivverket)
1 time siden, Inger Hohler skrev:

Åsetesrett, som ikke er det samme som odelsrett går ut på at den som overtar gården på odel kan få den til en lavere pris enn man forventer ved åpent salg. https://no.wikipedia.org/wiki/Åsetesrett
I dag tror jeg at man ofte operer med ca. 25% prisavslag, mens i tidligere tider har det vært eksempler på 30 og 40% avslag. I praksis betyr det at en brorpart ikke nødvendigvis er en brorpart, og en søsterpart er mindre enn den ideelle andelen.

 

Her må det kommenteres at innholdet i åsetesretten har endret seg over tid. Den opprinnelige åsetesretten var en rett til å få overta jordeiendom udelt. Dette med lavere pris (under markedstakst) kom f.eks. først inn i lovgivningen i 1863. Se Norsk historisk leksikonhttps://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Åsetesrett

 

Den opprinnelige åsetesretten innebar dermed det som Ivar S. Ertesvåg skisserer. Dersom eier ville overdra til neste generasjon i levende live, ville den med best åsetesrett (eldste sønn) ha førsteretten til å kjøpe. Nå selgeren senere døde, ville hans arvinger fordele hans midler etter arvereglene. Om eieren døde, ville den med best åsetesrett ved et skifte ha rett til å overta eiendommen udelt, men om hans/hennes arvelodd ikke var stor nok til at han/hun kunne overta hele eiendommen som arv, og om han/hun heller ikke hadde råd til å løse ut medarvingenes arveparter i eiendommen, måtte han/hun betale landskyld til medarvingene. Åsetesretten sikret likevel at den med best åsetesrett kunne bruke eiendommen udelt, men man kunne naturligvis bli enige om å dele åsetet.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Mye god lokalhistorie i å lese gamle dokumenter. Praksis og lovverket var vel ikke helt som i dag på 1800-tallet heller. Lars min tippoldefar hadde to sønner og 3 døtre. Antar at mesteparten av verdien hans var i garden som han kjøpte i Sola (Haaland) i 1842 for 630 Spd. Han betalte også «jordavgift» så betalte da totalt 1263 Spd. Like etter solgte han til de tre husmennen som gav han 630 Spd, ca halve kjøpesummen, men kun 30 % av «taksten» i skatt «Spand». Antar verdien av garden var tilsvarende og ca 2100 Spd. Dei to sønnene og svigerson fikk kjøpt for 312 Spd i 1848. Det svarer til ca 21 % av gårdens salgsverdi. Dei må ha fått godt med «arv» med billige kjøp. Det var den yngste dattera som fikk kjøpt billig. Antar de to eldste døtrene hadde fått seg mann og gard andre steder? Det kunne ikke være mye i kontakter Lars og kona hadde igjen etter salget i 1848 til å dele med disse jentene (men det var før den nye arvelova kom i 1854).

Tilsvarende var «arveoppgjøret» etter Andreas min oldefar, han hadde 7 barn i første ekteskap, 5 sønner og 2 jenter, sønnen og ei datter drog til USA og fikk vel ingen arv. I andre ekteskap fikk han tre sønner, min farfar var eldst av disse. Han tok over hovedbruket og yngste sønn i første ekteskap tok over halve. Vet ikke hvor mye prisavslag det var. Av kjøpesummen fikk de to yngre brødrene til min farfar tinglyst 1/6 del av kjøpesummen på de samlet. Resten av verdien/kontantene gikk til å innfri lån slik at det ikke var midler til at barna i første ekteskap fikk noe som helst. Antar de heller ikke fikk så mye morsarv. Evt må jeg se om han måtte ta opp lån på garden før å innfri morsarven til de 7 barna da mora døde i 1883 (som er lenge etter at arveloven i 1854 ble endret).     

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.