Patronymikon

[Ann-Mary Engum]

8 minutter siden, Hans Martin Fagerli skrev:

Etter å ha sett nærmere på min morsslekt, har jeg nok en gang tenkt en del rundt dette med navneformer før Navneloven kom i 1923. Min morfars familie tok slektsnavnet Lund i bruk fra ca 1850. Bakgrunnen var gården Lunden som enda eldre forfedre hadde drevet. Den første som bar det "forkortede" gårdsnavnet som etternavn var min tippoldefar. Bestefar Hans Lund, som var født og oppvokst på gården Smågård, giftet seg i 1907 med Johanna Johnsdatter Hjelpdal (Hofset etter hennes avdøde far er også brukt). Alle 7 barna er døpt med Hans Lund  som far og med Johanna Johnsdatter som mor, den seneste dåpen var i juli 1923, dvs etter navnelovens ikrafttreden. Men i folketellingen 1910 er hele familien inkludert min bestemor fått slektsnavnet Lund (av registrator?). Ved de 5 dåpene etter 1910 (i perioden 1911-1923) er bestemor atter "kun" Johnsdatter.

 

Var folketellingsmannen (for det var vel en mann?) radikal og forut for sin tid, eller var prestene konservative og lite begeistret for de framvoksende navneformene????

 

Er det skrevet bøker/artikler om hvilke kamper som ble utkjempet før en navnelov ble vedtatt?

 

Greit med lenke. 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036856002062

 

----

 

Tellingen er ikke skannet. 

 

 

Folketelling 1910 for 1712 Hegra herred 

Arkiv: Statistisk sentralbyrå, Sosioøkonomiske emner, Folketellinger, boliger og boforhold

Ikke skannet

Søk i kilden

 

• 1

•  FACEBOOK 
•  BLOGG 
•  FORUM

Digitalarkivet er en tjeneste fra Arkivverket

E-post: digitalarkivet@arkivverket.no
Hjelpetelefon: 480 55 666

Postadresse: Digitalarkivet, Arkivverket, Postboks 4013 Ullevål stadion, 0806 OSLO

---

Personvernerklæring

[Dag T. Hoelseth]

#25. Du må jo nesten se instruksen til "folketellingsmannen" (registrator) for å se hva de egentlig skulle sette inn som "etternavn". Men i 1910 var det nok slik (nå antar jeg bare) at registrator skrev inn det den som bodde på gården oppga. Hvis bestefaren din sa at familien kalte seg for Lund så fulgte registrator dette. 

 

Vil ikke påstå at det var så mange "kamper" - søker du i Nettbiblioteket på navneloven vil du vel finne noen artikler og bøker. Ellers så er forarbeidene til navneloven interessante i seg selv, både de som ikke førte til lov og de siste som faktisk ble noe av.

 

DTH 

[Hans Martin Fagerli]

På ‎11‎.‎10‎.‎2019 den 11.31, Dag T. Hoelseth skrev:

#25. Du må jo nesten se instruksen til "folketellingsmannen" (registrator) for å se hva de egentlig skulle sette inn som "etternavn". Men i 1910 var det nok slik (nå antar jeg bare) at registrator skrev inn det den som bodde på gården oppga. Hvis bestefaren din sa at familien kalte seg for Lund så fulgte registrator dette. 

 

Vil ikke påstå at det var så mange "kamper" - søker du i Nettbiblioteket på navneloven vil du vel finne noen artikler og bøker. Ellers så er forarbeidene til navneloven interessante i seg selv, både de som ikke førte til lov og de siste som faktisk ble noe av.

 

DTH 

Takk for greitt svar!

 

Teorien din om at det var det familienavnet "de som var på gården" oppga, tror jeg treffer blink. Bestefar var en meget påståelig herremann (men det er tydelig at prestene mente noe annet når han døpte barna hans. Kanskje han forlangte dåpsattest for foreldrene?