Hvor lang tid tok turen til Amerika?

[Geir Antoniussen]

Hei.

 

Hargrim Johnsen Gardhammer og hans famile utvandrer i 1856 til Amerika fra Norderhov på Ringerrike.

 

I OS Johnson "utvandring fra Ringerrike" Bind I forteller sønnen om denne reisen. (se lenke til boken fra side 86 og ca 10 sider fremover). Det står at de var 12 uker på havet før de nådde Quebec i Canada. Da hadde de også et godt stykke igjen til Iowa

 

Hva var valig tid med seilskip (i normalvær) over havnet?

Var vel ikke så uvanlig at noen ble syke og døde om bord.

 

Står også at de hadde med seg 4-5000 dollar i gullmynter. Det høres ut som en betydelig sum den gang. Var det slik at norske kroner ble vekslet inn i dollar før man reise.

 

Spennende å lese om

 

Mvh

Geir Antoniussen

 

 

 

 

 

 

 

https://www.nb.no/nbsok/nb/29206010d262d7ce3dbafbef6da09f6a#

Utvarndring_III.docx

[Kjell Halvorsen]

Iflg denne oversikten for 1856 kan det se ut som gjennomsnittelig overfart til Quebec var 8-10 uker

 

http://www.norwayheritage.com/p_year.asp?ye=1856

[Michael Walsh]

Who knows with sailing ships. I'm guessing it would depend a lot on weather conditions, route, and the ship's capabilities.

 

I can tell you that my wife's Tolstad ancestors left Bergen on the sailing ship Fredrik Petersen May 1st, 1866 and arrived in Quebec on June 2nd.

 

The same ship made a trip in 1867 of similar length.

 

http://www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=frpet

[Tor Kvien]

Fra historien til Enok Lofnes:

«I 1872 reiste vi, 12 i Familien, paa Seilskibet Christoffer Columbus, og var fem Uger og fire Dage underveis paa Havet fra Norges Kyst til Kvebek og kom til Redwing, Goodhue County, Minn., fire Dage derefter.»

[Berit Knudsen]

I 1896 rodde Frank/Gabriel? Samuelsen og Georg Harbo over Atlanteren på 55 dager i en gammeldags 18 fots sedertrebåt.

En seilskute burde klare dette på mye kortere tid..

 

Endret April 4, 2019 av Berit Knudsen

[Tor Kvien]

23 timer siden, Berit Knudsen skrev:

I 1896 rodde Frank/Gabriel? Samuelsen og Georg Harbo over Atlanteren på 55 dager i en gammeldags 18 fots sedertrebåt.

En seilskute burde klare dette på mye kortere tid..

Her er litt mer fra reisen til familien Lofnes som viser hvor avhengige seilskutene var av vær og vind:

" Ei jakt førde dei til Bergen der dei gjekk umbord i Amerikabåten. Det vart langdryg ferd yver havet. Ikkje storm, men motvind og stilla. Då dei kom til New Foundlandsbankane, var dei matlause. Det beid ikkje matsmulen umbord. Der på bankane kom dei inn i svarteskodda og stilla og vart drivandes rundt i dagevis."

 

Endret April 5, 2019 av Tor Kvien

[Berit Knudsen]

Hei Tor. Utrolig nedlatende.

 

[Tor Kvien]

11 timer siden, Berit Knudsen skrev:

Hei Tor. Utrolig nedlatende.

 

Sa jeg noe galt? Det var slett ikke meningen. Jeg kommenterte jo bare utsagnet ditt om at " En seilskute burde klare dette på mye kortere tid". Mener du for alvor at det er "utrolig nedlatende"? 

Endret April 5, 2019 av Tor Kvien

[Berit Knudsen]

Du skrev:

"Da har du ikke tatt med i regnestykket ditt at seilskutene trengte vind."

 

 

 

 

 

 

[Ole Arild Vesthagen]

Her er  et avsnitt fra et brev som Hans Nilsen Gamkinn fra Gran på Hadeland skrev tilbake til familien etter at han kom til Amerika i 1866. Fra Kristiania 4. mai, til Hull i England 7. mai. Derfra med jernbane til Liverpool. Fra Liverpool 10. mai og til Quebec i Canada 23. mai.

 

Sitat:

Tiden bliver ikke saa kort paa vaar Reise; saa jeg kan faa Skrevet Eder til før; saa maa jeg da benyte den Leilighed jeg nu har og fortæle dem Hvad jeg synes om denne udvandering; jeg for mit Vedkomende haver ikke ednu fundet Noget der kan Glæde mig her i Landet jeg Maa nu begynde paa Min Reise den begyndte den 4d. mai kl 6 og da fik vi strast vaar Aftenmad det var Sil og The men Vaar Reise gik Lykeligt Stil og vi ankom til Liverpol Hul i Engeland d. 7^de kl. 12 Miag og der møte os en Taalk om bord som følte os paa Jernbanen sa vi Reiste derfra same aften kl 3 og ankom til Liverpol kl 9 alt same dag; saa blev vi jaget ind i et Hotel som var indrætet til pasagere og der var 600 Logerende; der blev vi i tre Dage i en ganske Tarvelig Lune men saa gik vi om bord paa et Dampskib der hete belgian og vaar Reise gik Lykeligt hele tiden men den 17^de havde vi Staarm saa vi fik huske os ganske frest Men jeg og min kamerad har ikke været Syge en Dag siden vi Reiste Jemeni fra; vi ankom til kvebæk de 23^de kl. 4 formidag og kom paa Jernbane kl 6 Ef til en by der kaldes Sarndia; men saa kom vi paa stimbaad op i Jennem en inso som var stor vi kunde ikke see land en lang stund paa denne Sø var vi i 3 Dage saa kom vi til en by som hete Milvoicka; saa kom vi paa Jernbane til en by som heder Praerdusin; saa havde vi den Stimbaad til byen Lansing; saa havde vi ijen 23 Engelske mil til Anders Blegen hvilken vi naaede Loverdagen de 29 [?] Juni

[Ivar Moe]

Vær og vind (værvarsel) klarer de ikke den dag i dag å melde korrekt mer enn 3 dager frem i tid.

Klart det var noen seilskuter/turer som kom ut for motvind og styggevær på hele turen på den tid også. 

Dermed blir spørsmålet noe irrelevant. 

Så motspørsmål blir:

Kjenner trådstarter til værforhold på den reisen ?

Type seilskute ? 

Etc

 

Når det gjelder penger så var det så ymse. Rikfolk utvandret i høyeste grad også . Noenganger var det for 100 tusen vis av  kr. ombord. Men mesteparten var lomma på noen få.

 

IM

 

 

Endret April 5, 2019 av Ivar Moe

[Hans Martin Fagerli]

5 ungdommer fra Hegra i Stjørdalen (hvorav en av dem var min mormors grandonkel) emigrerte til Australia/New Zealand i 1864. I seilskutetiden.

De dro fra Trondheim til Bergen den 15. april 1864 (sannsynligvis med båt hele veien ned til Kristiansand, muligens med ett eller flere båtbytter underveis). Neste etappe gikk til Hull med et av seilskipene SS Courier eller SS Scandinavian, som hadde faste ruter mellom Skandinavia og England. Deretter med tog til Liverpool. Sannsynligvis både første gang de så et tog – og reiste med ett. Etter 3 uker på reise, tok de fatt på den lange sjøreisen fra Liverpool om bord på seilbåten Royal Dane den 9. mai 1864. Dette var en 3-mastret seilbåt (clipper) som seilte fast mellom Liverpool og Melbourne i Australia. 283 passasjerer gikk om bord. Først 30.juli ankom de Melbourne, og det ble umiddelbart sendt et felles brev hjem. Her kunne de fortelle at de hadde helsen, en av dem hadde imidlertid vært sjøsyk hele tiden (!). De fortalte at de hadde sett Kanariøyene og kysten av Brasil (seilskip fulgte vinden, ikke korteste veien), men fra da av så de ikke land før Australia dukket opp! Dvs ca 80 dager til sjøs!

 

Lengselen etter et bedre (og rikere liv) var sterk! Det var gullgraving disse satset på. Da de kom fram til New Zealand, måtte de konstatere at gullrushet var over. De tok imidlertid i bruk nye utvinningsmetoder, og ble holdne menn. Ingen returnerte til Norge noen gang, bortsett fra en av dem som dro hjem for å hente kjæresten nedover. Da hadde hun ventet i nesten 20 år, så kanskje var det med dampbåt den reisen ble tatt?

 

De var ikke redde for langtur i de dager......