Baard Vidar Pettersen Skrevet April 12, 2019 Del Skrevet April 12, 2019 Kom i dag over en dåpsinnføring fra 1754 fra Dolstad kirke i Vefsn: https://media.digitalarkivet.no/view/16541/13 Andre oppføring høyre side er Christen Niels: Moe hans pijebarn N: Marritte. Av fadderne er bl.a. presten i Vefsn Søren Spentrup og hans to døtre Margrethe Rebecca og Anna Cathrina. Det jeg lurer på er: var dette en form for annerkjennelse når presten med familie går inn med 3 av 5 faddere, eller er det stikk motsatt. De trer inn fordi familien ikke har egne, gode faddere? Jeg spør fordi jeg tidligere har trodd det første, men Kristen Nilsen var var en enkel husmann fra Øya. Jeg vil ikke tro han vanket mye i prestens kretser. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Jon Mamen Skrevet April 13, 2019 Del Skrevet April 13, 2019 Jeg tror at du angir svaret selv. Begge deler kunne skje. Prestens familie er ofte å finne ved dåp av barn i husmannsfamilier som hører under prestegården. Her var det ofte vennskapelige forhold. Men her ser det ut som at det kristelige/sosiale ansvaret for at fattigfolk fikk faddere, har slått ut. Asbjørnsen og Moe har et eventyr som heter "Jomfru Maria som gudmor". Torbjørn Igelkjøn, Svein O. Tislevoll og Baard Vidar Pettersen reagerte på dette 3 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Svein O. Tislevoll Skrevet April 14, 2019 Del Skrevet April 14, 2019 (endret) Det var visst litt vanlig at presten og pakter av prestegården, eller andre familiemedlemmer av disse, var faddere til nærmeste naboer, og kanskje andre i nærheten. Mine oldeforeldre bodde like ved prestegården i bygden der jeg bor, og til farmor (mine oldeforeldres datter) ser jeg at sognepresten var fadder i 1894, og en søster eller mor til sognepresten også, og til en av mine tanter, var det også en prest og pakter som var faddere. Dette var ikke en husmanns-familie, men var en ganske liten- til mellomstor gård, men jeg håper at presten ikke gjorde forskjell på folk som han kjente godt, og som kanskje var naboer, og stilte opp ved behov, eller hvis folk spurte om å ha han til fadder. Det var vel en god måte for presten å vise at han var rettferdig og bra. Han stilte vel også opp hvis det var problem med å få nok folk til det. Det kunne vel være ett problem, dersom en familie bodde langt fra sin slekt, eller mange i nabolaget, alt hadde vært faddere til veldig mange, og derfor ikke kunne ta på seg mer av slikt ansvar. Endret April 14, 2019 av Svein O. Tislevoll Torbjørn Igelkjøn og Baard Vidar Pettersen reagerte på dette 2 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Logg inn for å kommentere
Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn
Logg inn nå