Skoleholder i overgangen 1700-1800

[Arne-Sten Christiansen]

En av mine 2xtippoldefedre er nevnt som skoleholder i perioden 1798-1809 i Øyer i Gudbrandsdalen. Hans far hadde måttet gå fra gården fordi den var pantsatt og han hadde hatt store utgifter til en rettssak som han vant. Gården han kom fra var trolig ikke noen veldig storgård.

 

Jeg lurer på om noen har kjennskap til skolehold i bygdenorge på denne tida?

 

Store Norske leksikon på nett skriver i artikkel om skolehistorie: "Gjennom hele 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet var tallet på analfabeter betydelig."  Var det spesielt at en bondesønn, på en antakelig mellomstor gård i Gudbrandsdalen, var kyndig til å drive skole? Det er sannsynlig at de fortsatt bodde på gården faren hadde eid fram til 1813. Kan undervisning ha funnet sted i ei stue på garden? Eller er det mest sannsynlig at han drev omgangsskole? Dette var før det ble innført lov om allmueskoler på landet i 1827.

 

En primærkilde som nevner at denne anen min, Guttorm Torgersen, var skoleholder er folketellinga for 1801 (se første familie som er nevnt på siden):

 

Endret Mai 18, 2019 av Arne-Sten Christiansen

[Jostein Stokke]

Kan det være denne - i så fall er gården Kaldor i Øyer -

https://www.geni.com/people/Guttorm-Kaldor/6000000004152629896

 

http://www.kaldor.no/slekt.htm

[Arne-Sten Christiansen]

36 minutter siden, Jostein Stokke skrev:

Kan det være denne - i så fall er gården Kaldor i Øyer -

https://www.geni.com/people/Guttorm-Kaldor/6000000004152629896

 

http://www.kaldor.no/slekt.htm

Det stemmer.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Skoleholdet var regulert av forordningen av 1739: http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1739_skole.htm

 

Det var ikke uvanlig at bonde- og husmannssønner var skoleholdere. Forordningen satte noen krav til kvalifikasjoner (punkt 10), men åpnet i praksis for at man kunne tilsette den beste som var å få, selv om denne ikke oppfylte kvalifikasjonene. Om det skulle holdes fast skole eller omgangsskole, kom i bunn og grunn an på antall skoleholdere, antall skoledistrikter og skoledistriktenes størrelse (punkt 9).

[Ivar Moe]

50 minutter siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Det var ikke uvanlig at bonde- og husmannssønner var skoleholdere.

 

Vil være fint om du kommer med et eksempel hvor en husmannssønn  er skolelærer mens han bor hjemme . Antar du da ikke regner med de husmennssønnene som giftet seg til større gaardsbruk eller gjorde det bra på andre måter senere i livet.

 

Mvh

Ivar

Endret Mai 18, 2019 av Ivar Moe

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

7 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Vil være fint om du kommer med et eksempel hvor en husmannssønn  er skolelærer mens han bor hjemme . Antar du da ikke regner med de husmennssønnene som giftet seg til større gaardsbruk eller gjorde det bra på andre måter senere i livet.

 

Min påstand var at skoleholdere ofte var sønner av bønder og husmenn, men ikke dermed sagt at de ennå bodde hjemme.

 

Men et landsdekkende søk i FT1801 på yrke skoleh*|skoeleh*, avgrenset til personer med beregnet fødselsår på 1770- og 1780-tallet, gir et utgangspunkt for leting: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=skoleh*|skoeleh*&fodselsaar=177*|178*

 

Vi finner da i alle fall noen bondesønner som er skoleholdere og som tilsynelatende bor hjemme, f.eks. Knut Danielsen på Opsal i Rødenes og Tord Rasmussen på Baggetorp i Eidsberg. Det er også flere som er "husmann og skoleholder", og noen av disse var nok selv husmannssønner.

 

På Støttum i Vestby finner vi den 20-årige skoleholderen Hans Kristensen, som var sønn av en losjerende kvinne på gården, og på Tingstad i Åmot finner vi den 20-årige husmannssønnen Iver Iversen som bodde hjemme hos sine husmannsforeldre.

[Ivar Moe]

Da har du dine "ord" i behold Kristian, og kjekt å få dokumentert at ikke alle husmenn var analfabeter på slutten av 1700 tallet. 

 

Men antar det var et kuriosum, mer enn en normal. Uansett fint at lovverket ga rom for slikt.

 

Den vanlige husmann m/familie hadde vel mer enn nok med å sikre seg med mat og forsyninger til vinteren og derved ikke hadde tid til å lese/skrive osv. Men noen kom vel fra bedre stilte kår, og hadde derved  fått endel lærdom med seg som "ballast" før de ble husmenn.

 

Mvh

Ivar

 

Endret Mai 18, 2019 av Ivar Moe

[Jan H. Trelsgård]

Innberetninger om skolehold fra begynnelsen av 1800-tallet vitner om at det av og til kunne være vanskelig å finne en dyktig skoleholder. Jeg har bl.a. omtalt skoleholderen Lars Mathias Torkelsen Fidsel/Ulland fra Hidra i Vest-Agder i bygdebok for Hidra herred: Lars Mathias ble ansatt som skoleholder 7.2.1811, og fikk da ansvar for skoleholdet på den delen av kirkesognet som lå på Hidrøyna. Som konfirmant fikk han et godt skussmål av kapellan Hadeln ifølge skolefortegnelsen fra 1807. Den da femten år gamle Lars Mathias ble beskrevet som en som «har meget godt hoved, hans Ungdom uagtet og saa tillige fadtig, er derfore den Jeg nu veed bedst skikket til i sin Tid at blive Skoleholder efter den nu sin Afsked forlangende Petter Carolius Wallaas». Som skolelærer fikk derimot Lars Mathias et heller dårlig skussmål av sogneprest Bernhoft i Sokndal ifølge en skrivelse til biskopen i Kristiansand den 2.5.1815: «Lars Matthias Torchildsøn Fidzel er givet og haver gaard. Med ham er der lidet af det, som bør findes hos en Skoeleholder. Som ConfirmationsUngdom var han, efter hr. Hadelns Vidnesbyrd, flink, men han er Svinsk i klædedraget og Renlighed, holder ikke paa sin Respect iblandt SkoeleBørnene, kan ikke regne, og skriver, som deres høyærværdighed selv seer, saa jammerlig, uagted han lovede at forbædre sig da deres høyærværdighed var i Soggendahl. Han undskylder sig med at han ikke faaer Tiid. Det er en Ulykke naar slige unge Drenge skal være Fædre førend de have lært at være Mennesker. Deres høyærværdighed maae selv afsige Dommen – Det værste, jeg veed ikke en Eneste i Steeden – Maaske hr. Rasmussen [kapellanen på Hidra] kunde flikke paa ham og tillige oplære en anden, han er Skoelemand og har bædre Tiid og er nu meere skikket, end jeg, som ikke (mine egne Børn undtagen) haver havt andre at underviise, siden 1780, enn Confirmations Ungdom».

 

De første spor av organisert undervisning i Hidra finner vi i brev fra 1728: Biskopen i Kristiansand, Christopher Nyrop, tok i et brev dat. 21.1.1728 opp problemet med den vanskelige kirkeveien mellom Sokndal og Hidra. Sogneprest Bloch ble ofte forhindret fra å reise til Hidra på grunn av dårlig vær til sjøs. For å unngå at den kirkesøkende allmue måtte vende hjem med uforrettet sak, befalte derfor biskopen at degnen Henrik Danielsen hver gang det var tillyst gudstjeneste i Hidra kirke skulle «Siunge de forordnede helligdags Psalmer og af huusPostillen aflæser Degnens tilfaldne EvangeliiForklaring». I tillegg befalte biskopen at degnen «paa alle helligdager, da Guds Børn effter denne forberørte anstalt samles til kirke, lader det blive den sidste part af sin Helligdagstieniste, med det samme at underviise dend samlede ungdom udj Deris Catechismo og BørneLærdom, saa at naar hand haver besluttet Evangeliiforklarings aflæsning med det sædvanlige vers, Ære være Gud fader i himmerig, som alting haver at raade, træder hand strax til Børnelærdommens underviisning».

 

At enkelte også lærte skrivekunsten før den allmenne skolegang ble innført i 1739 finner vi bevis for i et skifte på Bukstad på Hidra 11.6.1687. En av sønnene til avdøde Karen Gunnarsdatter fikk da utlagt en del penger  «imod de andre søskende, for deris lærdom i Prændt».

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

9 timer siden, Ivar Moe skrev:

Da har du dine "ord" i behold Kristian, og kjekt å få dokumentert at ikke alle husmenn var analfabeter på slutten av 1700 tallet. 

 

Men antar det var et kuriosum, mer enn en normal. Uansett fint at lovverket ga rom for slikt.

 

Den vanlige husmann m/familie hadde vel mer enn nok med å sikre seg med mat og forsyninger til vinteren og derved ikke hadde tid til å lese/skrive osv. Men noen kom vel fra bedre stilte kår, og hadde derved  fått endel lærdom med seg som "ballast" før de ble husmenn.

 

De viktigste forutsetningene for å lære å lese og skrive - som jeg i farta kan tenke på - var skoletilbud, evne, interesse, tid og tilgang på bøker. Skoletilbudet skulle i prinsippet være likt for alle i samme bygd, og i utgangspunktet skulle man tro at evner var noenlunde likt fordelt mellom samfunnslagene. Interesse og tilgang på bøker må i større grad ha vært miljøbetinget, men husmannsbarn var jo ikke isolert fra resten av bygda, så de var ikke nødvendigvis avskåret fra å få de nødvendige impulsene eller muligheten til å låne bøker, om ikke foreldrene selv kunne bidra. Når det gjelder tid, er det ingen tvil om at det var hardt arbeid for å tjene til livets opphold - for enhver, men især for husmannsfamiliene. Men om de øvrige forutsetningene var til stede, ville det nok - særlig i vinterhalvåret, med et begrenset antall timer med dagslys - være mulig å bruke en time på kveldstid i skinnet fra et stearinlys til å øve på lese- og skrivekunsten.

 

Noen prester har i konfirmasjonslistene sine notert opplysninger om kandidatenes lese- og skriveferdigheter. Den som er interessert, har derfor mulighet til å foreta statistiske analyser og se hvordan husmannsbarn kommer ut.

[Harald Søren Storaker]

Min t-oldefar, Hans Jensen Berge (1789-1878) blei ansatt som lærer da han var 15 år, året etterpå konfirmasjonen. Kanskje var det fordi presten ville hjelpe familien, mora var enke. Og Hans Jensen var lærer i 65 år! Da han var 80 gikk han av som lærer, men fortsatte som klokker. Hans Jensen (1789-1878)

[Arne-Sten Christiansen]

Takk for mange gode og fyldige svar! Jeg hadde festet meg ved loven om almueskoler på landet av 1827, og oversett denne forordningen av 1739. Men til tross for denne tidlige skolevirksomheten, påståes det i snl.no at  "Gjennom hele 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet var tallet på analfabeter betydelig." 

 

Min 2xtippoldefar hadde jobben som skoleholder bare i en periode på 11 år dersom jeg skal stole på det jeg har lest et sted, men ikke finner igjen. 

 

Jeg har ikke lett opp innførselen i kirkeboka ved konfirmasjon av denne karen. Nå er det (dessverre) for fint vær til å sitte å lete på dataskjermen, men det skal jeg få gjort seinere. Kan være spennende å se om det står noe som indikerer skikkethet som skoleholder.

[Torbjørn Igelkjøn]

Ein kan jo her også nemne at det i 1989 vart gitt ut frimerke med tittelen "Grunnskolen 250 år":

http://dnf.as/produkt/frimerker/norske-frimerker/postfriskubrukt/19891990/nk-1070-postfrisk/

http://dnf.as/produkt/frimerker/norske-frimerker/postfriskubrukt/19891990/nk-1071-postfrisk/

[Jon Mamen]

Den som forpliktet seg til å være skoleholder i ti år, slapp å gjøre militærtjeneste. Derfor  kunne det bli en overvekt av lærere som hadde fysiske handicap. De dugde likevel ikke til soldater.

 

På Modum ble mange flinke ungdommer skoleholdere fra ca 1770. Mest kjent er søskenflokken fra Brekke. I fortellingen om dem står det at til og med en eller to av jentene hadde virket som lærer. 

http://www.modum.historielag.org/GamleModum/Pdf/Gamle_Modum_2004.pdf

Endret Mai 21, 2019 av Jon Mamen

[Lillian Dahlseng]

Min tippoldefar er registrert som skoleholder når han flytter fra hjembygda. Han var da 23 år. Med seg i lommen hadde han en attest fra presten i sognet. Han var husmannssønn i Sparbu. Dette var i 1840. Han fikk jobb som lærer og kirkesanger i hhv Lurøy og Ankenes. 

 

[Arild Kompelien]

Christian Halvorsen Svenkerud født 1798 på Sjøli, Åsnes, Hedmark var omgangsskolelærer i nabokommunen Våler.Seinere ordfører og stortingsmann. Han skriver i en selvbiografi (basert på dagbøker fra rundt 1819). Han skriver: "Til Skoleholdere toges de bedste blandt Confirmanterne, som havde Lyst dertil, og som forberedtes til deres Gjerning ved den hele Sommer at være tilstede hver Gang Præsten læste med Confirmanterne. Derpaa bleve de prøvede af Prosten og fik skriftlig Beskikkelse av Sessions-Deputationen, der indeholdt, at de ved 8 Aars Tjeneste havde opfyldt sin Værnepligt"

[Ola Teige]

Det finnes nyere forskning på temaet: https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1894-3195-2021-01-06

[Arne-Sten Christiansen]

På 1.2.2023 den 23.10, Arild Kompelien skrev:

Christian Halvorsen Svenkerud født 1798 på Sjøli, Åsnes, Hedmark var omgangsskolelærer i nabokommunen Våler.Seinere ordfører og stortingsmann. Han skriver i en selvbiografi (basert på dagbøker fra rundt 1819). Han skriver: "Til Skoleholdere toges de bedste blandt Confirmanterne, som havde Lyst dertil, og som forberedtes til deres Gjerning ved den hele Sommer at være tilstede hver Gang Præsten læste med Confirmanterne. Derpaa bleve de prøvede af Prosten og fik skriftlig Beskikkelse av Sessions-Deputationen, der indeholdt, at de ved 8 Aars Tjeneste havde opfyldt sin Værnepligt"

Litt artig at denne mannen hadde en etterkommer som ble gift med en i min slekt.