Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?

[Ivar Moe]

34 minutter siden, Petter Vennemoe skrev:

Men hans sannsynlige far Andrew var lærer og prest, først på fastlandet, deretter i Kirkwall, og til slutt på øya Hoy ved siden av "Halcro of that Ilk" som flyttet sin setegård dit. Og det var dennes far John som var sheriff for Orknøyene og Shetland, slik angitt i artiklene i Genealogen.

 

Har alltid lurt litt på dette. 

 

James Andrewson Dishington ble til Jacob Andersen Dischington  i Norge ?

 

Hvis vi da er enig om at anetavla er slik?

 

Ardross slott 

 

Dishington-familien eide Ardross i to og et halvt århundre. Det første familiemedlemmet som er registrert var Sir William Dishington, som støttet Robert Bruce og ble belønnet med hånden til kongens yngste datter, Elizabeth Bruce. Han hadde charter fra kong Robert og hans sønn David II til landområdene Balglassie i Aberlemno og Tollyquhond i Forfarshire. Da han døde, rundt 1360, delte hans to sønner eiendommen mellom seg. Hans eldste sønn, Sir William, ble den første lairden av Ardross, mens John mottok landområder i Longhermiston. Det er mulig at denne Sir William Dishington var byggmesteren av donjonen (i så fall er slottet fra slutten av 1300-tallet!).

 

Thomas Dishington 2. av Ardross: Mottok et charter i 1402 fra Robert III hvor han fortsatt er anerkjent som nepoti nostro (vår familie), noe som indikerer at familiebåndene til kongefamilien fortsatt ble anerkjent to generasjoner etter William den eldres ekteskap.

 

John Dishington, 3. godseier, sønn av Thomas.

 

Thomas Dishington, 4. laird, sønn av John, var kaptein ved biskopens palass i St. Andrews.

 

George Dishington, 5. laird, var sønn av John og bror til Thomas.

 

William Dishington 6., sønn av George: fiar av Ardross, ble drept i slaget ved Pinkie Cleugh i 1547.

 

John Dishington (yngre sønn av William Dishington, 6. av Ardross) var en av of Fife som i 1597 forsøkte å erobre Isle of Lewis fra Clan MacLeod etter at sistnevntes krav på landet ble satt til side på grunn av stadige stridigheter mellom klanen og naboer og seg imellom. Da forsøket mislyktes, trakk mange (inkludert Dishington) seg tilbake til Orknøyene.

 

I Orknøyene fikk John arbeid i husholdningen til Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene, hvor han tjenestegjorde som kommissær og sheriff på Orknøyene og Shetland, samt advokat for Lord Robert.

 

Johns sønn Andrew var rektor ved gymnaset på Orknøyene, og Andrews sønn James jobbet som agent for Stewart-familien i Bergen, Norge. James giftet seg og ble værende i Norge, og startet den skandinaviske grenen av Dishington-navnet.

Endret 10 timer siden av Ivar Moe

[Per Nermo]

4 timer siden, Petter Vennemoe skrev:

På 24.3.2026 den 20.23, Per Nermo skrev:

Er den ovenfor omtalte Jakob Andersen Dishington identisk med handelsmann i Bergen, Jacob Andersen Dishington (ca.1605 - ca. 24 Aug 1668) ... ?

Ja, for min del tror jeg dette dreier seg om samme person.       Men hans sannsynlige far Andrew var lærer og prest, .....  Og det var dennes far John som var sheriff for Orknøyene og Shetland .....

 

OK. Dersom '"Ridder" Thomas Dishington [ca.1580-ca.1644] var tremenning av den Jakob Andersen Dishington som bosatte seg i Norge, kanskje han som fikk borgerskap i Bergen i 1623' så må altså Jakob's farfar, sheriff John Dishington (ca.1535?-ca.1603) istedet altså være sønn (ikke sønnesønn, slik jeg antydet i innlegget mitt den 24/3) av Lord of Ardross (ca. 1530) William Georgeson Dishington (ca.1490 - 10/9-1547), nevnt i Ardross 31 Des 1529, død i slaget ved Pinkie.

 

Det er avvik mellom opplysningen om at denne Jakob muligens skal ha fått borgerskap i Bergen i 1623 og min tidligere noterte informasjon om at det her kan være snakk om den 'Jakob Andersen' som fikk borgerskap i Bergen 20 Mai 1634.
(Den Jakob Andersen som fikk borgerskap i 1623 må vel være f. rundt 1585-1595, og ikke ca.1605, som er mitt antatte f.år for JAD).
 

Endret 6 timer siden av Per Nermo

[Ivar Moe]

38 minutter siden, Per Nermo skrev:

(Den Jakob Andersen som fikk borgerskap i 1623 må vel være f. rundt 1585-1595, og ikke ca.1605, som er mitt antatte f.år for JAD).

 

Borgerskap 18 år gammel  er utenkelig, men hvor får du f.år 1605 fra?

[Per Nermo]

26 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Borgerskap 18 år gammel er utenkelig, men hvor får du f.år 1605 fra ?

 

Som jeg skrev over, bare en antakelse, basert på f.årene til Jacob Andersen Dishington sine barn, som ser ut til å være født fra 1634/1635 og utover.
Jacob kan vel ut fra dette muligens være f. rundt 1600-1610.

 

Og det er vel sannsynlig at den Jacob (Andersen ?) som fikk borgerskap i Bergen i 1623 er en helt annen ...
 

Endret 7 timer siden av Per Nermo

[Ivar Moe]

36 minutter siden, Per Nermo skrev:

Og det er vel sannsynlig at den Jacob (Andersen ?) som fikk borgerskap i Bergen i 1623 er en helt annen ...

 

Ja da kan det like godt vere denne.

Jacob Andersen Gøy - Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 - Digitalarkivet

 

Men den antakelsen din kan jo være rett, er han f. +- 1600 så passer det vel bra.

 

Han hadde nok både valuta og referanser med seg, og bekjente i byen.

 

Men underlig at James ble til Jacob og Dischington navnet ikke til stede

Endret 7 timer siden av Ivar Moe