Husmannsslekter i Romedal og omegn - utfordringer og metoder (tidl. Husmannen Tron Tronsen ...)

[Per Reidar Christiansen]

Husmannen Tron Tronsen, født 1787 i Romedal og død 1831 i den samme bygda, er en av mine forfedre. Tron (eller Trond) bor på Frenningseie ifbm. at han 21.1 1814 gifter seg med Anne Hansdatter fra Melby. Sammen får de barna Hans, f 14.1 1815, Tolline, f 11.9 1817, Engebret, f 15.4 1820, Kristian, f 28.9 1822, Dyre, f 15.8 1825 og Petter, f 4.3 1831.

 

Trons foreldre, Tron Tronsen (ca 1762–1829) og Eli Persdatter (ca 1752–1825), var i likhet med sønnen bosatt på flere husmannsplasser i Romedal.

 

Slektskretsen ble i oktober 2012 gjenstand for oppmerksomhet i et annet slektsforum:

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=535418&sid=84e8c05554b91366f10bb79440f78ce6

 

Denne debatten ebbet ut i løpet av noen dager, med Tron d.e. og Eli som en foreløpig forskningsmessig endestasjon. Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning kildesituasjonen i Romedal, hvor kirkebøkene først er bevart fra 1785.

 

Jeg vil, når jeg innimellom har tid, presentere nye kildefunn som kan bidra til å ta oss et par generasjoner bakover i tid.

 

[Per Reidar Christiansen]

Null svar og null visninger, dette ser jo riktig så lovende ut 😂

 

Med tanke på de mange som sliter med å finne husmannsrøtter i Romedal, burde jeg kanskje valgt en mer generell tittel. Har nemlig ambisjoner om å vise metoder som kan være til hjelp for flere enn Tron Tronsens etterkommere.

 

Utgangspunktet for denne tråden er altså en husmann født flere tiår før de eldste bevarte kirke- og klokkerbøkene i Romedal. Skal vi tro aldersangivelsen i ft. 1801, ble Tron d. e. Tronsen født ca 1762. Ved begravelsen i 1829 oppgis alderen for øvrig til 70 år, noe som skulle tilsi at fødselen fant sted i 1759, altså 40 år før kirkebøkenes dåplister starter eller 26 år før tilsvarende oversikter i klokkerbøkene. Hva gjør så en utålmodig slektsforsker?

 

Når husmannsslekter knapt nok er beskrevet i Romedalsbøkene, er det fristende å gi opp og heller prioritere andre aner. Det blir heller ikke bedre av at husmennene og deres familier er underrepresentert i skiftematerialet. Forrige gang jeg jobbet med mine forfedre i Romedal (i mikrofilmens glansdager), gikk jeg elegant videre til andre og mer kildevennlige strøk. Takket være søkemulighetene i Digitalarkivet har jeg denne gangen dykket dypere ned i materien.

 

Det første jeg gjorde, var å ta en ny gjennomgang av dåpsinnførslene til Tron og Elis fire kjente barn. 

 

– Da Tron Tronsen og Eli Pedersdatter Harstad 25.9 1785 døper sin førstefødte, sønnen Peder, er Anders Olsen Slagsvold og forloveren Lars Andersen Berg faddere til barnet, sammen med Per Andersen Harstad, Kari Jonsdatter Slagsvold og Johanne Kristensdatter Løkenstuen. Peder Tronsen begraves for øvrig 1.3 1787, i en alder av 1 år. Familien holder da til på Slagsvoldstuen.

– Ved dåpen til sønnen Tron 1.5 1787 bor Tron Tronsen og Eli Pedersdtr på Bergst. (Bergstuen). Fadderne er Anders Nilsen Hornemoen, Anders Tålesen (Tollevsen) Harstad, Ole Olsen Slagsvold, Margrete Mattisdatter Slagsvold og Johanne Jakobsdatter Bakkestuen.

–Samme bosted 8.10 1790, ifbm. datteren Pernilles dåp. Fadderne er også denne gang Anders Tollevsen (nå) Berg og Margrete Cumandsdtr (feil for Mattisdtr) Harstadstuen. Øvrige faddere er Anders Tostensen Harstadstuen, Berte Larsdtr Berg og Ingeborg Kristensdtr Løken. Pernille dør tidlig og begraves 19.12 samme år.

– Når datteren Dorte døpes 27.2 1793, bor Tron og Eli i Harstadstuen. Fadderne er Johannes Tollevsen Harstad, Froder Larssen Gaustad, Mari Olsdatter Harstad, Berte Larsdatter Berg og Anne Jørgensdatter Harstad. I folketellingen 1801 er hun feilaktig oppført som Marte Tronsdatter. Dorte Trondsdatter dør i Frenningstuen, i en alder av bare åtte år og noen uker. Hun begraves 9.12 1801.

 

Tilsynelatende var ingen av fadderne slektninger av Tron, så jeg skiftet innfallsmetode. Hva om Tron og/eller Eli kunne gjenfinnes som faddere, og sågår for slektninger? Det mest interessant jeg fant, var at Tron Tronsen Harstadstuen 19.10 1792 stod oppført som fadder for et av barna til Johannes Tronsen Harstadstuen. Kunne Johannes være en bror?

 

Johannes Tronsen Harstadeie giftet seg 30.9 1785 med Margrete Mattisdatter Berg. I 1801 finner vi Johannes Tronsen og kona Margrete «Camansdatter» (feil for Mattisdatter) på Slagsvold ødegård. De er begge i deres første ekteskap. Alderen til Johannes, som er skomaker og husmann med jord, oppgis til 44 år (f ca 1757), mens barna Tron og Kirstine er h.h.vis 14 og 6 år.

 

Kjennskapet til konas navn (inkludert det mystiske feilaktige farsnavnet) gjør at vi gjenkjenner henne som den Margrete Mattisdatter Slagsvold som 1.5  1787 er en av fadderne til Tron d. y. Tronsen og den Margrete Cumandsdtr (feil for Mattisdtr) Harstadstuen som 8.10 1790 er fadder for Pernille Tronsdatter.

 

Gjensidige fadderskap kan bety at de involverte var i slekt med hverandre, men det behøver ikke være tilfelle. Naboer ble ofte flittig benyttet som faddere, så de få holdepunktene vi har er definitivt ikke nok til å slå fast at de jevnaldrende herrene Tron og Johannes var brødre. Mistanken om at de var brødre, vokste dog da jeg tok et nytt blikk på folketellingen i 1801 (fortsettelse følger ...)

  

[Ann-Mary Engum]

Angående 0 visninger så ser det ut til å gjelde alle temaer som er opprettet de siste dagene.

 

[Per Reidar Christiansen]

Hadde en viss anelse om det Ann-Mary, men ble fristet til å spisse budskapet litt.

 

Folketellingen i 1801 viser at Tron Tronsen, 39 år, og kona Eli Pedersdatter, 48 år, er en av flere familier på vestre Løken i Romedal. Ekteparet er begge i første ekteskap og har barna Tron Tronsen, 14 år, og "Marte" (feil for Dorte!) Tronsdatter, 8 år, samt den gamle «innersten» Dorte Johannesdatter, 84 år, enke etter første ekteskap.

 

Dorte Johannesdatter hadde altså husly hos familien, noe som normalt skulle tilsi et nært slektskap mellom henne og ekteparet som huset henne. Den gamle enken skal trolig identifiseres med den «Dorthe Johansd.» som i ekstraskatten for 1764 er oppført som kona til Tron Jonassøn på østre Løken. Som "husfolk" (et mer kjønnsnøytralt ord enn husmenn var altså i bruk på midten av 1700-tallet ...) tilhørte de samme sosiale sjikt som Tron Tronsen og mange av hans sambygdinger.

 

Det angivelige 70-årige legslemmet Dorte Johannesdatter begraves relativt kort tid etter folketellingen, men hun rakk likevel å skifte bosted før livet ebbet ut. Ved begravelsen 15.11 1801, angis nemlig Frenningstuen som hennes siste tilholdssted. Mindre enn én måned senere gravlegges så åtteåringen Dorte Tronsdatter, også hun med Frenningstuen som adresse. Siden sistnevnte kan belegges som datter av Tron Tronsen og Eli Pedersdatter, kan vi slutte at også den eldste Dorte fulgte familien fra vestre Løken og til Frenningstuen. Det indikerer i sterkere grad at hun var et familiemedlem som ble forsørget og derfor måtte følge med på flyttelasset.

 

Familien ser for øvrig ut til å ha tatt et noe lengre opphold i Frenningstuen enn hva de gjorde på andre husmannsplasser. Ved konfirmasjon til Tron d. y. Tronsen 10.10 1803, bor de fortsatt her. Og da Tron d. y. gifter seg i 1814, lokaliserer presten ham til Frenningseie. I intervallet imellom ser foreldrene ut til å ha prøvd et opphold på Slagsvold. Tron Tronsen nevnes 1806–1808 som husmann her, men fra 1809 har en Ole Halvorsen overtatt.

 

Hypotesen om at Dorte Johannesdatter var mor til Tron Tronsen kan foreløpig ikke bevises, men vi har altså flere indikasjoner som passer inn i et større bilde. Ved bruk av folketellingen 1801 fant vi en familie bestående av tre generasjoner, hvorav den eldste kunne identifiseres i ekstraskatten for 1764, dertil med en ektemann ved navn Tron. Dersom Tron Tronsen og Johannes Tronsen var brødre, noe gjensidige fadderskap tyder på, skjønner vi også hvem Johannes var oppkalt etter.

 

Med de kildene vi har til rådighet synes dette å være den mest plausible hypotesen så langt.

[Per Reidar Christiansen]

Selv om jeg ikke har funnet tilstrekkelig med bevis, føler jeg at jeg har gjort et aldri så lite gjennombrudd med mine husfolk i Romedal. Mangelen på kilder gjør det tidkrevende og komplisert å avdekke slektsforhold til husmannsslekter i Romedal, men det er ingen umulig oppgave. Vet ikke om noen allerede jobber systematisk med de mest relevante kildene, med tanke om å rekonstruere befolkningen før kirkebøkene tar til. Hvis dette allerede gjøres eller dersom noen har tenkt på dette som en passende utfordring, mener jeg følgende kilder er essensielle og bør prioriteres:

1. Ekstraskattene 1763–1764. Skannede versjoner er tilgjengelige i DA, men disse kildene bør transkriberes og samles i en database sammen med kildene nevnt under.
2. Kirkebøkenes innførsler om døde og begravede fra 1785 og frem til 1801, hvor folketellingen tar opp befolkningen. Det er ikke nødvendig å ta med barn under 15 år, da disse uansett skal være fanget opp av klokkerbøkenes dåpslister. Det store flertallet av menneskene som ble begravd i Romedal, levde hele eller mesteparten av livet sitt i denne bygda. En 51-åring som begraves i 1789 vil f.eks være født omkring 1738. De vil dermed trolig kunne gjenfinnes i ekstraskattene et kvart århundre senere.
3. Tingbøkene, eller referater av dem. Svein-Erik Ødegaard har tipset meg om at Stange Historielag sitter med arkivet etter Bjarne Morthoff som skrev de første bindene av Romedalsboka. Han skal i følge Ødegaard ha fanget opp langt flere husmenn fra tingbøkene enn de han har gjengitt i bøkene han ga ut.
4. Forlovererklæringene fra 1762–1802, hvor to menn i hvert tilfelle garanterer at de ikke foreligger nært slektskap mellom parene, eller andre omstendigheter som forhindrer at det kan inngås ekteskap.

Andre kilder som bør med på denne listen? Hvor ofte finner en f.eks husmenn i pantebøkene fra Hedmarken (som vel ikke var den mest utpregede egalitære regionen i landet)?

 

[Per Reidar Christiansen]

Påfallende liten interesse for husfolkene i Romedal, selv om de utgjorde en stor andel av befolkningen, noe som fremgår av ekstraskattmanntallene for 1763–1764. Det jeg forsøkte å poengtere i forrige innlegg er at når kirkebøker mangler og bygdebøkene bare beskriver den eiendomsbesittende delen av bondebefolkningen, da er det desto viktigere å kompensere med et brukbart befolkningsregister basert på andre kilder.

 

Strengt tatt burde dette vært et ansvar for Stange kommune, som i sin tid brukte flere årslønner til bygdebokutgivelser hvor større deler av fortidens befolkning ble nedprioritert eller utelukket. Miseren kan fortsatt rettes opp, eller vil kommunen leve med denne skammen til evig tid?

[Ronny R. Haugen]

Jeg har ikke så mye å bidra med, men det er interessant det du skriver. I lista over kilder bør vel også skiftene være med. Om det var få skifter etter husmenn, kan de jo være nevnt i andre skifter som både livsarvinger og utarvinger. Når det gjelder skiftesituasjonen på Hedmarken, er det for øvrig et skår i gleden at så mange år er gått tapt (1743-1776).

 

Jeg har ikke husmannsaner i Romedal sjøl, men har likevel vært borti husmenn der på 1700-tallet og ser utfordringa.

[Per Reidar Christiansen]

Skifteprotokollene må selvsagt også med, selv om jeg er usikker på i hvilken grad vi finner husfolk som arvinger på det mer sosialt lagdelte Hedmarken. Kanskje en også finner husmenn nevnt i skiftenes oversikter over debitorer og kreditorer.

[Inger Hohler]

Jeg tok en titt på skiftekortene for Søndre Hedemark. Det varte ikke lenge før jeg fant et eksempel på en "plass" i Romedal https://media.digitalarkivet.no/view/39953/77 så noe er det vel å finne. Men jeg mistenker at man nesten må vite hva som var husmannsplasser for å ha fullt utbytte av kortene. 

1838-matrikkelen, Hedemark fogederi kan kanskje være til hjelp. https://media.digitalarkivet.no/view/35476/74 
Jeg går ut fra at lav matrikkelverdi har sammenheng med plass, og dessuten alt som heter "rydningen" i varianter.

https://media.digitalarkivet.no/view/65959/359?indexing= 

https://media.digitalarkivet.no/view/65959/362?indexing=

 

Romedal allmenning, Allmenningsbrukene har også litt informasjon  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100803003?page=11

[Per Reidar Christiansen]

På 1700-tallet, som er perioden en gjerne skulle etablert et befolkningsregister til, er endelser som -eie og -stuen hyppig brukt om husmannsplasser. Om kildene gir Ola Olsen adressen Frenning, da kan det tenkes at Ola er bonde på gården, men om vi møter ham som bosatt på Frenningseie eller Frenningstuen, da tyder mye på at vi står overfor en husmann.

 

Skiftene er definitivt en kilde en kommer til å finne husmenn i, men skal en gjøre fullverdige registreringer holder det ikke med skiftekortene. Originalkildene navngir som regel flere mennesker.

 

En generell betraktning om bygdebøkene fra Romedal og Stange er at husmannsplassene mangler, og siden antall husmannsplasser oversteg antall garder i både Romedal og Stange midt på 1700-tallet, sier det seg selv at flertallet av befolkningen mangler fra da av. At Stange kommune (herunder Romedal) ikke ser behovet for å rette opp disse skjevhetene i bygdebøkene, fatter jeg ikke. Det er i alle fall ikke min forståelse av demokrati å utelate halvparten av befolkningen i kommunens eneste gårds- og slektshistoriske verk. Selv om den utelatte befolkningsmajoriteten må ha hatt langt mindre samlet formue enn gårdeierne, ga ryggene deres helt nødvendige bidrag til å utvikle storgårdene i distriktet og dermed øke de selveiende bøndenes formuer.

[Tore S. Falch]

På 11.6.2019 den 1.37, Per Reidar Christiansen skrev:

Null svar og null visninger, dette ser jo riktig så lovende ut 😂

 

Med tanke på de mange som sliter med å finne husmannsrøtter i Romedal, burde jeg kanskje valgt en mer generell tittel. Har nemlig ambisjoner om å vise metoder som kan være til hjelp for flere enn Tron Tronsens etterkommere.

 

  

 

 

Ja, du burde absolutt få endret titelen til f.eks. "Husmannsslekter - utfordringer og metoder".

Det er vel neppe mange av forumets lesere som har en egeninteresse av en husmann Tron Tronsen i Romedal på 1700-tallet. Derimot er det mange som sliter med sine husmannsforfedre, og denne tråden kan brukes nesten som en lærebok i så henseende.

 

Selv hadde jeg inntil nylig min korteste anerekke tilbake nettopp til en husmann - min tipp-tipp-tippoldefar Nils Jonsen på Deset i Åmot i Østerdalen; bak ham var det stopp. Gjennom denne tråden her i Brukerforumet tror jeg imidlertid at jeg har fått plassert ham, og også her kan man finne tips til hvilke "omveier" man kan gå for å identifisere husmannsslekter.

 

Send en epost til Brukerforumets administratorer og be dem endre trådens titel!

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Godt forslag Tore. Har bedt administrator om å endre trådtittelen til "Husmannsslekter i Romedal - utfordringer og metoder".

 

Grunnen til at jeg ikke går for det absolutt helt generelle, er at jeg ønsker særskilt fokus på Romedal. Denne bygda har en spesiell kildesituasjon, noe som heller ikke ble bedre av at utgiverne av bygdebøkene så bevisst valgte å ignorere husmannsfamiliene. Det er helt sikkert paralleller å finne andre steder i landet, men jeg tenker at hvis en enkelt tråd tar for seg Romedal, så blir det etter hvert ganske så mange husfolk. Ordet husfolk er for øvrig blitt mitt nye kjønns- og aldersnøytrale favorittord, i det det også favner kvinner og barn. Og det var altså i bruk i 1763–1764, lenge før likestilling ble oppfunnet som et begrep.

[Per Reidar Christiansen]

Før trådtittelen endres, skylder jeg min plagsomme husmann en siste tjeneste. Jeg har i #4 vist at farforeldrene (dvs. far til Tron d. e. Tronsen) hans trolig var Tron Jonassen og Dorte Johannesdatter. Når jeg karakteriserte oppdagelsen som et aldri så lite gjennombrudd hadde jeg også Tron Jonassens egen herkomst i tankene. 

 

Takket være DAs utmerkede søkemotor, har jeg funnet en Tron Jonassen som i 1732, bare 6 1/2 år gammel, står oppført som bosatt på Ilsengeie i Vang. Så sent som i 1753 er Tron Jonassen fortsatt bosatt på Ilseng. Han nevnes da som fadder til et av barna til søsteren Lisbet Jonasdatter.

 

Foreldrene til Tron og Lisbet var Jonas Olsen på Ilsengeie og Rønnaug Hansdatter. Jonas nevnes 1708 og 1716 som dragon på Dalfarmen i Vang. Bruker av Ilseng fra 1728 og frem til sin død (jf Odd Stensrud: Vangsboka, bd I (1983), s 438). Disse opplysningene var lett å hente ut, takket være Odd Stensruds utmerkede bygdebok som også har med husfolket.

 

Det er først i 1763–1764 at vi finner Tron Jonassen og kona Dorte Johan(ne)sdatter oppført som husfolk på østre Løken.

 

Tron Jonassen på østre Løkeneie i Romedal forklarer seg på tinget 5.3 1764 (Romedalboka, bd I, s 609). Grunnen til at han i det hele tatt er nevnt i Romedalboka, er at forfatterne har tatt med lange referater av saker som var oppe på tinget. Tron var ett av flere vitner.

 

Noen Tron Jonassen er ikke funnet gravlagt i Romedal mellom 1785 og 1801, året da Dorte Johannesdatter figurerer som enke. En nærliggende forklaring på at sønnen døpes Tron, kan være at Tron Jonassen døde mens kona gikk gravid, og at hennes nyfødte guttebarn ble oppkalt etter sin avdøde far.

[Per Reidar Christiansen]

Har fremdeles ikke hørt noe etter min henvendelse til administrator, så da rir husmannen Tron Tronsen inn i solnedgangen og helgen, fortsatt som hovedperson i denne tråden. Da kan det høve med et par fun facts:

1. Gjennom min mor har jeg fått DNA-treff med en etterkommer av et annet av Trons barn. Min mor stammer fra Engebret Tronsen, f 1820, og DNA-testen viser at hun er nært beslektet med en angivelig etterkommer av Kristian Tronsen, f 1822. Det er ekstraordinært å kunne belegge sin genetiske avstamning.
2. Husmenn stammet gjerne fra gårdeiere, en kjensgjerning som kan vise seg å være riktig om vi er så heldige å komme langt nok bakover i tid. Trons kone Anne Hansdatter, mor til Engebret og Kristian, var gjennom sin mormor etterkommer av bønder på Berg og Løken i Romedal. Hennes forfedre stammer trolig fra en middelalderslekt fra nordre Vi i Stange. Da Torbjørn Torbjørnsson Skaktavl og hans foreldre på 1500-tallet kjøpte opp jord i Vi-gårdene, sikret han seg samtidig denne ættens atkomstdokumenter. Senere ville omstendighetene det slik at arkivet hans endte opp i Christiania Raadstuearkiv, som i dag er bevart i Riksarkivet.

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Husmannen Tron Tronsen har omsider overlatt arenaen til andre husfolk (husfolk er her definert som husmenn, deres ektefeller og barn). Herved er det fritt frem for andre som har høstet erfaring med hva slags kilder og metoder som behøves for å løse problemer med husmannsslekter i Romedal og tilgrensende strøk.

 

Når det er sagt, så er ikke dette et tilbud fra min side om å løse andres slektsgåter. Jeg kommer imidlertid til å lese tråden med interesse, og forhåpentligvis ha et par tips å bidra med. Andre vil kanskje ha bedre tid til å dykke ned i materien om det skulle dukke opp problemstillinger.

[Per Reidar Christiansen]

Vedlegger en lenke til siste side av ekstraskattmanntallet 1764 for Romedal. Som det fremgår av denne siden, har sokneprest Isac Grüner signert ferdigstillelsen av manntallet 5. juni 1765, og i sluttsummen nederst til venstre fremgår det at han (og hans medhjelpere) har registrert hele 1361 personer over 12 år. Alle sosiale lag er tatt med, så som embetsmenn, selveiende bønder, tjenestefolk, husfolk og innerster.

 

I mange tilfeller gis det rene familieoversikter, med foreldre og deres barn. En helt suveren kilde til en bygd som mangler alle kirkebøker før 1785, og hvor over halvparten av befolkningen

rett og slett er ignorert i bygdebøkene.

 

Mange av de som står oppført i ekstraskattmanntallene (det er to av dem, ett for 1763/1764 og ett for 1764), kan vi gjenfinne i de senere kirkebøkene og i folketellingen 1801. Synd ingen har brydd seg om å registrere denne kilden, slik at den blir søkbar. Skriften er for øvrig pen og lett å lese.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/45272/258

[Frank H. Johansen]

Her er min "nøtt". Her er det jo mange patronym og stedsnavn som går igjen. Jeg har ikke systematisert dette så veldig nøye ennå, men her skal det nok gå an å gruppere flere søskenflokker...

 

BERTE KARLSDATTER Kjernlie var 21.03.1788 fadder for Mari, datter av HANS OLSEN og METTE NILSDATTER Molibakken. Andre faddere var LARS Klokker, NILS Skoleholder, MALENE ERIKSDATTER Tomter og MALENE ERIKSDATTER Molibakken.

 

Paret LARS JENSEN og BERTE KARLSDATTER ble viet i Romedal kirke 03.10.1796, begge var i tjeneste på BUSVOLD.

Datteren BERTE var muligens allerede født, for hun ble døpt 30.10.1796. Hennes faddere var
- ERIK OLSEN og RANGDI PEDERSDATTER Helgeåsen
- ERIK JENSEN og MARTE NILSDATTER Støen (= Harasetstøen)
- MARTE JENSDATTER Støen

 

Sønnen KARL ble døpt 27.01.1799 (da var LARS "Nybygger av Det Leutenske Infanteri"). Hans faddere var:
- ARNE NILSEN Harasetstøen
- OLE JENSEN og MARI KARLSDATTER Busvoldholen
- ANDERS JENSEN Dahl
- ANNE LARSDATER Haraset

 

BERTE KARLSDATTER Kjernli var 27.02.1799 fadder for Berte, datter av HANS CHRISTENSEN og ELI JONSDATTER Storhoff-bakken. Andre faddere var ANDERS GULBRANDSEN og ELI GULBRANDSDATTER Bakstad, GULBRAND CHRISTENSEN Storhoff og BERTE GULRBANDSDATTER Opsal.

 

Sønnen JENS ble døpt 08.03.1801. Faddere var
- OLE SYVERSEN Dammen
- OLE PEDERSEN Torneby
- JOEN NILSEN Harildstad-eie
- ANNE HALVORSDATTER Haraset
- MARIE GJERMUNDSDATTER Bakken

 

LARS JENSEN og BERTE KARLSDATTER Kjernli var 30.05.1802 faddere for Lars, sønn av LARS og GUNNEL LARSDATTER Tøråsen. Andre faddere var ERIK JENSEN og MARTE NILSDATTER Støen, og BERGER PEDERSEN Tomter.

 

Datteren LISBET ble døpt 11.09.1803. Faddere var
- ERIK JENSEN og MARTE NILSDATTER Støen
- OLE JENSEN og ELSE HALVORSDATTER Haraset
- RANNI PEDERSDATTER Helgeåsen

 

Sønnen NILS ble døpt 26.01.1806. Hans faddere var
- CHRISTIAN Molibakken
- OLE CHRISTIANSEN Molibakken
- BERTE OLSDATTER Molibakken
- PEDER Volungen
- ELSE HALVORSDATTER Volungstuen

 

LARS JENSEN og BERTE KARLSDATTER Kjernli var 30.08.1807 fadder for John, sønn av ARNE JONSEN og INGEBORG JØRGENSDATTER Tøråsen. Andre faddere var MONS og MARIA JACOBSDATTER Helgåsen, og HANS PEDERSEN Tomter.

 

Sønnen HANS ble døpt 03.04.1809. Hans faddere var
- OLE NILSEN Grønlien
- PEDER JENSEN og RANGDI OLSDATTER Helgeåsen
- ANDERS ANDERSEN Thorsmælum
- INGEBORG JØRGENSDATTER Toråsen

 

Datteren LIVE ble døpt 23.06.1811. Hun flyttet til Nord-Odal og ble min tipp-tipp. 
Hennes faddere var
- OLE JENSEN og ANNE HALVORSDATTER Haraset
- OLE NILSEN og MAREN GULBRANDSDATTER Grønlien
- MALENE CHRISTENSDATTER Molibakken

[Steinar Vasaasen]

Ikke så ofte jeg er inne her for tida, men jeg har selv aner blant husmenn i Romedal og har klart å komme et stykke bakover takket være samme metoder som du har brukt her.

 

Og jeg kan også opplyse om at ekstraskatten 1762/64 for Romedal er transkribert !   I regi av Hedmark slektshistorielag for flere år siden. Det er imidlertid ingen som har tatt tak i publiseringen av dette materialet. Jeg kan bidra til en publisering på Digitalarkivet, men har desverre ikke tid til å ta tak i dette før det begynner å mørkne utpå høsten.

 

Forlovererklæringene mener jeg er tilgjengelig på Digitalarkivet, men det er mulig jeg husker feil.

 

mvh

Steinar Vasaasen

[Olaf Larsen]

Per Reidar, det er jo flere av oss som sitter på gjerdet og bare følger spent med på neste innlegg du har. At vi ikke legger inn egne kommentarer er kanskje ikke så rart, all den stund du har gjort hele jobben sjøl! 😀  Det du beskriver er jo måten vi etterhvert jobber på, alle vi som sliter med brente kirkebøker. Jeg har sjøl slekt ifra Romedal i samme periode, men i tillegg i Eidsvoll og Kristiansund og andre bygder hvor kirkebøkene har lidd samme skjebne. Og så sitter man der da, med en haug med folk som man er 99,9% sikker på at er av samme slekt, logikken stemmer, navnene følger datidens navneregler, men man har ikke et eneste lite skriftlig bevis for at det stemmer. Ofte kommer man ikke lengre bakover uansett, men det er jo SÅ ergelig at man ikke kan avslutte slektsgrenen. Men hatten av for det arbeidet du har gjort! 👍

På 14.6.2019 den 22.03, Per Reidar Christiansen skrev:

Husmenn stammet gjerne fra gårdeiere, en kjensgjerning som kan vise seg å være riktig om vi er så heldige å komme langt nok bakover i tid.

Jeg har også nevnt det samme ved tidligere anledninger, og du skal ofte ikke så langt bakover i tid. Det var jo gjerne eldstegutten som arvet gården, og brødrene er ofte å finne igjen som husmenn på den samme gården, eller på nabogårdene. Det lykkelige slektskapet varte ofte ikke så veldig lenge, en generasjon senere er det mange ganger tydelig i tingbøkene hvem som er bonden, og hvem som er husmann.

Endret Juni 22, 2019 av Olaf Larsen

[Per Reidar Christiansen]

På 21.6.2019 den 15.00, Steinar V skrev:

Ikke så ofte jeg er inne her for tida, men jeg har selv aner blant husmenn i Romedal og har klart å komme et stykke bakover takket være samme metoder som du har brukt her.

 

Og jeg kan også opplyse om at ekstraskatten 1762/64 for Romedal er transkribert !   I regi av Hedmark slektshistorielag for flere år siden. Det er imidlertid ingen som har tatt tak i publiseringen av dette materialet. Jeg kan bidra til en publisering på Digitalarkivet, men har desverre ikke tid til å ta tak i dette før det begynner å mørkne utpå høsten.

 

Forlovererklæringene mener jeg er tilgjengelig på Digitalarkivet, men det er mulig jeg husker feil.

 

mvh

Steinar Vasaasen

 

Du bringer gode nyheter til torgs, Steinar, både for meg og utallige andre etterkommere av husmennene i Romedal 😃 Håper å få se en søkbar versjon av transkripsjonen til høsten.

 

Vet du om det er gjort tilsvarende arbeider for nabobygdene?

[Per Reidar Christiansen]

14 timer siden, Olaf Larsen skrev:

Per Reidar, det er jo flere av oss som sitter på gjerdet og bare følger spent med på neste innlegg du har. At vi ikke legger inn egne kommentarer er kanskje ikke så rart, all den stund du har gjort hele jobben sjøl! 😀  Det du beskriver er jo måten vi etterhvert jobber på, alle vi som sliter med brente kirkebøker. Jeg har sjøl slekt ifra Romedal i samme periode, men i tillegg i Eidsvoll og Kristiansund og andre bygder hvor kirkebøkene har lidd samme skjebne. Og så sitter man der da, med en haug med folk som man er 99,9% sikker på at er av samme slekt, logikken stemmer, navnene følger datidens navneregler, men man har ikke et eneste lite skriftlig bevis for at det stemmer. Ofte kommer man ikke lengre bakover uansett, men det er jo SÅ ergelig at man ikke kan avslutte slektsgrenen. Men hatten av for det arbeidet du har gjort! 👍

 

 

Takk Olaf! Jeg håper at flere etter hvert melder seg med sine erfaringer og innfallsvinkler. Det er sikkert flere metoder en kan benytte seg av enn det lille jeg har rukket å skissere (tiden er en begrensende faktor ..).

 

Er på en måte fersk innen dette feltet, i det jeg mer eller mindre siden 1990 har jobbet med jordeiende slekter på 1600-tallet og i middelalderen. Drar likevel veksler på det andre jeg har drevet med, siden det er visse grunnleggende likheter. Slektsforskningen dreier seg stort sett om å finne, fortolke og håndtere kilder, enten det er snakk om utrykte diplomer, kirkebøker eller skattemanntall.

[Olaf Larsen]

Skjøter og bygselskontrakter i pantebøkene er også en god kilde, dersom de finnes. I militære ruller står oftest riktig navn på stedet vedkommende var født, og stort sett korrekt alder. Er du heldig så finner du ungt mannskap hvor faren/foreldrene er oppført. Hva som finnes i digitalarkivet, kommer ganske godt fram ved et bredt søk i 'Finn kilde'.

Endret Juni 22, 2019 av Olaf Larsen

[Per Reidar Christiansen]

Har brukt disse kildene i mange sammenhenger tidligere, og erfaringen er at det ofte er svært tidkrevende å lete etter sine aner på denne måten. Vi er sikkert flere titalls slektsforskere som tråler de samme kildene, og dermed gjøres det mye dobbeltarbeide. Om ressursene derimot hadde blitt samlet, ville det vært mulig å rekonstruere store deler av Romedals befolkning på 1700-tallet i form av en database eller et register. Jeg vil ikke gå i bresjen for et slik arbeide, men om det først er i gang en slik dugnad kan jeg kanskje bidra med noen transkripsjoner.

 

Et slikt initiativ bør helst starte lokalt, via et slektshistorielag. Og det må kartlegges hva som allerede foreligger av søkbare avskrifter. Kanskje Hedmark slektshistorielag har gjort mer enn ekstraskattmanntallet?

[Steinar Vasaasen]

Etter det jeg husker skal ekstraskatten i alle de 7 Hedmarken-bygdene være transkribert, dvs. Stange, Romedal, Løten, Vang/Furnes, Ringsaker og Nes. Jeg kjenner ikke til at det gjort andre avskrifter som ikke er publisert. Kommer tilbake til dette i høst ! 

[Per Reidar Christiansen]

Supert at ekstraskatten for hele Hedmarken nå er transkribert 👌 Er transkripsjonene fra de andre bygdene nå tilgjengelige og søkbare på nett?