En ungeflokk på 10 som blir spredd.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg har en ungeflokk på 10 som blir spredd sier bygdeboka. Foreldrene døde av kolera i 1834. Jeg har funnet en datter i Borre og ei på Tjøme. Er det mulig og finne de andre.

 

Karen Maria Larsdatter, døpt 2. april 1793 fra Rødningen på Stangeby.[1] Død 27. august og begravet 29. august 1834 fra Småvik, 44 år gammel av kolera. Gift 10. desember 1818 på Nøtterøy med Halvor Torsteinsen, døpt 2. januar 1791 fra Bergan i Stokke.[2] (Sønn til Torstein Fransen Bergan og Helvig Pedersdatter Gjermundrød.) Død 24. august og begravet 29. august 1834 av kolera, 46 år gammel. Bodde i Småvik men hadde ingen jord.

Barn døpt på Nøtterøy: (ble spredd sier bygdeboka)

 

1. Helvig Maria Halvorsdatter, født 4. januar og døpt 8. januar 1819. Konfirmert 11. mai 1834 fra Småvik. Gift 20. februar 1842 i Borre med ungkar og baker Abraham Hansen. På Baggerød eie v/Horten.[3]

 

2. Karen Lovise Halvorsdatter, født 19. august og døpt 20. august 1820. Død 18. mars og begravet 26. mars 1831, 10 år 7 måneder gammel fra Småvik.

 

3. Andrea Halvorsdatter, født 8. mars og døpt 17. mars 1822.

 

4. Torger Halvorsen, født 6. september og døpt 14. september 1823.

 

5. Jacob Halvorsen, født 24. juli og døpt 7. august 1825. Død 28. august og begravet 29. august 1834 fra Småvik, 9 år gammel.

 

6. Halvor Halvorsen, født 4. januar og døpt 21. januar 1827.

 

7. Thor Hendrik Halvorsen, født 19. desember 1829 og døpt 3. januar 1830. Død 27. august og begravet 29. august 1834 fra Småvik, 4 år 7 måneder gammel. Tvilling.

 

8. Karen Maria Halvorsdatter, født 19. desember 1829 og døpt 3. januar 1830. Død 20. februar og begravet 25. februar 1830, 9 uker gammel. Tvilling.

 

9. Elisa Halvorsdatter, født 24. juli og døpt 7. august 1831. Gift 16. juli 1858 på Tjøme med skomaker og enkemann Kristoffer Jakobsen Holtan, Vasser.

 

10. Petrine Halvorsdatter, født 13. september og døpt 22. september 1833.

 

Mvh. Torbjørn.

 

---

[1] Faren kalles feilaktig Lars Larsen. Morens navn er riktig.

[2] Hans forlover er Anders Torstensen Budal på Tjøme som er broren.

[3] http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=89758 Abraham er ikke fra Stokke, for den Abraham han nevner i linken dør som 4-åring og en ny blir født samme år som gifter seg i Stokke.

[Grethe Flood]

25 minutter siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

10. Petrine Halvorsdatter, født 13. september og døpt 22. september 1833.

 

Nr. 16

Vestfold fylke, Nøtterøy, Tjøme i Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 5 (1839-1852), Konfirmerte 1848, Side 1240-1241
https://media.digitalarkivet.no/view/1256/429

 

Vestfold fylke, Nøtterøy, Tjøme i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 1 (1844-1859), Konfirmerte 1848, Side 235
https://media.digitalarkivet.no/view/8220/207

 

 

[Sven Hjortland]

Elise 1831

http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I20570&ged=tree1

 

Nummer 16

 

Vestfold fylke, Tjøme i Tjøme, Klokkerbok nr. 3 (1921-1935), Døde og begravede 1926, Side 145
Permanent bilde-ID: kb20051013021207
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051013021207
Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051013021207.jpg
 

Endret Juni 14, 2019 av Sven Hjortland

[Sven Hjortland]

Helvig Marie FT1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052135001336

 

Nummer 34

 

Vestfold fylke, Horten i Horten, Ministerialbok nr. 3 (1878-1887), Døde og begravede 1880, Side 254
Permanent bilde-ID: kb20060516050507
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060516050507
Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060516050507.jpg
 

Endret Juni 14, 2019 av Sven Hjortland

[Åsbjørg Susort]

1 time siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

3. Andrea Halvorsdatter, født 8. mars og døpt 17. mars 1822.

???

Nr. 55

Vestfold fylke, Nøtterøy, Tjøme i Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 6 (1852-1864), Viede 1854, Side 316
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018050350

 

1875-tellingen

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038119005374

 

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Og der var Andrea. Tusen takk folkens. Kanskje vi finner de andre også. 🙂

 

TSK.

[Sven Hjortland]

Andrea

 

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000850527

[Grethe Flood]

Vestfold fylke, Søndre Jarlsberg, Skifteutlodningsprotokoll nr. 1 (1826-1837), Skifteprotokollside, Side 552b-553a
https://media.digitalarkivet.no/view/25371/563

 

Vestfold fylke, Søndre Jarlsberg, Skifteutlodningsprotokoll nr. 1 (1826-1837), Skifteprotokollside, Side 553b-554a
https://media.digitalarkivet.no/view/25371/564

[Åsbjørg Susort]

Barna blei kanskje ikke så veldig spredd da. To av farens brødre ser ut til å være verger for tre barn hver...

[Lars Waaltorp]

13 timer siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

6. Halvor Halvorsen, født 4. januar og døpt 21. januar 1827.

 

Halvor ble konfirmert i 1841. Nr. 11:

 

SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1839-1852, s. 448-449
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051019010832

 

[Lars Waaltorp]

13 timer siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

10. Petrine Halvorsdatter, født 13. september og døpt 22. september 1833.

 

Petrine flyttet til "Skotland" i 1851. Nr. 24:

 

SAKO, Nøtterøy kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1844-1859, s. 469
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426640101

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Dere er fantastiske. Nei, de blei kanskje ikke fullt så mye spredd. Men til Skotland av alle steder. Tusen takk.

 

TSK.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Søsteren Elise blei på folkemunne kalt Lisa Glennebakken og i Tjøme digitale bygdebok finnes hennes historie. 😄 Her står det også litt om broren Halvor.

 

 

Lise Glennebakken

Lisa Glennebakken var født i Småvik på Nøtterøy i 1830. Da hun var to år gammel, døde både foreldrene hennes og to søsken. Av kolera ble det sagt. Lisa ble da auksjonert bort til en familie i Årøsund, og en bror, Halvor, som var i 12 års alderen, ble tatt hånd om av noen slektninger. Han var jo så stor at man kunne dra nytte av ham; dessuten var det ikke uvanlig at gutter dro til sjøs i 12 – 14 års alderen.
Lisa ble engang som fireåring satt til å passe på gåsungene. Dette var om våren. Vannet var enda så kaldt at de små ungene ville få krampe om de kom uti. Men Lisa var nok for liten til å klare denne oppgaven, – to av gåsungene kom ut i dammen, fikk krampe og døde. Da riste ”pleiefaren” henne på bare enden så hun ikke kunne sitte på fjorten dager.
Hun vokste opp under ”hogg og slag” som man sa i den tiden. Det ble å arbeide fra morgen til kveld.
Lisa felte ikke melketennene, men ingen sørget for å få dem trukket. De nye, blivende tennene vokst derfor ut på utsiden av melketennene, og hun fikk således dobbel tanngard.
Hun lærte å lese såpass at hun ble konfirmert, men hun lærte aldri å skrive eller å lese skrift. Det var min mor som senere pleide å skrive hennes brev og lese høyt for henne de brev hun fikk.
Etter konfirmasjonen måtte hun ut og tjene på gårdene. Hun var omtrent tyve år da hun kom til Tjøme i tjeneste hos Torger Bakke (Backe) på Søndre Svelvig.
Lisa giftet seg med en sjømann, sønnen til enken Karen Kristine, som hadde hus i Glennebakken. En måned etter bryllupet dro mannen til Lisa til sjøs. Hun så ham aldri igjen, for skuten han seilte med, gikk ned med mann og mus. Men et barn fikk Lisa, – en liten gutt. På Tjøme og Nøtterøy var det den gang ingen lege, så da den lille gutten hennes ble syk, rodde Lisa fra Glenne til Bogen i Stokke. Derfra bar hun barnet til Stokkebyen hvor legen holdt til. Tre ganger gjorde hun denne turen, men til ingen nytte. Gutten hennes døde.
Trygd var et ukjent ord den gang. Ved mannens bortgang hadde derfor Lisa ikke noe valg – det ble å ta seg arbeide på gårdene. 30 – 40 øre dagen var fortjenesten. Men frisk og sterk var hun, og hun kunne påta seg all slags tungarbeid. Hun kjørte gjødsel, harvet og gjorde meget annet jord- og tungarbeid. Men også på kjøkkenet var hun dyktig, så ikke sjelden hjalp hun til med koking ved forskjellige anledninger.
På Holtan bodde en skomaker fra Bagstevoll i Våle. Enkemannen med tre barn begynte å gå på frierføtter til Lisa. Men hun takket nei – hun syntes nok hun hadde det bedre uten mann med tre barn. Men skomakeren gav ikke opp. Han gjorde seg godvenner med svigermoren til Lisa. Når han kom på besøk, hadde han med seg brennevin og skjenket gamle Karen en dram. Gamle Karen likte godt en dram, og hun lovet å legge inn et godt ord for ham hos Lisa. Sannelig gjorde hun også sitt beste for å overtale henne. Men Lisa holdt stand helt til gamle Karen til slutt lovet henne huset og alt hun eide, hvis hun bare ville ta skomakeren. Da gav hun etter. Det ble giftermål, og Lisa flyttet til ”Lurven”, så ble skomakerens hus på Holtan kalt.
Ikke lenge etter døde gamle Karen, og Lisa og mannen flyttet til Glenne.
Nå fulgte en vond tid for Lisa. Skomakeren var rett og slett sinnssyk fra tid til annen, og i disse periodene slo og dengte han henne, sparket henne ut for trappen o. l. Til andre tider var han lutter solskinn, han kunne gråte og le på samme tid. Meget religiøs var han, og Bibelen kunne han utenat, sa de gamle.
Tre barn fikk Lisa med skomakeren, en gutt og to piker. Skomakerens barn fra første ekteskap var ganske store, så det varte ikke lenge før de giftet seg og flyttet hjemmefra. Men i Lisas liv ble det ingen forandringer. Hun måtte fremdeles arbeide på gårdene, hun måtte fortsatt finne seg i å bli slått eller dratt i håret når hun var hjemme. Engang viste hun min mor en hårdott han hadde dratt ut, – den var på størrelse som en gammeldags toøring eller som den femøring vi hadde en tid tilbake!
Men etter denne hendelsen forlot Lisa mannen – hun dro til mine besteforeldre. De to eldste barna var på dette tidspunkt voksne og bodde ikke lengre hjemme, men minstebarnet, en pike på 8 – 9 år, var igjen hos faren.
Min mor og hennes bror fikk en dag beskjed om å gå til skomakeren for å leke med datteren – hvis faren gav henne lov. Om anledningen bød seg, skulle de ta henne med seg hjem. Joda, ”Krestoffer” – som de gamle kalte ham, ga dem lov til å leke med datteren i haven. Men ettersom ”Krestoffer” ikke passet på dem, varte det ikke lenge før alle tre var hjemme hos oss. ”Krestoffer” skomaker gjorde ikke noe forsøk på å få datteren hjem igjen. Han trøstet seg med Bibelen som for øvrig alltid lå oppslått på bordet med flere bibelsteder understreket.
”Krestoffer” var en ivrig jeger, og det skulle bli et vådeskudd som til slutt gjorde ende på hans dager. Han ble truffet i halsen, dog ikke verre enn at han med bøtte og vaskefat gikk til brønnen for å vaske av seg blodet. Men idet han bøyde seg ned i brønnen, fikk han antagelig et besvimelsesanfall, stupte i brønnen og druknet.
Lisa kunne nå igjen flytte inn i den gamle, grå Glennebakkstua, plassert så tett ved veien at trappen faktisk stod på storveien!
Etter ”Krestoffer” skomakers død fikk Lisa det ganske bra. En dag fikk hun besøk av sin bror Halvor – han hadde seilt til sjøs i mange år. I 1850, i gullrushets dager, var han kommet til San Francisco med en engelsk skute. Sammen med en engelskmann hadde han mønstret av, kjøpte utstyr for gullgraving og dro av gårde til Sacramento for å grave etter gull i Sacramentoelvens sand- og grusbanker. De var heldige. Etter en tid hadde de funnet så meget at de bestemte seg for å dra til Frisco for å dele utbyttet. Hester og muldyr ble innkjøpt til frakting av gullet. Natten før tilbaketuren ble delt i to vakter: første til klokken to og andre fra to til seks. Halvor skulle ha første vakt. Da han våknet langt på dag, var engelskmannen forduftet. Han visste at Halvor sov tungt og hadde sikkert dratt av sted med gullet så snart Halvor hadde sovnet. Halvor var fortvilet. Han kom seg ned til Frisco, men alt han spurte og lette etter kameraten, så var og ble han vekk.
Halvor gav imidlertid ikke opp. Han dro tilbake til Sacramentoelvens sand- og grusbanker – alene, og han var heldig, fant faktisk mer gull enn han og ”kameraten” hadde funnet til sammen. I Frisco omsatte han gullet, og fast bestemt på å finne den svikfulle engelskmann reiste han i flere år rundt i verden. Han skulle skyte engelskmannen hvis han fant ham! Men all hans søken var forgjeves. Tilslutt kom han da hjem til Nøtterøy og Tjøme. Halden, ikke Halvorsen, kalte han seg nå. Som ekte gullgraver gikk han omkring med et klokkekjede tvers over brystet, og hvilket klokkekjede! Det bestod av ekte gullklumper forbundet ved hjelp av løkker. Han viste også frem gullklumper større enn hasselnøtter! Lisa fikk visstnok ikke meget glede av all denne rikdom. Eldste datteren hennes ble imidlertid med ham over til Amerika – han ville prøve å finne mer gull. Han dro til Sacramento igjen, men eventyret var nok på det tidspunkt slutt, iallfall lønnet det seg ikke.
Lisas datter reiste til Frisco hvor hun tok seg huspost, og der ble hun til det store jordskjelvet i 1906. Da reiste hun hjem til Tjøme en tur. Etter en tid reiste hun imidlertid tilbake til Amerika – til Chicago. Her ble hun gift med en Tjømegutt fra Sundene!
Lisas sønn som var sjømann, var gift og bosatt i Slagen. Han ble tidlig borte på sjøen, skuten han seilte med, forliste, og alle mann gikk ned.
Lisas yngste datter bodde fremdeles hjemme, og Lisa fortsatte å arbeide på gårdene som før.
En vinter skulle det holdes stort bryllup på en av skippergårdene. Men så hendte det at det satte inn med et forferdelig snevær som varte i flere dager. Veiene på disse kanter ble aldri brøytet før sneværet var over. Falt det store snemengder, kom man følgelig ikke frem med hest og slede. Når man så skulle til å brøyte, måtte et større mannskap måke unna det verste før hestene maktet å trekke plogen.
Men varene til bryllupet måtte hentes i Tønsberg, og det ble Lisa som måtte gjøre den turen. Utstyrt med åk over skuldrene og to store kurver, 14 øre til fergen tur/retur, 10 øre til to kopper kaffe samt noen stykker brød til niste begav Lisa seg ut i sneføyken. Man kan tenke seg hvilket overmenneskelig slit dette måtte være, men Lisas viljestyrke og gode fysikk brakte henne trygt frem og tilbake. Og det var ingen liten føring hun hadde. I den ene kurven hadde hun bl. a. en stek på 7 kg, og den andre kurven var full av forskjellige varer. Det ble kveld før Lisa var hjemme igjen. For turen fikk hun 50 øre og måtte kanskje også takke til. Klage gjorde imidlertid Lisa aldri – det hadde vel også vært fåfengt.
Kameraten min, Arthur på 11 år og jeg på 13 var en dag på vei hjem fra Vrengen brygge hvor vi hadde hentet en plog. Vi dro den på en drakjerre. Da vi passerte Gjervåg, kom Lisa ut av Gjervågskogen bærende på en tønnesekk full av ved. 86 år var hun den gang! Hun hadde tillatelse til å ta kvist og tørrved, og på ryggen bar hun hjem all den brensel hun trengte. Men denne gang fikk selvsagt Lisa hjelp hjem med sekken. Lisa var velkommen i alle hjem på Glenne, og til oss kom hun minst en gang i uken. Tross sin høye alder kunne hun fremdeles være til nytte, og ikke sjelden måtte hun være barnepike eller passe hus og hjem når konene skulle til Tønsberg etter ”trekken”. ”Trekken” fikk konene gjerne utbetalt av den agenten mannen hadde forhyrt seg hos, og når de først var i byen, benyttet de anledningen til å handle. Det var gjerne kjøpmennene Magnus Larsen, Ole Larsen eller Helfred Hansen de gikk til.
Lisa hadde lært i livets harde skole, men var likevel ikke blitt bitter. Hun var et fredens menneske, venner med alle og avholdt av alle. For oss barna på Glenne var hun nærmest for en bestemor å regne. Folk viste også sin hengivenhet for Lisa på mange vis. Hjemme hos oss var det f. eks. fast regel at Lisa skulle ha et stykke ”ferskt” når vi hadde slaktet. Likeledes skulle hun ha både brød og kaker når vi hadde bakt til jul.
Engang jeg var nede hos Lisa med en kurv julebakst, kom en ung sjømann innom. Ingvald het han, han bodde på en av nabogårdene. Han kom for å gi Lisa noen kroner til jul. Ingvald var sikkert bare en av de mange sjøgutter på Tjøme som på denne måten ville vise sin takknemlighet.
I 1917 kom Lisas yngste datter fra Kristiania hvor hun hadde tjent i mange år. Hun kjøpte et hus med jord til, og Lisa flyttet da til datteren.
I 1926 døde Lisa, 96 år gammel.
Glennebakkstua er borte – huset var i en meget dårlig forfatning. I dag står et annet hus på Glennebakkstuas tomt. Dette er imidlertid oppført lengre fra veien.

 

 

Torbjørn.

[Grethe Flood]

Slettet. Feil Petrine som ble gift i Storbritannia. 

 

Endret Juni 15, 2019 av Grethe Flood

[Lars Waaltorp]

Elise Halvorsdatter og Kristoffer Jacobsen, gift 18.7.1858 (nr. 42):  https://www.digitalarkivet.no/kb20051018050372

 

FT1865:  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038119007418

FT1875:  https://www.digitalarkivet.no/ft20110215320868

Elise Jakobsen, enke på Glenne i FT1891:  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052818000098

FT1900:  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037147000998

FT1910:  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036503001929

 

Henrik Kristian, f. 1.1.1859 (nr. 27):  https://www.digitalarkivet.no/kb20051018050110

Anne Dorthea, f. 17.4.1861 (nr. 89):  https://www.digitalarkivet.no/kb20051018050155

Kristian Emil, f. 4.1.1865 (nr. 15):  https://www.digitalarkivet.no/kb20060914070308

Kristian Emil døde 29.4.1866 (nr. 19):  https://www.digitalarkivet.no/kb20060914070480

Kathinka Elise, f. 9.6.1873 (nr. 22):  https://www.digitalarkivet.no/kb20060914070372

 

Elise Jacobsen døde 30.12.1925:  https://www.digitalarkivet.no/kb20051013021207

 

[Lars Waaltorp]

Jeg tror dette er eldste datteren, Anne Dorthea, sammen med onkelen Halvor Halvorsen i Chicago i 1900 (fødselsmåned og år stemmer på begge):  https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MS3V-LN1