Folkemengdens bevegelse før 1900

[Geir Thorud]

Jeg ser det brukes vesentlige ressurser på å skanne Folkemengdens bevegelse i tidsrom etter 1900.

Jeg prøvde å finne ut hva som finnes av slikt materiale før 1900, men det er ikke mye å finne ut om dette i Arkivportalen.

 

Grunnen til at jeg er interessert i dette er at kirkebøkene for Biri i Oppland er brent bla. i perioden 1854-76 (77?). For perioden 1866-72 
har man funnet lister over fødte, viede og døde i Folkemengdens bevegelse - lister som er sendt inn av presten.

 

Jeg leste en gang, i tidsskriftet til det som den gang var DIS, at det også skal finnes slike lister for perioden 1873-76 og senere.

 

Hvis dette stemmer hadde det vært fint om dere kunne få inn listene for Biri 1773-76 i køa for skanning.

 

Det finnes meg bekjent ikke andre kilder som fullt ut kan erstatte de tapte kirkebøkene, hva gjelder fødte, viede og døde,

med unntak av de man kan finne i folketellinger og evt. dødsfallsprotokoller.

 

 

Endret Juni 16, 2019 av Geir Thorud

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Det står en del på arkivnivået i Arkivportalen (https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001363737). For perioden 1873-1902 er opplysningene gitt på sedler for hver enkelt person. Sedlene er ordnet amtsvis, men bare til dels prestegjeldsvis.

 

Sedlene 1873-1902 bør fortrinnsvis sorteres, ordnes og katalogiseres før eventuell skanning (perioden synes å mangle i arkivkatalogen / Arkivportalen). Jeg ser ikke bort fra at format og papirkvalitet kan vanskeliggjøre effektiv skanning, men jeg har aldri selv studert disse pakkene med sedler.

 

Jeg skal formidle ønsket videre til personer som arbeider med prioriteringer for skanning.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det vil vel evt. også vere mogeleg å skanne fyrst, og så "ordne" dei skanna bileta ved indekseringa.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

46 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det vil vel evt. også vere mogeleg å skanne fyrst, og så "ordne" dei skanna bileta ved indekseringa.

 

Det er gjennomførbart, men ikke nødvendigvis enklere eller mer effektivt. Spesielt ikke dersom man skulle ønske å avgrense skanninga til å gjelde Biri; det er i utgangspunktet ikke behov for å skanne dette materialet for prestegjeld hvor kirkebøkene er bevart.

[Tore Kristiansen]

Vi fikk høre for en del år siden om disse personsedlene i forbindelse med de brannskadde kirkebøkene for Kristiansund. Perioden 1842-1950 er brannskadd.

Folkemengdens bevegelse der det er lister, ble gjort til "offisielle" kirkebøker for Kristiansund. De ble kalt det da de var på mikrofilm.

 

Men perioden 1873-1902 da det var sedler, ønsket vi også tilgang til. Da ble det sagt ved Statsarkivet i Trondheim at de hadde fått tilsendt disse fra Statistisk Sentralbyrå. Sannsynligvis på 1950-tallet da Anders Todal var statsarkivar. Også for et gjeld/sogn i Trøndelag (Ila?) hvor kirkebøkene også hadde brent. Men at disse personsedlene lå usortert i sekker ved Statsarkivet i Trondheim. Og der kom de til å ligge.

 

Om dette er riktig eller ikke, vet jeg ikke. Men vi fikk i hvert fall forståelsen av at personsedlene i Folkemengdens bevegelse ligger veldig langt bak i køa.

[Geir Thorud]

Kristian, takk for at du videreformidler.

Det hadde kanskje vært et steg fram å legge inn hvilke prestegjeld som er ordnet i Arkivportalen.

Jeg regner med at det i de ca 4 årene som er aktuelle for Biri kan være ca 1000 sedler. Hvis materialet
kan ordnes, og det viser seg vanskelig å skanne, kan jeg godt ta på meg å fotografere materialet.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

På 17.6.2019 den 11.51, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Det står en del på arkivnivået i Arkivportalen (https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001363737). For perioden 1873-1902 er opplysningene gitt på sedler for hver enkelt person. Sedlene er ordnet amtsvis, men bare til dels prestegjeldsvis.

 

Sedlene 1873-1902 bør fortrinnsvis sorteres, ordnes og katalogiseres før eventuell skanning (perioden synes å mangle i arkivkatalogen / Arkivportalen). Jeg ser ikke bort fra at format og papirkvalitet kan vanskeliggjøre effektiv skanning, men jeg har aldri selv studert disse pakkene med sedler.

 

Jeg har vært en rask tur i magasinet for å se på dette materialet. Mitt inntrykk er at sedlene stort sett er uordnede mht. geografi, dvs. at de ligger i den orden de ble avlevert fra SSB, som sikkert har sortert sedlene på ymse vis for utarbeiding av statistikk. Helt konkret så jeg nærmere på én av flere bunter merket Fødte mannkjønn på bygdene 1874, og i denne bunten var det ingen geografisk orden i det hele tatt, da det om hverandre lå sedler fra hele landet. Noen bunter inneholdt ifølge merkingen kun sedler fra samme amt/fylke, og kanskje var noen av disse også sortert etter prestegjeld innad i bunten.

 

Ordning av materialet virker derfor å være en stor jobb, og selv det å sortere ut alle Biri-sedler for seg, vil ta tid.

[Geir Thorud]

Da var det som jeg fryktet …  men da har jeg i alle fall fått en god forklaring på hvorfor materialet ikke er tilgjengelig.

 

Hvis materialet kan skannes på en effektiv måte så virker det som det beste er å skanne først og ordne etterpå - som en dugnad - som nevnt over. Det er vanskelig å forestille seg at noen vil sortere dette manuelt.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

På 18.6.2019 den 23.35, Geir Thorud skrev:

Hvis materialet kan skannes på en effektiv måte så virker det som det beste er å skanne først og ordne etterpå - som en dugnad - som nevnt over. Det er vanskelig å forestille seg at noen vil sortere dette manuelt.

 

Det kan være fristende å tenke i samme baner som med FT1920, hvor vi har skannet personsedlene i den (u)orden de foreligger i, og hvor vi planlegger å sortere bildene på grunnlag av den transkriberinga som nå skjer på dugnad.

 

Folkemengdens bevegelse blir likevel noe annet. I motsetning til for FT1920 er det ikke interessant å skanne mer enn en brøkdel av materialet, ettersom de aller fleste sedlene inneholder informasjon som er skrevet av fra kirkebøker som allerede er tilgjengelige. Det er bare en håndfull prestegjeld hvor kirkebøkene er tapt, som er interessante. Og for at bildene skal kunne sorteres i etterkant, må alle indekseres med minimum prestegjeld/sokn. Indeksering er foreløpig en manuell jobb, selv om det foregår med dataverktøy, men det er håp om at maskinell tekstgjenkjenning (av varierende håndskrift) innen rimelig tid skal ha blitt så god at jobben kan gjøres maskinelt. Så kompliserer det ytterligere at sedlene - mitt inntrykk - er temmelig skitne. Det vil gjøre skanninga tungvinn, ettersom skannerne hyppigere enn ellers må vaskes og renses.

 

Mitt tips er derfor - hvis dette skal realiseres - at papiret bør sorteres, og at kun utvalgte sedler bør gå gjennom skanneren. Det bør da på forhånd kartlegges hvilke prestegjeld/sokn som er aktuelle, slik at alle aktuelle sedler kan sorteres ut med én gjennomgang av sedlene.

 

NB: Dette er kun min vurdering av hvordan dette best kan løses. Jeg har i min nåværende stilling ingen myndighet til å beslutte om eller hvordan disse sedlene skal skannes.

[Tore S. Falch]

I Norsk Slektshistorisk Forenings Medlemsblad nr.1/1995 skrev jeg en liten artikkel om serien Folkemengdens Bevegelse - se s.17-18 her: 

https://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/nsf_medlemsblad_1_2_1995/

[Birgit Gordon]

Dette hadde vært interressant for både Skedsmo og Eidsvoll også. Hadde vært kjekt med en dugnad på dette. Er vel ikke så vanskelig å finne ut hvilke områder dette gjelder for. Jeg forstår at det er en stor jobb, men det finnes mange frivillige som gjerne hjelper til med dette tror jeg 🙂

 

[Remi]

Berg og Torsken i Troms før 1846.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

5 timer siden, Remi skrev:

Berg og Torsken i Troms før 1846.

 

Vi snakker om personsedlene fra perioden 1873-1902. Inntil 1866 finnes kun statistiske opplysninger (jf. beskrivelsen av arkivet, se lenke i mitt aller første innlegg).

[Geir Thorud]

Når jeg foreslo å skanne først og sortere etterpå var det basert på utsagnet om at det fantes bunter som dekket det meste av landet. De er neppe enkle å sortere som papirlapper.

Hvis man uansett bare vil skanne et lite utvalg ser jeg vel ikke den store fordelen av OCR av håndskrift framfor manuell sortering …. OCR av håndskrift har i MANGE år ligget "i nær framtid", men det går vel framover, og hvis man kun skal gjenkjenne noen hundre prestegjeld er det vel mer realistisk.

 

Uansett er vel det første steget en grovsortering av materialet, men det virker på meg som publisering av materialet som inneholder "ny informasjon" kan bli vurdert som å gi liten matnytte i forhold til innsatsen.

Noe sier meg at resultater av dette ligger et godt stykke fram i tid ….

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

På 10.7.2019 den 14.13, Geir Thorud skrev:

Når jeg foreslo å skanne først og sortere etterpå var det basert på utsagnet om at det fantes bunter som dekket det meste av landet. De er neppe enkle å sortere som papirlapper.

Hvis man uansett bare vil skanne et lite utvalg ser jeg vel ikke den store fordelen av OCR av håndskrift framfor manuell sortering …. OCR av håndskrift har i MANGE år ligget "i nær framtid", men det går vel framover, og hvis man kun skal gjenkjenne noen hundre prestegjeld er det vel mer realistisk.

 

Uansett er vel det første steget en grovsortering av materialet, men det virker på meg som publisering av materialet som inneholder "ny informasjon" kan bli vurdert som å gi liten matnytte i forhold til innsatsen.

Noe sier meg at resultater av dette ligger et godt stykke fram i tid ….

 

Hvis du sender inn forslaget ditt via dette skjemaet (https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0), vil du oppnå en formell saksbehandling av det.