Lov om ågerrente på lån - Historisk kildemateriell

[Lars-oscar]

Hei.

Er det noen av dere som "tilfeldigvis" vet hvor jeg kan finne arkivert kildemateriell til den gamle loven om ågerrenter på utlån av penger? Skriver en særoppgave omkring lovens historiske virkeområde, hvorpå jeg ønsker å fastslå om Pristiltaksloven gir et akseptabelt vern for dagens låntakere (kilde: https://www.dn.no/jus/universitetet-i-oslo/stortinget/finans/-har-glemt-dem-som-er-i-nod/1-1-5230861). Jeg er spesielt interessert i gamle lovdokumenter og transkriberte notater fra Stortinget, under lovens forarbeid. Skal si at det ikke er lett å oppdrive denne typen materiell, så jeg håper noen her har muligheten til å hjelpe 😀

Mange takk på forhånd, enda jeg ikke setter forventningene mine for høyt.
 

[Knut Skorpen]

Spørsmålet er litt upresist -- med "den gamle loven" tenkjer mange av oss arkivgranskarar på tilhøva på 1600-talet, mens du kanskje tenkjer på lova som var gjeldande i då foreldra dine var unge.

 

Den lova om ågerrrente som har vore gjeldande fram til i no, er §§ 295-298 i Straffelova.  https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

Lova vart tydelegvis endra ved lov av 11. mai 1951 nr. 2. Du må leite etter  Endringslov til straffeloven (LOV-1951-05-11-2) 

 

På nettstaden Juridka finn du fleire interessante kjelder: https://juridika.no/lov/1902-05-22-10/kapittel_29/kommentar

Forarbeider

SKM s. 250–253, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 38 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 44–45, Indst. O. I (1901–02) s. 47 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 50–55 og 64.

Litteratur

Kjerschow s. 727–733, Skeie II s. 334–340, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 201–208.

 

Nettstaden juridika har også¨lenkje til endringslova av 1951, men den får ikkje eg opna, sidan eg ikkje er brukar. Som elev/student kan du opne konto der.

 

Ot.prp. (Odelstingsproposisjonane) er tydelegvis forarbeid til den originale lova av 1902 og endringslova av 1951. Når du har sett på dette, trur eg du har komme langt for ei særoppgåve.

 

Dersom du vil ha meir stoff enn dette, kan du lese stortingsdebatten - den finn du i eit fyldig bibliotek.

 

 

 

 

Endret Juli 4, 2019 av Knut Skorpen

[Knut Skorpen]

Du treng visst ikkje gå på biblioteket for å lese Stortingstidende og Odelstingsproposisjonar -- sjølv om det kanskje er lurt, sidan personalet der kan gje rettleiing.

Men mykje ligg på nettet. Dette fekk eg opp ved å gå inn på stortinget.no, saksarkivet og søkje på "Straffelov" i tidsperioden 1891-1903: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1892-1900&mtid=80&vt=a&did=DIVL115839 

 

 

 

Endret Juli 4, 2019 av Knut Skorpen

[Lars-oscar]

På 4.7.2019 den 1.56, Knut Skorpen skrev:

Spørsmålet er litt upresist -- med "den gamle loven" tenkjer mange av oss arkivgranskarar på tilhøva på 1600-talet, mens du kanskje tenkjer på lova som var gjeldande i då foreldra dine var unge.

 

Den lova om ågerrrente som har vore gjeldande fram til i no, er §§ 295-298 i Straffelova.  https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

Lova vart tydelegvis endra ved lov av 11. mai 1951 nr. 2. Du må leite etter  Endringslov til straffeloven (LOV-1951-05-11-2) 

 

På nettstaden Juridka finn du fleire interessante kjelder: https://juridika.no/lov/1902-05-22-10/kapittel_29/kommentar

Forarbeider

SKM s. 250–253, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 38 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 44–45, Indst. O. I (1901–02) s. 47 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 50–55 og 64.

Litteratur

Kjerschow s. 727–733, Skeie II s. 334–340, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 201–208.

 

Nettstaden juridika har også¨lenkje til endringslova av 1951, men den får ikkje eg opna, sidan eg ikkje er brukar. Som elev/student kan du opne konto der.

 

Ot.prp. (Odelstingsproposisjonane) er tydelegvis forarbeid til den originale lova av 1902 og endringslova av 1951. Når du har sett på dette, trur eg du har komme langt for ei særoppgåve.

 

Dersom du vil ha meir stoff enn dette, kan du lese stortingsdebatten - den finn du i eit fyldig bibliotek.

 

 

 

 

Takk for meget god hjelp Knut. Dette var en solid tilbakemelding!

Jeg kunne nok ha vært mer presis innledningsvis på hva jeg prøver å utrette. Jeg leter etter informasjon omkring det grunnleggende historiske forarbeidet til loven. Det inkluderer juridiske endringer foretatt under unionstiden. Utfordringer knyttet til språkbruk og dokumentasjon gjør det lite hensiktsmessig å skulle spore endringene lenger tilbake i tid enn 1850 tallet.

Sistnevnte er dog mindre viktig, da det kun er ment å "sprite opp" oppgaven med historisk bakgrunnsmateriell. Formålet er å svare på om moderne tilbud om forbrukslån, refinansiering mm. ville falt inn under klassifikasjonen av å være åger under de gamle bestemmelsene (under lovens bokstav slik den stod f.o.m 1951). Ta refinansiere.net som et eksempel, hvor det markedsføres lån med renter opp mot 40%.

Du har rett i at vi har tilgang til Juridika som studenter, så dette er noe jeg vil sjekke ut fortløpende. Forøvrig så sjekket jeg også lenken du la inn til Stortinget.no: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1892-1900&mtid=80&vt=a&did=DIVL115839

Her fant jeg en god porsjon kildemateriell som jeg kan bygge videre på, blant annet knyttet til slutten av unionstiden (1890 - 1905). Takk igjen for god hjelp.
 

[Peder Møller]

Håper du fant de kildene du trengte Lars Oscar. Ågerrente på lån er en interessant problemstilling som jeg selv har studert tidligere, samt hvordan den samspiller med bestemmelsene i pristiltaksloven.

Det interessante er at politikerne (den gang) argumenterte for at ågerloven var overflødig, gitt at pristiltaksloven åpnet for subjektivt skjønn fra rettens side. Men så vidt jeg vet er det ikke ført noen saker hvor låntaker påberoper seg retten til å slette gjeld på grunn av ågerrente eller "urimelige" kostnader på lån.

 

Vi ser jo i dag at det tilbys renter på lån til godt over 2.000% hos noen banker. Her er kun ett eksempel på et lån med 2.324%: www.billigeforbrukslån.no/sms-lån. Ellers anbefaler jeg deg å lese mer om forarbeidene til Pristiltaksloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-06-11-66. Del gjerne eventuelle funn du måtte ha gjort.

[Ann-Mary Engum]

2 minutter siden, PK Møller skrev:

Håper du fant de kildene du trengte Lars Oscar. Ågerrente på lån er en interessant problemstilling som jeg selv har studert tidligere, samt hvordan den samspiller med bestemmelsene i pristiltaksloven.

Det interessante er at politikerne (den gang) argumenterte for at ågerloven var overflødig, gitt at pristiltaksloven åpnet for subjektivt skjønn fra rettens side. Men så vidt jeg vet er det ikke ført noen saker hvor låntaker påberoper seg retten til å slette gjeld på grunn av ågerrente eller "urimelige" kostnader på lån.

 

Vi ser jo i dag at det tilbys renter på lån til godt over 2.000% hos noen banker. Her er kun ett eksempel på et lån med 2.324%: www.billigeforbrukslån.no/sms-lån. Ellers anbefaler jeg deg å lese mer om forarbeidene til Pristiltaksloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-06-11-66. Del gjerne eventuelle funn du måtte ha gjort.

 

For å delta i debattene krever vi at alle opptrer med fullt navn. Det bidrar til å holde diskusjonene seriøse. Her får du vite hvordan du endrer visningsnavnet ditt.

https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

[Peder Møller]

1 minutt siden, Ann-Mary Engum skrev:

 

For å delta i debattene krever vi at alle opptrer med fullt navn. Det bidrar til å holde diskusjonene seriøse. Her får du vite hvordan du endrer visningsnavnet ditt.

https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

Hei. Det er nå rettet på. Takk 

[Ann-Mary Engum]

1 minutt siden, Peder Møller skrev:

Hei. Det er nå rettet på. Takk 

 

Så flott! 😊