Planer skanning fogderegnskap etter 1718

[Geir Thorud]

Finnes det noen slike planer?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

21 minutter siden, Geir Thorud skrev:

Finnes det noen slike planer?

 

Fogderegnskapene står på Arkivverkets "lange liste" over arkivmateriale som bør/skal digitaliseres som en del av et langsiktig mål om digitalisere 15 000 hyllemeter papirarkiver. Det er imidlertid ikke avsatt tid til å skanne fogderegnskaper i 2019, og de konkrete planene for 2020 legges først mot slutten av året.

 

Da vi for noen år siden ble ferdige med fogderegnskapene til og med 1718, var det snakk om at neste etappe burde være perioden 1719-1723 for å bygge bro til 1723-matrikkelen. Siden den gang er mitt inntrykk at fogderegnskapene har blitt skjøvet bakover i prioriteringskøen, og jeg tør ikke gi deg altfor store forhåpninger om at de vil bli prioritert i 2020.

[Geir Thorud]

Takk for særdeles raskt svar. Det hjelper kanskje at de blir etterspurt?

 

Jeg har i det siste bladd meg gjennom en god del tiår med fogderegnskap, for å finne brukere og eiere av garder.
Det mest ryddige er kanskje å skanne kronologisk år for år, men hadde det vært en tanke å skanne noen med f.eks 5-10 års mellomrom. Det er jo i stor grad den samme informasjonen som går igjen år etter år, i alle fall fram til 1718. Da hadde man kunne si noe om eiere/brukere på visse tidspunkt, selv om man ikke finner det eksakte året for skifte av bruker/eier og kan evt redusere søkingen i andre kilder for å finne mer eksakt info.

 

(Aller helst hadde jeg sett at man valgte år med matrikler, men det er vel for mye å håpe på at alle fogderiene lagde matrikler samme år.)

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Etterspørsel er et kriterium for prioritering, men det skal være usagt om én enkelt henvendelse er i forumet kan gjøre tilstrekkelig utslag.

 

Plukking av f.eks. hver femte eller hver tiende årgang er åpenbart et alternativ til en strengt kronologisk tilnærming. Det finnes også en seddelregistratur som angir innholdet i hver eske, så hvis matriklene er spesifisert på dem, burde det også være overkommelig å plukke ut eskene med matrikler. Jeg har selv benyttet slike matrikler og enig i at de er blant de mest interessante vedleggene til regnskapene.

[Torbjørn Igelkjøn]

Du kan legge til meg, så er det iallefall to.

 

Elles er det vel slik at dei mest brukte kjeldene er dei som alle kjenner til, fyrst og fremst kyrkjebøkene, folketeljingane/manntal og skifteprotokollane. Også pantebøkene er ei mykje brukt kjelde, men gjerne i andre samanhengar enn slektsforsking. Kva for kjelder som kan brukast når desse kjeldene er mangelfulle/ikkje-eksisterande er nok ikkje så mange som veit om, og dermed blir etterspurnaden mindre.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Min erfaring fra gjennomgang av fogderegnskapsmateriale utover på 1700-tallet til rundt 1750/60 for ytre bygder i Romsdal, er at matriklene er mindre oppdaterte og til dels henger langt etter, enn de tilsvarende på slutten av 1600-tallet. Derimot kan "spesiallister" à la bønders mottak av korn i nødsårene på 1740-tallet, være virkelig gullgruver. Her har jeg funnet brukernavn som er praktisk talt ukjente i alle andre lister på samme tid. For bøndene som mottok korn måtte jo betale det tilbake, må vite. Så da var det nok viktig for fogden å ha navnet på rett mann. Og for de som hadde problemer med tilbakebetalingen, ble det satt opp restanselister. Så her har man gjerne både fornavn og patronymikon - det siste er det gjerne dårlig med i andre lister. De ytre bygdene i Romsdal har gjennomgående kirkebøker som begynner ut i 1750-årene, så derfor er slike lister svært verdifulle.