Noe interessant fra 10. mai 1653, ytre Sogn tingbok, som er vanskelig å tyde, kanskje noen som er flinkere med nett denne skriften?

[Svein O. Tislevoll]

 

 

https://www.digitalarkivet.no/rg20080612750456

Endret August 3, 2019 av Svein O. Tislevoll

[Svein O. Tislevoll]

Det viktige er om noen klarer å finne ut om Thollach Simensen Vestremb (av Kopangershoffuen) og hans brors barn: Siffrd Thors. Hellesett, Barbra Thorsdatter og Ingebiør Thorsdatter, og Thollach sin avdøde bror Thor Hellesett og deres avdøde far Simon Finden (far til Thollach og Thor); var i slekt med disse som Thollach Vestremb tiltalte: Iffr Aaruedal (Ivar Orvedal), Lasse Vndj (Undi) paa deres quinder Britte och Maritte Siffrsdotter vegne og Sirj Siffrsdotter med hendes mand Oluff Bongumb och Anne Siffrsdatter paa deris fader S:  Siffrd Undis vegne udj Vig (Vik i Sogn). Av det som jeg får til å lese er jeg ikke helt sikker på grunn av at det er så vanskelig skrift, at det er vanskelig å se hele sammenhengen. Kanskje noen er flinkere å lese nett dette, og kan med sikkerhet avkrefte, eller bekrefte om saksøker og hans slekt er i slekt med disse andre? Å tyde alt blir vel vanskelig, men trenger kun å vite det med slektskap mellom personer eller ikke. 

 

Det var vel da Maritte Siffrsdatter Undi, som ble gift med brukeren etterpå: Lasse Erikson født 1621, bruker på Undi i 1667. Lasse Erikson er nevnt uten kone i bygdebøkene, så da har jeg funnet både hans kone og foreldre Siffuer og Ingier som var brukere av Undi i 1623 (og i 1645), og søsken til Maritte også. Så det ser ut for at tingbøkene har vært for lite brukt i arbeidet med bygdebøkene. 

Endret August 3, 2019 av Svein O. Tislevoll

[Are S. Gustavsen]

Svein,

 

Jeg setter inn et første utkast til transkripsjon av denne teksten:

 

Margnotis: «Maal steffne i Quambsøe schib:»

 

«A^o 1653. den 10. Maij Paa hallesetter Vdj Quambsøe Schibred. Var effterⁿ: laugrettesMend Thilneffnt Retten at betiene,

 

Oluff Breche,             Einer Gedhus, Erich quiße [evt. quiste]

halduor linde, Thorer breche, och hans Atterscheen.

 

Komb for Retten Thollach Vestremb Aff KopAngerschoffuen och fremb lagde en schrifftlig SlothSteffnig. lydende i Meelling. At Thollach Vestemb haffde steffnt Siffuer Thordß hallesett. och hans søster barbra Thorßdatter, Sampt Jngebiør Thoreßdatter. [h]ans br[ø]drebørn. hurledes deres fader tradt^ne Thollach Simenß dennem ved Retten (fol. 52b) Thilthalede paa deres Affdøde Faders Thord Simensens Vegne. først for en halff løb [A]delßguodzs. hand med deres fader Och en broder til S: Endre hallamb? Arffuelig Thilfalt i fornefnte hallesetter. effter deres Moders død. Marette Siffuerßdatter.  Sampt for løßøre. som hannem Arffuelig Thilfal. effter deris Affgangne fader Simen finden?, huilchet faste guodz med løßøren, hand hannem Vdj 18 Aars tid haffde fra holdet: och Jngen tid Vdj hans leffuede liffue. fich Nogen Endschabff paa derfor formeente Att S: Thordz børn och Arffuinger bør hannem dertil At Suare och Jndstaa, och effterdj Thollach effter strebes fra sin gaard. derfor Thil trenger som en hußvild Mand. bemelte halffue løb [A]delß guodz selff At bruge deßligeste Thiltaler Tholach Jffuer Arruedal lasße Vendj paa deres quinders Britte och Maritte Siffuerdßdatters Vegne. Sirj Siffuersdatter Med hendes Mand Olluff bongumb Och Anne Siffuersdatter. paa deris Faders S: Siffuerd Wndiß Vegne Vdj Wig. først for femb Aar Vdj deres faders liffs? løfft hans fader Simen finden Att giffue hannem Arrlig Jt Sold Korn, for en halff løb Sit Oedelßguodz, hand Vdsatte for fembten Rixdlr. Thil deres Fader S: Siffuers Jordfestelße. fornefnte Vendj. som fornefnte lasße nu paaboer. Saa hand huerchen har betalt sin fader fornefnte femb Aars Sold korn Ej heller bemelte Thollach haffuer Noget siden hans fader døde, som er 18 Aars forløb, sin landschyld deres Fader Siffuerd Thollach pligtig Var [overstrøket] formeener forneftne Arffuinger bør at suare hannem dertill Samme Steffning Dat: Bergenhus den 23 10bris 1652. paa Aasteden halsetter leest och paaschreffuitt »

 

Saken fortsetter videre. Jeg er ikke lokalkjent, så spesielt gårdsnavn kan trenge korrektur. Et par steder leser jeg adelsgods, men dette skal nok etter konteksten være odelsgods. På samme måte er flere o-er og a-er svært like, så her har jeg gjort et valg. I sær ved "Thollach", hvor både rotvokal og sluttvokal er snarlike.

 

Mvh Are

 

 

Endret August 4, 2019 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Svein O. Tislevoll]

Takk for tydinga, Are; det ble bedre enn det som jeg hadde fått til selv!  det med gårdsnavn står i bygdebøkene for området, gården Quist, skrives Kvist nå for tiden,  Atterscheen er samme som skrives Otterskred. Simen Finden er korrekt. Det var noe adel i Finden i Arnafjord før i tiden, men Simen er ikke koblet opp mot disse, så odelsgods kan være rett, ja. 

 

"Thiltaler Tholach Jffuer Arruedal lasße Vendj paa deres quinders Britte och Maritte Siffuerdßdatters Vegne". Var det mest vanlig at Kvinnene ble plassert i rett rekkefølge, altså at Britte var Jffuers kone og at Maritte var Lasses kone, eller er det mange døme på at det kunne være i motsatt rekkefølge?  Får satse på at det stemmer, og heller rette, hvis det skulle være feil rekkefølge, det viktigste er at foreldrene til disse er funnet. 

[Are S. Gustavsen]

Svein,

 

Stort sett er det en logisk rekkefølge på hvordan ektefellene er nevnt, så som et vanlig utgangspunkt er det rimelig å anta at Brite (Britte) var Ivars kone, og følgelig at Marit (Maritte) var Lasses kone. Hvordan normaliseres forresten "Tollach" for dette området? Tallak eller Torlak?

 

Mvh Are

 

 

[Svein O. Tislevoll]

Are, 

 

Takk! Da skriver jeg Brite (Britte) som Ivars kone, og Maritte (Marit) som Lasses kone!

 

I den nye bygdeboken fra Vik i Sogn, er Tollak brukt. I mine notater, og det jeg skriver som ferdig resultat, skriver jeg mest navna slik som det står i kildene nå, men setter ofte normalisert navn inni en parantes. Men synes egentlig at det er lettere å granske, ved å bruke navna som disse skrives i kildene. For eksempel Sylvester, det skrives også Sylfest eller Sylfuester ell. lignende, og da skriver jeg opp alle varianter av det. Men i bygdeboken som er skrevet for Vik, der er stort sett alle navn normaliserte, for eksempel Ranveig er normalisert navn for Randvei, Rannvei, Randveig, Rannei (og av og til Randi). Det står heldigvis liste fremme i boken, og så ser jeg veldig mye mer i primærkilder nå, så da blir alt rettere, og har funnet ut som dere andre, at det er det som er skikkelig og interessant slektsgransking! Selv i nesten nye bygdebøker er det veldig mange personer som mangler, i forhold til det som går an å finne i tingbøker, soldatlister, og mange andre kilder. Men bygdebokforfattere gjorde vel en bra jobb, utfra det som var tilgjengelig før, og er ofte et bra utgangspunkt for å granske videre selv. Men tror altfor mange tror og har trodd, at nye bygdebøker er bortimot hundre prosent bra, men det stemmer ikke, det er ofte nye generasjoner å legge til bakover, og så har jeg i det siste funnet en del nye barn og også navn på kvinner som står som "ukjente" i bygdebøker. 

Endret August 5, 2019 av Svein O. Tislevoll