Christian Christensen Egelund født på Kongshavn utenfor Bergen underbyfogd i Bergen fra 1703. Hans familieforhold.

[Torkild Knudsen]

Konsumpsjonsbetjent Bergen, Underbyfogd Bergen,  Visitør ved Høyevarde nær Stavanger Christian Christensen Egelund (Eggelund)

Gift første gang med Susanne Pedersdatter Bernold

Kjente barn av ekteparet

Christen Christiansen Egelund F.1698  gm Agnethe Holgersdatter

Margrethe Christiansdatter Egelund f.1702 gm Parykkmaker Christian Johansen Dornich

Cathrine Christiansdatter Egelund. Bekreftes å være søster av Margrethe 1727 ved dåpen av Margrethes sønn Johan Christian Dornich i Ålesund (Borgund).

 

Gift andre gang med N.N

Kjente barn av ekteparet

Susanne Kristine Christiansdatter Egelund f.1720 gm. i NK 6.12.1746 m. styrmann Jacob Seberg

Marie Kirstine Christiansdatter Egelund f.1722

Barbara Sissel Christiansdatter Egelund f.1724  gm. i NK 2.1.1753 m. gesell Johan Fridrich Scrøder

 

 

Christian Christensen Eggelund var bror av skibskaptein og reder Eleazer Magnesen Christensen.

Eleazer oppgir at han er født på Kongshavn nå han tar borgerskap 04.03.1704 i Bergen og da antar jeg at Christian Christensen Egelund også er født der.

 

 

Brødrenes mor er i tingbøkerne for Nord Hordaland oppgitt å være både Karen Paulsdatter Kongshavn og Randi Larsdatter Kongshavn. Uvisst hvilken av disse to damene som virkelig er brødrenes mor.

 

Kan se ut til at Karen er bruker av Kongshavn frem til 1695 og Randi Larsdatter etter 1695.

Randi Kongshavn tar over som eier av halve Alvøen etter Lagmann Henrik Kock 1694/1695. Den andre halvparten overtar Søren Glud ( Cort von Lubech tar over denne halvdelen ca 1697).

 

Håper noen har mere kunnskap om Egelund familien på gjestgiveriet Kongshavn på slutten av 1600 tallet.

 

See også tidligere tema

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret Oktober 30, 2019 av Torkild Knudsen
Feil årstall heading

[Ivar Moe]

Hei Torkild

Nå ser jeg bort på Kongshavn, men har ikke vært innom denne familien før tror jeg.

 

Men noe er å finne her men det har du kanskje allerede men legger det nå ut.

https://www.nb.no/items/480a3bd4d81bf983d34702b3668e2309?page=29&searchText="Christian Egelund"

 

Her er vel far som du selvfølgelig kjenner fra før

https://www.nb.no/items/863b987139ab360690f63481ce0b5dea?page=289&searchText="Christian Egelund"

 

 

Slektstavle

https://www.nb.no/items/215a350137d9ec02b2a1f5e5a3ddf7bd?page=121&searchText="Christian Egelund"

 

Mvh

Ivar

Endret Oktober 30, 2019 av Ivar Moe

[Ivar Moe]

Slekt

Den til Forsendelse med Brevposterne Kongelig allernaadigst (alene) privilegerede Aarhuus Stifts-Tidende (1821-1844)

15 jan 1825

[Torkild Knudsen]

Ja vi kom borti dette i den gamle debatten jeg har linket til i forrige innlegg, men allikevel takk for tipset.

 

Jeg har strevet endel med å finne Kongshavn i kildene. Det ser ut til at Kongshavn fra gammelt av regnes som et engeslette hvor da gjestgiveriet må ha vært.

 

Familien Egelund forbinder jeg etterhvert med Ramsvik Oksebås og Drotningvik. Sannsynlighvis lå Kongshavn engeslet ( og gjestgiveri?) under en av disse plassene. Karen Kongshavn står som eier av Ramsvik, Oksebås og Drotningvik N i 1694 men samtidig bare som leilending av den andre Drotningvik parten. Så forsvinner etterhvert Karen Kongshavn og erstattes av Randi Kongshavn som også blir oppgitt å være eier av halve Alvøen  (fogderegnskapene).

 

Følgende informasjon fra Nord Hordaland tingbok viser at Randi Larsdatter er Egelund brødrenes mor:

"Endelig frem Kom for Retten Mons/ieu/r Christian Egelund S/a/l/ig/ Randj Larsdatters Eldste Søn, Som paa Samtlig Hans Søschindes weigne Møtte, og Indgaf først en Bøxel Sedel af Maren Søfrensdatter udgifven Til nu S/a/l/ig/ Christian Biering paa en p/ar/t udj Drotningswig dattert d/en 11 Martj 1672 som Blef Læst

Dernest En Bøxel Sedel til d/itt/o Biering udgifven d/en 17 April 1675 af Mag/iste/r Hans Daberg, som Blef Læst

3die Indlagde Mons/ieu/r Egelund En Bøxel Sedel til Hans S/a/l/ig/ Moder af M/agiste/r Niels Smit d/en 15 Julj 1690 udgifven, paa de om tvistede pladtzer, som og Blef Læst,

Eftter Indbemelte paastoed og formeente Egelund hand med Rette de om tvistede pladtzer Burde Niude, og derom Reffererede Sig til forsch/ref/ne Bøxel Sedler, samt Lovens Reene Meening, om afstaaelse til Rødebools Retten og derom War dom Begierende"

 

Samtidig har en fra norske kongebrev

Her ser det ut til at Karen Paulsdatter er brødrenes mor

Hvordan skal en forstå dette?

Randi Larsdatter var antagelighvis gm en Christen Madsen og Karen Paulsdatter var gm Christian Biering

 

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Mange takk til Ivar. Spesielt artikkelen til Randi Rostrup var interessant lesning.

[Torkild Knudsen]

Vet ikke om en kan trekke noen slutninger utifra eierforholdene 1692 til 1699. Det virker litt tilfeldig der eierforholdene også i perioder inkluderer lektoriet. Kan det være en slektsmessig forbindelse mellom Karen og Randi i kongshavn og de andre eierne i Alvøen, lagmann Henrik Cortz eller Søren Glud?

 

Odels og Rosstjeneste 1692

 

 

Odels og Rosstjeneste 1692

 

 

Odels og Rosstjeneste 1694

 

 

 

Matrikkel 1694

 

 

Odels og Rosstjeneste 1695

 

 

 

Odels og Rosstjeneste 1696

 

 

Odels og Rosstjeneste 1697

 

 

Odels og Rosstjeneste 1698

 

 

 

Odels og Rosstjeneste 1699. Brukeren her er vel Cort von Lubech

 

Endret Oktober 31, 2019 av Torkild Knudsen
Manglet ett bilde

[Torkild Knudsen]

Giftermålet mellom Christen Matsson og Randi Lauritsdatter 1666 Domkirkesognet utenfor Bergen

 

 

Giftermålet mellom Christian Biering og Karen Paulsdatter 1666 Domkirkesognet utenfor Bergen

 

 

Det er en forskjell her. I det første tilfellet heter det karl og pike i det andre tilfellet heter det mann og kvinne. Kan dette ha noen betydning?

 

Det er merkelig så mye som er felles her. Begge ekteparene ser jo ut til å ha tilknytning til Kongshavn og begge kvinnene er sagt å være Egelund brødrenes mødre. Christen Matsson er forlover til Christian Biering og begge parene har Arent Dobberdik som forlover.

 

Det er vel ikke mye tvil om at brødrenes far heter Christen og ikke Christian. Dette skulle egentlig utelukke Christian Biering som far. Men han kan allikevel være oppkalt gjennom Christian Christensen Egelund.

 

Karen Paulsdatters bror, gjestgiveren Paul Paulsen, er født ca.1653. Han er nevnt i 1701 tellingen sammen med sønnen Paul Paulsen f.ca.1689. Karen burde da være født noe før 1650 siden hun gifter seg 1666.

 

Angående Christian Biering:

"21.9.1670  RETTSMØTE  PÅ  ALVØY  I  SKJOLD  SKIPREIDE.1670: 20, 20b     Retten sine menn: Lensmann Peder Smøraas, Steffen Hammersland, Lasse Nordaas, Ole Eide, Lasse Smøraas, Ole Biøndal, Niels Yttre Hop.Tingsak:Brandanus Wagener sin fullmektig stevna Arnoldus -lesemester i Bergen. Saka galdt ein(husmanns)plass kalla Rambsuig, som Brandanus meinte etter ein riktig markegang låg til garden Alfføen, og at korkje Arnoldus eller Lektoratet hadde noko med plassen å gjera.   I retten vart framlagt kong Christian 4. sitt brev, der Alvøy med alt tilliggjande ved makeskifte vart overdrege til Anne Richertzdater og hennas arvingar frå kongen -alt til odel og eige. (Gjort før 1647)   Det vart og vist til ein heimtingsdom av forrige lesemester -no avdøde Peder Lemb.   Arnoldus la fram sitt bestallingsbrev frå kongen på at han hadde rett til å råda over alt som låg til Lektoratet. (Skattematr. 1647 har "lesemester" som eigar av m.a. desse gardane i Skjold sk.r.: Breivik, Drotningvik, Myr, Hilleren, Skare, Mathopen og Hetlevik)   Arnoldus ba vidare om at følgjande opplysning vart tilføydd saka: (?) "at tilforne i førige tide er gaaet 4 Rdr aff Elffuen (Alvøy?) i S/alige Magister Rasmusis tid, foruden dend løb landschyld aff gaarden," (?).  Arnoldus krov så at Christian Berring viste med sin bygselseddel kor mykje han gav i årleg leiga til Alvøy av (husmanns)plassen Kongshaffn. Men Kristian sa han var ikkje lovleg stevna.  Arnoldus fortalde at no avdøde Joris hadde teke opp ei øydejord (ny husmannsplass?) tvers ovanfor Kongshavn, (?) "och der Imoed formeener at wil tage ind paa Læsmesters goedz til Wederleg, Huilchet M: Arnoldus formeente at were meere end alt det goedtz hans Ko: Ma: har faait igien til wederleg." (?)   Og foregav at han ikkje hadde fått landskyld eller 3.dje-bygsel på 6 år av dei 3 løp smør Lektoratet har fått i vederlag. Ei heller bygsel av dei 6 1/2 løp smør som "bygsel skal følgje."   Heile følgjet foretok så synfaring på den omstridde plassen Ramsvik. Likeså på markstrekningen mellom Alvøy og Drotningsuig  -dette som prov i saka.    Arnoldus ville no ha fram Peder Myere, Erich Hetleuig og Peder Drotningsuig som vitne. Vidare meinte han at tvistemålet burde kunna løysast av ei 12-mannsnemnd. Dertil krov han utsetjing av saka.Og så vartheile greia utsett til våren."

 

[Torkild Knudsen]

Jeg har problemer med å forstå hva slags eiendom kongshavn egentlig er. Jeg finner ikke Kongshavn i matrikler eller skattemantall. Det kommer bare indirekte frem at det finnes ett sted Kongshavn.

Er kongshavn direkte forbundet til en bestemt gård i området? Ser jo i teksten under at Christian Biering bor på Ramsvik som ser ut til å være en plass og ikke ett gårdsbruk. De navnene jeg så langt forbinder med Kongshavn er Ramsvik, Drotningvik, Oksebås og Alvøen.

 

Fra tingbok Nordhordland

"4.12.1670 KOM RETTEN SAMAN PÅ HOP I SKJOLD SKIPREIDE.1670: 39, 39b, 40 Fut Peder Andersen. Lagrettsmenn: Simen Schiold, Lasse Noraas, Ole Hop, Ole Totland, Niels Dingeland, Lasse Søraas, Lasse Smøraas, Ole Heldal, Arne Totland, Niels Schiold, Niels Natland, lensmann Peder Smørås, Vincentz Nøtuett.Tingsak:Christian Biering let stevna Hans Johansen Øster Kongshaffn og JohansRamsuig, fordi dei skal ha trua med å brenna ned husa hans i Rambsuig. Dei 2 innstevna møtte. Som vitne var innkalla Hillebrant Støelen. Han sa at for ei tid sidan var han i Ramsvik på oppdrag for Kristian, for å riva eit gamalt hus der. Då høyrde han Niels Johansen seia, at om han ikkje fekk betaling for sin andel i det gamle huset som Kristian ville riva, då skulle han setje fyr på sin part. Troels Laursen, som og var med på rivingsoppdraget, høyrde at Nils spurde Kristian kvifor han let riva huset,som far hans (far til Nils?) i si tid hadde sett opp, og korav eine halvparten tilkom Nils og den andre halvedelen bror hans (til Nils). Troels høyrde og Nils koma med trugsmålet om å brenna huset, dersom Nils ikkje fekk betaling for det. Ole Toersen vitna dette: Han var på same tid i Ramsvik for å tekkja (leggja never på tak) eit hus for Kristian. Då høyrde han at kona til Hans Kongshavn klaga seg til Kristian om for lita betaling for huset som skulle rivast. Kristian svara at om dei hadde noko å innvenda, då fekk dei gå retten sin veg. Hans, som stod saman med dei, skaut inn at om det verkeleg var slik at han ikkje fekk meir for huset, då skulle han brenna det opp slik som det stod. Kristian ville då vita om Hans med dette meinte Kristian sitt eige hus. Då slo Hans ut med hand og så: "Ja Haarde død, Jeg schal affbrende saa megit somder staar." Rasmus Olsen, som var ilag med Ole Torsen på taktekkjinga i Ramsvik, vitna det same som Ole. Kristian la no fram for retten bygselseddelen sin på Ramsvik. Etter forhandling og mekling mellom partane og retten, let Kristian no saka falla. Kristian inngjekk forlik med "Hans og Nils Johannesøner" (mest truleg brør), og han skulle heretter uhindra få sitja på og behalda (husmanns-)plassen Ramsvik "

 

 

 

[Ivar Moe]

Kongshavn er  vanligvis knyttet til den gamle handelsstasjonen på Kongshavnsholmen(øya) i Alvøen-

http://www.lommekjent.no/turer/951854

Klikk på  øya i kartet, nord for Sørhavn.

 

https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421834

Ramsvik, Oksebåsen og Drotningsvik er på fastlandet nord for øya.

 

En av de gamle handelsstasjonsbygningene ble flyttet til Alvøen og er i bruk den dag i dag.

 

Mvh

Ivar

 

Endret November 1, 2019 av Ivar Moe

[Torkild Knudsen]

Takk til Ivar.

Jeg har sett at det er et sted som kalles Kongsøy i Alvø strømmen. Kan dette være ett annet sted i samme området. Det er mange spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på. Kan en tenke seg Kongshavn som en havn med flere strandsittere eller var det en familie som hadde tilhold der, kanskje mere som ett borger leie. Hva med gjestgiveriet, var dette noe som ble til med Paul Paulsen Kongshavn rundt 1700? ser jo i mitt siste innlegg (8) at det eksisterte en Hans Kongshavn i 1670. Jeg har ikke sett Kongshavn nevnt andre steder enn stort sett tingbøkerne og ved familiere forhold vedrørende Egelund slekten. Jeg har forsøkt å finne Kongshavn i 1664/1666 mantallene uten suksess.

 

Jeg legger også merke til at Kongshavn er ofte tingsted i Skjold Skipreide på slutten av 1600 tallet. Er det noen spesiell grunn til dette. Hadde det noe å gjøre med folkene som bodde i Kongshavn.

[Ivar Moe]

Hei igjen Torkild

 

Litt travelt her nå men spennende "research" du gjør. Jeg har ikke slekt fra dette området selv om jeg  er bosatt her nå. Vil gjerne komme tilbake til denne debatten når jeg får tid.

Håper det er flere som hiver seg på.

 

Vedrørende Kongshavn, så vil du helt sikkert finne noe her.

http://www.lyderhornforlag.no/33kongshavn.html

 

Se også tidligere tema som Lars Øyane har vedrørende Alvøen og tilstøtende områder her på forumet

 

Mvh

Ivar

 

Endret November 1, 2019 av Ivar Moe

[Torkild Knudsen]

Mange takk igjen. Ja no ser jeg bedre hvor Kongshavn ligger. Fortsatt føler jeg meg litt usikker på om for eksempel en person som er bosatt i Ramsvik, Bakken etc kan sies å tilhøre Kongshavn eller er det slik at Kongshavn er en spesifik plass på lik linje med de nevnte plasser og at en person som forbindes til Kongshavn kommer fra "plassen" Kongshavn.

 

 

 

Fann en tidligere tingbok innførsel hvor Kongshavn er nevnt. Det nevnes en Skøttebåt. Kan den være en båt for transport av bl.a. folk i området? Dette kunne jo passe godt i kombinasjon med et gjestgiveri.

1654: 20a

Kolben Sør Ekerhouff Steffnt Lasse Gaufflen och Poel Ebessuig, for at de haffe Sagt om hannom at hand tog penge Aff mange bønder som schulle holde Wagt paa Skøttebaaden som ligger i Kongss haffnen, Saauelsom och Aff dem der schulle fare i fløtning, Och bemelte Kolben som er Skiudschaffer, for Retten tilspurde dem huem det war hand haffde tagit penge Vdaff i be, maader, At de det schulle tilkiende giffue och beuise ham det Offuer, Mens for. Lasse och Poel dett ike giorde, Men formente at de det wille bewise, och schød sig paa Nogle som Kolben haffde tagit penger aff, Nemblig Erik Knapschouff haffe giffuit 1 R dlr, Derjmod beuise Kolben at hand paa hans weigne haffde Arbedit paa Slottit och giort fløtning derfor, Och for. Lasse och Poel bekiende deris Skrøbelighed for Retten, at de i saa maade ike wiste schiel til det dj be. Kolben tillagt haffde, och bad Kolben om forladelse och sagde at dj ike viste Andet om hannom end det som Erligt war, Men der Atterbe. Poel wigte fra Retten da Truede och Vndsagde hand Kolben at hand schulle faa scham for dette, Och Fogden Satte udj Rette om handike de for bør stille Sig Borgen wed

 

 

 

Fann ellers dette innegget av  Terje E Skrolsvik i gammelforumets tråd 7190. Den forteller noe om de folkene som hadde noe å gjøre med Alvøen og tilstøtende områder allerede tidlig på 1600 tallet.

"Det vi foreløpig vet om Claus Ratken er sparsomt. Han var innvandret fra Lanttholdt , og tok borgerskap i Bergen i 1616.Og i den tid er han blitt gift med Anne Richardsdatter, eller Pet-Ane som hun kalles, som antagelig var rik enke.Om hun hadde formuen etter sin far eller sin første mann vet jeg ikke, eller kanskje hun hadde den etter begge. Den 6.april 1623 brandt mesteparten av Bergen, og bare få hus stod igjen utenfor Nykirken. Den 22.mai 1625 ble det forordnet ny regulering av byen, men da hadde Claus Ratken "murede hus og pakboder" der den nuværende Petanebryggen er. "Den plads imellem den Nye Kirke og Claus Ratkens murede huse ,skal være, som Kirken og Muren nu udviser, og blive ubebygget." Husene er vel oppbygget i de 2 mellomliggende år, men om han har hatt sin eiendom der før branden er ikke godt å vite. Om høsten samme år får han utstede nytt skjøte på en bolverksgrund som lå tett opp til hans egne sjøhus, og som han hadde kjøpt etter Peter Kiempes enke, Adelus Jacobsdatter. Grundbrevet var gått tapt i branden. Den 21. mars 1626 fikk Claus Ratken og Jocum Bonde bevilgning til å opprette en kruttmølle i Alvøen, og senere samme år tilatelse til å "anrette en kornmølle, den menige mand til bedste" der, sammen med Hans Sørensen, lesemester i Bergen, som var forlenet med Alvøen, d.v.s. gården tilhørte hans prebende. Borgermester Meyer forteller i sin Bergens beskrivelse, at "Claus Ratken var en bekjendt bra og retskaffen mand, der tilbød seg at forestaa Nykirkens bygning og av egen formue understøtet bygverket, og takket være hans iver kunde den indvies 1622". Skiftebrevet etter Claus Ratken er datert 4. mars 1631, men han må være død noen år førut, for Anne Richardsdatter er ilagt drengeskatt 1629. Det har vel krevet tid å gjøre opp hans store bo. Arven etter han var 9000 daler, og i 1645 forklares det at hans 3 barn arvet 4500 daler, som stod hos moren uten renter til barnene blev voksne. Deres formynder var Christen Christensen og Junge Jan Schrøder. Anne Richardsdatter er blitt sittende med handelen og eiendommene og har drevet mølene i Alvøen. I Hofnagels opptegnelser berettes at "18. august 1631 om natten sprang Pett-Annes krudtmølle i Alvøen, da de bryggede i mølen. Også kornmølen brændte af." Den 13. februar 1632 søkte Anne om makeskifte med kronen angående 1 løp smør i Alvøen og i mellomlag Skouge i Leikanger, der skyldte 1 løp smør, 1/2 hud og 4 maader korn, samt Frembø i Aurland. Makeskiftet ble kongelig konfirmert 3. desember 1633. I 1645 blev det opptatt kopskattmantal i Bergen, og da finnes Anne Richardsdatter boende i 5. rode med 2 sønner, 1 dreng og 2 piker, og hennes "iboende huus med siøboederne op og neder" var taksert for 2500 daler., dessuten eiet hun 5 bortleiede hus tilsammen verd 410 daler. Hun var den eneste hvis faste eiendommer var taksert til mer en 2000 daler. I tillegg til dette kommer hva hun må ha eiet utenfor byen, samt mulige skipsparter og annet løsøre. Anne nevnes i anledning et hus salg 29. mars 1648, men omtales som salig 7. september 1653. Det fortelles i Laksevåg`s historie, side 157, at Anne bodde i Alvøen fra 1645 til sin død omkring 1650. Sønnen Joris Cornelissøn, fra Annes første ekteskap, overtar Alvøen fra hennes død og som han beholder til sin død i 1667. I 1661 er det hans halvsøster Anne (Clausdatter Ratken) sal.Sander Jenssøn som står som eier Eierforholdet i denne tiden er noe uklart, da Joris hadde kjøpt Anne`s odelspart av hennes mann Sander Jenssøn, uten at hun hadde gitt sitt samtykke. Anne fikk erstatning, og Joris fikk som sakt beholde Alvøen. Claus og Anne må ha vert nære omgangsvenner av borgermester Ove Jenssøn, da en mulig bror av Claus overtar Kjøkkelvik etter ham. Claus og Anne hadde 3 barn i sitt ekteskap, men Anne hadde 3 barn fra sitt første ekteskap. Hun ligger begravet i Nykirken. Fra Petane nedstammer mange kjente slekter i Bergen som bl. a.: Koren, Ochen, Jordan, de Lange, Kroepelien, Helmers, Wiers, Voss, Seehuusen, Wagner, ja det er mange fler. Dikteren Henrik Ibsen nedstammer og fra samme Pet- Ane, og slekten Fasmer i Alvøen, og Janson på Damsgård. I Norges kirker, Bergen, under Nykirken side 196 står det: 4. Rektangulær klebersteins plate i to deler. Delvis beskadiget. Antakelig del av en større plate med to våpenskjold. På høyre side våpenskjold med kartusjer og innskriftene PIB over bumerke. Under bumerket bokstavene ARD og årstallet 1616. Forøvrig har steinen Jesu monogram og innskriften ANO 1616. Våpenskjoldet tilhører antagelig Anne Richardsdatter (Pet-Ane), gift for annen gang med Claus Ratken som tok borgerskap i Bergen i 1616. Hans skjold kan ha stått på venstre side, på en del av platen som nå er forsvunnet. Platen sto opprinnelig i en kjellermur i Strandgt. 116, like sør for Nykirkn hvor Claus Ratkens eiendom lå men ble i 1961 flyttet til Nykirken og innsatt i muren i underetasjen ved prestekontoret. Platen er fotografert av Tchudi Madsen, og jeg har kopi. Både Anne Richardsdatter og Claus Ratken ble gravlagt i Nykirken. Håper dette fortalte noe M v h Terje

 

 

[Ivar Moe]

Hei

Terje Skrolsvik er opp og gå  og vel så det. Håper han kommer  på banen. Flink fyr.  Så det han skriver vil jeg tro er riktig.

Andre eldre kilder må man kanskje dobbelt sjekke hvor det er mulig.

 

Mvh Ivar

 

 

 

[Rune Thorstensen]

Jeg har og litt folk med tilknytning til Kongshavn i min database. Men jeg er nå på vei ut dører for 3 ukers ferie i Spainia, så det må jeg evt. komme tilbake til.

[Torkild Knudsen]

 

Fann følgende i de transkriberte tingbøkerne for Nordhordland.

 

Dette forteller jo mye om både folkene og hvordan området har utviklet seg. Kanskje dette også forklarer hva som menes med rødningsbåren og hevd i saken 1700 hvor Christian Egelund både hevdes å være rødselsbåren og ha hevd.

 

1700:80b

" Hans Monsen Drotningsvig, og Lars Larsen Oxe Baas hafde wed schrifttelig Kaldsedel Ladet stefne og Warsle S/a/l/ig/ Randj Larsdatters Børn og Arvinger udj Kongshafn om dj iche Wil stede til at Bøxle dennem til Drotnings Wig og Oxse Baasen, eftterdj de ere Rette Rødels Baarn der til,Ilige maade war stefned Hans Aamundsen Sin Sandhed at forKlare, og Mag/iste/r Niels Smed som Jord drot at vere Nerverende, med Widere warsel Sedelens Indhold dattert 24 May 1700 som Blef LæstForsch/ref/ne warsel Befantist paa teignet Loulig at Werre forKyndt d/en 25 May 1700Eftter tre\n/de gangers paa Raabelse, møtte Iche nogen paa S/a/l/ig/ Randj Larsdatters Børns Weigne

 

1700: 81

Welædle og welb/aa/r/ne/ Mag/iste/r Niels Smed Lod Indlege Sin schrifttelig Meening dattert Bergen d/en 28 Junj 1700 Som Blef LæstHans Monsen Søre DrotningsWig Møtte for Retten og Indlagde En Begier til M/agiste/r Niels Smit d/en 15 May 1700 med derpaa fuldte Svar d/en 27 Ejusdem (= samme, dvs. samme måned) som Blef LæstEndelig frem Kom for Retten Mons/ieu/r Christian Egelund S/a/l/ig/ Randj Larsdatters Eldste Søn, Som paa Samtlig Hans Søschindes weigne Møtte, og Indgaf først en Bøxel Sedel af Maren Søfrensdatter udgifven Til nu S/a/l/ig/ Christian Biering paa en p/ar/t udj Drotningswig dattert d/en 11 Martj 1672 som Blef LæstDernest En Bøxel Sedel til d/itt/o Biering udgifven d/en 17 April 1675 af Mag/iste/r Hans Daberg, som Blef Læst3die Indlagde Mons/ieu/r Egelund En Bøxel Sedel til Hans S/a/l/ig/ Moder af M/agiste/r Niels Smit d/en 15 Julj 1690 udgifven, paa de om tvistede pladtzer, som og Blef Læst,Eftter Indbemelte paastoed og formeente Egelund hand med Rette de om tvistede pladtzer Burde Niude, og derom Reffererede Sig til forsch/ref/ne Bøxel Sedler, samt Lovens Reene Meening, om afstaaelse til Rødebools Retten og derom War dom Begierende,Eftter trende gangers paa raabelse møtte Iche Hans Aamundsen eller Nogen paa HansweigneHans Monsen eftter hans stefne maal og M/agiste/r Niels Smitz Swar formeente det hannem og med Consort platzerne for Bøxel Burde følge, og Begierede domMons/ieu/r Egelund Reffererede Sig til Lovens 5te Bogs 5 Cap/i/t/el/ tredie art/ichel og Indlagde Hans Monsen og Daniel Olsens schrifttelig afstaaelse til platzerne, dattert 21 April 1672 Som Lydelig Blef LæstForafscheedigedSom Hans Aamundsen der af staaelsen haver til vitterlighed med underschreven, Iche møder, og Citantern

 

1700: 81b

Erbyder Eij allene schrifttelig men nu Corperlig Wed Eed at forKlare, de om afstaaelsen wered Witterlig Langt mindre med widschab Ladet underschrifve Mons/ieu/r Egelund paa Egen og med Søschindes Weigne *paastoor Lovens meening om haand og Hæfd, thij Beroer med Saggen til Neste ting at Hans Aamundsen udj Egen persohn for Retten Kand møde, Sin vidende Herom at forKlare, huilchet hannem, her Wed og paa Legges under 10 Lod Sølfs Bøder at fuldKomme Eller og om Citanterne, fornødig eragter, Inden den foresatte tijd, en Extraordinaire Rettens Betiening at Begiere, og eftter Loulig warsel til wedKommende, wel til En Beleijlig tijd Kand schee,

 

 

 

Tidlig på 1600 tallet har en følgende som gir info om alle plassene rundt Kongshavn og Alvøen samt endel slektsrelasjoner. Rart om noen av disse ikke skulle være slekt av Egelund familien

1652: 45

Dend 5 Julij var Hans Clausøn och Sex Sorne Mend forsamblit paa Alfføns (Alvøen, Skjold sk.r.) Grund eftter en Slodzsteffning som bleff lest och paaschr/effui/tt. LougRettismendene Nemblig, Mikel Grimbstad, Peder Smøraas, Stephen Ham/m/ersland, Simen Ulsmog, Rasmus Sælle, och Lasse Nordaas, Och eftter opleste steffningh huormed Joras Corneliusøn Haffuer steffnt Hederlig och Høiglerd Mand Mester Peder Nielsøn Lemb Rector vdj Bergenn Anlangende Alfføen som er Mageschiftt fra Rectoriit. Och derom Alfføens Adkombst lagde Joras Corneliusøn velb/emelte Jens Juls til Lindberig forige Kong/lig Ma/jestets befalingsmand paa Bergenhus hans velbiurdigheds Mageschiftte med derpaa høylofflig Konig Christian dend Fierdes Confirmatz vdj Rette vdsted in Anno 1633. Lesemesteren Som med for/schreff/ne Joras var Nerwerrende for Rettenn som Holtes vdj Rambsvigs Strandsidde huuss, lagde vdj Rette

 

1652: 45b

Imod Jorasis Citation iligemaade en Slodz Steffning som och bleff lest ochpaaschreffuit. Eftter Jorasis Steffning Frembførde hand efttersch/reffne Proff, Som er paa Jorasis Sidde.Jacob Madhop (Mathopen, Skjold sk.r.) gam/m/el 60 Aar Proffuede at ifra Biønshouffuen i Klamnesteenen derifra i Kolleshouffuen och til Korkeshouffuen i Stoersteenhougen, och Neder i Rambsvigenn och til Gulleschierrit, som er schiftte imellom Breuig (Breivik i Skjold sk.r.) och Alfføenn, och ded var før Drotningwigen bleff optagenn, huor paa hand giorde Sin Bogeræd. (Norsk Hist. Leksikon.: Ed som avlegges ved at man legger hånden på Bibelen under avsvergelsen)Lauritz Hoep som sagde Sig gammell 80 Aar Proeffuede at Alfføen brugte Nord til Rambsuigen: och da var Drotningwigen icke optagen: och derpaa giorde Sin æd.Torkild Hoep Prouffuede Som er gam/m/ell 74 Aar die sam/m/e ord for/schreff/ne Jacob Madhop prouffuede, dog hand inted Andit viste derom, end forsch/reffne Jacob Madhop derom for hannom Haffuer Sagt.

 

1652: 46

Lauritz Grimbstad g/ammell offuer 70 Aar prouffuede eftter døde Mends ord, huorfor hans prouff bleff inted Agted.Peder i Myren (Myr i Skjold sk.r.) prouffuede att Gulleschierrit till Kongshouffn eftter GrundMaalit, och Kongshougen til Alfføen verit liggendis I hans forældris tid, och for/schreff/ne Peder dett kand Mindes wdj 30 Aar.Mester Peder Lemb Lesemester eftter Hans Citation frembførde efttersch/reffne prouff. Nemblig.Peder I Myren prouffuede at Hans Fader Knud Laurs/øn som boede paa Alfføen gaff til M/ester Jonas och M/ester Rasmus lesemestere vdj Bergen Aff Alfføen i landschyld enn løb Smør och

Aff Elffuen fire Rigsdr Aarligenn, och Elffuen war Skiftt fra Gaarden Alføenn: och at Myren war derifra, och gaff Seer landschyld -1/2 tønne vsalted fisch, Och bekiende end for/schreff/ne Peder att hans forældre kunde fødde paa Alfføen Stort och Smot Fæ -20 støcker.Och at Kongshouffn

 

1652: 46b

ehr nu ickon halff saa goed som dend var vdj hans forældris tid, formedelst dend er begrod med Loug, Och end prouffuede vidre at hand saa lenge hand var liden och Kand Mindes da Haffuer RambsuighAldrig verit brugt Vnder Alfføenn och var hand it Vmyndigt barn och sidenn och hid indtil ike derunder har veritt brugt:huorom hand giorde Bogeræd.Jens Kleppestøe prouffuede ligge ord fra ord som for/schreff/ne Peder i Myren: och hand kand mindes det saaledis for/schreff/ne g/aa/rder im/el/lom haffr ligget vdj 30 Aar efttersom hand er gam/m/el 40 Aar: huorpaa hand och giorde Sin æd eftter lougenn, och er Hand for/schreff/ne Peder Myres Broder.Maritte i Solvigen (Solsvik i Sotra sk.r.?) som er Søster till forsch/reffne tuede (tuende?) der har prouffuedt, hun frembkom och Prouffuit lige det Selff sam/m/e Som forsch/reffne Hindes tuende Brødre, och giorde Hun Sin Bogeræd derpaa.Britte Knudzdotter I Getunge (Geitung, Bremnes sokn, Føyno sk.r. i Sunnhrdl.?) Søsteren till be/melte iligemaade frembkomb

 

1652: 47

och Prouffuede Sam/m/eledis som hindes Brødre och Søster, Vndtagen Kongshouffn viste hun inted om, dog vitnede hun at Rambsuig haffuer ligget vnder Drotningvigen saa lenge hun kand Mindes, och hun er 49 Aar gamell, och derpaa giorde Hun sin æd.Ellj Knudzdotter boende paa Hougen Vdj Bergen, Søsteren til dj Andre prouffuede ochsaa det Selff sam/m/e som for/schreff/ne Hindes Sødschind i Alle maade, och Hun er g/ammell 48 Aar, och Aldrig Hun kand mindes Andet end Ramdsuig och Oxseboedz da Altid \io/ haffuer ligget Vnder Drotningvig, Huorpaa Hun och giorde æd.Lauritz husmand i Oxseboeds Huor paa hand haffuer boed paa ded Siette Aar, och tilforn boet paa Drotningvigen -30 Aar, och vdj husse der verit vngefehr 10 Aar, och bekiende hand i des Medler tid Hand boede paa Drotningvigen da brugte hand Oxseboeds til at Slaa och Rambsvigen till Fægangh, huorpaa hand giorde Sinn æd.Doritte Doctors S/alige M/ester Jonasis Fuldmegtig Axsel Oelsønn indlagde dend S/aligeMand

 

1652: 47b

M/ester Jonasis Jordbog begynt Anno 1620 huor vdj fantis schreffuen Alfføen Knud, Smør 1 løb, Penge 4 Rd och ded er for Quernen, huilket findes betalt til Anno 1626.Noch indlaugt en Anden Jordbog, begynt Anno 1630 Huor vdj findes med streg offuer Alfføen I Dombkierke Sogenn I VatneStrøm/m/en, Smør -1 løb, BundeMøllen -4 Daller Rix, Och fremblagde hun ved for/schreff/ne Hindes fuldmeg/tig hindes schrifttlig Indleg derom, som bleff lest och paaschreffuit,Disligeste indlagde For/schreff/ne Rector Sitt schrifttlig Indleg, som iligemaade bleff lest och paasch/reffui/tt.Om denne Sag Affsaugt, Eftterdj begge parter Haffr ført prouff vdj denne Sag, och be/melte M/ester Peder Nielsøn dereftter er dom begerendis, Som icke vel kunde schee, Mens Huem aff parterne som formeener Sig att verre Brøstholden, Da fornødentlig at Holde it opRictighe och Vpartische Markegang aff Sorenschriffueren och Tolff Mend.

Endret November 2, 2019 av Torkild Knudsen

[Torkild Knudsen]

Til  Ivar, ja det hadde absolutt vært greit om flere med lokalkunnskap ville komme på banen. Christian Egelund er den første Bergenser jeg har funnet i slekta og lokalkunnskapen min er ikke den beste selv om jeg selv har vært i Bergen flere ganger.

 

Til Rune, det hadde vært fint om du husker denne tråden etter ferien. Ønker deg en fin ferie i Spania.

[Torkild Knudsen]

Hvis Karen Paulsdatter er Paul Paulsen sin faster og ikke søster vil brikkene begynne å falle på plass, men hun sies jo i norske kongebrev både å være Paul Paulsens søster og samtidig også Egelund brødrenes mor

 

 

 

Fra tingbøkerne Nordhordland

1665: 9b

Anders Bildøen komb for Retten och Eschede S. Laurs Kongs haffns effterleffuersche i Rette formedelst hand har fischet for Bildøens Leyemaal met Torsche garn, som formeenis iche were Louglig fische Redschab, Men paa Adtschillige tider affliust, formedelst saadane fische garne, er den gemeene Mand til schade. Jngen møtte paa Lauritzis effterleffuersches wegne, Men

Lensmanden berette at hun iche er steffnt, Tilmed boer i Schiold schibred. Derfore Affsagt, naar Louglig paa tilbørlig sted steffnis, gaais huis Rett er. Ellers begierte Anders Bildøen at ald Torschegarn brug motte gandsche affschaffis, efftersom hand formeente Saadan brug och fischerj, ware hannem paa sit Leyemaal til schade. Affsagt at saa frembt nogen sig her effter Vnderstaar, Bildøens Leyemaall eller fische ??uoger at fische met Torsche gaarn Jmoed deris willie. Da maa saadanne garn paa en Rett optages, siden gaais deromb huis Rett er.

 

1665: 19a

Fougden Haffde Ladet i Rette steffne Karen i Kongss Haffn for nogen liner eller Torsche gaaren, som Anderss Bildøen Paa en Rett fra Hendis ?S. Mand Haffde frataget Karen ej heller nogen paa Hendis Wegne møtte, Huor for sagen er denne gang Bleffuen optagen

 

1665: 30a

Foegden ladet Lauritz Kongshaffns effterleffuersche i Rette steffne, och formeente at de Tuende Torschegarn som hand haffuer fischet met for Bildøens Leyemaal, efftersom det er Wlouglig fische Redschab inde i fiorder och Oesser, och til den ende paa en Rett, optagen, burde were forbrut. Lauritzis effterleffersche eller hendis fuldmegtig bleff paa Raabt, Men ingen møtte hertil at suare. Da effterdj at forschreffne slags fische Redschab er wed foregaaende Borgemester och Raads Domb i Bergen saauit Borgerschabet eller Byens indbyggere angaar, Och Jligemaade aff Øffrigheden, saauelsom wed Domb, saauit Bønderne angaar, forbøeden och affschaffet, effterdj det er den gemene Mand som iche Saadan fischereedschab bruger, til schade, Tilmed at fischen och for saadan fische Reedschabs brug, tager merchelig schrech och Affschye, Och den gemeene Mand som allenne fischer met handsnøre, til schade, da bør derfor samme fischegarn til Ko. Ma. at were forbrut.

 

Her ser vi at Lars Kongshavns kones navn er Karen. Det ville ikke forundre meg om denne Karen er den samme  Karen Paulsdatter gm Christian Biering 1666. Kanskje det er grunnen til at hun kalles kvinde (kvinde = enke?) og ikke pike ved giftermålet.

 

Da vil en kunne sette opp følgende:

Christian og Eleaser Christensønner Egelund:  foreldre Randi Larsdatter Kongshavn og Christen Madsen.

Randi Larsdatter Kongshavn:  Foreldre Lars Kongshavn og Karen Pauldatter.

Christian Christensen Egelund oppkalt etter morens stefar Christian Biering.

I tillegg nenes det endel søsken 1652

 

Dette er foreløbig en rein hypotese for å forsøke å forklare endel opplysninger fra 1700

 

Så kan en jo lure på hvor Egelund navnet kommer inn.

 

 

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Angående Margrethe Chistiansdatter Egelund gm parykkmaker Christian Dornich ( sønn av regimentfeldtskjær Johan Rudolph Dornich på Stor Hamar?).

 

Dette må være dåpen til Johan Christian Dornich 1627 https://media.digitalarkivet.no/view/15995/49535/111

 

 

6 februar 1627 ble parykkmaker Christian Munches ( skal vel være Dornich) søn ( de vare copuleret nede ved Christiansand stift af Hr Munckeberg) N: Johan Christian:

Faddere:

Morten på Helden?

Gabriel og Martinius hos sorenskriver Heide, 2 unge karler

Else Larsdatter Smith af Tyskholmen bar det

Catrina Christiansdatter hans kones søster

 

Senere finnes blant introduserte kvinner  https://media.digitalarkivet.no/view/15995/49536/16

 

 

1727 No.4 Margrethe Dornich en parykkmakers hustru som for en tid oppholder seg i Aalesund

 

Skal tro hvem det var hun besøkte der. Kanskje hennes søster Catrine var tjenestepike her i Ålesund

 

Av fadderne ved dåpen i Ålesund 1727 var Else Larsdatter Smith en søster til Birgithe Larsdatter Smith gm Gregers Meiltz Pers.kap. i Borgund 1711-1715 sogneprest til Skudenes Karmøy 1717 og utover.

Gregers Meilts sin neste (andre) kone var Petrikke Marie Andersdatter Heiberg som skal ha vært datter av kjøpmann Anders Andersen Heiberg ( født i luster?) og Elisabeth Bjørnsdatter Løw. Petrikke ble vel etterhvert trolovet med Christen Christiansen Egelund (innlegg 1) etter at Agnethe Holgersdatter var gått bort. Christen Christiansen egelund døde før han rakk å gifte seg med Petrikke, men etterlot en sønn med henne. Dette siste er basert på sekundær kilder.

 

Margrethe kommer tilbake til Ålesund/Borgund senere i livet etter å ha bodd i Trondheim noen år og bodde etterhvert hos datteren Susanne Cathrine på Brunholmen hvor hun døde og ble begravet 4 Juli 1782. 

 

Susanna Catharina Christiansdatter Dornich f.ca.1728 var gm Hans Jakobsen Klyver handelsmann på Brunholmen nær Ålesund. Susanne Dornichs brordatter Martha Johannesdatter Dornich ( datter til Johan Christian Dornich f.1727) bodde også hos Susanne  Catharina Dornich.

 

 

 

 

 

Endret November 5, 2019 av Torkild Knudsen

[Torkild Knudsen]

Fann dette i min tråd 45785 gammel forumet innlegg 237.

  Informasjon dengang ble hentet fra Norske Kongebrev  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072407087?page=59

 

 

Her går det frem at Karen ( Paulsdatter ) allerede er død i 1686 og er død etter å ha drevet gjestgiveriet i Kongsberg i mange år. En må vel da gå utifra at Christian Biering har vært død i mange år.

 

Da er jo spørsmålet hvem disse barna er.

 

Det står jo også en Karen Kongshavn, som eier og bruker av Ramsvik, Oksebås og Drotningvik så sent som 1694. Kan dette være feil eller er dette en "ny" Karen Kongshavn.

 

1696 er det en ny dame, Randi Kongshavn som dukker opp som eier av halve Alvøy og etterhvert også eier av Ramsvik, Oksebås og Drotningvik. Dette at eierskapet i disse gårdene/plassene kommer og går, kan dette skyldes at jordegods kan ha blitt pantsatt?. I såfall kunne jo Randi Larsdatter være ett av barna nevnt i 1686 og dermed stedatter til Christian Biering og datter til Lars Kongshavn ( se innlegg 17).

 

En ting som er sikkert, det kan være bare en mor til Egelund brødrene og jeg ser for meg at det mest sannsynlige da er at Randi Larsdatter er deres mor og at Karen Povelsdatter kan være deres mormor, som tidligere foreslått. Det må isåfall være noe galt med opplysningene 1700 i norske kongebrev angående gjesgiver bevilgningen til Paul Paulsen (se innlegg 17).

 

 

 

Ellers finner jeg en Christen Madsen Nordfahr gravlagt 28/7-1678. Dette kunne være den Christen Madsen gm Randi Larsdatter Kongshavn 1666. I og med at Randi ( Larsdatter ) Kongshavn dukker opp som eier uten sin mann i 1696 må vel kanskje forståes slik at hun er enke på dette tidspunktet.

 

Det finnes en Christen Madsen Hellenes i Hadsel (Vesterålen) f.ca.1623. Dette kunne ha vært en god kandidat, men han ser ut til å ikke være aktuell etter hva jeg finner på nettet: https://www.geni.com/people/Kristen-Hundevad/6000000002799298776

 

 

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Har sakset følgende fra innlegg 4:

"Endelig frem Kom for Retten Mons/ieu/r Christian Egelund S/a/l/ig/ Randj Larsdatters Eldste Søn, Som paa Samtlig Hans Søschindes weigne Møtte, og Indgaf først en Bøxel Sedel af Maren Søfrensdatter udgifven Til nu S/a/l/ig/ Christian Biering paa en p/ar/t udj Drotningswig dattert d/en 11 Martj 1672 som Blef LæstDernest En Bøxel Sedel til d/itt/o Biering udgifven d/en 17 April 1675 af Mag/iste/r Hans Daberg, som Blef Læst3die Indlagde Mons/ieu/r Egelund En Bøxel Sedel til Hans S/a/l/ig/ Moder af M/agiste/r Niels Smit d/en 15 Julj 1690 udgifven, paa de om tvistede pladtzer, som og Blef Læst,Eftter Indbemelte paastoed og formeente Egelund hand med Rette de om tvistede pladtzer Burde Niude, og derom Reffererede Sig til forsch/ref/ne Bøxel Sedler, samt Lovens Reene Meening, om afstaaelse til Rødebools Retten og derom War dom Begierende"

 

Utifra dette må det vel være Randi Larsdatter som er Egelund barnas mor. Det står jo her at Christian Christensen Eggelunds mor byksler 1690, på dette tidspunktet skulle jo Karen Paulsdatter være død. Fogderegnskapene er derfor sannsynlighvis feil på begynnelsen av 1690 tallet, som sier at Karen Kongsholm byksler og eier. Det er vel sannsynlighvis Karen Paulsdatter Kongshavns barn Randi Larsdatter Kongshavn ( med søskende? ) som byksler og eier på begynnelsen av 1690 tallet.

 

Hvis Karen Paulsdatters barn er fra ekteskapet med Lars Kongshavn og Christian Biering, kan en forhåpentlighvis finne noen av disse i nærområdet. Det kan da også være halvsøskende her.

 

En annen ting verdt å tenke på er at hvis Randi Larsdatter Kongshavn er datter til Karen Paulsdatter Kongshavn, er at Randi i perioden 1666 til 1690 kan bo et helt annet sted enn Kongshavn, kanskje i Nord Norge hvis Christen Madsen Nordfahr (død 1678) er hennes mann.

 

Jeg føler meg ikke helt overbevist om at Christen Madsen på Hellenes kan utelukkes ennå.

 

Dette blir foreløbig bare hypoteser, hvor iallefall noe forhåpentlighvis vil vise seg å stemme.

[Torkild Knudsen]

Her er det noe informasjon om bl.a Kongshavn. Ser ut til at det er lange tradisjoner rundt Kongshavn. Rart det er så vanskelig å finne noen god informasjon om stedet og folka der i gammel tid.

Tittel: Alvøen med Loddefjord sogn : proletarer og borgerskap.

 

 

 

 

https://www.nb.no/nbsok/nb/c310c9ed4010286ffbad9e1d59eac7e5?lang=no#0

 

Laksevåg : strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led. B. 1 : Fangstkultur og jordbrukssamfunn : tiden opp til 1800

 

 

 

 

https://www.nb.no/nbsok/nb/55093c5dc98b7287772441b35dc2f465?index=4#87

 

 

 

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Fra Stavanger tingbok 18 oktober 1714. https://media.digitalarkivet.no/view/39986/139?indexing=

Stavanger byfogd, 3/30/30BA/L0033: Bytingprotkoll, 1712-1716, s. 132b-133a

Her har vi navnet på Visitør Christian Christensens siste barn, Johan Erhardt Christiansen Egelund. På denne tiden har Christian Egelund 4 barn, se nedenfor fra ekstraskatten 1711

 

Da får vi følgende barn:

 

Johan Erhardt Christiansen Egelund

Christen Christiansen Egelund

Cathrine (Kristine) Christiansdatter Egelund

Margrethe Christiansdatter Egelund

 

Jeg vil anta at Johan og Catrine er de to eldste barna. Jeg vil videre anta at dette er de barna Christian Egelund får med Susanne Pedersdatter Bernold.

 

 

 

Ekstraskatten 1711 Haugesund Torvastad

 

 

 

Ekstraskatten 1711 Haugesund Torvastad.  https://media.digitalarkivet.no/view/46962/365?indexing=

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R47/L2864: Fogderegnskap Ryfylke, 1711, s. 365

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Her får vi kanskje navnet på Christian Eggelunds andre kone.   https://media.digitalarkivet.no/view/8817/6

Jeg greier ikke helt å tyde etternavnet hennes:   6 januar 1720 Sr. Christian Eggelund med mademoss. Christina Lallef??

SAB, Finnås sokneprestembete, H/Ha/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1718-1744, s. 7

 

 

[Torkild Knudsen]

Trolovelsen mellom Sr. Christian Eggelund med mademoss. Christina Lallef??  https://media.digitalarkivet.no/view/8817/5

Finnås sokneprestembete, H/Ha/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1718-1744, s. 6

 

Forloveren Nathaniel Andersen Brose skal være dattersønn av Mads Offersen Hundevad f.ca.1600 via datteren Dorothea Madsdatter gm Anders Andersen Brose (far til Nathaniel Andersen Brose). Se linken til Geni innlegg 19.

Christian Christensen Egelund er sannsynlighvis sønn av Christen Madsen gm Ragnil Larsdatter Kongshavn 1666. Hvis denne Christian Egelunds far er den samme som Christen Madsen Hellenes nevnt i innlegg 19, så vil Christian Egelund og Nathaniel Brose bli søskenbarn. Det ville være naturlig at en slektning var forlover og jeg mener dette dramatisk øker sannsynligheten for at Christen Hellenes virkelig er identisk med Christen Madsen gm Randi Kongshavn.

Det gjenstår å se hva en kan finne om Christen Madsen oppe i nord. Hvis hypotesen min skal være riktig tviler jeg på om han kan ha vært gm en Tillemann datter siden han jo giftet seg med Randi Larsdatter allerede i 1666 og Randi iallefall levde ut i andre halvdel av 1690 tallet tilsynelatende som enke.

 

Den andre forloveren, Skipper Søfren Gudding finner jeg ikke noe om.

[Ivar Moe]

Gudding slekt ?

Anno 1699 

Kongl. Maysts foeget Sr. Niels Knudtzen hafde i Retten ladet indKalde Olle Halduorsen Guding for Woldbøder och slagsmaal hand er paa dømt, effter for Rom tid passerte dom, huor paa dito Olle har betalt 40 rdr, det Resterende effter dommen er 29 rdr, huorfor Olle Halduorsen, som ingen middel er ejende, til det schyldige at betahle, uden nogen uvisse gield, som hand angiver, nemlig Corporal Olle Tharaldsen 0 25 rdr, Hemming Aasved 10 rdr och 18 woger Korn, Olle Schoge 0 qoger korn, Olle Johansen Gudding 16 woger Korn. Ingen af disse benefnte møtte, iche heller Kunde møde formedelst u-føre, Thj begierte welbemelte foeget et u willigt tingswidne wed tilspørsel hos tilstede werende almue, om dissen beschaffenhed wed sine Regenschabers forClaring, da bevidnet bøygde lensmand Jachob Bye med laugrettet och tilstede werende almue at Olle Haldvorsens middel er iche meere tilstrechende end hand allerede har betalt, och de schyldige Olle halduorsen beraaber sig paa er nogle fattige folch, der aldelis intet er ejende, saa der iche er noget for bemelte Resterende = 29 rdr at beKomme, huilchet Kongl. maysts foeget begierte af Retten beschrevet, det iche Kunde negtis.