Christian Christensen Egelund født på Kongshavn utenfor Bergen underbyfogd i Bergen fra 1703. Hans familieforhold.

[Ivar Moe]

Av nyere dato. 21. januar 1765

Har du noe info vedrørende Johan Nicolay Møllrups kone ?

 

[Torkild Knudsen]

Kan ikke si at jeg kjenner til dette ekteparet. Det var jo ikke Egelund familien som fortsatte på Kongshavn. De solgte vel unna rundt 1700 til slektninger på morsiden. Løytnanten og frue er vel født ett stykke innpå 1700 tallet.

 

Når det gjelder Gudding så får jeg ikke opp noe særlig ved søk på nettet. Søren Gudding kan jo være en bekjent av en av de trolovede. 

 

At Nathaniel Andersen Brose dukker opp som forlover hos Christian Egelund må være pga at han rett og slett er hans søskenbarn. Nathaniel er jo bosatt i Valestrand som er temmelig langt borte fra Finnås hvor trolovelsen er satt og han må ha reist langt for å være forlover. Jeg ble oppmerksom på Nathaniel Andersen Brose før jeg fann denne trolovelsen rett og slett fordi han var forbundet til Christen Madsen Melbo som jeg fann via linken til Geni, se innlegg 19. Det ble derfor interessant nå han plutselig dukket opp som Christian Egelunds forlover. Men uansett så må dette sjekkes opp mere for å virkelig fastsette om alt dette er riktig.

 

Jeg lurer også på hvem denne nye damen som dukker opp i Christian Egelunds liv kan være. Kan se ut som om hun heter Christina Ziellef ( ziedlef?). Kan ikke si at etternavnet minner om noe jeg har sett tidligere. Hadde jo vært fint å få plassert henne også.

[Torkild Knudsen]

Her er det noe som ikke stemmer. Det er skifte etter gjestgiverske Madamme Susanne Kierstine Seeberg 1753 https://media.digitalarkivet.no/view/24028/360

Skiftet er holdt på arvetomten, nemlig gjestgiveriet Ølen i Fjeldberg prestegjeld og skiprede

Sunnhordland sorenskrivar, H/Haa/L0006: Skifteprotokollar. Register på lesesal. Fol. 1061- ut, 1753-1755, s. 1416b-1417a

Som arvinger er bare nevnt hennes søster Barbro Cesillia Egenlund med hennes kiæreste Johan Friedrich Schrøder

 

Hennes søskendebarn Nille Marie Hensemann nevnes, hvem kan dette være?

 

Kan dette bety at disse to søstrene ikke er barn av til Visitør Christian Egelund og Susanne Pedersdatter og at Christen, Margrethe, Johan Erhardt og Cathrine Egelund ikke er deres havsøskende?

Endret November 9, 2019 av Torkild Knudsen

[Torkild Knudsen]

Her er skiftet 1693 etter forrige sognedegn i ???? Christen Madsen  .  https://media.digitalarkivet.no/view/24019/26

Sunnhordland sorenskrivar, H/Haa/L0002: Skifteprotokollar. Register på kort. Fol 290- ut, 1693-1695, s. 23b-24a

Enke Randi Larsdatter

Barn.

Christian Christensen 25år

Eleaser Magnus Christensen 14år

Laurits Christensen

Maren Christensdatter

 

Ser ut til at det er utestående verdier hor Randi Larsdatters mor Karen Paulsdatter ( må vel være Kongshavn).

 

Skulle nesten til å skrinlegge Christen Madsen Hellenes, men han kan vel fortsatt være aktuell. Den Christen Madsen Nordfahr som gikk bort 1678 kan jo ha vært en annen.

 

Det er flere interessante navn pluss merket sølv i skiftet, som kan gi en pekepinn videre, men jeg er såpass ukjent i dette området i tillegg til at skriften er veldig utydelig i skiftet at foreløbig får jeg ikke noe utav dette. Jeg vet ikke engang hvor han har vært sognedegn (klokker). Jeg ser Kivik og Føyen nevnt. Kanskje noen kjenner igjen navn og steder

 

 

 

[K-A Mellum]

Kyvik, Stord.

 

Stord bygdebok II. s. 189

 

Klokker Christen Madsen

 

https://www.nb.no/items/2e6275b99d56bcbf719f8f50a7371af5?page=191&searchText=bygdebok stord

 

[Torkild Knudsen]

Takk til K-A Mellum.

 

I samme bygdebok:

Side 207  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908004?searchText=madsson&page=209

Side 230-231  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908004?searchText=madsson&page=233

 

Her blir det sagt at Christen Madsen er verbror til Presten ( Peder Olsen Svegning), men det må vel være slik at Christen Madsen er bror til prestens svigersønn Nathaniel Madsen Melbo?

 

Hvis Christen Madsen klokker er identisk med Christen Madsen Hellenes, må han ha flyttet til Stord for å bli klokker der mellom 1665 og1669. Dette er samme år  (1669) som Nathaniel Madsen blir prest i Stord. Kanskje var Christen Madsen klokker også i Hadsel? Dette skulle kunne bekreftes ved å se om Christen Madsen forsvinner fra Hellenes ca.1669.

 

Ellers kan en jo merke seg at Christen Madsens eneste datter heter Maren. Dette er jo også navnet på Mads Offersen i Hadsels hustru Maren Hemmingsdatter.

 

Christen Madsen på Hellenes sine eldste barn før ekteskapet med Randi Larsdatter Kongshavn må da være gått bort før skiftet 1693.

 

Eleazer Magnus Christensen Egelund oppgir når han tar borgerbrev i bergen, som skipper, at han er født på Kongshavn. Dette trenger en kanskje ikke legge altfor stor vekt på siden han kan ha vokst opp hos mormoren Karen Paulsdatter Kongshavn.

 

Såvidt jeg kan se av skiftet 1693 er det følgende barn av Christen Madsen:

 

Christian Christensen 25år

Eleaser Magnus Christensen 14år

Mads Christensen. Alderen er antagelighvis oppgitt. Jeg er litt usikker her. i innledningen til skiftet synes jeg å se en Mads, men han ser ut til å mangle senere i skiftet.

Laurits Christensen. Alderen er oppgitt men jeg er ikke sikker på hva det står

Maren Christensdatter

 

Synd at skiftet 1693 er så utydelig. Det er flere navn der som kunne ha vært interessante å følge opp.

 

Det er oså litt merkelig at Karen Paulsdatter sies å leve i 1693 da jeg trodde det var henne som var nevnt i 1686 ( se innlegg 19) som gått bort. Vel, nå ser jeg at hun er slettes ikke gått bort. Det er faktisk hun som søker om at hennes barn skal kunne drive gjestgiveriet.

 

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Dette må være Nille Marie Hensemann som i skiftet 1753 sies å være Egelund søstrenes søskenbarn.  Se innlegg 28. ( funnet på nett fra Bergen Byarkiv)

Hun heter da Nille Marie Nilsdatter og skal være født ca.1712. Hun var gift tre ganger. Første gang med Peter Mejer andre gang med Johan Peter Hensemann og tredje gang med Nils Torneby. Alle gangene i Nykirken i Bergen.

[Torkild Knudsen]

No er det vel etterhvert ett spørsmål som dukker opp, hvor stammer slektsnavnet Egelund/Eggelund fra? Skulle jo tro at de fleste mannlige etterkommere etter Mads Offersen ville bruke dette navnet hvis han var kilden til navnet, men det gjør de vel ikke. Kommer det fra morsiden? De første gangene vi ser det brukt er vel rundt 1700 og da brukt av Christian og Eleasar Christensønner Egelund. Finnes det eldre kilder hvor personer bruker dette navnet i området rundt Bergen? Egeland er vel ett navn som forekommer i Stord traktene? Dette er ett gårdsnavn, kanskje dette kan være kilden. Når Christian Christiansen Egelund jobber som konsumptsjonsbetjent rundt 1700 og utover brukes navnet Eggelund stort sett hele tiden.

[Erlend E. Mæhlum]

På 9.11.2019 den 14.48, Torkild Knudsen skrev:

Her er skiftet 1693 etter forrige sognedegn i ???? Christen Madsen  .  https://media.digitalarkivet.no/view/24019/26

Sunnhordland sorenskrivar, H/Haa/L0002: Skifteprotokollar. Register på kort. Fol 290- ut, 1693-1695, s. 23b-24a

Enke Randi Larsdatter

Barn.

Christian Christensen 25år

Eleaser Magnus Christensen 14år

Laurits Christensen

Maren Christensdatter

 

Ser ut til at det er utestående verdier hor Randi Larsdatters mor Karen Paulsdatter ( må vel være Kongshavn).

 

Skulle nesten til å skrinlegge Christen Madsen Hellenes, men han kan vel fortsatt være aktuell. Den Christen Madsen Nordfahr som gikk bort 1678 kan jo ha vært en annen.

 

Det er flere interessante navn pluss merket sølv i skiftet, som kan gi en pekepinn videre, men jeg er såpass ukjent i dette området i tillegg til at skriften er veldig utydelig i skiftet at foreløbig får jeg ikke noe utav dette. Jeg vet ikke engang hvor han har vært sognedegn (klokker). Jeg ser Kivik og Føyen nevnt. Kanskje noen kjenner igjen navn og steder

 

 

 

 

Sognedegn til Storøens gield. Døde nest forleden 3 uker før påske.

Tolker det videre at sønnen Christian blir 25 år den 25 mai, sønnen Eleaser Magnus 14 år nå den 7 mai, Madz 13 år siden 14 dager før påskaften, Laurs 7 år og 5 uker gl. Maren 15 år nest forleden jul. 

Hennes laugværge var Borgermester Falch Lauritsen Dalhof

Eide jordgods i "Udbiue" som ble lagt ut til mora Karen Povelsdatter for gjeld. 

Også nevnt bla. en knap skje med Johannes Reimersens navn og en med T.M.D (utlagt til fogden for kopp og ildstedskatt)

Sølvskjeer med K.P.D

[K-A Mellum]

"Udbiue" kan være Utbjoa, rett sør for Stord.

[Erlend E. Mæhlum]

På 2.11.2019 den 15.56, Torkild Knudsen skrev:

Hvis Karen Paulsdatter er Paul Paulsen sin faster og ikke søster vil brikkene begynne å falle på plass, men hun sies jo i norske kongebrev både å være Paul Paulsens søster og samtidig også Egelund brødrenes mor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fcc/Fcca/L0051: Norske innlegg 1572-1799, 1700, s. 131

Povel Povelsens søknad

https://www.digitalarkivet.no/da20110517012105

 

[Torkild Knudsen]

Mange takk til dere begge to. Ja der kom endelig forklaringen. Det er altså Karen Povelsdatters datterbørn og ikke datter slik som nevnt i Norske Kongebrev. Samtidig er det vel også bekreftet at det er Povel og ikke Paul som er riktig navnebruk.  Broren til Karen Povelsdatter, Povel Povelsen,  er født ca.1653. Randi Larsdatter må ha vært forholdshvis ung når hun giftet seg med Christen Madsen i 1666. Hun kan være født så sent som ca.1648. Hun ville da være ca.38 år ved den yngste sønn Lars Christensens fødsel (ca.1686) og 18 år da hun giftet seg i 1666.

Det vil måtte være stor aldersforskjell mellom Karen Povelsdatter Kongshavn og broren Povel Povelsen. Hvis en regner med at Karen var 18-20år når Randi Larsdatter ble født skulle hun være født ca. omkring 1630. Det vil si at det vil mest sannsynlig være nær 20 års forskjell i alder. Hvis en er heldig burde det være innen rekkevidde å finne Karen Povelsdatters families bakgrunn.

 

Jeg lurer jo på om det kan ha betydning at Søren Glud og Randi Larsdatter Kongshavn rett etter at Lagmann Henrik Cokz/Koch går bort blir eiere av hver sin halvpart av Alvøen. Er dette arvegods eller kjøpegods? Hvorfor skulle enken Randi Larsdatter Kongshavn kjøpe seg inn i Alvøen? I tillegg er hun også eier av de opprinnelige Ramsvik, Oxebaas og en del av Drotningvik. De siste er jo sikkert etter hennes mor Karen Povelsdatter, men hvorfor kjøper hun seg eventuelt inn i Alvøen. Kanskje er det bare snakk om foretninger. Kan det være slektsmessige bånd mellom Randi Larsdatter Kongshavn og Søren Glud og også eventuelt lagmann Koch med hustru?

 

Jeg har inntrykk av at slekten er tungt involvert innen gjestgiver virksomheter rundt omkring og sikkert handel også. Kan bare nevne Christen Madsens bakgrunn fra Nord Norge, Folkene på Kongshavn, Susanna Kierstine Christiansdatter Egelund (gift Seeberg) på Ølen i Hordaland, Margrethe Christiansdatter Egelund gift Dornich på Brunholmen i Borgund Sunnmøre, Barbro Cesillia Christiansdatter Egelund gift Schrøder ( jeg tror også hun var på et gjestgiveri nær Ølen i Hordaland og sikkert flere.

 

I og med at jeg no fikk flere opplysninger fra skiftet etter Christen Madsen 1693 har jeg fått endel muligheter for oppfølging.

 

Jeg visste ikke at  Kongebrevene var tilgjengelige. Hva med kongebrev nevnt i innlegg 19, er dette også tilgjengelig. Her ville vi jo kanskje fått navnet på flere av Karen Povelsdatters arvinger.

[Erlend E. Mæhlum]

Her er kongebrevet fra 1686, men det sier ikke noe mer om hvem barn/arvinger er. Det står sikkert i "søknaden" (innlegg). Men desverre er ikke alle disse bevart.

RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcaa/L0014: Norske registre (mikrofilm), 1685-1687, s. 301a

 

[Torkild Knudsen]

Takk til Erlend E. Mæhlum. Det var jo litt uheldig at søknaden ikke finnes.

 

Når det gjelder klokker Christen Madsen ( Egelund?) så er han neppe identisk med Christen Madsen Hellenes 1666. Begge hans sønner er i levende live og leilendinger på Hellenes i Hadsel 1701. Der er Jakob Christensen Hellenes 48 år og Mads Christensen 41 år. Dette samstemmer bra med mantallet 1666 for Hadsel. Disse to er jo ikke nevnt i Skiftet 1693 etter klokker Christen Madsen på Stord og er derfor neppe hans sønner.

Da blir jo det neste spørsmålet, er det klokker Christen Madsen på Stord eller er det Christen Madsen på Hellenes som er bror til presten Nathaniel Madsen Melbo på Stord. Neste spørsmål blir vel, er Nathaniel Madsen sønn av Lensmann Mads Offersen Melbo i Hadsel?

 

[Torkild Knudsen]

Da har jeg sjekket med stiftamtstueregnskapene for gården Hellenes og funnet at Christen Madsen er bruker til i allefall 1676. Fra 1680 er det enken Birgithe som er bruker.  Senere i 1693 er Jakob og Mads Christensønner brukere. Da kan det vel meget mulig være at Christen Madsen Nordfahr gravlagt 28/7-1678 i Bergen er identisk med Christen Madsen Hellenes. Det som er helt sikkert er at Klokker Christen Madsen ( Egelund? ) ikke er identisk med Christen Madsen Hellenes. Så spørs det hvor bygdebok forfatteren til Stord bygdebok  har hentet følgende informasjon:

 

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908004?searchText=madsson&page=209

 

 

Denne merknaden, i tillegg til at Nathaniel Andersen Bruse blir forlover for Christian Egelund 1720, Nathaniel Madsen Melbo blir prest på Stord samme år som Christen Madsen blir Klokker på Stord, har fått meg til å tenke i de baner at Nathaniel Madsen Melbo måtte være bror til klokker Christen Madsen på Stord. No er jeg usikker på dette. Hvor godt dokumentert kan det være at Christen Madsen Hellenes er sønn av Mads Offersen Melbo og videre at Nathaniel Madsen Melbo er sønn av Mads Offersen Melbo.

 

I tillegg er det jo også godt mulig at klokker Christen Madsens slektsnavn er Egelund eller Eggelund og ikke hundevad eller Melbo. Jeg vil tro at rent kronolgisk passer det godt at Christen Madsen klokker er bror til Nathaniel Madsen Melbo og det ville jo ikke være urimelig at han ville ha sin bror med seg som klokker. En vet jo aldri, kanskje Christen Madsen klokker også har studert, men ikke kommet så langt som til å bli prest.

[Torkild Knudsen]

Det er riktig som K-A Mellum antyder i innlegg 35. Christen Madsen er eier i part av Utbjoa. Han er eier allerede 1666, altså tre år før han blir klokker på Stord. Han kalles da Christen Madsen Aarsfiorden eller noe lignende. Jeg håper noen på forumet greier å identifisere Aarsfiorden.

 

 

Innførsel odelsskatt 1666 Sunnhordaland. Ser ut til at han blir eier av part i Udbjoa dette året, altså samme år som han gifter seg med Randi Larsdatter Kongshavn i Domkirkesognet utenfor Bergen.

 

 

Innførsel odelsskatt 1667 Sunnhordaland

 

 

Innførsel odelsskatt 1668 Sunnhordaland

 

 

 

Innførsel odelsskatt 1669 Sunnhordaland. Fra no av kalles han Tvedt. Han må da a vært bosatt på Tvedt fra og med 1669 ( altså det året han ble klokker).

 

 

 

 

Innførsel odelsskatt 1670 Sunnhordaland. Her blir han benevnt klokker, så jeg tror vi kan være trygge på at dette er Klokker Christen Madsen i Stord.

 

 

 

 

Da er det altså om å gjøre å finne ut hvor Aarfiorden er lokalisert. Forhåpentlighvis kan han da finnes igjen i fogden eller prestens mantall 1664/1666.

 

Ifølge bygdebok for Stord var det kamp mellom gammel presten og klokkeren om hvem som skulle få bo på Tvedt. I odels mantallene  fremover fra og med 1671 kalles klokkeren for Christen Madsen Tvedt. Kanskje fikk han allikevel bruke gården Tvedt eller bodde han og familien hans sammen med presteenka?

 

1671

 

 

1675

 

 

 

 

Endret November 12, 2019 av Torkild Knudsen

[Torkild Knudsen]

Aarefjord kan være Arefjord/Aarefjord på Sotra (altså nær sagt nabo til Kongshavn/Alvøen).

[Ivar Moe]

På 10.11.2019 den 21.51, Erlend E. Mæhlum skrev:

Hvis Karen Paulsdatter er Paul Paulsen sin faster og ikke søster vil brikkene begynne å falle på plass, men hun sies jo i norske kongebrev både å være Paul Paulsens søster og samtidig også Egelund brødrenes mor

 

 

 

Det er et par ting som er litt underlig.  Blant annet at Kongshavn skal ligge en mil NORD for Bergen.

 

Og fra disse gjestgiveri tvistene, hvor det står at Kongshavn ligger i Alenfit skibreid

 

To av handelssakene handlet om ulovlig salg av tobakk.303 I 1679 ble tjenestekvinnen Synnøve Andersdatter stevnet for å ha hatt med seg tobakk til kirken med det formål å selge tobakken. Dette var ulovlig og Synnøve ble dømt til å betale en mark sølv.304 To av handelssakene handlet om gjestgiverier. I 1689 ble det tinglyst et brev som ga Anne Tomesdatter anledning til å fortsette å drive gjestgiveriet Alverstraumen i Alenfit skibreid, altså gi husly og mat til reisende mot betaling.305 Dette forutsatte at Anne holdt «alting Wed Lige» samt «v-paaKlagelig».306 Selv om kvinner tinglyste brev som ga dem rett til å drive gjestgiveri, hendte det at de ble utfordret. I 1680 stevnet Karen, enken etter Christian Biering, Lauritz Biørøen fordi han solgte øl ulovlig. Karen drev et gjestgiveri i Kongshavn i Alenfit skibreid og mente at ølsalget til Lauritz gikk utover hennes gjestgiveri og stred imot privilegiet hun hadde fått.307 Karen var altså på tinget for å forsvare sitt gjestgiveri og den handelen dette førte med seg. Den siste handelssaken handlet om sluttoppgjøret etter kjøp av en gård. I 1688 kjøpte M

[Ottar Eliassen]

Hei.

I Alverstraumen ligger en øy som heter Kongsøy. Ser man på kartet(Norgeskart), vil man se at her kan ha ligget et gjestgiveri. Det er ca. 500meter til kirken, som antas å være fra middelalderen. Kirkebøker begynner i 1677. Hamre Sokn.  Muligens det her kan stå noe, som kan bekrefte/avkrefte, om noen av nevnte personer kan ha oppholdt seg her.
 

[Ivar Moe]

Gjestgiveriet i Alverstraumen.

https://www.grind.no/nordhordland/lindas/alverstraumen

 

Det kan virke som at det må være  feiloppfatning/sitering at de bruker "nord for Bergen" og I "Alenfit" . Øl selgeren  som Karen stevner i 1680, Lauritz Biørøen  holdt nok til på Bjorøy, eller kom derfra.  Dessuten ser det ut som det var det endel giftemål innen de forskjellige gjestgiveri slektene. Feks Anna Thomasdatter som satt som eier i Alverstraumen i 1680.

[Torkild Knudsen]

Takk til Ivar og Ottar.

 

Så da er vi vel fortsatt på Kongshavn i Laksevåg nær Alvøen? Jeg har sett Kongsøen nevnt tidligere, kan den kanskje ligge i Alverstrømmen? Folkene på Kongshavn er sterkt bundet til de nærliggende plassene Ramsvik, Oksebås, Drotningvik og Alvøen.

 

Det er vanskelig for tiden å orientere seg rundt på de forskjellige stedene Egelund slekten ser ut til å ha oppholdt seg. Hvilke områder dekket de forskjellige skipreidene i Hordaland og Rogaland og hvilke områder dekket de forskjellige kirkesognene. Nå prøver jeg å finne Alvøen i 1666 mantallet, men jeg er ikke sikker på hvor jeg skal lete. Jeg forstår det slik at dette området ligger i Laksevåg. For Laksevåg finner jeg ikke noe mantall for 1666. Er dette fordi dette området kanskje regnes som en del av byen Bergen? Finnes mantallene 1664/1666 for Alvøy i Laksevåg? Det ville jo ha vært verdifult hvis en kunne finne noen av de omtalte personene i dette mantallet. Både Lars Kongshavn og den senere Povel Kongshavn er i levende live da  1664/1666 mantallet blir laget.

 

Kopp og ildsteds skatt Stord 1690

 

Klokkeren her er vel Christen Madsen. Samtidig nevnes Lars Madsen gjestgiver. Dette kan kanskje være en potensiell bror av klokkeren Christen Madsen. Det er mulig dette er Lars Madsen som er nevnt i skifte etter klokker Christen Madsen 1693 og etter presten Nathaniel Madsen Melbo 1687, men det er ikke noen info om slektskap der.

Jeg nevner Lars Madsen her bare pga Ivar Moes kommentar om endel slektskap mellom gjestgiver slektene da jeg også er av samme oppfatning.

 

 

 

 

 

[Ottar Eliassen]

Hei.
Men kan de ha flyttet på seg innimellom?
Noen gjestgivere var på flere steder.

Kongshavn /v. Alvøen er vel mest rett, når man ser på lokale navn.

Har du Ivar fisket på Gullskjeret? 
På 1960 tallet  var det oppdrett av ørret på Søre Kongshavn, rett over for "Limfabrikken" i Sørehavn.
Husker du Ivar denne fabrikken?
mvh Ottar

 

 

[Ottar Eliassen]

Hei.

Torkil, kontakt Alvøen Hovedgår/museum, da disse har vært senere eiere. Dette er Fasmer familie, som hadde, og har store deler av dette området i sin eie.

Der har vært en person på Alvøen, men denne kan nå være pensjonist.
mvh Ottar

 

[Torkild Knudsen]

Hei,

 

Til Ottar.

Ja det kunne vært interessant å høre med museet. Som du sier, så er Fasmer familien senere eiere av Alvøen. Stort sett all informasjon jeg finner på nettet om Alvøen  starter utpå 1700 tallet og da gjerne med Fasmer familien. Det er lite å finne om Alvøens tidligere historie. Dette er jo litt synd, for jeg aner et spennende miljø i dette området også før industri perioden.

 

Egelund familien på Kongshavn ser ut til å ha greid seg bra og må vel kunne regnes blant de kondisjonerte på denne tiden. Dette ser en best på hvem de gifter seg med. Så det er litt rart å se at de byksler små plasser som Ramsvik og lignende av byborgere. Senere er de oppført som eiere av samme for så plutselig leie igjen. Jeg er litt usikker på hvordan dette skal tolkes. Totalt har jeg funnet at Randi Larsdatter Kongshavn og Christen Madsen har hatt eierskap i Ramsvik, Oksebås, Drotningvik og Alvøen i Laksevog inntil ca.1700. I tillegg hadde de part i Udbjoan i Fjeldberg Skibrede i Sunnhordaland inntil 1693. Jeg ville jo trodd at gjestgiveriet og noe handel var det de hovedsaklig drev med.

 

Senere klokker Christen Madsen kaller seg Christen Madsen Aarefjord  fra 1666 og da må en vel anta at han bodde der fra 1666 til han flytter til Stord og blir klokker der i 1669. Etter at han er blitt klokker i 1669 kaller han seg Christen Madsen Tveit (Tvedt). Da skulle en jo tro at han bodde på Tvedt som klokker?

 

Han burde jo være mulig å finne i 1664/1666 mantallet så sant han da ikke er fra Laksevåg (som jeg så langt ikke har funnet og lurer på om ikke eksisterer).

 

 

[Ivar Moe]

Som du sier Torkild, så er vi nå i en tidsalder før Alvøen ble et industri sted, så "glem" Alvøen. 

Ramsvik, Drotningsvik, Oksebåsen osv er steder som ligger mellom øya Kongshavnsholmen og Sotrabrua. 400 - 500 mål. Jeg har en eller annen plass innbyggerne der på 1700 tall. Det var ikke mange. ( Små gårdsbruk med fiske som attåt næring)

 

Den største øya sør forbi Ramsvik er Kongshavnsholmen hvor gjestgiveriet lå. Riksvei 555 er Sotrabrua.

https://www.google.com/search?q=Ramsvik,+kart&npsic=0&rflfq=1&rlha=0&rllag=60428146,5393881,5719&tbm=lcl&ved=2ahUKEwiT09KMs-nlAhUcysQBHa5tAK8QtgN6BAgLEAQ&tbs=lrf:!2m1!1e3!3sIAE,lf:1,lf_ui:4&rldoc=1#rlfi=hd:;si:,60.365719324637794,5.1870143771307085;mv:[[60.363533010920406,5.193558967127046],[60.35705983196031,5.169612205042085],null,[60.360296582102436,5.181585586084566],16]

 

 

 

http://www.lyderhornforlag.no/30alvoen.html

http://www.lyderhornforlag.no/gardeneiloddefjord.html

 

 

Endret November 14, 2019 av Ivar Moe