Hvordan forstå hierarkiet i en bygdebok?

[Jan Eikeland]

hei

 

Har historikere sin egen måte å skrive hierarkier på?

Jeg blir ikke klok på hierarkiet i nedenstående. Trudde jeg kunne noen kommaregler men jo mer jeg leser dette jo mer forvirret blir jeg.

Noen som forstår hvordan disse personer og datoer henger sammen?

 

https://www.nb.no/items/c3fa1b0254c54b4f189c2b5f4e2bd0a2?page=97&searchText=amund

side 95 øverst 2.kolonne til  omtrent halvveis i kolonnen.

 

Hyggelig med svar pr. epost da innhold fra boka ikke tillatt strømmet.

 

mvh

[Anne-Lise Hansen]

Ja, dette ser ikke uvanlig ut. 🙂 

 

Andrea , f. 1835 (som meldte flytting til Aker i 1859 etter å ha mistet to barn avlet med Truls M. Martinsen under, og rett etter fødsel) er  det andre barnet Berthe Amundsdatter fikk mens hun bodde i Asakbekken. Faren til Andrea var Amund Amundsen, tjener på Øvre Vilberg (og senere på Hønsiholtet.) 

 

Det første barnet Berthe Amundsdatter fikk boende i Asakbekken var Anne Kristiansdatter f. 1829. Faren var Kristian Johansen Skea. Denne Anne fikk igjen en sønn Bernt i 1854 med en Ole Larsen.

 

Berthe Amundsdatter f. 1800 er altså datter av Amund Olsen Blaker og Anne Haraldsdatter (Asak)bekken. (De fikk også en sønn Hans i 1803.) Bygdebokskriveren har ikke funnet ut hvilken Amund Olsen fra Blaker det er som ble gift til Asakbekken. Anne Haraldsdatter må ha dødd før 1817, for da gifter enkemannen Amund Olsen seg med Inger Jensdatter f. ca. 1780.

Endret November 30, 2019 av Anne-Lise Hansen

[Anne-Lise Hansen]

Ja, så hører det med til historien at Amund Olsens andre kone, IngerJensdatter, gifter seg for annen gang med Gudmund Nilsen Mjønerud og de bosetter seg etterhvert på Øvre Garder i Fet.

Endret November 30, 2019 av Anne-Lise Hansen

[Anne-Lise Hansen]

Det er veldig bra at bygdebokskrivere forteller hvor personene/etterkommerne flytter, for da kan leseren greie å finne dem igjen under omtalen av gården de flytter til. Bygdebøkene beskriver jo vanligvis brukerrekka på gårdene (og tilhørende husmannsplasser om de blir tatt med..) og rekkefølgen gjenspeiler matrikkelrekkefølgen.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

10 timer siden, Jan Eikeland skrev:

Har historikere sin egen måte å skrive hierarkier på?

Jeg blir ikke klok på hierarkiet i nedenstående. Trudde jeg kunne noen kommaregler men jo mer jeg leser dette jo mer forvirret blir jeg.

Noen som forstår hvordan disse personer og datoer henger sammen?

 

Bygdebøker med gårds- og slektshistorie inneholder mye fakta som gjerne skal komprimeres så langt mulig, for å unngå at bøkene eser ut mer enn nødvendig. Derfor blir det ofte nødvendig med litt "kodespråk". Kodespråket kan variere fra forfatter til forfatter, men de forklarer seg gjerne i innledninga til bøkene sine; så også her: https://www.nb.no/items/c3fa1b0254c54b4f189c2b5f4e2bd0a2?page=13 (og påfølgende sider)

[Jan Eikeland]

Tusen takk for alle fine bidrag 🙂 

Skal høre med bibliotek/historielag om det kan være mulig å spore opp den Olsen som slo seg ned på Asakbekken. mvh

[Jan Eikeland]

10 hours ago, Anne-Lise Hansen said:

Det er veldig bra at bygdebokskrivere forteller hvor personene/etterkommerne flytter, for da kan leseren greie å finne dem igjen under omtalen av gården de flytter til. Bygdebøkene beskriver jo vanligvis brukerrekka på gårdene (og tilhørende husmannsplasser om de blir tatt med..) og rekkefølgen gjenspeiler matrikkelrekkefølgen.

Jo, kjempe bra at det finnes slike ildsjeler. En av mine onkler var med å skrev (ferdiggjorde) siste del av 1 a 2 bind for Fjotland på farsiden.
Ellers har jo kartverket endel historiske kart, bla. for Akershus (1800 tallet) som jeg har brukt i planlegging før metallsøk. Kartet jeg bruker er nesten samme målestokk som dagens så jeg søker på dagens stedsnavn og swapper over til historisk kart for å se den tidens beliggenheter av gårder,husmannsplasser o.a. . mvh