Torbjørn Pihl Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 Nå i juletiden er jeg så fri å fremsette et spørsmål utenfor det slekts- eller lokalhistoriske område. Julekonserter arrangeres nå over det ganske land, og nesten alltid fremføres "Det hev ei rose sprunge", med henvisning til at dette er en gammel tysk folketone og at teksten er oversatt av biskop Peter Hognestad (1866-1931). Men i 1950-årene lærte norske skolebarn, i alle fall i byene, denne sangen med utgangspunkt i Lars Søraas´ "Sangboka" (mitt eksemplar er fra 1939) - og med riksmålstekst: "En rose er utsprunget (utsprungen) alt av en rot så fin - -". Søraas oppgir bare at dette er "etter en tysk folkesang" og ikke hvem som har skrevet den norske teksten. I Landstads reviderte salmebok (mitt eksemplar fra 1950) er begynnelsesordene de samme, men teksten ellers litt avvikende fra Søraas. og med hele fem vers mot Søraas´ to. Forfatteren oppgis her å være Jørgen Brochmann, som antagelig er identisk med presten av samme navn (1850-1926). I Landstads "ureviderte" salmebok (mitt eksemplar fra 1888) er denne sangen ikke med. Den nå brukte "Norsk salmebok" har Hognestads tekst. - Det synes imidlertid ikke å være helt riktig å gi H. hele æren for den norske (nynorske) teksten som brukes mest i dag. Tidlig i 1920-årene foregikk den en omfattende oversettelsesvirksomhet av riksmålssalmer til nynorsk for å skaffe det nødvendige tilfang til den planlagte Nynorsk salmebok, som ble utgitt i 1925. Hognestad var en sentral aktør i dette salmeboksarbeidet. Det er rimelig grunn til å anta at H. den gang primært tok sitt utgangspunkt i de norske versjoner (på riksmål) som allerede forelå, og ikke i tyske eller latinske originaltekster. Det synes derfor også rimelig at de forfattere som skapte de tidligere norske versjonene burde krediteres for dette når sangen presenteres, altså den nevnte Jørgen Brochmann og en mulig annen forfatter som skapte de to versene som Søraas har med i sin sangbok (kanskje det egentlig er flere vers i denne versjonen, i og med at Brochmann har hele fem). Har noen kunnskaper/meninger i spørsmålet? Med vennlig hilsen Torbjørn Pihl Torbjørn Igelkjøn reagerte på dette 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Jarleif Nordheim Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 Wikipedia hevder:«Den omsetjinga som er oftast nytta i Noreg vart gjort av Peter Hognestad i 1919 og 1921. Hognestad omsette dei to fyrste versa av teksten frå 1587, og eitt vers av ein annan tekst, skriven av Friedrich Layriz frå 1844. I Norsk Salmebok står «Det hev ei rose sprunge» på nummer 38.» Vh Jarleif Knut Skorpen reagerte på dette 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Grethe Flood Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 Glade jul : 40 folkekjære julesanger : med besifring https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070608046 Torbjørn Igelkjøn reagerte på dette 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Grethe Flood Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 (endret) https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Layriz https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10590750_00001.html Kern des deutschen Kirchenlieds von Luther bis auf Gellert Endret Desember 19, 2019 av Grethe Flood Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ivar S. Ertesvåg Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 (endret) 45 minutter siden, Torbjørn Pihl skrev: Det er rimelig grunn til å anta at H. den gang primært tok sitt utgangspunkt i de norske versjoner (på riksmål) som allerede forelå, og ikke i tyske eller latinske originaltekster. Kvifor det....? Trur du ikkje teologen, språklæraren og hebraiskforskaren kunne tysk? (hint: lærebøker i teologi lenge etter 1900 var ofte på... - ja, nettopp tysk) Hognestad sin tekst ligg nærare opp til den tyske enn det den danske/dansk-norske gjer. Endret Desember 19, 2019 av Ivar S. Ertesvåg Tor Kvien, Astrid Ryen, Knut Skorpen og 1 annen reagerte på dette 4 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Jon Mamen Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 i Norsk Salmebok av 2013 står salmen på nr 33 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Grethe Flood Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Praetorius https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2015/12/lo-how-a-rose-eer-blooming/421518/ Inger Hohler og Torbjørn Igelkjøn reagerte på dette 2 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Bjarne Rosenstrøm Skrevet Desember 19, 2019 Del Skrevet Desember 19, 2019 (endret) Romsdals Amtstidende 23. desember 1916: Endret Desember 19, 2019 av Bjarne Rosenstrøm Gunnar Sigdestad og Torbjørn Igelkjøn reagerte på dette 2 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Torbjørn Pihl Skrevet Desember 23, 2019 Forfatter Del Skrevet Desember 23, 2019 På 19.12.2019 den 20.10, Grethe Flood skrev: https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Praetorius https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2015/12/lo-how-a-rose-eer-blooming/421518/ På 19.12.2019 den 20.10, Grethe Flood skrev: https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Praetorius https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2015/12/lo-how-a-rose-eer-blooming/421518/ På 19.12.2019 den 20.10, Grethe Flood skrev: https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Praetorius https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2015/12/lo-how-a-rose-eer-blooming/421518/ På 19.12.2019 den 20.10, Grethe Flood skrev: https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Praetorius https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2015/12/lo-how-a-rose-eer-blooming/421518/ Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Torbjørn Pihl Skrevet Desember 23, 2019 Forfatter Del Skrevet Desember 23, 2019 Takk for gode, interessante svar fra flere. I "Nordisk koralbok" (1960) (se vedlagt fil) finner man første vers i denne julesalmen i hele fem "nordiske" versjoner, og Norge er her representert med Hognestad. Før Hognestads tid synes det å ha foreligget minst to, sannsynligvis flere, innbyrdes nærstående tekstversjoner på norsk riksmål(bokmål) (Brochmann, Sinding, jfr. ovenstående diskusjonsinnlegg). Selvfølgelig behersket teologen Hognestad tysk, og selvfølgelig kan han ha skapt sin versjon direkte ut fra eldre tyske tekster. Men det er rimelig grunn til å postulere at de eldre norske riksmålsversjonene kan ha sitt utgangspunkt i eldre danske oversettelser. Den nå brukte Norsk salmebok har ofte historikker både på tekster og melodier, og kanskje kan man ved hjelp av en tilsvarende dansk kirkesalmebok finne ut hvem som skapte tilsvarende danske tekster. Dessverre har undertegnede ingen danske kirkesalmebok tilgjengelig. Men kanskje noen av Forums lesere har. Med vennlig hilsen Torbjørn Pihl Torbjørn Igelkjøn reagerte på dette 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Jon Mamen Skrevet Desember 25, 2019 Del Skrevet Desember 25, 2019 Fint å være på juledagsgudstjeneste og synge denne salmen. Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann. Gledelig jul til alle på Diigitalarkivet! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gunnar Sigdestad Skrevet Desember 25, 2019 Del Skrevet Desember 25, 2019 Vi lærte "Det hev ei rosa sprunge" på skulen for 50 år sidan. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Logg inn for å kommentere
Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn
Logg inn nå