1811 Dobbeltbryllup og "søsterbytte" - andre med tilsvarende eksempler?

[Are S. Gustavsen]

I kronologisk liste for kirkeboken for Holmestrand, Botne og Hillestad 1811, finner vi et dobbeltbryllup: https://media.digitalarkivet.no/view/8141/53

 

«Copulation H | dend 29^de Janu– Ungkarl Lars Olsen Bølum af Sande Sogn og Pigen Jngeborg Hendrichsd^t Løken af Hillestad

do. do.            ditto dato, Ungkarl Anders Hendriksen Løken\af d^o/, og Pigen Maren Olsd^t Bølum af Sande Sogn Caut: M Christopher Jørgs: Biørge af ditto og Jørgen Anders:Løken»

 

Ikke bare er det et dobbeltbryllup, men også et såkalt "søsterbytte", altså at søster og bror i én familie gifter seg med henholdsvis bror og søster i en annen familie. Med andre ord et dobbelt familiebånd to slekter imellom.

 

Er det andre som har tilsvarende eksempler på "søsterbytte"?

 

Dette trenger ikke nødvendigvis være en dobbel allianse på én og samme dag, som i mitt eksempel, men kan ha skjedd med opptil flere års mellomrom. Er det kanskje også noen som har eksempler på at flere enn to søsken finner sammen med to søsken i en familie?

 

Mvh Are

[Jon Mamen]

Tror ikke det er så uvanlig. i familien til kona mi er det to brødre fra den ene familien som var gift med hver sin søster fra den andre. Hun stammer fra det ene paret, så hun har dobbelt-søskenbarn.

Med store søskenflokker kunne slike allianser lett oppstå.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Syskenbyte finn ein svært ofte i eldre tid, då det var heilt vanleg med arrangerte ekteskap. Arrangert ekteskap betyr ikkje nødvendigvis ufrivilleg - ofte var nok i alle fall det eine ekteskapet etter brudefolket sin vilje, men kanskje ikkje alltid det andre. Forhandlingane gjekk føre seg på foreldrenivå; "Ja, det er greit at din Hans får gifte seg med vår Grete, men då forventar vi at vår Ola skal få gifte seg med di Kari" - og så blei det slik. Dei unge lydde oftast.

 

 

Endret Februar 7, 2020 av Aase R Sæther - Gloppen

[Erik Lie]

Jeg har ett eksempel fra min egen slekt, tre brødre, Johan, Kristian og Gut Anderssønner fra gården Søråa i Nærøy prestegjeld i Namdalen NT, ble gift med 3 søstre fra Moritsøya i samme prestegjeld (Gaut og Kari, Kristian og Sara Johan og Maria Olsdøtre. Jeg stammer fra Johan og Maria.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg har i same omgang lyst til å ta med ein annan ikkje uvanleg arrangert kombinasjon: Ste-sysken-ekteskap. Enkjemann med dotter/son gifter seg med enkje med son/dotter i rimeleg same alder, og når dei blir vaksne nok, blir dei beordra til å gifte seg med kvarandre. Dei er ikkje i slekt, så det er ikkje noko problem, men vi har døme på at slike par har levd heile livet som "rette" sysken og ikkje visst at det ikkje var tilfelle, før dei blei bedne om å gifte seg. Det må ha vore rart for dei.

[Ronny R. Haugen]

I Elverum finnes et spesielt eksempel som omfatter både trippel søskenbytte og gifte mellom stesøsken.

 

Tre søsken fra Vestre Finstad i Elverum, Anne Persdatter (f. ca. 1739), Mons Persen (f. ca. 1742) og Per Persen (f. ca. 1743), ble gift med tre søsken fra Østre Berger i Elverum, henholdsvis Gudbrand Eriksen (f. ca. 1742), Ingeborg Eriksdatter (f. ca. 1744) og Marte Eriksdatter (f. ca. 1746).

 

På toppen av dette ble far til søskena fra Finstad, Per Monsen, som enkemann gift med mor til søskena fra Østre Berger, Gjertrud Persdatter. De to eldste parene ble da stesøsken, mens det yngste paret var stesøsken da de ble gift. Disse stesøskena vokste riktignok ikke opp sammen, men godt sammenvevd ble familiene likevel.

 

I et annet eksempel fra Elverum ble to stesøsken fra Vestre Lindberget som vokste opp sammen fra ung alder gift med hverandre: Siri Mortensdatter (f. ca. 1746) og Ola Knutsen (f. 1751), gift 1771.

[Roger Fossum]

I Røyken giftet Lars Thoresen Bølstad seg med Kirsti Gulbrandsdatter Spikkestad den 16 Juni 1720 og Even Gulbrandsen Spikkestad giftet seg den 8 Juli 1725 med Gunnild Thoresdatter Bølstad.

Det finnes også et par brødre som giftet seg med hver sin søster.

[Ivar S. Ertesvåg]

Dette kan verte ein lang følgjetong...

 

I eldre tid, iallfall fram til 1800-talet, var det ein del ekteskap som var det vil vil kalle "arrangerte"; dvs. sterkt oppfordra og tilrettelagde frå slekta (tippoldeforeldra mine skal ha vore eit sånt par; g. 1870-talet). 

Ordet "søsterbytte" (også hemdabyte, hemingslag) heng vel eigentleg saman med førestillinga om at døtre vert "gifte bort" (som ei handelsvare) og at medgifta er "tapt" for slekta. Når to brør "byter syster", balanserer dei medgiftene mot kvarandre, slik at det ikkje vert noko "tap".  To brør som gifter seg med to systre er altså ikkje "ekte systerbyte".

 

I moderne tid....

besteforeldra mine vart gifte i 1927. Ein yngre bror til farfar fann saman med ei yngre syster til  farmor; - dei vart gifte 8 år seinare.  Det var neppe "arrangert". Far min har altså eit sett "dobbeltsyskenbarn".

 

 

 

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg har ikkje høyrt ordet "systerbyte" før - her heiter det syskenbyte, og går som du skriv, gut og jente mot jente og gut. 

[Per S. Nestande]

Syskenbyte har eg også høyrt brukt. Fire av syskena til oldemor mi frå Ni-Einbu på Lesjaskog vart gift med tre sysken frå Mølmen - Johannes Einbu gift med Anna Mølmen, Jørånd Einbu gift med Edvard Mølmen og endeleg Mathias Mølmen som gifta seg fyrst med Eli Einbu og som enkemann med Anne Einbu.

 

 

[Harald L. Bakke]

 

Dette er slett ikkje uvanleg, det har eg vore bort i mange gongar og har nok mange eksempel frå mi eiga slekt.

Min oldefar og oldemor gifte seg i 1896, så gifte oldefar si syster seg med bror til oldemor i 1899.

For ikkje lenge sidan var eg bort i ein syskenflokk i slekta mi der tre sysken gifte seg med tre frå ein annan syskenflokk, 

utan at eg kjem ihug i farten akkurat årstal og stad.

[Kristian Hunskaar (privat)]

Mikkel Hansen (1627-1693) på Brekke i Kodal var første gang gift med Gunhild Helgesdatter (d. 1665). Sammen hadde de bl.a. sønnen Hans Mikkelsen (1651-1712).

 

Som enkemann ble Mikkel gift, formodentlig i annen halvdel av 1660-tallet, med ei Kari Evensdatter (ca. 1644-1696). Mot slutten av 1670-tallet ble sønnen Hans gift med ei Marte Evensdatter (d. 1724).

 

Jeg kan riktignok ikke bevise det, men jeg finner det sannsynlig at Hans Mikkelsen her har ektet sin stemors yngre søster. Det finnes nemlig to søstre Kari Evensdatter (f. 1643) og Marte Evensdatter (f. 1654) fra Gulli i Andebu, og visse forhold tyder på at disse to er identiske med de to kvinnene som ble gift til Brekke i nabobygda Kodal.

[Are S. Gustavsen]

Hjertelig takk for alle bidrag så langt.

 

De fleste eksemplene er er fra 1700- og 1800-tallet, etter det jeg ser. Tar gjerne imot supplerende informasjon med navn og årstall for de av eksemplene som er mer anonyme. Det er kanskje noen som har eksempler fra 1500- eller 1600-tallet også? Er det forresten noen med eksempler fra bymiljøer også?

 

Mvh Are

 

Tillegg: Og der kom Kristian Hunskaar med et mulig 1600-talls eksempel mens jeg avsluttet dette innlegg. Takk for det.

Endret Februar 8, 2020 av Are S. Gustavsen
Tillegg

[odd tømmerås]

3 brødre Enoksen fra Berg-Bergseng i Trondenes gifta seg med 3 søstre Parten fra Ibestad-Andørja.

 

Bosatt Berg -Bergseng. Dette er etter eller rundt 1900. En etterkommer var min lærer Enoksen

 

på ungdomsskolen

 

hilsen Odd Einar Tømmerås

[Mariken Øvrebø]

Hei Are,

det eldste ekemplet jeg har er brødrene Anders og Jørgen Torvildsen Ljøstad som skal ha giftet seg med to Vrålstad døtre, Ingeborg og Liv. Dette må haskjedd i andre halvdel av 1500-tallet. Jeg er imidlertid skeptisk til om Ingeborg og Liv var søstre. Har ikke sett noen dokumentasjon på at de to damene faktisk var søstre.

Men noen generasjoner senere i Drangedal har Knut Eilevson to sønner, Gunnar og Olav, som gifter seg med Tolfsdøtrene Dorte og Else. En tredje søster, Maria,  giftet seg med brødrenes fetter, Halvor Åasulvsen Solberg. Har ikke datoene for giftermålene, men det er rundt midten av 1600-tallet.

Halvor har broren Aasulv og søstera Kari som gifter seg med søskene Kari Aslaksdatter og Tor Aslaksen Verpe fra Bø, barn av Aslak Sveinungson Fosheim.

 

Dette er de eksemplene jeg kommer på umiddelbart. Men jeg tror vi kan finne mange flere slike ekspempler fra1600-tallet. Det er et giftermål mellom velstående bondefamilier i Telemark og Agder som giftett seg på tvers av bygdene. Bygdebøkene følger stort sett gårdenes eiere, og kombinert med at gårdsnavnene varierer på søsken, gjør det at disse søskenekteskapene ikke er så lett å oppdage. Men jeg tror det var ganske vanlig i dette samfunnssjiktet. 

[Kjartan Brastad]

Finner flere slike søskenbytter i min slekt. Det mest nærliggende eksemplet gjelder to søskenflokker ved Tresfjorden i Møre og Romsdal. Der giftet Knut Justsen Gjermunes seg med Marit Olsdatter Skorgen i 1828. I 1829 giftet Alet Justdatter Gjermunes seg med Ole Olsen Skorgen, og i 1833 giftet Hans Justsen Gjermunes seg med Synnøve Olsdatter Skorgen. Disse siste var mine tippoldeforeldre, og de hadde allerede fått en datter før de giftet seg. Siste barn ble forøvrig født etter at Synnøve hadde fylt 50 år.

[Ann-Mary Engum]

50 minutter siden, Kjartan Brastad skrev:

Finner flere slike søskenbytter i min slekt. Det mest nærliggende eksemplet gjelder to søskenflokker ved Tresfjorden i Møre og Romsdal. Der giftet Knut Justsen Gjermunes seg med Marit Olsdatter Skorgen i 1828. I 1829 giftet Alet Justdatter Gjermunes seg med Ole Olsen Skorgen, og i 1833 giftet Hans Justsen Gjermunes seg med Synnøve Olsdatter Skorgen. Disse siste var mine tippoldeforeldre, og de hadde allerede fått en datter før de giftet seg. Siste barn ble forøvrig født etter at Synnøve hadde fylt 50 år.

 

Litt utenom trådstarter sitt spørsmål;

Er opplysningen korrekt? 

Her er yngste barnet Larsina 21 år i 1865.

Mora er 57 år i tellingen 1865.(sjekket dåpen, og så at Larsina var født 18 okt 1845)

Var det barn som var yngre enn det? 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038291002187

 

 

[Kjartan Brastad]

Til # 17.

Yngste barn døde kort tid etter fødselen og er derfor ikke registrert i noen folketelling

[Ann-Mary Engum]

4 minutter siden, Kjartan Brastad skrev:

Til # 17.

Yngste barn døde kort tid etter fødselen og er derfor ikke registrert i noen folketelling

 

Navn og dato? 

[Kjartan Brastad]

Oppfordrer Ann-Mary Engum til å til å se på hva denne tråden egentlig omhandler. Ser ikke poenget med dine to siste spørsmål i den sammenhengen. Formen på siste spørsmål føles i tillegg ganske ubehagelig

[Ann-Mary Engum]

3 minutter siden, Kjartan Brastad skrev:

Oppfordrer Ann-Mary Engum til å til å se på hva denne tråden egentlig omhandler. Ser ikke poenget med dine to siste spørsmål i den sammenhengen. Formen på siste spørsmål føles i tillegg ganske ubehagelig

 

Ikke meningen at det skulle være ubehagelig. 

Ble bare fenget av at moren var så gammel ved yngste barn sin fødsel. 

 

[Kjartan Brastad]

Enig i at slike spørsmål kan være aktuelle. Hadde dette vært en tråd som omhandlet aldrende mødre, eller noe lignende  ville spørsmålene vært naturlige og relevante og jeg ville naturligvis svart på dem etter beste evne. 

[Berit Knudsen]

Brødrene Jens og Ole(Oluf) Pedersønner Brun ble gift med 2 søstre, Anne og Maren Pedersdøtre Lund (Stumberg).

Jens ble gift i 1667 med Anne, og broren Ole (Oluf)  ble gift ca. 1670 med søsteren Maren.

[Tore S. Falch]

I Åmot i Østerdalen ble fire søsken fra Almus gift med fire Hals-søsken fra Søndre Åset:

Iver Olsen Almus (1740-1817). gift 1768 med Sofie Olsdatter Hals (1740-1824).

Halvor Olsen Almus (1742-1817), gift 1774 med (enken) Valborg Olsdatter Hals (1742-1783).

Berte Olsdatter Almus (1746-1783), gift 1769 med Jens Olsen Hals (1744-1791) - mine 4 X tippoldeforeldre.

Ole Olsen Almus, (født 1749), gift som enkemann 1775 med Siri Olsdatter Hals (født 1752).

 

To generasjoner senere var det et "ekte" søskenbytte på Almus:

Det førstnevnte parets sønnesønn Iver Olsen Almus (1807-1871) giftet seg med Valborg Helgesdatter Alme (1807-1887), mens deres sønnedatter (Ivers søster) Marthea Olsdatter Almus (1814-1882) giftet seg med Valborgs bror Peder Helgesen Alme (1812-1878).

De to parene giftet seg samme på samme dag - den 18.oktober 1837.

 

I første halvdel av1800-tallet kom det tre brødre fra Brandval i Solør til Åmot og ble gift med tre søstre fra Nordre Sætre i Stor-Elvdal, og de ble gårdbrukere på hver sin gård i Åmot:

Johannes Haagensen Helgeneset (1803-1867), gift 1832 med Anne Olsdatter Sætre (1807-1887) - gårdbruker på Søndre Øgle (Ygle), ordfører i Åmot 1850-51.

Hans Haagensen Helgeneset (1812-1878), gift 1841 med Serine Olsdatter Sætre (1812-1888) - gårdbruker på Søgarden Deset.

Erik Haagensen Helgeneset (1821-1898), gift 1850 med Oleanna Olsdatter Sætre (1819-1891) - gårdbruker på Amundstad. (Brukte slektsnavnet Næss.)