Ole Olsen Dille (2)

[Roger Hardy]

Hei,

Her dukker navnet Ole Olsen Dille opp i en ny skifteprotokoll (?).

Se vedlagt bilde og

Lenke:

https://media.digitalarkivet.no/view/24717/333

Kan jeg få hjelp til å finne ut hva gjelder og dato?

hilsen

Roger Hardy

[Astrid Ryen]

Dett skiftet er etter avdøde Jochum Friedrich Møller som var kullfogd på Røros, født i Kjøbenhavn, og alle hans arvinger finnes der. Hvor finner du Ole Olsen Dille på disse to sidene?

[Roger Hardy]

28 minutter siden, Astrid Ryen skrev:

Dett skiftet er etter avdøde Jochum Friedrich Møller som var kullfogd på Røros, født i Kjøbenhavn, og alle hans arvinger finnes der. Hvor finner du Ole Olsen Dille på disse to sidene?

Hei,

beklager at jeg glemte å merke det. Helt nederst til høyre på side 777.

 

 

Endret Februar 7, 2020 av Roger Hardy

[Ivar S. Ertesvåg]

Buet etter Jochum er gjort opp slik at det er 348-1-6 å dele på arvingane.

"item bliver erindret og anført een

deel ganske uvisse og utilstaaet

gield, som Boet har efter Sl. Møllers

antegnesle at fordre hos efterskrevne

....

Sl. Ole Olsen Dilles Falite Stervboe .... 14-2-4 "

 

Dvs at Ole Olsen Dille er død, og buet hans var insolvent. Avdøde Møller har notert at han hadde

14 -2-4 til gode i det buet, som arvingane hans kan krevje dersom det skulle vise seg at det er noko

meir verdi etter Ole.

Det finst kanskje eit skifte etter Ole som stadfestar dette.

 

 

Endret Februar 7, 2020 av Ivar S. Ertesvåg

[Astrid Ryen]

Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Skifteprotokoll nr. 2 (1732-1739), Skifteprotokollside, Side 472-473
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090209640452
Skifte etter Ole Olsen Dille

[Roger Hardy]

34 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Buet etter Jochum er gjort opp slik at det er 348-1-6 å dele på arvingane.

"item bliver erindret og anført een

deel ganske uvisse og utilstaaet

gield, som Boet har efter Sl. Møllers

antegnesle at fordre hos efterskrevne

....

Sl. Ole Olsen Dilles Falite Stervboe .... 14-2-4 "

 

Dvs at Ole Olsen Dille er død, og buet hans var insolvent. Avdøde Møller har notert at han hadde

14 -2-4 til gode i det buet, som arvingane hans kan krevje dersom det skulle vise seg at det er noko

meir verdi etter Ole.

Det finst kanskje eit skifte etter Ole som stadfestar dette.

 

 

Ja, dette er Ole Olsen Dille (f1695-1737), sønnen til den første Dille på Røros: Ole Olsen Dille. Ellers ville det vært litt rart, siden Ole Olsen Dille (f.1668) på denne tiden allerede hadde festet gården Sjåfram. Sønnen Ole døde noen år før faren. Det er rart at de ikke gjorde det klart hvem som var hvem, i slike viktige dokument.

 

Endret Februar 7, 2020 av Roger Hardy

[Astrid Ryen]

8 minutter siden, Astrid Ryen skrev:

Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Skifteprotokoll nr. 2 (1732-1739), Skifteprotokollside, Side 472-473
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090209640452
Skifte etter Ole Olsen Dille

Øverst på side 474 står det: Jochum Møllers arfvinger 14-2-4

[Roger Hardy]

På 7.2.2020 den 16.27, Astrid Ryen skrev:

Dett skiftet er etter avdøde Jochum Friedrich Møller som var kullfogd på Røros, født i Kjøbenhavn, og alle hans arvinger finnes der. Hvor finner du Ole Olsen Dille på disse to sidene?

Hva var en kullfogd?

Og hvorfor hadde Ole Olsen Dille gjeld til ham?

[Inger Hohler]

Kullfogden var en bergverksbetjent på Røros som hadde ansvar for mottagelse og disponering av kulltilførslene. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Kullfogd if
Eller tilsynsmann som tar imot og noterer lass av trekull som leveres til jernverk

i følge https://www.naob.no/ordbok/kullfogd

 

Dette var jo før bankvesenets tid, så enhver som trengte å låne måtte henvende seg til en privatperson. Boet til kullfogden vitner om at han nok hørte til dem som hadde noe å låne ut. 

http://www.bergstaden.org/no/kobberverket/smelthytta-pa-roros/skiftordning-og-arbeidstid
Øverste sjef for Smelthytta var Hytteskriveren, som sto direkte under direktøren. Under Hytteskriveren sto Hyttemesteren, Nattoppseeren, Kullfogden og Bergproberen. Den høyeste rang av arbeiderne hadde de faglærte garmakerne og smelterne. De sto på linje med Byggmesteren, Belgmakeren og Smeden ved Hytta. Et steg under de faglærte og håndverkerne sto hytteknektene og røstvenderne. Nederst på rangstigen sto en hel stab med plikt- eller dagarbeidere, som ble tilkalt når det måtte være bruk for dem - til sleggkjøring, materialkjøring og ymse bygg- og anleggsvirksomhet.

Interessant nok forteller Knut Bryn i sin masteroppgave Rekruttering av arbeidere og funksjonærer til ÅRDAL KOBBERVERK 1702 – 1734  https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23277/MASTER_KnutBryn.pdf?sequence=1&isAllowed=y om kullfogdene der at "De hadde samme lønn som erfarne gruvearbeidere."

Det ser altså ut som om kullfogd Møller på Røros enten var mye bedre betalt, eller hadde andre midler å trekke på, ut fra dødsboet hans.

[Roger Hardy]

8 minutter siden, Inger Hohler skrev:

Kullfogden var en bergverksbetjent på Røros som hadde ansvar for mottagelse og disponering av kulltilførslene. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Kullfogd if
Eller tilsynsmann som tar imot og noterer lass av trekull som leveres til jernverk

i følge https://www.naob.no/ordbok/kullfogd

 

Dette var jo før bankvesenets tid, så enhver som trengte å låne måtte henvende seg til en privatperson. Boet til kullfogden vitner om at han nok hørte til dem som hadde noe å låne ut. 

http://www.bergstaden.org/no/kobberverket/smelthytta-pa-roros/skiftordning-og-arbeidstid
Øverste sjef for Smelthytta var Hytteskriveren, som sto direkte under direktøren. Under Hytteskriveren sto Hyttemesteren, Nattoppseeren, Kullfogden og Bergproberen. Den høyeste rang av arbeiderne hadde de faglærte garmakerne og smelterne. De sto på linje med Byggmesteren, Belgmakeren og Smeden ved Hytta. Et steg under de faglærte og håndverkerne sto hytteknektene og røstvenderne. Nederst på rangstigen sto en hel stab med plikt- eller dagarbeidere, som ble tilkalt når det måtte være bruk for dem - til sleggkjøring, materialkjøring og ymse bygg- og anleggsvirksomhet.

Interessant nok forteller Knut Bryn i sin masteroppgave Rekruttering av arbeidere og funksjonærer til ÅRDAL KOBBERVERK 1702 – 1734  https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23277/MASTER_KnutBryn.pdf?sequence=1&isAllowed=y om kullfogdene der at "De hadde samme lønn som erfarne gruvearbeidere."

Det ser altså ut som om kullfogd Møller på Røros enten var mye bedre betalt, eller hadde andre midler å trekke på, ut fra dødsboet hans.

 

Hei,

Takk for godt svar.

Jeg har lett mye etter slekt i lønningsbøkene til bergverket og der finner jeg en del ting som jeg lurer på.

Den Ole Olsen Dille (f.1695), som det handler om i denne tråden, var de siste årene av sitt liv blant en gjeng forpaktere i Solskinnsgruven. Ifølge Rørosmuseum ble den gruven nedlagt cirka 1720. Det er en sannhet med modifikasjoner, siden den fortsetter å bidre til verkets produksjon "hver eneste" måned i mange år framover. Forpakterordningen kan kanskje ha vært en ordning hvor arbeiderne fikk en form for tilgang til gruven, for å produsere ut en ikke veldig drivverdig gruve og slik fikk betalt for hva de faktisk produserte??

Det med pliktarbeid virker litt vagt på meg. «Dessuten skulle menneskene som var så "uheldige" at de bodde innenfor denne sirkumferensen være pliktig til å gjøre arbeide for Kobberverket "[...] men dog for billig betaling [...]". På den annen side skulle de folk som utførte slikt arbeid til gjengjeld være fritatt for militærtjenesten.» (http://www.bergstaden.org/no/hjem/circumferensen).

De aller fleste på lønningslistene har en form for tittel, som du nevner over, det er langt færre pliktarbeidere. Det var vel vanlig at familier bodde sammen mye lengre enn det som er vanlig i dag og hvor mange pliktarbeidere var det per husstaand? Eller var det kun per gårdsbruk? 

Når en begynner å gå inn i kjernen på ting, blir svarene også vagere.