Foreldre til Søren Stoesen Ørstvet/Kvestad

[Christer Kjølsrud]

Jeg leter etter foreldrene til Søren Stoesen Ørstvet/Kvestad, født ca 1652, begravet 5.3.1728 i Eidanger, Telemark. Som det fremgår av vedlagte kilde, er det noen som mener at han kan være sønn av Stoe Gjordsen Lerstang/Skjelsvik, f. ca 1580 på Lerstang i Eidanger, d. ca 1657 på Lerstang i Eidanger. Er det noen som har forsket mer på dette? https://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/kvestad/soren-stoesen-1652.htm

[Kristian Hunskaar (privat)]

44 minutter siden, Christer Kjølsrud skrev:

Jeg leter etter foreldrene til Søren Stoesen Ørstvet/Kvestad, født ca 1652, begravet 5.3.1728 i Eidanger, Telemark. Som det fremgår av vedlagte kilde, er det noen som mener at han kan være sønn av Stoe Gjordsen Lerstang/Skjelsvik, f. ca 1580 på Lerstang i Eidanger, d. ca 1657 på Lerstang i Eidanger. Er det noen som har forsket mer på dette? https://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/kvestad/soren-stoesen-1652.htm

 

Det er 16 år siden jeg har sett på dette, og jeg vet ikke hvor grundig jeg undersøkte, men jeg har i alle fall notert at det var flere menn ved navn Sto i Eidanger omkring 1650. Av disse er det Sto Arnesen på Heistad som passer best kronologisk, uten at jeg tør konkludere av den grunn.

[Christer Kjølsrud]

Takk for svar, Kristian. Jeg har også vært inne på tanken at det kunne være Sto Arnesen som er Sørens far. Jeg leter og leter på Heistad, Ørstvet, Lerstang og Skjelsvik og prøver å finne spor, men det er tydelig at vi er i den delen av historien hvor skriftlige kilder er magre. Jeg ser at noen har oppført en Stoe Stoesen i slektstreet sitt. Han skal være sønn av Stoe Gjordsen Lerstang/Skjelsvik og far til Søren Stoesen. Jeg finner ikke noe belegg for denne personen, så det er vel bare gjetting.

[Kristian Hunskaar (privat)]

1 minutt siden, Christer Kjølsrud skrev:

Takk for svar, Kristian. Jeg har også vært inne på tanken at det kunne være Sto Arnesen som er Sørens far. Jeg leter og leter på Heistad, Ørstvet, Lerstang og Skjelsvik og prøver å finne spor, men det er tydelig at vi er i den delen av historien hvor skriftlige kilder er magre. Jeg ser at noen har oppført en Stoe Stoesen i slektstreet sitt. Han skal være sønn av Stoe Gjordsen Lerstang/Skjelsvik og far til Søren Stoesen. Jeg finner ikke noe belegg for denne personen, så det er vel bare gjetting.

 

Ja, det er vel bare en konstruksjon for å få kronologien til å passe bedre.

 

Jeg er ikke noen Eidanger-ekspert, men her er vi jo tilbake til før kirkebøkenes og skifteprotokollenes tid, og da er det få kilder tilgjengelige og vanskelig å utelukke kandidater.

[Christer Kjølsrud]

Ja, det er nok bare en konstruksjon, et ønske om å koble seg til Lerstang-slekten. Så får man jo adskillig flere ledd på slektstreet sitt + en druknings-"ulykke", litt knivstikking og en kongehyllest. Jeg er mer interessert i å få det så korrekt som mulig. Takk for innsatsens!

[Christer Kjølsrud]

På 2.3.2020 den 22.37, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

Det er 16 år siden jeg har sett på dette, og jeg vet ikke hvor grundig jeg undersøkte, men jeg har i alle fall notert at det var flere menn ved navn Sto i Eidanger omkring 1650. Av disse er det Sto Arnesen på Heistad som passer best kronologisk, uten at jeg tør konkludere av den grunn.

I 1645 er Stoe Heistad (ca 1600 - etter 1661) oppført som eier av en 1/2 hud i Hofstein i Bamble. Den andre eieren av Hofstein med 1 hud er Anders Stridsklev i Eidanger. I 1650 betegnes Hofstein som "et lite stykke skog, ingen ødegård". Hofstein ligger veldig kronglete til i forhold til Heistad og Stridsklev, så det er vel sannsynlig at Sto og Anders har arvet eiendommen. I 1655 og 1661 er Sto Heistad og Anders Hofstein fremdeles eiere, og Anders er bruker.

I 1661 er Albret Stoesen (ca 1632 - etter 1683) og Niels Stoesen (ca 1634 - ?) brukere på Stridsklev. Albret blir nevnt som bruker på Stridsklev fram til 1680.

Fra "begynnelsen av 1670-tallet" er Christian Schurman eier av Hofstein. Oppsitter på gården "i 1670-åra" heter Søren. Oppsitter "i 1680-åra" heter Albret.

Hvis det er Søren Stoesen (ca 1651 - 1728) som er oppsitter på Hofstein, ville han være rundt 20 år gammel i starten av 1670-åra. Søren Stoesen blir bruker på Ørstvet fra 1686.

Den eneste kjente sønnen til Stoe Heistad er Tormod Stoesen, som overtar som bruker på Heistad etter faren sin.

Ørstvet ligger to kilometer fra Heistad, og Stridsklev ligger 3,5 kilometer fra Heistad.

For mine lekmannsøyne ser dette ut som fire brødre som rullerer innenfor et antall gårder de har slektskapsforhold til.

Bortsett fra at Stoe Heistad passer best i kronologien som far for Søren Stoesen, var disse indisiene også med i regnskapet ditt for 16 år siden?

http://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/heistad/heistad.htm

http://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/stridsklev/stridsklev.htm

http://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/orstvet/orstvet.htm

https://www.nb.no/nbsok/nb/85d3d1fb85ca566fad7aadabecab147c?index=1#397

[Per Reidar Christiansen]

Jeg publiserte en artikkel i Ætt og annet, tidsskrift for Grenland Ættehistorielag, en gang i første halvdel av 2010-tallet. Den heter (het i alle fall mens det ennå var et manus) "Stoff-navnet i Grenland i første halvdel av 1600-tallet". Her vil du finne mange navnebærere i området hvor Søren Stoesen holdt til, men kanskje ikke Søren selv. Grunnen er at artikkelen omhandler de eldste kjente navnebærerne og kildene de nevnes i. Navnet var opprinnelig Stoff, som kan være en kortform av Kristoffer, men ble tidlig på 1600-tallet kortet ytterligere ned, til Sto.

 

Ættehistorielaget har tilgjengeliggjort artikler publisert før 2017, så her vil du nok finne nevnte artikkel.

https://www.grenlandslekt.no/EttAnnet.htm

[Per Reidar Christiansen]

Siden Søren Stoesen brukte gården Ørstvet legger jeg ved det avsnittet hvor jeg har nevnt denne gården:

 

"De to eiendomsoversiktene gir, sammen med en annen kilde, grunnlag for å trekke slutninger om slektskap. Fordi Brynild Gjordsson i 1624 hadde en like stor andel i Tveitan Nordgård i Eidanger som den Gjord Lærstang satt med i 1615, er Schilbred på trygg grunn når han antar at Brynild kanskje er sistnevntes sønn. Noe senere, mellom 1618 og 1620, overtok Stoff Skjelsvik 1 1/2 hud i Lærstang fra samme Gjord. Stoff anskaffet seg samtidig 3 huder i Ørstvet i samme sogn, gods som i 1624 kalles pant. At hans gods i Lærstang var arv fremgår av et brev Eiler Urne, lensherre over Bratsberg len, utstedte i 1632. Urne innleder brevet med å opplyse at Rasmus Lærstang har fortalt ham at han og broren Stoff Lærstang har arvet 3 huder med åsete i Lærstang etter foreldrene. 
Kildene har dermed bekreftet Schilbreds hypotese om at Brynild Gjordsson var bror til Rasmus og Stoff Lærstang og at sistnevnte tidligere bodde på Skjelsvik der han var gift med enka etter Amund Skjelsvik."

 

Dermed vet vi at Stoff Skjelsvik aka Stoff Lærstang satt med et pant på 3 huder i Ørstvet. Eide Søren Stoesen noe i denne gården?

[Christer Kjølsrud]

13 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Siden Søren Stoesen brukte gården Ørstvet legger jeg ved det avsnittet hvor jeg har nevnt denne gården:

 

"De to eiendomsoversiktene gir, sammen med en annen kilde, grunnlag for å trekke slutninger om slektskap. Fordi Brynild Gjordsson i 1624 hadde en like stor andel i Tveitan Nordgård i Eidanger som den Gjord Lærstang satt med i 1615, er Schilbred på trygg grunn når han antar at Brynild kanskje er sistnevntes sønn. Noe senere, mellom 1618 og 1620, overtok Stoff Skjelsvik 1 1/2 hud i Lærstang fra samme Gjord. Stoff anskaffet seg samtidig 3 huder i Ørstvet i samme sogn, gods som i 1624 kalles pant. At hans gods i Lærstang var arv fremgår av et brev Eiler Urne, lensherre over Bratsberg len, utstedte i 1632. Urne innleder brevet med å opplyse at Rasmus Lærstang har fortalt ham at han og broren Stoff Lærstang har arvet 3 huder med åsete i Lærstang etter foreldrene. 
Kildene har dermed bekreftet Schilbreds hypotese om at Brynild Gjordsson var bror til Rasmus og Stoff Lærstang og at sistnevnte tidligere bodde på Skjelsvik der han var gift med enka etter Amund Skjelsvik."

 

Dermed vet vi at Stoff Skjelsvik aka Stoff Lærstang satt med et pant på 3 huder i Ørstvet. Eide Søren Stoesen noe i denne gården?

Takk, Per Reidar Christiansen, for artikkelen. Veldig spennende lesning! Har aldri tenkt på at navnet Sto(ff) kunne være en kortform av Kristoffer.

Jeg er helt nybegynner i å lese gotisk håndskrift og forholder meg derfor mest til sekundærkilder. Verken Schilbred (Bygdebok for Eidanger) eller Jørn Olsen (Eidangerslekt) har notert at Søren Stoesen skal ha eid land. Jeg har også et skifte etter Sørens kone, Ingebor Hansdatter, fra 1698. Det er et typisk fattigslig skifte uten noe eiendom nevnt. Derfor tenker jeg at han verken kan være sønn av Sto Gjordsen Skjelsvik/Ørstvet eller Sto Gundersen Hovholt, som jo begge eide mye gods. I tillegg var vel Sto Gjordsen litt i eldste laget til å få en sønn i ca 1652.

Sto Arnesen Heistad eide jo ikke annet enn 1/2 hud i Hofstein. De 6 skinnene er vel så pass lite at det kan ha blitt skuslet bort før eventuelle sønner hadde en sjanse til å arve dem. Det at Sto Arnesen er født ca 1600 og godt kunne ha fått en sønn (Søren) i ca 1652, samt mangelen på gods, er vel en indikator (om enn vag) på at de er far og sønn.

Jeg har så langt bare forholdt meg til Sto-er fra Eidanger. Flott å bli oppmerksom også på Sto Kjellson i Skien og Sto Lofthaug i Sannidal. Det blir spennende å kikke nærmere på dem.

Takk for interessen!

[Kristian Hunskaar (privat)]

På 29.7.2020 den 4.04, Christer Kjølsrud skrev:

Bortsett fra at Stoe Heistad passer best i kronologien som far for Søren Stoesen, var disse indisiene også med i regnskapet ditt for 16 år siden?

 

Jeg tror ikke jeg gikk så grundig til verks. Nå har Per Reidar kommentert på dette, og han har arbeidet betydelig mer og grundigere med disse personene enn hva jeg har, så da har jeg egentlig ikke noe å føye til her.

 

På 30.7.2020 den 10.41, Per Reidar Christiansen skrev:

Navnet var opprinnelig Stoff, som kan være en kortform av Kristoffer, men ble tidlig på 1600-tallet kortet ytterligere ned, til Sto.

 

Derimot blir jeg fristet til å kommentere dette. Jeg mistenker snarere at uttalen hele tida var Sto, og at skrivemåtene Stoff og Stoe skyldes ulike måter å uttrykke lang o. Tenk f.eks. på hvordan gårdsnavnet O ble skrevet O(u)ff, mens Stoe er en parallell til Mo(e).

 

En annen mulighet er nevnt i Norderlendske fyrenamn av Eivind Vågslid, hvor Stoff presenteres som en sammendragning av Stórolfr (Storeulv).