Gangsforretning

[Levi andre Rørapet]

Hei prøver og finne gangsforetning /grenseoppgang  på hjem gården min men jeg finner ikke ut hvor jeg skal lete. Noen som kan hjelpe ?

 

[Leif B. Mathiesen]

Hei.

1). For å får hjelp i dette forumet bør man bruke fult navn. Det står i reglene for bruk av forumet.

Hvordan endre navn:  https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

 

2).Du bør oppgi  årstall og hvor i landet dette er..

[Levi andre Rørapet]

29 minutter siden, Leif B. Mathiesen skrev:

Hei.

1). For å får hjelp i dette forumet bør man bruke fult navn. Det står i reglene for bruk av forumet.

Hvordan endre navn:  https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

 

2).Du bør oppgi  årstall og hvor i landet dette er..

Okei har fikset navnet 😇gården heter idag Rørapet ser at den er nevnt som rørappen og, den ligger i Rana kommune utskilt sist på 1700 tallet. Helt grønn på dette....

Endret Mars 3, 2020 av Levi andre Rørapet

[Levi andre Rørapet]

4 minutter siden, Levi andre Rørapet skrev:

Okei har fikset navnet 😇gården heter idag Rørapet ser at den er nevnt som rørabben og, den ligger i Rana kommune utskilt sist på 1700 tallet. Helt grønn på dette....

 

[Anne-Lise Hansen]

En trenger gårds- og bruksnummer.

 

Matrikkelutkastet av 1950

Nordland

Nord-Rana herad

46	Rørabben
1	Rørabet	1 mark 34 øre	Elias og Lotte Pedersen
2	Rørabet	0 mark 94 øre	Einar Hansen
3	Svartkjønenget	0 mark 47 øre	John Anker Olsen
4	Rørabets statsskog	0 mark 74 øre	Staten
5	Plurastrykene	0 mark 50 øre	Staten
6	Solum	1 mark 10 øre
7	Bygdås	0 mark 93 øre	Lars Pedersen
8	Fagerbak	0 mark 28 øre	John Anker Olsen

Vis som tekst

[Anne-Lise Hansen]

SØKING I GÅRDSMATRIKKELEN FOR 1886

 

Antall treff i databasen for dette søket er: 2. Trykk på gårdsnavn for å se bruk registrert på gården.

Fylke	Herred	Sogn	Gårdsnr	Bruksnr	Gårdsnavn	Bruksnavn	Eiers navn	Skyld i ort og mark
Nordland	Nord-Rana	Mo Sogn	46	1	Rørapet	Rørapet	Peder Eliassen	2-3
Nordland	Nord-Rana	Mo Sogn	46	2	Rørapet	Rørapet	Knud Peter Andersen	3-3

 

 

Informasjon om matrikkelgård:

• Fylke: Nordland
• Kommune: Nord-Rana
• Sogn: Mo Sogn
• Gårdsnummer: 46
• Gammelt matrikkelnr: 192
• Navn på gård: Rørapet

Antall bruk registrert på matrikkelgården: 2

---

Bruksnr	Gammelt løpenr	Bruksnavn	Brukers navn	Skyld i Mark-Øre	Skyld i Daler-Ort-Skilling	Merknad
1	340a	Rørapet	Peder Eliassen	2-94	0-3-10-10	Alm. skr. Rørabben.
2	340b	Rørapet	Knud Peter Andersen	3-36	0-3-10-10

 

 

 

SØKING I GÅRDSMATRIKKELEN FOR 1838

 

Antall treff i databasen for dette søket er: 2. Trykk på gårdsnavn for å se bruk registrert på gården.

Fylke	Prestegjeld	Matr.nr	Løpenr	Gårdsnavn	Bruksnavn	Eiers navn	Skyld i ort og mark
Nordlands	Ranen	192	340a	Rørabben	Rørabben	Anders Eliassen	0-3
Nordlands	Ranen	192	340b	Rørabben	Rørabben	Nils Eliassen	0-3

---

 

 

 

Endret Mars 4, 2020 av Anne-Lise Hansen

[Anne-Lise Hansen]

Panteregisteret om gården:

https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/search?municipalities[]=1833&include_no_gnr=1&gnr=46&bnr=1&matrnr=&lnr=&other_no=&name=

Nordland

---

Nord-Rana

GNR 46

Bnr 1	Rørapet, Rørapent	Matrnr 192, Løpenr 340a	Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 7	Side 131
Bnr 1	Rørapet, Rørapet	Matrnr 192, Løpenr 340a	Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 18	Side 99
Bnr 1	Rørapet, Rørapet	Matrnr 192, Løpenr 340	Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 19	Side 96

Endret Mars 4, 2020 av Anne-Lise Hansen

[Anne-Lise Hansen]

Tinglysing, pantebøker:

 

https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?municipalities[]=1833&start_year=&end_year=&place=

[Anne-Lise Hansen]

Opplysninger om eiendom - veileder fra Arkivverket:

https://www.arkivverket.no/opplysninger-om-eiendom

 

Underpunkt herfra er kapitlet om:

https://www.arkivverket.no/opplysninger-om-eiendom/grenser-og-rettigheter

Endret Mars 4, 2020 av Anne-Lise Hansen

[Torbjørn Igelkjøn]

Jordskifterettanes saksarkiv for kommune 1833:

https://wcarkiv.domstol.no/wcarkiv/VisEiendom.wc?ID=1833RANA

 

Redigert: Ser at dette ikkje er så mykje hjelp i for ei skylddeling frå 1700-talet.

Endret Mars 4, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Anne-Lise Hansen]

https://www.domstol.no/jordskifterettene/om-jordskifterettene/

 

Her lærer en noe hele tiden. 🙂

[Levi andre Rørapet]

6 timer siden, Anne-Lise Hansen skrev:

En trenger gårds- og bruksnummer.

 

Matrikkelutkastet av 1950

Nordland

Nord-Rana herad

46	Rørabben
1	Rørabet	1 mark 34 øre	Elias og Lotte Pedersen
2	Rørabet	0 mark 94 øre	Einar Hansen
3	Svartkjønenget	0 mark 47 øre	John Anker Olsen
4	Rørabets statsskog	0 mark 74 øre	Staten
5	Plurastrykene	0 mark 50 øre	Staten
6	Solum	1 mark 10 øre
7	Bygdås	0 mark 93 øre	Lars Pedersen
8	Fagerbak	0 mark 28 øre	John Anker Olsen

Vis som tekst

Hei takk for mye info gårds og bruksnummer er 46/1

[Ivar S. Ertesvåg]

10 timer siden, Levi andre Rørapet skrev:

Hei prøver og finne gangsforetning /grenseoppgang  på hjem gården min men jeg finner ikke ut hvor jeg skal lete. Noen som kan hjelpe ?

 

 

Det vert eit spørsmål kva du eigentleg leitar etter...

Garden og bruket har tydelegvis vore delt fleire gongar. Innimellom har det vore utskiftingar/grenseoppgang av utmark - mot andre gardar, og mellom bruk på garden i fleire omgongar.

 

I 1886 var bnr.1 på 2 mark 94 øre, i 1950 1,34 mark (likeins bnr.2 frå 3,34 mark til 0,94 mark) . Summane fortel ikkje noko anna enn at dei kan samanliknast (summen av alle bruka er 6,30 både i 1886 og 1950). Det er frådelt nye bruk på i alt 1,60 mark (bnr. 5 og 6) frå bnr.1.

Ved kvar frådeling er det sagt noko om grensene for det nye bruket (og dermed for det som er att).

 

Frå ca. 1860 kom det lovverk som oppmuntra til utskiftingar. Først av utmark som kunne vere felles for fleire gardar, og så av innmark, som kunne

vere felles eller teigblanda mellom bruka på ein gard.

Garden hadde to bruk i 1838, men begge har fått same løpenr. (med a og b) i matrikkelen. Det tyder ofte på at garden vart delt i to bruk kring 1838.

 

I panteregisteret (#7 ovanfor) viser at det var utskifting mot Langfjell øvre i 1777; innmark mot "litra B" - som må vere noverande bnr.2 - og utmark mot Langfjell øvre og nedre og Storstenmoen i 1826, då ein rydningsplass "Svartkjønenget" har fått grenser (men er tydelegvis ikkje skyldsett som eige bruk (bnr.3) før etter 1886).

Bnr.5 er frådelt i 1916 og bnr. 6 i 1933.

I 1925 var det utskifting av hamnegangen mellom bnr.1, 2 og 3

 

[Knut Skorpen]

Til høgre her: https://www.digitalarkivet.no/rg20090427420398

Tingbok 21A, 1777-1779, s.321

ligg publiseringa i tingboka av "en Mærke Siels Deeling [...] imellem Langfieldet og Roe Rabet [...] dat. 1 oct 1777."

Her står det så vidt eg kan sjå ingenting om innhaldet i publiseringa, slik eg ville venta. Men det kan stå ein annan stad - kanskje i ei pantebok?

Endret Mars 4, 2020 av Knut Skorpen

[Levi andre Rørapet]

20 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Det vert eit spørsmål kva du eigentleg leitar etter...

Garden og bruket har tydelegvis vore delt fleire gongar. Innimellom har det vore utskiftingar/grenseoppgang av utmark - mot andre gardar, og mellom bruk på garden i fleire omgongar.

 

I 1886 var bnr.1 på 2 mark 94 øre, i 1950 1,34 mark (likeins bnr.2 frå 3,34 mark til 0,94 mark) . Summane fortel ikkje noko anna enn at dei kan samanliknast (summen av alle bruka er 6,30 både i 1886 og 1950). Det er frådelt nye bruk på i alt 1,60 mark (bnr. 5 og 6) frå bnr.1.

Ved kvar frådeling er det sagt noko om grensene for det nye bruket (og dermed for det som er att).

 

Frå ca. 1860 kom det lovverk som oppmuntra til utskiftingar. Først av utmark som kunne vere felles for fleire gardar, og så av innmark, som kunne

vere felles eller teigblanda mellom bruka på ein gard.

Garden hadde to bruk i 1838, men begge har fått same løpenr. (med a og b) i matrikkelen. Det tyder ofte på at garden vart delt i to bruk kring 1838.

 

I panteregisteret (#7 ovanfor) viser at det var utskifting mot Langfjell øvre i 1777; innmark mot "litra B" - som må vere noverande bnr.2 - og utmark mot Langfjell øvre og nedre og Storstenmoen i 1826, då ein rydningsplass "Svartkjønenget" har fått grenser (men er tydelegvis ikkje skyldsett som eige bruk (bnr.3) før etter 1886).

Bnr.5 er frådelt i 1916 og bnr. 6 i 1933.

I 1925 var det utskifting av hamnegangen mellom bnr.1, 2 og 3

 

Hei det jeg leter etter er papirer som beskriver hvor grensene på Gnr 46/1 er i dag. Ja Gården er oppdelt mange ganger oppigjennom tidene 

[Levi andre Rørapet]

8 timer siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Panteregisteret om gården:

https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/search?municipalities[]=1833&include_no_gnr=1&gnr=46&bnr=1&matrnr=&lnr=&other_no=&name=

Nordland

---

Nord-Rana

GNR 46

Bnr 1	Rørapet, Rørapent	Matrnr 192, Løpenr 340a	Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 7	Side 131
Bnr 1	Rørapet, Rørapet	Matrnr 192, Løpenr 340a	Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 18	Side 99
Bnr 1	Rørapet, Rørapet	Matrnr 192, Løpenr 340	Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 19	Side 96

Finns d flere slik dokument ? 

[Ivar S. Ertesvåg]

36 minutter siden, Levi andre Rørapet skrev:

Finns d flere slik dokument ? 

Dette er register (oversikt) over slike dokument.  Det står tilvisingar til panteboka, der kvart dokument er innført.

 

Utskifting i 1826:  https://www.digitalarkivet.no/tl20080104640009

Utskifting for Langfjell, 1826: https://www.digitalarkivet.no/tl20080104640021

Utskifting 1868 (tingl. 1869): https://www.digitalarkivet.no/tl20080104650694

Frådeling 1916:  https://www.digitalarkivet.no/tl20080107630056

Utskifting 1927 (tingl. 1928): https://www.digitalarkivet.no/tl20080107650631

Frådeling 1933: https://www.digitalarkivet.no/tl20080107670816

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

7 timer siden, Knut Skorpen skrev:

Til høgre her: https://www.digitalarkivet.no/rg20090427420398

Tingbok 21A, 1777-1779, s.321

ligg publiseringa i tingboka av "en Mærke Siels Deeling [...] imellem Langfieldet og Roe Rabet [...] dat. 1 oct 1777."

Her står det så vidt eg kan sjå ingenting om innhaldet i publiseringa, slik eg ville venta. Men det kan stå ein annan stad - kanskje i ei pantebok?

 

I 1778 fungerte vel tingboka (i tillegg til svært mykje anna) som register til panteboka. Dokumentet er ført inn her:

https://www.digitalarkivet.no/tl20080129620656

[Levi andre Rørapet]

hei jeg tror papirene jeg leter etter må være skrevet når bruksnr 46/18 ble utgått. 

8 timer siden, Levi andre Rørapet skrev:

Hei takk for mye info gårds og bruksnummer er 46/1

Skulle ha funnet papirene som

 

8 timer siden, Levi andre Rørapet skrev:

Hei takk for mye info gårds og bruksnummer er 46/1

 

[Ivar S. Ertesvåg]

31 minutter siden, Levi andre Rørapet skrev:

hei jeg tror papirene jeg leter etter må være skrevet når bruksnr 46/18 ble utgått.

 

Bnr.18 https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/1833/46/18/0/0 må ha vore frådelt i nyare tid.

Då må du sjå i Grunnboka (kan lastast ned frå Kartverket  https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/1833/46/1/0/0

 

Dersom bnr. 18 vart frådelt bnr.1, vil delingsforretninga rimelegvis fortelje den nøyaktige grensa mellom dei.

Men elles vil ein vel berre vise til grensene som hadde vore for bnr. 1., og som er skildra i eldre dokument.

Dersom du veit at det vart halde ei nøyaktig oppmåling, vil det kunne finnast eit målebrev . Ei oppmålingsforretning vil vere ført inn i grunnboka.

[Levi andre Rørapet]

58 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Bnr.18 https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/1833/46/18/0/0 må ha vore frådelt i nyare tid.

Då må du sjå i Grunnboka (kan lastast ned frå Kartverket  https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/1833/46/1/0/0

 

Dersom bnr. 18 vart frådelt bnr.1, vil delingsforretninga rimelegvis fortelje den nøyaktige grensa mellom dei.

Men elles vil ein vel berre vise til grensene som hadde vore for bnr. 1., og som er skildra i eldre dokument.

Dersom du veit at det vart halde ei nøyaktig oppmåling, vil det kunne finnast eit målebrev . Ei oppmålingsforretning vil vere ført inn i grunnboka.

Ja vi hadde papirer på det før men de fins ikke lenger. Grunne til at jeg leter er at det ene fiskevannet mitt står registrert som eierløst nå. Tusen takk for hjelpen alle sammen har funnet mye nå men mangler ennå litt

[Torbjørn Igelkjøn]

Evt. kan ein bestille kopi av gammal grunnbok:

https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities=1833&gnr=46&bnr=18&fnr=&snr=

 

Når du har fått grunnboksutskrifta står det referanse til pantebøkene, slik som det også gjorde i dei eldre pantebokregistera. Digitalarkivet har pantebøker til kring 1950, nyare pantebokutskrifter (skøyter, skylddelingsforretningar, målebrev osv.) må bestillast frå Statens kartverk.

Endret Mars 4, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, Levi andre Rørapet skrev:

Ja vi hadde papirer på det før men de fins ikke lenger. Grunne til at jeg leter er at det ene fiskevannet mitt står registrert som eierløst nå. Tusen takk for hjelpen alle sammen har funnet mye nå men mangler ennå litt

 

I utgangspunktet høyrer vel fiskeretten i innsjøar inn under "rettar og herlegdomar" på tilgrensande eigedomar. Det vil seie ... så lenge ikkje retten er skilt ut og skøyta til andre.

Ved skylddelingar er det gjerne sagt noko om slike rettar, særleg fiskerett i vatn som vert delt mellom to bruk.  Det hender at det nye bruket ikkje får nokon slike rettar (dvs at seljaren held att alt for seg sjølv).

 

Dette er truleg advokatmat. Dersom du eig grunnen omkring, og ingen kan finne noko tinglyst overdraging til nokon annan, så er det vel ditt vatn. Men du kan sikkert spare nokre kroner på å gå gjennom det du finn av dokument sjølv. 

 

Endret Mars 4, 2020 av Ivar S. Ertesvåg

[Levi andre Rørapet]

19 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

I utgangspunktet høyrer vel fiskeretten i innsjøar inn under "rettar og herlegdomar" på tilgrensande eigedomar. Det vil seie ... så lenge ikkje retten er skilt ut og skøyta til andre.

Ved skylddelingar er det gjerne sagt noko om slike rettar, særleg fiskerett i vatn som vert delt mellom to bruk.  Det hender at det nye bruket ikkje får nokon slike rettar (dvs at seljaren held att alt for seg sjølv).

 

Dette er truleg advokatmat. Dersom du eig grunnen omkring, og ingen kan finne noko tinglyst overdraging til nokon annan, så er det vel ditt vatn. Men du kan sikkert spare nokre kroner på å gå gjennom det du finn av dokument sjølv. 

 

Ja det er sant, men hadde vært moro og funnet grensemerkene rund eiendommen. Nyere grense kart er ikke veldig nøyaktige