Gå til innhold
Arkivverket

Tuberkler i maven - hva ville diagnosen være i dag?


Åse Anna Markussen
 Del

Recommended Posts

Jeg skriver om den norske billedhuggeren Hans Hansen (1820-1858), som oppholdt seg i Roma fra 1851-1858. Han ble syk rundt 1856, og det ble sagt at han hadde "tuberkler i maven", og at han neppe ville komme seg. Han var likevel aktiv til  døde i Christiania på Rigshospitalet i desember 1858. 

 

Jeg har funnet dette i V. Uchermanns Illustreret lægebok fo rhjemmet (1917): https://www.nb.no/items/b061778d36447ee2683cb01b3405a7c8?page=637&searchText="tuberkler i maven"

Jeg har googlet begrepet, og funnet det nevnt i et par slektsbøker, uten nærmere opplysninger.  Er det noen som vet noe om denne diagnosen, eller hvor jeg kan finne noe om den?

 

Hilsen Åse Anna Markussen

image.png

image.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg klarer lenken, er vel dette dödsfaldsprotokollet, nr 755:

https://media.digitalarkivet.no/view/25421/10

 

Det gir dödsdato (og for den som klarer teksten, hvilket ikke jeg gjorde, hvor....)

 

Men jeg fandt ham nok her, nr 97:

https://media.digitalarkivet.no/view/5438/27715/9

Alderen er litt forskjellig, men mengden billedhuggere ved navn Hansen er vel lett begrenset.

 

Og her står det kreft. Så da var det ikke (ekstrapulmonell) tuberkulose.

 

Endret av Vibeke Lund Åhling
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hjelp og svar. ☺️

 

Skal jeg forstå det som at "tuberkler i  maven" er en form for ekstrapulmonell tuberkulose? Jeg har sett under tuberkulose på nettet og det står ikke noe om "tuberkler i maven " der, men wikipedia går jo ikke i dybden. .

 

Saken er at jeg visste at diagnosen ved død var kreft, Beklager at jeg ikke opplyste det med en gang. Grunnen  til at jeg spør her på Brukerforum r at jeg helt konkret leter etter hva "tuberkler i magen" kalles i dag, og hva som forårsaker dette.  Og hva man regnet med det var årsaken til sykdommen den gang. Det gikk rykter for 170 år siden at Hansens sykdom skyldtes sult. Det ble også sagt at han reiste hjem fra Roma og sultet ihjel i Christiania. Det gjorde han definitivt ikke. Men jeg håper å få vite noe om hans allmenilstand  på bakgrunn av diagnosen "tuberkler i maven".

 

Kanskje finnes det et eldre bokverk jeg kan finne frem til.

 

Hilsen Åse Anna Markussen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som eg får ut av lenka i innlegg #2 er at ordet (også) har med svulstar å gjere, og ein skulle dermed tru at han må ha hatt kreft i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det som eg får ut av lenka i innlegg #2 er at ordet (også) har med svulstar å gjere, og ein skulle dermed tru at han må ha hatt kreft i magen.

 

Kreft og tuberklar er vel to ulike ting. Kreft er unormal celledeling. Tuberklar kjem av tuberkel(ose)bakterien.  Ein kan sikkert ha begge delar, om ein er uheldig...

 

Kva som var rett i det spesielle tilfellet, kan vel vere vanskeleg å seie no.

 

22 timer siden, Åse Anna Markussen skrev:

og det ble sagt at han hadde "tuberkler i maven", og at han neppe ville komme seg.

 

Det verkar som ei noko uviss og ukvalifisert "diagnose". Men dersom det som "ble sagt" var rett, så hadde han tuberkulose i magen/tarmane. 

 

Kyrkjeboka seier "kræft". Dersom det er rett, så hadde han kreft.

Kor vel og sikkert presten visste dette, veit vi ikkje. Det kan kome frå sjukehuset. Kor godt dei hadde undersøkt, veit vi heller ikkje. Det er lite truleg at dei har obdusert liket.

 

At nekrologen seier "et ondartet Underlivstilfælde", tyder på at ein ikkje var sikker.

 

Det er vel om lag så langt ein kjem...

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge denne notisen fra "Aftenbladet" 21. desember 1858 så foregår begravelsen fra Rikshospitalet. Om han var innlagt der så kan det kanskje finnes en journal fremdeles?

 

https://www.nb.no/search?q="billedhugger hansens begravelse foregaar"&mediatype=aviser&fromDate=18581201&toDate=18581231&counties=Oslo:[Aftenbladet]

 

 

1.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Som nevnt over står jo den aller nærmeste løsningen i #2  Hjortlands innlegg. Tuberkel  betyr liten knute, svulst ol. Altså svulst i magen. Det var en vanlig sykdom. Tuberkulose i magesekken var og er uvanlig.  Det kan finnes en sjelden gang i tuberkulose i tarm/bukhinne. Jeg vet ikke hvor skolert den var som skrev om tuberklene hos Hansen som døde i 1858, og jeg vet heller ikke noe særlig om utbredelsen av tuberkulose i Europa rundt 1850.  Men det står også kreft! (#3). Tæring var det vanlige navnet på tuberkulose på 1800-tallet. Men altså svært sjelden i magen. Tuberkulose fikk navnet fra "knuter" som man fant i lungene oa hos disse pasientene.  

 

Det er slett ikke uvanlig at kreft i magesekken fører til at passasjen ned i tolvfingertarmen etter hvert blokkeres. Da sulter man (også).

 

Alle mennesker har anatomi der tuberculum brukes. Tuberculum majus og Tuberculum minus er beinutspring øverst på overarmsbeinet. Det finnes et tuberculum pubicum foran på bekkenet, der lyskebåndet fester seg. Det brukes også om em liten beinknute på en halsvirvel og på lårbeinet osv. Ca 1 av 10 har en liten knute på øremuslingen som kalles øretuberkelen. Det var dagens leksjon i medisin - litt uvanlig i dette forumet. Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund

  • Liker 3
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å understreke det per Jacob skriver i #10, at ordene tuberkel og tuberkuløs ikke alltid hadde noe med tuberkulose og tuberkelbakterien å gjøre, kan jeg gjengi litt om min tippoldefar som døde på Rigshospitalet i 1888 med tuberkuløs Benlidelse som oppgitt dødsårsak. 

 

Historien er kort som følger, gjengitt etter St.prp. nr. 53 (1889):

 

Sitat

Ansøgerinden oplyser, at hendes Mand ved Juletider 1887 under sit arbeide ved Haus Sachsen Grube erholdt et Stød, der formentlig var Aarsag til en tuberkuløs Benlidelse, hvoraf han ca. et halvt Aar efter døde. (…)
Andragendet er bilagt med Erklæringer fra Sølvværksarbeider Ole S. Torsdalen, den eneste, der efter Ansøgerindens Opgivende var tilstede ved Ulykkeshændelsen, fra Berglæge Poulsson og fra Reservelæge ved Rigshospitalets kirurgiske Afdeling A. Jervell.
Arbeider Torsdalen oplyser, at afdøde en Dag to á tre Uger før Julen 1887, da de arbeidede sammen i Smidjen paa Haus Sachsen Grube, skulde hente Kul i Kulhuset, og at han, da han skulde ud af dette med Kulfyldfadet, gled paa en nymalet Bordstump, hvorpaa der var faldt Nysne, og faldt med Hoften mod Beitskien i Døren. Med det samme han kom ind i Smedjen igjen, klagede han han over at have slaaet sig slemt. Da han lidt senere, strax efter Schicht, gik ned i Kahet efter Navre, haltede han stærkt og klagede over Smerter i Hoften efter Faldet. Da Torsdalen kort efter bad ham snart gaa til Lægen, sagde han, at han vilde vente for at se, om det ikke gik over af sig selv igjen. Han blev imidlertid verre Dag for Dag, hvorfor han kort før Jul henvendte sig til Berglægen.
Berglæge Poulsson udtaler i Erklæring af 28de Marts 1888, at Afdøde sygemeldtes under 10de Bergmaaneds 3die Uge 1ste Schicht efter Sygeseddel for en stor Svulst på venstre Hofte og blev indlagt på Sygdehuset, hvor det viste sig, at Sygdommen berode på kariøs Affection i venstre Hofteben, som efter Afdødes Forklaring efterhånden havde udviklet sig i Løbet af de sidste Maaneder efter et Stød paa venstre Hofte, som han en Maaneds Tid før Jul udsatte sig for ved et Fald under Arbeidet ved Gruven.
Reservelæge Jervell udtaler, at Afdøde, der var 46 Aar gammel, og som indlagdes paa Rigshospitalets kirurgiske Afdeling A den 5te April 1888 og døde der den 16de Juni samme Aar, under Sygeexaminationen ikke selv har givet Oplysning om noget Stød eller Slag, der har rammet ham under hans Arbeide. Hans Lidelse var en tuberkuløs Ødelæggelse af venstre Tarmbens (os ilii) bagre Del. En saadan tuberkuløs Benlidelse er meget hyppig en Følge af et forudgaaende Stød eller Slag. Om saa har været Tilfælde her, oplyser Afdødes Journal ikke.


Grunnen til at dette kommer frem i en stortingsproposisjon er at hans enke måtte søke helt til Stortinget for å få godkjent oppfostringsbidrag for deres mange mindreårige barn, noe Stortinget sluttet seg til enstemmig og uten debatt.

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fine innspill og opplysninger - jeg hadde ikke den nekrologen så det er et funn. 
 
I boken "F. Maldahl og hans venner. bind I (1854-1858)" av Helga Stemann, utgitt i 1927, kan vi lese følgende om Hansen i et brev 24. juli 1856 :
(Vermehren til Meldahl) «Hans helbred er daarligt, og efter Lægens sigende til Ravnkilde kommer han sig aldrig. Hans Sygdom er Tubercler i Maven. Uagtet han har saa faa Kræfter, arbeider han flittigt.». s. 192. 
 
Sarkiodose er foreslått. Jeg har også sett Hypertrofisk Gastritis når jeg har googlet på Tuberkler i magen.  Jeg tror så langt at det kan være som Per Jacob Desserud skriver,  rett ogslett  tuberkler eller svulster i magen. Hansen var aktiv helt inn i døden.  Men hva som kan ha forårsaket lidelsen er kanskje umulig  å finne ut.  Jeg tror neppe han sultet, han var omgitt av en venneflokk i Roma som alle var blakke i perioder og hjalp hverandre. En hardt arbeidende senklassisistisk billedhugger, munter og livlig og med god sangstemme - der nede i Roma. 
 
Hilsen Åse Markussen
 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎06‎.‎03‎.‎2020 den 22.06, Åse Anna Markussen skrev:
Men hva som kan ha forårsaket lidelsen er kanskje umulig  å finne ut. 

 

Jeg har opptil flere forfedre og -mødre som på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (til ca. 1910) er oppgitt som døde av magekreft. Selv om det kan være flere årsaker til denne kreftformen, skal vi ikke se bort fra at datidens konservering av matvarer med salting og røking, kan ha spilt en rolle i en del tilfeller. Inntak av mye slik mat er fortsatt en risiko for magekreft i dag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.