LEGITIMASJONSKORT FRA KRIGEN

[Asle Gire Dahl]

Jeg har flere ganger klart å få tak i fotografier fra legitimasjonskortene under krigen. Et søk i arkivportalen viser at mange statsarkiver har slike kort liggende, de er dubletter avlevert fra diverse lensmenn og politi. Det rare er at disse kildene også står oppført under Oslo politikammer. Enda rarere er det at legitimasjonskortene for befolkningen i hovedstaten ikke finnes noe sted. Ser av annonser i avisene at alle som bodde i byen måtte melde seg med passfoto i et lokale i sentrum innen 1. april 1941 for å få de limt på kort og stemplet av politiet. Jeg har kontaktet Riksarkivet og Oslo byarkiv om saken, men de har ikke noe oppbevart.

Jeg nekter å tro at noen har makulert en komplett samling av personopplysninger for hovedstadens befolkning over 15 år i krigsåret ’41.

Hva kan ha hendt med dette omfattende kildematerialet? Håper noen vet det.

 

Asle Gire Dahl

[Grethe Flood]

Her er en eldre tråd som ser ut til å omhandle samme temaet:

Ett av svarene:

"Legitimasjonskortene var landsomfattende. Men dessverre er ikke alle bevart. Jeg har skannet alle kortene for Søndre Land, Biri-Snertingdal, Fåberg (ikke Lillehammer), Nord-Aurdal i Oppland og for Nes i Hedmark. Ellers har jeg gått gjennom og skannet noe fra Vardal (ikke Gjøvik), Østre Toten, Ringebu, Vestre Slidre i Oppland og for Stange og Grue i Hedmark. Disse er de i Hedmark og Oppland som er bevart, i tillegg til et par områder øverst i Gudbrandsdalen og Østerdalen som ikke jeg har gått gjennom enda. Kortene for Oslo er ikke bevart, men kortene for Lørenskog i Akershus er bevart. Ellers har jeg ikke sjekket Akershus forøvrig. For Buskerud, Telemark og Vestfold mangler det en god del.". 

[Kristin S. Aasen]

Man kan prøve å se om det finnes noe hos de mindre institusjonene, f.eks. Grini, Akershus, Krigsskolen. 

[Grethe Flood]

Mener du fangeleiren Grini og fengslet på Akershus under andre verdenskrig? 

[Kristin S. Aasen]

Ja, jeg tenkte på de to stedene. Det var Grinimuseum for 2 år siden (vet ikke om det fortsatt eksisterer) (har ikke rukket å se etter til nå), men er usikker på om Akershus har museum som har gjenstander/ting fra krigens dager. Da jeg privat (ca.2-3 år siden) jobbet med oversikt over spor osv etter min morfar som satt på Grini og Akershus før han ble sendt til Sachsenhausen kom jeg over Grinimuseet i Oslo. For 2 år siden (april) ble det holdt utstilling over norske fanger i Sachsenhausen. De som holdt utstillingen diverse steder i Tyskland (først i Sachsenhausen) tok kontakt med folk på hjemstedet morfar bodde og var interessert i ting osv. 

 

Så jeg tenkte at de små institusjonene/museene kunne være verdt å prøve. Også krigsskolen i tillegg til Grini og Akershus 🙂

Endret April 2, 2020 av Kristin S. Aasen

[Asle Gire Dahl]

 LEGITIMASJONSKORTENE FRA KRIGENS DAGER

 

Takk for supplerende opplysninger fra dere i den saken jeg presenterte forleden. La meg oppsummere:

Da freden kom var det ikke rart at man ville kvitte seg med blendingsgardiner, identitetskort og andre symboler på begrensninger i den individuelle frihet.  Men rikspolitisjef Andreas Aulie besluttet sommeren 1945 at kortene skulle brukes fremdeles, nye kort ville ikke bli utstedt (Morgenbladet 16.08.45). Slitasjen på kortene førte til ønsker om fornyelse, og departementet trykket opp 3 millioner gamle kort. Etter en del klager på de gamle kortene, besluttet Postverket, uten å samarbeide med andre institusjoner, å lage sine egne. Men disse nektet politiet å godkjenne – de var ingen ting verdt (VG april 1957). På tross av at mange ikke syntes om de «fæle fotografiene» som de av og til måtte vise i luken, tyder dette på at krigens legitimasjonskort var gangbare til langt ut på 1960-tallet. Da begynte skolene å levere ut legitimasjonskort til elever, som trengte dem på buss, tog og kino for å bevise alder.

 

Kortene gikk langsomt ut av bruk, uten at en kan vise til at det ble satt punktum ved noen dato. Det de færreste visste var at politi og lensmenn hadde gjenparter av kortene. På etter eller annet tidspunkt har de samme myndigheter besluttet å sende samlinger av dubletter til sine respektive statsarkiver. Det er lite som tyder på at dette var en samordnet aksjon, men en betydelig mengde kort ligger i dag arkivert. For Oslos vedkommende har jeg merket meg konklusjonen om at kortene er kastet, men dokumentasjonen på beslutningen har jeg ennå ikke funnet – kanskje ligger det et rundskriv i arkivene? Det dreier seg om ca. 187.000 kort om Oslos befolkning over 15 år i mars 1941. For en gullgruve av demografiske data! Hvorfor forsvant de? En kan anta at en sjef et eller annet sted gruet for arkiveringen – antakelig ville kortbunkene fylle minst en celle på Møllergata 19. Å makulere dem ville kanskje bli oppfattet som provoserende av okkupasjonshistorikere og personalet ved de ulike statsarkiver som kjente til dublettene. De originale kortene hadde hver enkelt privat. Da var det enklere å la de forsvinne i anonymitet, dvs. la en vaktmester eller lagerbetjent ta seg av saken i stillhet. Dette er min hypotese som jeg gjerne vil prøve med empiriske undersøkelser.

 Asle Gire Dahl