Nordgard, Sygard, Nigard og Uppigard

[Odd Jan Skriubakken]

Slike gårdsnavn går tilbake på gamle går tilbake på gamle gårdsdelinger. Er det noen som kan si noe mer om bruken av slike navn - alder f.eks.? 

Er de mest brukt i Gudbrandsdalen eller er de i bruk i andre deler av landet også? 

 

 

[Hans Martin Fagerli]

Denne "tradisjonen" finner vi i mange norske bygder. Stortingsmannen Jon Leirfall, som hadde stor historisk innsikt - og skrev flere bøker om gårdshistorien i bygdene i Stjørdalsføret i Nord-Trøndelag - har beskrevet dette  bl.a. i boka "Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene". Før Svartedauen var bygdenorge ganske folkerikt, og de gamle storgårdene ble med årene delt opp i mindre gårder hvor de ofte fikk navn etter størrelse, himmelretning o.l. Med Svartedauen ble det tomt i bygdene og flere ble slått sammen igjen av de få som var igjen. Først henimot 1800 og utover startet en ny oppdeling av gårdene, og vi får da gjerne gårdnavn som Nedre xxx, Øvre xxx osv. Disse ble gjerne delt videre. Jeg har et godt eksempel fra min mormors gård  i Hegra i Stjørdalen: Vestre vestre Bjørngård. Vikingstidens store Bjørngård  ble delt i østre og vestre rundt 1700, og deretter ny e delinger ettersom folketallet. vokste.

 

Nevnte bok er interessant å lese i disse Corona-tider. Svartedauen  var ganske mange ganger verre enn coronaen! Og konsekvensene enorme spesielt på eierforhold til gård og grunn.

[Olav Bonesmo]

I Gauldal er formuleringene Systu, Norstu, Fremstu, Utistu vanlig brukt.

[Odd Jan Skriubakken]

I Sør-Fron er det ein del gardar som nok ein gong var ein gard, men som alt i mellomalderen vart delt i fleire bruk. Vi har derfor fått Nordgard, Nigard og Uppigard Rolstad, eller Sygard, Nordgard, Uppigard og Nigard Skodal (Skurdal) - for å nemne to døme. Rolstadgardane har tun tett ved kvarandre. Det vil eg tru at Skodalsgardane òg hadde, sjølv om dei i dag ikkje har det. Sygard og Nordgard hadde tun tett ved kvarandre heilt til i 1930-åra ein gong. 

 

Nemninga Sygard og Nordgard, Uppigard og Nigard, fortel kanskje ikkje kor jordvegen låg, men kor tuna låg i høve til kvarandre. Det er i alle høve det eg trur, men dette er det sikkert andre som veit noko meir om. Også frå Fron er t.d. Utistugu og Nistugu i bruk. Dei fortel opplagt om kor tuna låg. 

[Ivar S. Ertesvåg]

På 6.4.2020 den 20.23, Odd Jan Skriubakken skrev:

Slike gårdsnavn går tilbake på gamle går tilbake på gamle gårdsdelinger. Er det noen som kan si noe mer om bruken av slike navn - alder f.eks.? 

Er de mest brukt i Gudbrandsdalen eller er de i bruk i andre deler av landet også?

 

Når du seier "gamle" delingar, så er det vel kanskje i god tid før utskiftingane som kom frå ca. 1860 og utover (då lovverket vart endra for å oppmuntre/tvinge

fram samling av kvart bruk).

 

På Sunnmøre er det mange indre/ytre, øvre/nedre, nøre/søre (og nokre indre/mid/ytre).

Eitt døme er Indre/Ytre Åm i Ørsta. I eit brev frå 1385 er "ytræ tvnvm i Aam" (ytre tunet i Åm) nemnt,

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2753&s=n&str=

Dei to tuna er for det meste ført kvar for seg i kjeldene på 1600-t; men også samla i somme kjelder. Dei låg slik til at dei ein gong kunne vore samla.

Delinga må ha vore godt etablert før svartedauden.

 

I Volda er "Biorkkvdale sydræ " (Søre Bjørkedalen)  nemnt i 1379 https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2713&s=n&str=

Her er geografien litt meir til hinders for at det kan ha vore eitt sams bruk (dei ligg på kvar si side av Bjørkedalsvatne; Helset og Løset, som er sikre mellomaldergardar, ligg i mellom)

Men dalen har venteleg vore eitt gardsvald ein gong for lenge sidan.

 

I Ulstein er "af ytra Fliodom" (ytre Flø) og "af nordræ Flødhum"  nemnde i Aslak Bolts jordebok, 1430-talet

https://www.nb.no/items/35136d8e1114b518c334b77cc2487aa2?page=311&searchText=aslak bolts jordebok

Ytre, Mid- og Indre Flø ligg på rad på ei samanhengande strandslette.

 

[Hans Martin Fagerli]

Artig å se hvilke uttrykk man brukte i andre deler av landet. Selv er jeg oppvokst på Ner-Tingstad ved Levanger (og ja  - Ner er godkjenet av Kartverket tydeligvis, selv om vi i mer offisielle sammenhenger sa at vi kom fra Nedre Tingstad). Som liten gutt bygde min onkel (det var odelsgutten på gården) eget hus på andre siden av låvebygningen. Det huset ble omtalt som "Østi". Hele grenda kalte vi for øvrig Tingstad-grenda, og det hadde vel en gang kun vært en gård - kanskje restene av den var den som het (og heter) Stor-Tingstad.