En drapssak i Eidsvoll året 1679

[Turid Fallet]

Det skal ha vært en drapssak i 1679 mot Lars Gulbrandsen Fossum (opprinnelig fra Bjørke, bruker på Berger, så en kort stund på Fossum – alle Eidsvoll)

En kveld hadde han møtt en "halvgal" løytnant i et hvitt laken. Dette var ved flåtebrua ovenfor Bårli ved Andelva.

Lars trodde det var nøkken og prøvde først med en beskyttende formel, men da det ikke hjalp, stakk han kniven i det han altså trodde var nøkken.

Mannens navn skal ha vært løytnant de Plan. 

Lars fikk dødsdommen omgjort til livsvarig fengsel og sonet på Akershus. Men etter noen få år, rømte han. 

https://www.nb.no/nbsok/nb/444ee870abd482ccbaa0dbc616c11741#371

https://www.nb.no/nbsok/nb/71f9ab5325ebdcaa35214a92d17ccce6?index=4#419

 

Jeg mener det finnes utgitte bøker om gamle rettssaker. Er denne saken å finne noe sted?

Det at han rømte må jo også være nedskrevet. Skal ha skjedd høsten 1683.

 

Det hadde vært flott å få verifisert denne historien. Det står ingen kildehensvisninger i noen av disse to bøkene.

 

 

 

[Berit Knudsen]

Olai Ovenstad Militærbiografier:

Plan, Jean du. Løytn fra Danmark.

.......Forflyttet til Akh. nasj.inf.regt. Vingerske komp. 19/8 1676.

Død sept. 1677, ble ihjelslått.

[Turid Fallet]

Tusen takk, Berit. Disse bøkene var nye for meg - veldig nyttig!

Men hva med rettssaken, finnes ikke den noe sted?

[Turid Fallet]

Eller noe om fangene på Akershus?

[Arne B. Kristiansen]

Du må nok inn i Tingbøkene..... Søk på kilder for Eidsvoll....

[Jon Erik Berg-Hansen]

Her hadde det jo vært veldig kjekt om bygdehistorikeren hadde hatt noen kildereferanser!

 

Det er vel sannsynlig at sakene finnes omtalt i disse kildene :

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1678&to=1690&format=all&archive_key=&st[]=TBOK&st[]=DOMP&st[]=DOMA&st[]=REGI&st[]=RERG&st[]=FANG&m[]=0237

 

Lykke til!

[Turid Fallet]

Akkurat, det er der de er (Øvre Romerike). 

Det blir jo en temmelig umulig oppgave med en vanskelig lesbar skrift, og uten noen dato ..

Ja, ja, kanskje jeg er skikkelig heldig 🙂

Tusen for hjelpen, her er det bare å lete.

[Ola Teige]

Eldre bygdebøker og referanser er et kapittel for seg...

 

Fangene på Akershus sorterte under fogden i Aker, som også var slottsfogd. Utgifter til underholdning av fanger ble derfør ført i hans fogderegnskap (dette gjaldt sivile fanger, ikke Slaveriet på Akershus som sorterte under militæret og kommandanten).

 

I Akers fogderegnskap for 1683 er det også en notis om "Lars Lille Fossum" fra Øvre Romerike og at han hadde rømt: Han satt der fra 28.8. til 3.11., da han rømte ved å springe over slottsmuren med jern på seg.

 

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R08/L0420: Fogderegnskap Aker, 1682-1691, s. 29
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504679153 
 

Det vises til to utgiftsvedlegg, 43 og 44. Og her er vi heldige. Det ene er en avskrift av sorenskriverens dom (fra tingboken for Øvre Romerike😞

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R08/L0424: Fogderegnskap Aker, 1682-1689, s. 68
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504680749

 

Den andre er en attest om rømningen.

 

Men, ved å se nøyere på disse så ser man at fangen riktignok kom fra Eidsvold, men at rettssaken skjedde i 1683 og at han het Lars Olsen Lille-Fossum, var husmann og ble dømt for å ha overfalt en en fattig mann Oluf Jorensrud(?).

 

Kan det være en sammenblanding her?

 

Jeg finner ikke noe spor av den andre Lars Fossum i regnskapene 1679-1682. Så du må nok til tingboken for å se etter dommen fra 1679, om Arne skriver i #11.

 

 

 

  

[Turid Fallet]

Ja, dette kan godt være en sammenblanding. 

 

Men - her: https://www.nb.no/nbsok/nb/71f9ab5325ebdcaa35214a92d17ccce6?index=4#419

står det at Lars (Gulbrandsen) fikk anledning til å søke om nåde, men det han eide skulle kongen ha. 

Da alt var registrert, viste det seg at gjelda var større enn formuen. Lars fikk omgjort dødsdommen til livsvarig fengsel.

Drapet skjedde altså høsten 1677 og rettssaken skal ha vært i 1679. 

Saken har kanskje startet mye tidligere, for så å ha pågått en stund, spesielt siden han fikk anledning til å søke om nåde ...

 

Her er forresten historien om Lars Olsen som skamslo Ole Jonsrud:

https://www.nb.no/nbsok/nb/71f9ab5325ebdcaa35214a92d17ccce6?index=4#491 (øverst høyre side)

Endret April 27, 2020 av Turid Fallet

[Turid Fallet]

I følge bygdeboken ble Fossum-gården som Lars Gulbrandsen og hans kone bodde på, kjøpt opp i 1677. Da måtte "enken" ut derfra.

Noe som sier at Lars ble fengslet med en gang og satt bak lås og slå.

Når rettssaken så startet, om det var høsten 1677, 1678 eller 1679, vet jeg da ikke, men han har vel kommet til Akershus? 

 

Ola, du sier at du ikke finner spor etter Lars Gulbrandsen (Bjerke/Berger/Fossum) 1679–81, men har du sett 1677–79?

Endret April 27, 2020 av Turid Fallet

[Espen Tjernshaugen]

Saken er med i tinget som ble holdt 22. november på Myrer tingstue i Eidsvoll.

Har forsøkt å oversette (det er ikke en avskrift/transkribsjon) til dagen språk. Det er et par huller som jeg ikke har brukt tid på å forsøke å fylle. Det fortsetter noen linjer til etter dette hvor det sies noe om stevningens opphør ved dette tinget fordi saken fortsetter et annet sted, som er Christiania lagting. Den første tingboka for lagtinget på nett ser ut til å begynne i 1680, mens det vel er de to foregående år som er interessante for denne saken. Men utdraget nedenfor gir jo forsåvidt noen svar om løytnanten, spøkelset nøkken og Lars Gulbrandsen Fossum.

 

[fol. 271b, 6. linje]

… Aller underdanigst lest og forkynt hans kongelige majestets allernådigste

kong [????] og leidebrev, gitt Lauritz Gulbrandsen

Fossum, her uti sognet, som forleden år 1677, åtte

dager før mikkelsmesse, ulykkelig skal ha stunget

løytnant De Plan, med sin kniv, hvorav han bort-

døde, etter at han benevnte Lauritz Fossum i mørket

han så et spøkelse Nøkken kallet, hadde angrepet

og anfektet, hvorimot han seg verget, som han

fravek ikke, og da ulykken skjedd. At han må søke

sine prov lovlig i den sak, fred hellig, og uhil-

det av ombudsmenn og den dødes arvinger

til [T?????s]dags Lagting førstkommende i Christiania

hvor han da i egen person forpliktes å møte

når dom på skal, med dess mer innhold,

Dat: Bragernes 13 september 1678 …

 

SAO, Øvre Romerike sorenskriveri, F/Fb/L0018: Tingbok 18, 1678, s. 71b-72a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090611650746

[Turid Fallet]

Jeg forsøkte å lese, men det er neimen ikke enkelt! Tusen takk skal du ha.

Men du sier av saken var med i tinget 22. november på Myrer i Eidsvoll. Det er da 1678?

Men dateringen er 13. september 1678 ...?

 

 

[Espen Tjernshaugen]

Datoen 13. september er dateringen på leidebrevet, som ble opplest på tinget i Eidsvoll 22. november.

[Turid Fallet]

Eh, nå skjønner jeg ikke helt. Betyr det at han ikke har vært fengslet, kanskje? 

 

[Espen Tjernshaugen]

Om han har vært fengslet før vet jeg ikke, men leidebrevet som leses på tinget gir ham frihet til å ferdes fritt frem til han skal møte i lagretten. Den friheten gis slik at han uhindret kan samle bevis og vitneprov for sin sak.

[Turid Fallet]

Aha, nå skjønner jeg 🙂 

[Espen Tjernshaugen]

Det er mer å finne i tingbøkene for Eidsvoll om denne saken, det fortsetter 4. mars 1679, nede til høyre her.

SAO, Øvre Romerike sorenskriveri, F/Fb/L0019: Tingbok 19, 1679, s. 7b-8a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090611660010

 

Saken fortsetter på folio 24a og 54b, har ikke fulgt den lenger, og har ikke tid til å oversette eller transkribere, men det inneholder diverse vitnebeskrivelser og mye god informasjon. Det ser forøvrig ut til ikke å være en sak mellom påtalemyndighet og Lars G. Fossum, men mellom avdødes mor, Madame Hamilton, og Lars G. Fossum.

Endret April 27, 2020 av Espen Tjernshaugen

[Ola Teige]

4 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

Saken er med i tinget som ble holdt 22. november på Myrer tingstue i Eidsvoll.

[fol. 271b, 6. linje]

 

… Aller underdanigst lest og forkynt hans kongelige majestets allernådigste

 

kong [????] og leidebrev, gitt Lauritz Gulbrandsen

 

"kongsdag" - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev

[Ola Teige]

Ingenting i Aker fogderegnskap om din Lars på Akershus i 1678:

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R08/L0416: Fogderegnskap Aker, 1678-1681, s. 2
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504678524 

 

I 1677 er det litt vanskeligere, da ligger fogderegnskapene l stiftamstueregnskapene. Men finner ikke Lars der i 1677 heller (bare en fange fra Toten):

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Landkommissariatet på Akershus og Akershus stiftamt, R/Rb/L0132: Akershus stiftamt, 1672-1677
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090623310022 
 

Endret April 27, 2020 av Ola Teige

[Turid Fallet]

Hm, så rart. I følge bygdeboken fikk han dødsdom, som ble omgjort til livsvarig fengsel. 

Dette er på Eidsvoll, Øvre Romerike. Det er nærliggende å tro (noe det også står i bygdeboken)

at han kommer til Akershus, selv om det også kunne vært Kongsvinger, kanksje. 

Eller blir de sendt til København? Var festningen kun militær den gang?

Men ville alle fanger være omtalt i disse bøkene?

[Ola Teige]

Dette er regnskap. Og har slottsfogden hatt noen utgift angående vår mann, så vil det være notert.

 

Det ble rutinemesssig sendt fanger til Bremerholm i København, så Laurits GulbrandsenFossum  kan ha blitt sendt dit.  Dette var hovedfengslet for straff-fanger med lengre straffer. Akershus var mest for fanger som ventet på dom, som det ikke var sikkert å ha lokalt, samt noen spesielle tilfeller.

 

I 1681 ble seks fanger fra Øvre Romerike sendt fra Akershus til Bremerholm, de satt kun vel en måned på festningen. 

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R08/L0416: Fogderegnskap Aker, 1678-1681, s. 43
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504678565 

 

Men ved å se på kvitteringen, så ser man at ingen av dem var Lars Gulbrandsen Fossum:

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R08/L0419: Fogderegnskap Aker, 1678-1681, s. 159
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504679054
 

Men det betyr ikke at han kan ha blitt sendt direkte.

 

Hvis jeg skulle spekulere, så tror jeg nok at hvis han rømte, så gjorde han det fra Eidsvoll før han kunne bli sendt til Akershus og/eller Bremerholm. Og så har bygdebokforfatterene blandet ham sammen med den andre fangen fra Eidsvoll, Lars Olsen Lille-Fossum, og antatt at han satt på og rømte fra Akershus. Hvis han reiset omkring i Solør og Sverige så har han neppe reim fra København. 

 

 

[Turid Fallet]

Takk for alle forslag, men det ser i hvert fall ikke ut som han satt på Akershus, da. Det er også en merkelig setning i bygdeboken ifm Laurits sin tur i det fri:

 

«Høsten 1683 rømte han fra Akershus (dette vet vi nå ikke er ham, men Lars Olsen Fossum),

og dro omkring i Sverige og Solør vinteren etter.

Våren 1684 ble sønnen Ola arrestert ved Minne og forvist fra prestegjeldet

for at den fredløse faren ikke skulle fristes til å komme hit.»

 

Sønnen Ola var på dette tidspunktet 7 år gammel. Ville en guttunge blitt forvist fra prestegjeldet?

Og hvorfor akkurat han? Laurits/Lars hadde 3 sønner til. Det høres helt usannsynlig ut.

 

Vel, uten å vite hvor bygdebokforfatteren har funnet de forskjellige opplysningene, blir jo dette ganske umulig, med mindre det finnes noe et eller annet sted.

Hvis han ble dømt fredløs, må jo det også være på papiret i et eller annet arkiv ...

 

Endret April 28, 2020 av Turid Fallet

[Espen Tjernshaugen]

3 hours ago, Turid Fallet said:

Takk for alle forslag, men det ser i hvert fall ikke ut som han satt på Akershus, da. Det er også en merkelig setning i bygdeboken ifm Laurits sin tur i det fri:

 

«Høsten 1683 rømte han fra Akershus (dette vet vi nå ikke er ham, men Lars Olsen Fossum),

og dro omkring i Sverige og Solør vinteren etter.

Våren 1684 ble sønnen Ola arrestert ved Minne og forvist fra prestegjeldet

for at den fredløse faren ikke skulle fristes til å komme hit.»

 

Sønnen Ola var på dette tidspunktet 7 år gammel. Ville en guttunge blitt forvist fra prestegjeldet?

Og hvorfor akkurat han? Laurits/Lars hadde 3 sønner til. Det høres helt usannsynlig ut.

 

Vel, uten å vite hvor bygdebokforfatteren har funnet de forskjellige opplysningene, blir jo dette ganske umulig, med mindre det finnes noe et eller annet sted.

Hvis han ble dømt fredløs, må jo det også være på papiret i et eller annet arkiv ...

 

 

Ettersom vi har opplysninger som sier at han ble forvist fra Eidsvoll og at han ble arrestert der våren 1684, så er det naturlig å sjekke tingbøkene først, og denne saken kommer opp på tinget i Eidsvoll 30. mai 1684. Men denne Ola, eller Oluf, er der oppgitt å være omtrentlig 18-19 år gammel, ikke 7. Har forsøkt på en avskrift så du får hele historien slik den fremstår for meg, men den er garantert ikke fri for feil.

 

[folio 47b, 5. linje]

K: M. Foget Loed forrestille en Angriben oc Anholden Persoen,

Oluff Lauritzøn, den Rømte Lauritz fossums (førige Husmand

paa fossum) hans Søn, Huiss fader Rømte aff Fengsel paa

Aggershuus forleden Høst, oc dene Knecht, same tid for-

løb sin tieniste, som Hand hafde sat sig hos Gulbr: Schafset

aff Huilchen hand oppebaaret it Par Vadmelsbuxer, som hand

Løb aff met, oc iche Jndgich tienisten, Siden Verit borte

met faderen, Indtil for 14 Dage siden hand da kom igien

oc bleff paagreben paa Øffre Minde : Huor [helst] hans Søster

haffuer Verelse, met den Mindre hindis Søster, som er umøn-

dige, Denne Oluff beretter at faderen kom til ham J

Husmandsstuen, ved Næss J Høst, effter at Hand hafde Rømt

fra Aggershuus, oc [Taabede] Ham met sig, oc dereffter

ginge De igienem Oudal oc Vinger sogn ad Sverrig,

Huor de bleffue indtil effter Juel: saa ginge de til Poul

Tostensøns Werch paa Eedschougen, som de bleffue siden,

Indtil hand gich hid til Sognet, oc Faderen bleff igien

sammesteds. Thi denne dreng siger sig at Hafue Verit

Siug paa werchet, J 11 Vger, oc maatte fordj drage Hid

J Bygden igien. Haffuer det Venstre Been af Resen

forderfuit, opsvullen, oc Vndertiden saa fuldt met

Raad, at Madicher Voxer derudj, oc Saaledis saa [Nere]

udøchtig, oc føye bedre end en krøbling.

Gunder Ness som dene Oluff sidst tiente hoss, Siger at hand

tiente ham trolig oc Vel, der Hand nu bleff tilspurdt.

 

Da endog denne knecht Vid 18 eller 19 Aar gamel Vngefehr, iche be-

schyldis for nogen Misgierning, Videre end hand afløb

met sin Fader, J sin Vngdoms uforstand, der Hand dog

hafde verit J 14 dage J Tienisten p: Schafset, for det

Par Vadmelsbuxer hand optoeg sammesteds; Alligeuel

effterdi faderen, som nu farer Fredløs, haffuer met

Trussel oc Vndsigelse, J Førige tider, [udføret] mod en oc anden

Hans førige Naboer her i Sognet, oc fordj hans ondschab

kand Vere at frøchte forre, Som diss mere Ved Sønnens

Værelse, her udj Sognet, til Huilchen faderen met Tryg

tilflucht, frøchtes at kunde sig Holde, om Hand her J

Bygden schulle bliffue : Oc J Sønderlighed, effterdj hand er

saa megit forderfuit J sit Been, at Hand iche kand tiene

J Kongens tieniste, enten til Lands eller Vands : Thi Viste

Vi iche Rettere at forrefinde, at Hand straxe bør at Vnd-

uige dette Prestegield, oc søge sig ophold paa en anden

sted, met Gud oc [Troe], Jndtil hans fredløss Fader;

enten igien Offuerkomes, eller oc Visse Kundschab om

hans dødelig affgang, kand erholdes : Huoreffter da,

effter Hans forhold, Ydermere met Ham forholdes, som

Ret oc Billigt erachtes. Huilchet Fogden paa ustemp-

let Papir, begiærede at faa beschreffuen.

 

SAO, Øvre Romerike sorenskriveri, F/Fb/L0024: Tingbok 24, 1684, s. 47b-48a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090611660689

 

 

[Ola Teige]

Takk til Espen for fremfinning av tekst fra tingboken og transkripsjon. Dette er nok der hvor bygdebokforfatteren i sin tid  hentet historien om rømming fra Akershus og at sønnen ble forvist fra sognet osv. (#22) Flere av detaljene i teksten underbygger det. 

 

Og merk denne setningen:

"Oluff Lauritzøn, den Rømte Lauritz fossums (førige Husmand

paa fossum) hans Søn, Huiss fader Rømte aff Fengsel paa

Aggershuus forleden Høst,"

 

Den viser at den Laurits dette gjelder og som var far til gutten, er husmannen Laurits Olsen Lille-Fossum, som hadde drept Ole Jonsrud og ganske riktig rømte fra Akershus høsten 1683 (jfr. #8 og 9).  At Laurits Gulbrandsen fikk sin dom omgjort til livsvarig fengsel må bare være et forsøk på å forklare hvorfor rømling tilsynelatende dukket opp på Akershus. 

 

Det vi vet om Laurits Gulbrandsen er da at han må ha stukket av like etter drapet i 1677, og siden i 1678 fikk leidebrev og kongsdag for å føre sin sak. Det er vel det Espen fant i #17. 

 

Løsningen lå ganske riktig i tingboken.

Endret April 28, 2020 av Ola Teige

[Turid Fallet]

Hei, så dette først nå.

Tusen takk for teksten, det er supert.

 

Ja, dette gjelder husmannen på Vesle-Fossum, ikke Lars Gulbrandsen.

Og fordi det i denne saken ikke oppgis fangens etternavn, har bygdebokforfatteren blandet dem.

Lars Olsen hadde ellers ikke drept noen, men skamslått:

https://www.nb.no/nbsok/nb/71f9ab5325ebdcaa35214a92d17ccce6?index=4#491

Fra gården Jonsrud i Eidsvoll:

Husmannen Ola Jonsrud ble i 1683 skamslått av Lars Olsen, husmann på Vesle-Fossum,

mens han (Ola) i plogonna sto og gjerdte for Henrik Venjer «som en daglønner».

Ola måtte ligge fire dager på Venjer før han kunne tåle å føres heim.

 

Det vi per nå vet om drapsmannen Lars Gulbrandsen Fossum, er at han i 1678/79 

har fått fritt leide til å samle inn vitneprov, bevis og attester for å føre sin sak.

Vi vet at han levde i november 1678 og at han var tilstede på tinget på Myrer i Eidsvoll.

Han blir også beordret til å møte på neste lagting i Christiania.

 

Vi vet ikke at (eller om) Lars Gulbrandsen på noe tidspunkt har rømt,

fordi historien bygdebokforfatteren refererer til, er om en annen person.

Så om vi ikke finner lagting-saken fra Christiania (vel i 1679), vet vi heller hva slags dom han fikk.

Men bygdebokforfatteren sier:

https://www.nb.no/nbsok/nb/71f9ab5325ebdcaa35214a92d17ccce6?index=4#419

Fra gården Mellom-Fossum i Eidsvoll:

… ble dømt fra livet for mordet på løytnant du Plan. Lars fikk fri anledning til å søke om nåde,

men det han eide skulle kongen ha. Da alt var registrert, viste det seg at gjelda var større enn formuen.

Lars fikk dommen omgjort til livsvarig fengsel.

 

 

Endret April 29, 2020 av Turid Fallet