En drapssak i Eidsvoll året 1679

[Ola Teige]

Dessverre mangler protokollen for Christiania lagting mellom 1616 og september 1680. 

https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?courts[]=35&counties[]=02&start_year=&end_year=&text=lag**

 

Jeg kan ikke se at saken ble anket videre til Overhoffretten, neste instans. Ingen Laurits Gulbrandsen i registrene der.

Endret April 29, 2020 av Ola Teige

[Turid Fallet]

Da er det jo meget pussig at bygdebokforfatteren "vet" at Lars fikk dommen omgjort til livsvarig.

Med mindre det kommer fram i bøkene etter sept. 1680, ev. i tingbøkene fra Eidsvoll.

For når en dom skal ankes og han søker om benådning, ruller jo saken videre en god stund enda.

Men et sted har han funnet at kongen tok alt han "eide", eller dvs. at gjelden var større enn formuen.

[Espen Tjernshaugen]

15 hours ago, Turid Fallet said:

Da er det jo meget pussig at bygdebokforfatteren "vet" at Lars fikk dommen omgjort til livsvarig.

Med mindre det kommer fram i bøkene etter sept. 1680, ev. i tingbøkene fra Eidsvoll.

For når en dom skal ankes og han søker om benådning, ruller jo saken videre en god stund enda.

Men et sted har han funnet at kongen tok alt han "eide", eller dvs. at gjelden var større enn formuen.

 

Oppdaget med ett hvor aktiv enken etter Lars var med eiendomstvister- og rettigheter, og jeg tror det kan være i nettopp i en av de sakene at opplysningene er hentet fra da det er naturlig at det temaet nevnes i en slik sak. Da er det i så fall tingbøkene igjen, men det kan bli mye å gå igjennom. Det kan også være nevnt i et skifte selv  mange år etter, men tror aller mest på at det finnes i sakene mellom fogden Anders Simonsen, Anders Åmot og Inger.

 

Slekten Ørbæk : 1550-1982

[Turid Fallet]

Det som står i denne boken er tatt direkte ut fra bygdeboken.

Det står om Lars og drapet under gårdene Fossum, Åmot og Bjørke.

Endret April 30, 2020 av Turid Fallet

[Espen Tjernshaugen]

Ja, det er jo greit nok, men det jeg prøvde tipse deg om er hvor du kan finne det du etterspør, og da spesifikt hvilke saker og hvilken personer. Det er til god hjelp i videre leting.

[Turid Fallet]

Ja, det var ikke meningen å være ufin!

Tusen takk for all hjelp. Dette har vært helt supert!

Det viser at man skal være forsiktig med å tro, man skal vite 🙂 

[Espen Tjernshaugen]

Ingen fare, og det er en veldig interessant sak det her;)

[Turid Fallet]

Ja, enig! 

Spørs om det hadde gått å skylde på at man trodde offeret var nøkken i dag ...

[Espen Tjernshaugen]

Det var nok andre tider og andre tankesett ja, men nå leste jeg litt nøyere gjennom det som finnes i tingboka for 1679, og der forteller vitneprov om spøkerier i Andelva og at folk i alminnelighet var redd for dette og at det var vanlig å oppleve slikt der. Det fortelles bl. a en historie om en Laurits Finne, som da for mange år siden la seg til å sove ved elvekanten ved Flåtebroen, og som spøkelset hadde trukket ned i elva og under vannet. De fant ham etter en 3 dagers tid på samme sted, og da var alt blodet sugd ut av ham gjennom nesa (som var blå). Det er fornøyelig lesning.

 

Og jeg skulle nok ha sett litt nærmere på det siste vitneprovet litt før, for den avslutter faktisk med dommen!

 

Kort fortalt så kom Laurits hjem fra Bragernes og byen (som vel er Christiania) natten før tingdagen og hadde med seg dokumenter til bruk på tinget, men ifølge kona Inger hadde han så gått til verket og ikke kommet tilbake. Hun fikk da naboen Hans Fossum til å levere dokumenten innen fristen på tingdagen. Han blir dømt til å ha "forbrudt sit Liff, fred oc frelse, oc Her effter Bør vere oc Holdes Fredløss, J Huor Hand findis", og hans "Boeslod" går til kongen.

 

Skal se om jeg kan få til en avskrift av noe av dette, men ikke akkurat nå. Dommen er på folio 55b.

 

SAO, Øvre Romerike sorenskriveri, F/Fb/L0019: Tingbok 19, 1679, s. 55b-56a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090611660061

 

Endret April 30, 2020 av Espen Tjernshaugen

[Turid Fallet]

🙂

Tror Bragernes kun finnes i Drammen. Men byen er vel sikkert Christiania, som du sier.

Herlig, da kom vi litt lenger.

Han ble altså dømt til å miste livet, miste sitt bo til kongen og dømt som fredløs (siden han ikke var å finne og dommen kunne bli fullbyrdet).

Men så sier bygdeboken at han ble benådet. Lurer på om det er sant.

Jeg beklager at jeg "bruker" deg, Espen, men jeg klarer altså ikke å tyde det som står i disse bøkene. Dessverre.

En gang i fremtiden håper jeg at jeg også skal klare det, da kan jeg hjelpe andre 🙂

 

[Espen Tjernshaugen]

Hvis han ble benådet så burde det finnes i et kongebrev. Kongebrevene finnes trykt som bøker, og aktuelle årganger finnes tilgjengelig på Nasjonalgalleriet. Jeg har søkt i årgangen mellom 1679 og 1685 uten å ha funnet noe, men det kan jo ha skjedd seinere, og jeg er ikke helt stø i om en benådning kunne skje på andre måter. En annen ting er at hvis han ble benådet, hvorfor opptrer da kona Inger alene etter dette. Finnes det et skifte etter henne som kan sjekkes?

 

Og nei du "bruker" meg ikke, det er helt frivillig😉

Endret April 30, 2020 av Espen Tjernshaugen

[Turid Fallet]

Nei, nå skrev jeg aldeles feil.

Han ble jo ikke benådet, men fikk dommen omgjort til livsvarig fengsel (i følge bygdeboken).

Endret April 30, 2020 av Turid Fallet

[Espen Tjernshaugen]

Her er et forsøk på en avskrift av saken i det tingmøtet som inneholder dommen. Der finnes også opplysningen om at gjelden var større en formuen. Teksten er bare skrevet rett av og ikke sjekket for feil som det sikkert er en del av, og jeg har problemer med å skille bokstavene w og v samt om de er små eller store. Har derfor konsekvent brukt v og V. Noen andre bokstaver er også trøblete å skille som små eller store, men det viktige her er vel innholdet. Det er fortsatt vitneprov fra to tingmøter før dette som er interessante og litt artige, de begynner på 7b og 24a.

 

[54b]

Anno 1679 Den 15 July Paa Myrer Tingstue J

Etzuold sogn at Betiene Retten J den Drab Sag, Jmellem

Dræberen Lauritz Gulbranss: Fossum oc den Dødis, Leute-

nant De Plans Moder [Velbyrdige] Madame Hameltoens,

som efftermaalsmand, effter en Rigens Steffnings

tilhold, som Drabsmanden udtaget, effter Kongslagens

metførd til Dom erkjendelse J Sagen : Offuerverende

J K: M. Foget Sr. Christen Jørgensøns forfald, hans ful-

mechtige tiener, Hermann Johanss: Butz, Jtem Lens-

manden Rasmus Bierche, som Dog er Dræberens Suo-

ger, thi hand har hans Søster til Echte, met Dannemend

flere, samt Nielss Christenss: fuldmechtig offuer Sicht-

sagerne, paa forpachterens veigne.

                        Laugrettet:

 

Michel Dørum, Lauritz Aas, Joen Languig,

Anders Aas, Oluff Dørum, Christen Dochen,

Oluff Dochen, Gulbr: J Dochen, Oluff Jørgenss: Smestad,

Oluff Alfss. Smestad, Gulbr: B. Dochen oc Jens hamerstad.

 

Paa Lauritz Fossums Vegne, fremkom hans Nabo Hans Fossum,

oc Jndgaff Sagens vedkommende Documenter, berettende, at

hans hustrue Jnger Gundersd: haffde faaet Ham dennem at

Frembære, Efftersom Hindis Mand var Komen Hiem fra Brag-

nes og Byen, J Nat, met same Breffue, oc Siden gaaet til

Verchet, oc iche igjen komen, Huorfor hun Formaaet hans

Fossum dem at frembære, efftersom Dagen iche Lenger

[i margen: NB. Klochen 12.] forhol taaler, til Rettens Betiening, effter Lougen.

 

Paa Madame Hameltoens Vegne, som Steffnt findes, møtte ey no-

gen at Suare til Sagen, effter offte paaberaabning.

Alle Sagens Jndlagde Documenter bleffue oplæste. 1: Steff-

ningen Dat. den 13 Juny 1679. 2 Kongsdagen. 3: Proubs-

breffuet. 4 En beschichelse til Hr. Jens Christfferss: Krafft, Sog-

neprest her paa steden; oc Monsr. Oluff Dorph, Student,

Som de met egene hænders opsschrifft, haffuer Suaret

Mad: De Plans useduanlige Klogelig ord, nest før uløchen

schede, at hand var Melancholisch, oc Sagde: Ich Muss Sterben!

[folio 55a]

Som hand nogle Gange schal haffue Repeterit Effter

Same Deris Suars oc tilstands, mere indhold.

Oc som det befindes at Vere Maanets Dag tilfulde, fra Steffningens

forkyndelse, oc Denne Dag til Solens Nedgang, Saa derfor Lougen

saauit Steffnemaalet angaar, findes fyldestgiort, Saa haffue

Vi om Sagen Dømt oc affsacht Saaledis:

 

Da effter Denne Sags befindende Beschaffenhed : u-anseet

at ey nogen aff Hoffuit Parterne, saasom Dræberen Lauritz

Gulbrandsøn Fossum, eller Velbe:  Madame Hammeltoens,

som den dødis Moder oc Efftermaalsmand; [Be????] Leutenant De

Plans Neste [Anforuendte], tilstedekomene her, effter Voris

Høye Øffrigheds Steffnings tilhold, til at fordre, eller Lide

Dom, J Sagen, som Lougen udkreffuer. Allene paa hans K. M:

Veigne, J fogdens Sr. Christen Jørgensøns forfald, hans fuld-

mechtige Hermann Johanss: Butz : Oc som aff Mons:

Berthel Jenssøns (nu bestalter Fendrich) hans Proub fornemmis oc

Anledis met forbe. De Plan, effter hand paa sin hiemvey, offuer

Flaadbroen komen, [Haffuer] met betenchsomhed, Leffuerit sit

gevehr fra sig, oc forsetlig gaat tilbage fra sit følge :

Oc da forn. Lauritz fossum met sit følge, same Vey offuer

Flaadebroen Reysende, effterkome, oc vilde J Land aff Broen,

Har De Plan, sig for same Bro Ende Ladet finde, oc dennem

Landgangen Hindret, Vid sin Angreb oc Modstand, J Mørch

oc Molm, StilThiendes, forøffuet : Huilchet de for Spø-

gerje, som paa same Mistenchelige sted, Sedvanligt Pleje at

Schee, haffe antagit, oc deroffuer forschrechedis, Saa at Christ-

offer Olborg dereffter sig met fluchten haffer Salverit, som

hans Bekiendelse meer uduiser : Huilchet altsamen Jo

Anseet for unødvendige Gierninger, Thi betrachtende,

at Lauritz fossum, da Druchen verende, Saadan [Schrech]

(om saaledis tydes kunde) Ilde kunde forstaa, som

(disverre) Vdgangen ocsaa beuist haffer.

Oc endog Dræberen effter forb. Leylighed, Siunes

at schulle hafft Aarsage imod same angreb oc Modstand,

at Verge, Saa haffuer hand sig dog alt for for hart hafuet,

J det, at Hand enda indtil Berthel Jenssens Hielp oc Ned-

[folio 55b]

komst fra sit følge, effter DE Plans Ønchelig Raab oc

Schrig, Laa offuen paa Hannem oc Stach met kniffuen

Som hans Proub vnder Egen haand schreffuet, mere for-

melder, oc S. De Plans atschillige Saaer, oc paafølgende

Hastelig Dødelig affgang, haffe besandiget; Saa det

derfor Ey for Nøduerge kand Regnis : Thi

kiender vj herom ey Rettere Slutte eller forrefinde,

End at Lauritz Gulbrandss: derued haffer forbrudt sit

Liff, fred oc frelse, oc Her effter Bør vere oc Holdes

Fredløss, J Huor Hand findis: Helst effterdi hand ey

heller effter allernaad: metdeelte Kongedags tilhold,

haffuer Møt Personlig J Rette, Som end oc [H: Laugm.]

Hiemfindelse, effter Hannem forrelagt : Oc Hans

Boeslod til [høyVelbyrdige] K. M: at Vere Hiemfalden, om

ellers noget offer hans Gield haffde struchet; Men

Som Hans Boe oc Gield, straxen effter uløchen sched

var, bleff Registerit, større Gield end Gotz

Befunden, Saa er derfor ey noget J saa maade,

til Regnschabet at føre.

Schulle hand herimod Allervnderd[anigste] Lade anholde,

oc formaa Voris Naadige Høye Øffrigheds Perdon,

Vere hannem Hermet, u benechtet at Søge.

Effter at Denne Afsicht underschreffuit i Tingbogen

(nogle faa Beujser vndtagen] Saa kan Belb[yrdige] Madam

Hameltoens Jndlæg, vid Mons[ieur] Niels Christenss: udj hans

Convert indsluttet, Huorudj han begiærit Opsættelse

J Sagen, indtil hans Høye Excell[ense] Høybaarne Hr.

Stadtholder, Hiemkom, som siger, beloffet Hinde

met en Fuldmechtige, at Forsiune etc: Dat: Bragnes

den 19 July 1679. Oc da var klochen offer 3.

oc Snart mod 4 Slet, effter Middag : Huorforn Vi

fra Voris beslutning ey kunde Vige, som forschreffuit

samme, oc ydermere omstendtlig J beschriffuelsen schal vorde

Indførdt, som Ret oc forsuarligt erachtis.

 

SAO, Øvre Romerike sorenskriveri, F/Fb/L0019: Tingbok 19, 1679, s. 54b-55a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090611660060

[Turid Fallet]

Espen, jeg er dypt imponert og takknemlig. Dette gir et meget utfyllende bilde av hendelsen.

 

Men leser jeg korrekt her:

Schulle hand herimod Allervnderd[anigste] Lade anholde,

oc formaa Voris Naadige Høye Øffrigheds Perdon,

Vere hannem Hermet, u benechtet at Søge.

 

Betyr det at skulle han ville søke om nåde (og kanskje også å gjøre om dommen til livsvarig),

så er dette i denne dommen allerede nektet ham?

Det betyr altså at dommen er rettskraftig og ikke kan omgjøres?

 

 

[Espen Tjernshaugen]

Nei: "Vere hannem Hermet, u benechtet at Søge" betyr at han ikke nektes å søke (ubenektet).

 

 

Eller nærmere oversatt: Skulle han la seg anholde, og be om nåde til øvrigheten, så skal han være unektet å søke.

Endret Mai 1, 2020 av Espen Tjernshaugen

[Turid Fallet]

ok 🙂 Så skulle han overgi seg, kan han søke.

 

Leser du noe annet ut av dette, annet enn at saken kanskje ikke forholdt seg helt som han først påsto ...?

Det var dessuten vitner, både fra den dreptes side og de som var sammen med (den drukne) Laurits.

 

[Espen Tjernshaugen]

Tja, sånn jeg forstår det så har den drukne Laurits virkelig trodd at han møtte spøkelse/nøkken der ved broeenden. Han møtte jo en hvit skikkelse som først bare sto helt stille, og de gjenstående vitneprovene viser at spøkeriene der på stedet ble oppfattet som ganske reellt og virkelig av folk i området. Det var kanskje en kombinasjon av en overtroisk full bonde i møte med en hvitkledd mentalt syk løytnant i nattemørket som endte i en tragedie. Det jeg egentlig lurer mest på er hva som skjedde videre med Laurits. Hvis det var så at han ble benådet så burde jo han dukke opp hos kona Inger på et seinere tidspunkt, og det gjør han vel ikke?

[Turid Fallet]

Nei, ingenting tyder på det. Han nevnes ikke senere.

I stedet er det stadig Ingrid (Inger) som håndterer diverse eiendomssaker.

[Espen Tjernshaugen]

I innlegg #28 er det et bilde med et utdrag fra en bok om slekten Ørbæk. Der nevnes en sak som Inger og sønnen John begynte på den 20. april 1700. Hun omtales da som enke, og ved det neste rettsmøtet i samme sak den 25. mai heter det: "...Jngeri Gundersd: Aamot, Lars Gulbrands Enches ..." og "... Jngeri Gundersdaaters Seeniste S[alige] Mand, Lars Gulbrandsen, ...".

 

Lars var altså da død.

[Turid Fallet]

Ja, jeg så det. Det står også i den andre boken. Men det er jo ganske lenger etterpå, så ikke noe nærmere om hva som skjedde med ham.

[Espen Tjernshaugen]

Jeg overså det du skrev i et annet innlegg om det som sto i bygdeboka om at "enken" måtte ut fra Fossum i 1677, men jeg vet jo ikke med hvilket perspektiv forfatteren har skrevet dette, og jeg har ikke sett henne omtalt som enke i 1677 i en primærkilde. Derfor er det greit å sjekke hva som som finnes i slike. Kan legge til at i saken som sønnen John startet i 1699 heter det at Inger satt i enkesete på Berger da sønnene var umyndige, noe som jo trekker et tidspunkt for død noe nærmere dommen i 1679. I saken fra 1700 sies det at Lars rømte og kom aldri tilbake.

[Turid Fallet]

Da tenker jeg at vi har kommet nærmere.

Slik jeg har lest det hele tiden, er det litt som at ordet enke er i hermetegn, og et sted står det også slik (i bygdeboken).

Om hun virkelig har fått noe dødsbudskap, kjenner jeg ikke til.

Vi vet jo at han hadde fått tak i vitneprov og andre nødvendige dokumenter. Men så dro han avgårde til Verket (=Eidsvoll Verk, nabo til Fossum)

(det var i hvert fall det kona sa), og han kom ikke tilbake. Han var ikke hjemme da rettssaken sto.

Kanskje han aldri kom tilbake igjen etter dette. Så det med rømmingen stemmer, bare aldri fra Akershus, men noe som skjedde før dommen falt.

Laurits har nok vært temmelig sikker på utfallet, ellers hadde han nok møtt opp.

 

 

Endret Mai 3, 2020 av Turid Fallet

[Espen Tjernshaugen]

Ja, er enig i din oppsummering av begivenhetene slik det ser ut nå, og tenker det samme rundt forsvinningen  på tingdagen. Tror ikke vi kommer så mye nærmere enn det, men når jeg får tid skal jeg som tidligere nevnt forsøke meg på avskrift de vitneprovene som gjenstår. Selv om jeg får med meg en del ved å lese langsomt rett fra tingboka, er det først når man har det skrevet ned at man får med seg en bedre forståelse og sammenheng.

[Turid Fallet]

Gleder meg! Takk skal du ha så lenge!

[Turid Fallet]

Fra#38:

Paa Lauritz Fossums Vegne, fremkom hans Nabo Hans Fossum,

oc Jndgaff Sagens vedkommende Documenter, berettende, at

hans hustrue Jnger Gundersd: haffde faaet Ham dennem at

Frembære

 

Jeg har kommet over Hans Fossum igjen (ifm et annet slektsledd).

Kommer etternavnet hans frem noe sted?