Selvskiftende arvinger

[Svein Davidsen]

I Hedrums Lensmannskontor Dødsfallprotokoll 1934, https://media.digitalarkivet.no/view/55445/143, stå det mot min oldefars innlegg no 25: "Selvskiftende arvinger". Hva betyr det egentlig? 

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er vel det same som privat skifte.

Når det er berre myndige arvingar, kan dei fordele arven mellom seg utan hjelp/innblanding frå det offentlege. 

Vil tru at dette er det vanlegaste. Det er også grunnen til at vi finn berre ca. 1/10 av dei avdøde i skifteprotokollane.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Hvis jeg husker rett, er det i vår tid 2-3 % av alle dødsfall som ender med offentlig skifte.

 

Andelen dødsfall som har endt med offentlig skifte har jevnt over vært fallende siden 1700-tallet. Dette har hatt å gjøre med lovendringer som har gitt flere rett og mulighet til å skifte, samt at det etter hvert har vært færre mennesker som dør "i sin beste alder", slik at det også har blitt færre dødsfall med umyndige arvinger.

[Svein Davidsen]

Ivar og Kristian - takk for svar. Ja, jeg var redd for at det ville bli svaret.

Grunnen til spørsmålet er at det var den 3dje eldste sønnen av oldefar som arvet/tok over gården, Gjone store, Br. nr. 9, så jeg er på jakt etter skiftet for å finne ut hvorfor. Bygdeboka gir ingen forklaring. Er det noen annen kilde jeg bør undersøke?

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Svein Davidsen skrev:

Grunnen til spørsmålet er at det var den 3dje eldste sønnen av oldefar som arvet/tok over gården, Gjone store, Br. nr. 9, så jeg er på jakt etter skiftet for å finne ut hvorfor. Bygdeboka gir ingen forklaring. Er det noen annen kilde jeg bør undersøke?

 

Det kan vel vere fleire grunnar.   Du bør vel undersøke kva det vart av nr. 1 og 2.

Kanskje eldstemann hadde sikta seg inn på ei gardataus med gjevare gard? Eller eit anna yrke som lokka meir?

 

Det kan hende det var 3.-mann som hadde økonomisk evne til å ta over.  Alle syskena deler arven likt - altså verdien.

Gardsbruk er sterkt underprisa i arveoppgjer. Likevel er det ikkje sikkert det hjelper å vere eldst og ha førsterett til å overta garden, dersom du

ikkje har råd til å kjøpe ut syskena. I 1934 var det kanskje ikkje så enkelt å få lån.

Det står kanskje noko i skøytet til 3.mann?

Endret Mai 16, 2020 av Ivar S. Ertesvåg

[Sigbjørn Sandsmark]

"Panteboka" til Sorenskriveren  forteller hva han betalte for gården,kansje summen kan gi et tips.

 

[Svein Davidsen]

Takk Ivar. Den eldste var min bestefar og både han og den andre eldste sønn var meieribestyrere da deres far dødde så jeg tror kanskje det var at de ikke ville bli gårdbrukere. 

Jeg skal forsøke å følge opp Sigbjørn tips om Panteboka.

 

Hilsen fra Sveits og ha en flott 17de mai.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Siden jeg selv er fra Hedrum, fattet jeg privat (ikke arbeidsmessig) interesse for å undersøke nærmere.

 

Det viser seg at Ole Martin Davidsen Gjone overdro eiendommen til sønnen Albert allerede i 1916 (skjøte 30. august, tinglyst 5. september: https://www.digitalarkivet.no/tl20061130080145). Det betyr at førstnevntes dødsfall i 1934 og det private skifteoppgjøret etter ham ikke vedkom eiendommen i det hele tatt. Ved overdragelsen i 1916 ble Albert riktignok skyldig sin far kr. 4 200,- av kjøpesummen, og dersom denne gjelda ikke var nedbetalt innen 1934, ville én eller flere av Alberts søsken kunne arve en andel av restgjelda.

[Svein Davidsen]

Takk for informasjonen Kristian. Denne lenken hadde jeg sikkert ikke funnet selv. Godt å høre at du forsatt er interessert i Hedrumfamilier. Det kan sikkert bli flere Hedrumspørsmål senere!