SamuelTorstensen fra Kristiansand f 1794, sykehusjournal

[Nina Fostås Bråthen]

Er det noen som vet hvor jeg finner sykehusjournal/hvilket sykehus han var på?

 

nr 16

https://www.digitalarkivet.no/kb20060227070568

[Else B. Rustad]

Oppgitt dødsårsak er Sindssvaghed, så jeg vil tro du må lete blant mentalsykehusene.

[Nina Fostås Bråthen]

3 timer siden, Else B. Rustad skrev:

Oppgitt dødsårsak er Sindssvaghed, så jeg vil tro du må lete blant mentalsykehusene.

jeg greier ikke å finne ut hvor jeg skal lete? hva skal jeg søke på, og i hvilket arkiv? 

[Grethe Flood]

Det er jo ikke sikkert han var innlagt på sykehus. 

 

Gaustad asyl ble opprettet først i 1855:

https://sml.snl.no/sinnssykeasyl

 

I 1777 ble det oppført et såkalt dollhus i Oslo hospital: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Hospital

https://no.wikipedia.org/wiki/Prinds_Christian_Augusts_Minde

 

Arkivet etter Oslo hospital finnes i Oslo byarkiv:

https://www.arkivportalen.no/entity/no-OBA_arkiv000000000763?ins=OBA

I arkivet finnes det blant annet pasientprotokoller for sinnssykeasylet (pasientjournaler), men de starter i 1847. 

 

Rikshospitalet ble opprettet i 1826 og Byens Civile Sygehus ble overdratt til den nyopprettede Rikshospitalet, som brukte den som filialavdeling, vesentlig for venerisk syke:

https://oslobyleksikon.no/index.php/Sykehusvesenet. I arkivet etter Rikshospitalet, Administrasjonen, ser jeg at det finnes sykeprotokoller for filialavdelingen - jf. arkivkatalogen på Arkivportalen, se serie Gc: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000006160?ins=RA. 

 

Legg for øvrig merke til at det er en person før og en person etter Samuel Torstensen som er innført med oppholdssted Rigshospitalet, mens det står Vaterland på Samuel Torstensen. Var Samuel Torstensen gift, forresten?

[Nina Fostås Bråthen]

4 timer siden, Grethe Flood skrev:

Det er jo ikke sikkert han var innlagt på sykehus. 

 

Gaustad asyl ble opprettet først i 1855:

https://sml.snl.no/sinnssykeasyl

 

I 1777 ble det oppført et såkalt dollhus i Oslo hospital: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Hospital

https://no.wikipedia.org/wiki/Prinds_Christian_Augusts_Minde

 

Arkivet etter Oslo hospital finnes i Oslo byarkiv:

https://www.arkivportalen.no/entity/no-OBA_arkiv000000000763?ins=OBA

I arkivet finnes det blant annet pasientprotokoller for sinnssykeasylet (pasientjournaler), men de starter i 1847. 

 

Rikshospitalet ble opprettet i 1826 og Byens Civile Sygehus ble overdratt til den nyopprettede Rikshospitalet, som brukte den som filialavdeling, vesentlig for venerisk syke:

https://oslobyleksikon.no/index.php/Sykehusvesenet. I arkivet etter Rikshospitalet, Administrasjonen, ser jeg at det finnes sykeprotokoller for filialavdelingen - jf. arkivkatalogen på Arkivportalen, se serie Gc: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000006160?ins=RA. 

 

Legg for øvrig merke til at det er en person før og en person etter Samuel Torstensen som er innført med oppholdssted Rigshospitalet, mens det står Vaterland på Samuel Torstensen. Var Samuel Torstensen gift, forresten?

Å så masse flott hjelp jeg får, setter utrolig pris på det, syntes det er så vrient å finne ut hvor jeg skal lete.

Han giftet seg på Garnisonmenigheten med Berthe Marie Carlsdatter 1812, 

Hun er og født 1794, og er fra Oslo, men heller ikke ekteskapet deres det greier jeg å finne igjen, ser ut til at ingen av de gamle linkene jeg la inn for noen år siden fungerer lenger?? Håpet å finne noe mer spor derifra, og mener å huske at det står at Samuel Tostensen er fra xiansand i kirkeboka under ekteskapet, men finner ingen med det navnet i Kristiansand.

De fikk, det jeg vet 3 barn, Ole Samuelsen, Samuel Samuelsen og Elisabeth Samuelsdatter 8mener hun døde tidlig) i perioden 1813-1835.

De er boende på Vaterland, og jeg finner dem som faddere i veldig mange dåper fra perioden 1825.-1836.

De bor hele tiden på Vaterland. Samuel var Toldkar og roer.

dør i 40 års alderen, og Birthe Marie gifter seg på nytt med Johan Johansen, dette finner jeg heller ikke igjen i Garnisonmenigheten. Har også søkt etter skiftet etter han, men det greier jeg heller ikke å finne (for å se om det finnes enda flere barn.) finner dem heller ikke i noen folketellinger.

 

jeg forsøkte den linken i arkivverket etter Rikshospitalet, men dette forstod jeg rett og slett ikke noe av, får bare opp en pdf med index? hva gjør jeg galt tro? samme med arkivkataligen på arkivportalen? hvordan finner jeg frem til noe der? dette har jeg aldri vært borti før.

Endret Mai 24, 2020 av Nina Fostås Bråthen

[Grethe Flood]

16 minutter siden, Nina Fostås Bråthen skrev:

Ole Samuelsen, Samuel Samuelsen og Elisabeth Samuelsdatter 8mener hun døde tidlig) i perioden 1813-1835.

 

???

Elisabeth Helena, 1813

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003009965

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), Fødte og døpte 1813, Side 98-99 - høyre side: 
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010051
 

 

[Nina Fostås Bråthen]

1 minutt siden, Grethe Flood skrev:

 

???

Elisabeth Helena, 1813

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003009965

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), Fødte og døpte 1813, Side 98-99 - høyre side: 
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010051
 

 

Ja henne er det;) det er første barnet de fikk, som døde tidlig. tusen takk for at du fant det igjen 😉

[Anne-Lise Hansen]

Vielsen i 1812 transkribert:

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000733013

 

I kirkeboken:

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), Viede 1812, Side 196-197
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010101

(Nr. 30)
 

[Nina Fostås Bråthen]

3 minutter siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Vielsen i 1812 transkribert:

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000733013

 

I kirkeboken:

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), Viede 1812, Side 196-197
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010101

(Nr. 30)
 

Du greide å finne det du 😉 så fantastisk, Tusen takk. Men hva menes med bevilgning?

[Anne-Lise Hansen]

Bevilling (ikke bevilgning som er en økonomisk ytelse) til vielse kan være av flere årsaker. Han kan ha fått tillatelse til å gifte seg av militære myndigheter, de kan ga blitt viet ‘i huset’ - altså hjemme, (det ser ikke ut til å være tilfelle her), de kan være i slekt, de kan være umyndige, de kan ha fått lov til å vies uten forutgående lysning.

Endret Mai 24, 2020 av Anne-Lise Hansen

[Nina Fostås Bråthen]

2 minutter siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Det kan være flere årsaker. Han kan ha fått tillatelse til å gifte seg av militære myndigheter, de kan ga blitt viet ‘i huset’ - altså hjemme, (det ser ikke ut til å være tilfelle her), de kan være i slekt, de kan være umyndige, de kan ha fått lov til å vies uten forutgående lysning.

Aha.. det var jeg ikke klar over, takk for flott informasjon 😉 ser at Elisabeth Helena er født i januar året etter de giftet seg (i Juli) så de hadde kanskje litt hastverk 😉

Endret Mai 24, 2020 av Nina Fostås Bråthen

[Anne-Lise Hansen]

Mye interessant i denne tråden:

 

 

[Nina Fostås Bråthen]

5 minutter siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Mye interessant i denne tråden:

 

 

Ja der var det mye artig lesning, stakkars jenter, 13 og 14 år og blir gift og får barn....

[Nina Fostås Bråthen]

5 timer siden, Grethe Flood skrev:

Det er jo ikke sikkert han var innlagt på sykehus. 

 

Gaustad asyl ble opprettet først i 1855:

https://sml.snl.no/sinnssykeasyl

 

I 1777 ble det oppført et såkalt dollhus i Oslo hospital: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Hospital

https://no.wikipedia.org/wiki/Prinds_Christian_Augusts_Minde

 

Arkivet etter Oslo hospital finnes i Oslo byarkiv:

https://www.arkivportalen.no/entity/no-OBA_arkiv000000000763?ins=OBA

I arkivet finnes det blant annet pasientprotokoller for sinnssykeasylet (pasientjournaler), men de starter i 1847. 

 

Rikshospitalet ble opprettet i 1826 og Byens Civile Sygehus ble overdratt til den nyopprettede Rikshospitalet, som brukte den som filialavdeling, vesentlig for venerisk syke:

https://oslobyleksikon.no/index.php/Sykehusvesenet. I arkivet etter Rikshospitalet, Administrasjonen, ser jeg at det finnes sykeprotokoller for filialavdelingen - jf. arkivkatalogen på Arkivportalen, se serie Gc: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000006160?ins=RA. 

 

Legg for øvrig merke til at det er en person før og en person etter Samuel Torstensen som er innført med oppholdssted Rigshospitalet, mens det står Vaterland på Samuel Torstensen. Var Samuel Torstensen gift, forresten?

Når jeg trykker på mappe Gc, kommer jeg kun til en indeks over innhold, som lastes ned som PDF?? Hvordan kan jeg få sett innholdet i de mappene som er i denne PDF indexen? 

[Grethe Flood]

Legg pilen (Markøren) på S-3431 Rikshospitalet, Administrasjonen - da skal feltet bli lyse grønt/grågrønt og helt til høyre i bildet dukker det opp to symboler/ikoner: klikk på det som er lengst til høyre, da lastes arkivkatalogen ned som en pdf-fil:

 

 

[Jarl B Haagensen]

Samuel i Kristiansand i 1801:

 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333001355

 

Faren er egentlig fra Osnes ved Mandal

Endret Mai 25, 2020 av Jarl B Haagensen
Ekstra opplysning

[Nina Fostås Bråthen]

1 time siden, Jarl B Haagensen skrev:

Samuel i Kristiansand i 1801:

 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333001355

 

Faren er egentlig fra Osnes ved Mandal

Er det virkelig sant, du fant dem. Tusen masse takk 😉 men hvorfor heter faren Christian Torstensen, når sønnen heter Samuel Torstensen? burde ikke faren hett Torsten? eller Samuel Torstensen burde egentlig hett Samule Christiansen? Eller har han bruk farens etternavn, var det normalt tro?

Endret Mai 25, 2020 av Nina Fostås Bråthen

[Jarl B Haagensen]

Rundt 1800 var man begynt å bruke samme etternavn som fedrene hadde, men slett ikke gjennomført overalt. Det gjør alt mer vanskelig. Men fornavnene blir jo som regel ikke forandret. Om skipper Christian Tostensens aner kan du finne mye i bygdebøkene for "Halse og Harkmark".

Endret Mai 25, 2020 av Jarl B Haagensen

[Nina Fostås Bråthen]

5 timer siden, Jarl B Haagensen skrev:

Rundt 1800 var man begynt å bruke samme etternavn som fedrene hadde, men slett ikke gjennomført overalt. Det gjør alt mer vanskelig. Men fornavnene blir jo som regel ikke forandret. Om skipper Christian Tostensens aner kan du finne mye i bygdebøkene for "Halse og Harkmark".

Tusen takk 😉 dette var til stor hjelp. 

[Nina Fostås Bråthen]

da fant jeg ett søsken av Samuel, her ser jeg at moren heter Samuelsdatter, så skipper Christian må jo være Samuel sin far ... https://www.digitalarkivet.no/kb20070607320221

Greier ikke å finne Skipper Christian i bygdebøker? ikke de jeg har tilgang til via nettet i hverfal. er det noen link til den? mulig også dette er dem? men her står far som jaktmann?

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001601239

Endret Mai 27, 2020 av Nina Fostås Bråthen

[Jarl B Haagensen]

https://www.nb.no/items/3f72c050ee86f42f2c0ce16f97a76556?page=0&searchText=harkmark

 

Gården Osnes og folket der er beskrevet i Harkmark bygdebok bind 2.  Nasjonalbiblioteket i Oslo har bøkene, men bare til bruk i lesesalen der. Ditt lokale bibliotek kan kanskje fjernlåne bøkene for deg. Be i tilfelle like godt om bind 1 også, siden noen av anene til skipper Christian kommer fra andre gårder som er i bind 1.

 

Lisbet Samuelsdatter Aarnes døde forøvrig i 1801. Christian Tostensen -1841 giftet seg 2. gang med Maren Axelsdatter fra Torsøy i Randesund -1844. Mange barn.

Første kone Lisbet 1762-1801 var datter av skoleholder Samuel Isaksen Aarnes Lyngdal 1723 og Anne Olsdatter fra Ytre Egeland Kvinesdal -1770.

Endret Mai 27, 2020 av Jarl B Haagensen

[Nina Fostås Bråthen]

16 timer siden, Jarl B Haagensen skrev:

https://www.nb.no/items/3f72c050ee86f42f2c0ce16f97a76556?page=0&searchText=harkmark

 

Gården Osnes og folket der er beskrevet i Harkmark bygdebok bind 2.  Nasjonalbiblioteket i Oslo har bøkene, men bare til bruk i lesesalen der. Ditt lokale bibliotek kan kanskje fjernlåne bøkene for deg. Be i tilfelle like godt om bind 1 også, siden noen av anene til skipper Christian kommer fra andre gårder som er i bind 1.

 

Lisbet Samuelsdatter Aarnes døde forøvrig i 1801. Christian Tostensen -1841 giftet seg 2. gang med Maren Axelsdatter fra Torsøy i Randesund -1844. Mange barn.

Første kone Lisbet 1762-1801 var datter av skoleholder Samuel Isaksen Aarnes Lyngdal 1723 og Anne Olsdatter fra Ytre Egeland Kvinesdal -1770.

Så lurt tips, skal høre med biblioteket i Larvik (det brant ned nå i vinter, men vet de har en lesesal i byen fremdeles.) Da er det ikke så rart jeg ikke fant bygdeboka på nettet 😉 så fott du fant mer om lisbeth 😉 men tror du at det barnet som døde er ett søsken ? heter jo Christensen til etternavn, og far er ikke skipper men jaktmann.

[Jarl B Haagensen]

Det var nok samme familien.  Det var kanskje presten som bestemte patronymet i hvert enkelt tilfelle?

Det var ellers kanskje ikke så stor forskjell på skipper og jaktmann. En skipper ville normalt være rederiansatt på et noe større skip, mens en jaktmann gjerne drev for egen regning med et mindre skip. En jakt (kutter, skøyte) ville seile med  noen få passasjerer og litt last mellom byene langs kysten.  Mellom Mandal og Kristiansand f.eks. ville det i 1800 nok være raskere og enklere å reise med båt enn innenlands (uten vei). 

 

https://larvik.vestfoldbibliotekene.no/vi-tilbyr/lane/fjernlan/

Endret Mai 28, 2020 av Jarl B Haagensen

[Nina Fostås Bråthen]

Ser ut ril at dette er Samuel Isaksen Aarnes og Anne Olsdatter sitt ekteskap, men er jo nesten ikke lesbart. 1758, venstre side. Finnes det noe hint der om foreldrene deres?

 https://www.digitalarkivet.no/kb20070611310124

[Nina Fostås Bråthen]

53 minutter siden, Jarl B Haagensen skrev:

Det var nok samme familien.  Det var kanskje presten som bestemte patronymet i hvert enkelt tilfelle?

Det var ellers kanskje ikke så stor forskjell på skipper og jaktmann. En skipper ville normalt være rederiansatt på et noe større skip, mens en jaktmann gjerne drev for egen regning med et mindre skip. En jakt (kutter, skøyte) ville seile med  noen få passasjerer og litt last mellom byene langs kysten.  Mellom Mandal og Kristiansand f.eks. ville det i 1800 nok være raskere og enklere å reise med båt enn innenlands (uten vei). 

 

https://larvik.vestfoldbibliotekene.no/vi-tilbyr/lane/fjernlan/

Ååå, jeg trodde det var jaktmann som i jeger 😉 Hva jeg lærer av deg. Så flott du deler dette 😉