GĂ„ til innhold
Arkivverket

SamuelTorstensen fra Kristiansand f 1794, sykehusjournal


Nina FostÄs BrÄthen

Recommended Posts

Oppgitt dÞdsÄrsak er Sindssvaghed, sÄ jeg vil tro du mÄ lete blant mentalsykehusene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

3 timer siden, Else B. Rustad skrev:

Oppgitt dÞdsÄrsak er Sindssvaghed, sÄ jeg vil tro du mÄ lete blant mentalsykehusene.

jeg greier ikke Ä finne ut hvor jeg skal lete? hva skal jeg sÞke pÄ, og i hvilket arkiv? 

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Det er jo ikke sikkert han var innlagt pÄ sykehus. 

 

Gaustad asyl ble opprettet fĂžrst i 1855:

https://sml.snl.no/sinnssykeasyl

 

I 1777 ble det oppfÞrt et sÄkalt dollhus i Oslo hospital: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Hospital

https://no.wikipedia.org/wiki/Prinds_Christian_Augusts_Minde

 

Arkivet etter Oslo hospital finnes i Oslo byarkiv:

https://www.arkivportalen.no/entity/no-OBA_arkiv000000000763?ins=OBA

I arkivet finnes det blant annet pasientprotokoller for sinnssykeasylet (pasientjournaler), men de starter i 1847. 

 

Rikshospitalet ble opprettet i 1826 og Byens Civile Sygehus ble overdratt til den nyopprettede Rikshospitalet, som brukte den som filialavdeling, vesentlig for venerisk syke:

https://oslobyleksikon.no/index.php/Sykehusvesenet. I arkivet etter Rikshospitalet, Administrasjonen, ser jeg at det finnes sykeprotokoller for filialavdelingen - jf. arkivkatalogen pÄ Arkivportalen, se serie Gc: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000006160?ins=RA. 

 

Legg for Þvrig merke til at det er en person fÞr og en person etter Samuel Torstensen som er innfÞrt med oppholdssted Rigshospitalet, mens det stÄr Vaterland pÄ Samuel Torstensen. Var Samuel Torstensen gift, forresten?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

4 timer siden, Grethe Flood skrev:

Det er jo ikke sikkert han var innlagt pÄ sykehus. 

 

Gaustad asyl ble opprettet fĂžrst i 1855:

https://sml.snl.no/sinnssykeasyl

 

I 1777 ble det oppfÞrt et sÄkalt dollhus i Oslo hospital: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Hospital

https://no.wikipedia.org/wiki/Prinds_Christian_Augusts_Minde

 

Arkivet etter Oslo hospital finnes i Oslo byarkiv:

https://www.arkivportalen.no/entity/no-OBA_arkiv000000000763?ins=OBA

I arkivet finnes det blant annet pasientprotokoller for sinnssykeasylet (pasientjournaler), men de starter i 1847. 

 

Rikshospitalet ble opprettet i 1826 og Byens Civile Sygehus ble overdratt til den nyopprettede Rikshospitalet, som brukte den som filialavdeling, vesentlig for venerisk syke:

https://oslobyleksikon.no/index.php/Sykehusvesenet. I arkivet etter Rikshospitalet, Administrasjonen, ser jeg at det finnes sykeprotokoller for filialavdelingen - jf. arkivkatalogen pÄ Arkivportalen, se serie Gc: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000006160?ins=RA. 

 

Legg for Þvrig merke til at det er en person fÞr og en person etter Samuel Torstensen som er innfÞrt med oppholdssted Rigshospitalet, mens det stÄr Vaterland pÄ Samuel Torstensen. Var Samuel Torstensen gift, forresten?

Å sĂ„ masse flott hjelp jeg fĂ„r, setter utrolig pris pĂ„ det, syntes det er sĂ„ vrient Ă„ finne ut hvor jeg skal lete.

Han giftet seg pÄ Garnisonmenigheten med Berthe Marie Carlsdatter 1812, 

Hun er og fÞdt 1794, og er fra Oslo, men heller ikke ekteskapet deres det greier jeg Ä finne igjen, ser ut til at ingen av de gamle linkene jeg la inn for noen Är siden fungerer lenger?? HÄpet Ä finne noe mer spor derifra, og mener Ä huske at det stÄr at Samuel Tostensen er fra xiansand i kirkeboka under ekteskapet, men finner ingen med det navnet i Kristiansand.

De fikk, det jeg vet 3 barn, Ole Samuelsen, Samuel Samuelsen og Elisabeth Samuelsdatter 8mener hun dĂžde tidlig) i perioden 1813-1835.

De er boende pÄ Vaterland, og jeg finner dem som faddere i veldig mange dÄper fra perioden 1825.-1836.

De bor hele tiden pÄ Vaterland. Samuel var Toldkar og roer.

dÞr i 40 Ärs alderen, og Birthe Marie gifter seg pÄ nytt med Johan Johansen, dette finner jeg heller ikke igjen i Garnisonmenigheten. Har ogsÄ sÞkt etter skiftet etter han, men det greier jeg heller ikke Ä finne (for Ä se om det finnes enda flere barn.) finner dem heller ikke i noen folketellinger.

 

jeg forsÞkte den linken i arkivverket etter Rikshospitalet, men dette forstod jeg rett og slett ikke noe av, fÄr bare opp en pdf med index? hva gjÞr jeg galt tro? samme med arkivkataligen pÄ arkivportalen? hvordan finner jeg frem til noe der? dette har jeg aldri vÊrt borti fÞr.

Endret av Nina FostÄs BrÄthen
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

16 minutter siden, Nina FostÄs BrÄthen skrev:

Ole Samuelsen, Samuel Samuelsen og Elisabeth Samuelsdatter 8mener hun dĂžde tidlig) i perioden 1813-1835.

 

???

Elisabeth Helena, 1813

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003009965

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), FÞdte og dÞpte 1813, Side 98-99 - hÞyre side: 
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010051
 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

1 minutt siden, Grethe Flood skrev:

 

???

Elisabeth Helena, 1813

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003009965

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), FÞdte og dÞpte 1813, Side 98-99 - hÞyre side: 
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010051
 

 

Ja henne er det;) det er fþrste barnet de fikk, som dþde tidlig. tusen takk for at du fant det igjen 😉

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Vielsen i 1812 transkribert:

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000733013

 

I kirkeboken:

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), Viede 1812, Side 196-197
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010101

(Nr. 30)
 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

3 minutter siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Vielsen i 1812 transkribert:

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000733013

 

I kirkeboken:

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Klokkerbok nr. 2 (1810-1814), Viede 1812, Side 196-197
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010101

(Nr. 30)
 

Du greide Ă„ finne det du 😉 sĂ„ fantastisk, Tusen takk. Men hva menes med bevilgning?

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Bevilling (ikke bevilgning som er en Ăžkonomisk ytelse) til vielse kan vĂŠre av flere Ärsaker. Han kan ha fĂ„tt tillatelse til Ă„ gifte seg av militĂŠre myndigheter, de kan ga blitt viet ‘i huset’ - altsĂ„ hjemme, (det ser ikke ut til Ă„ vĂŠre tilfelle her), de kan vĂŠre i slekt, de kan vĂŠre umyndige, de kan ha fĂ„tt lov til Ă„ vies uten forutgĂ„ende lysning.

Endret av Anne-Lise Hansen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

2 minutter siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Det kan vĂŠre flere Ă„rsaker. Han kan ha fĂ„tt tillatelse til Ă„ gifte seg av militĂŠre myndigheter, de kan ga blitt viet ‘i huset’ - altsĂ„ hjemme, (det ser ikke ut til Ă„ vĂŠre tilfelle her), de kan vĂŠre i slekt, de kan vĂŠre umyndige, de kan ha fĂ„tt lov til Ă„ vies uten forutgĂ„ende lysning.

Aha.. det var jeg ikke klar over, takk for flott informasjon 😉 ser at Elisabeth Helena er fĂždt i januar Ă„ret etter de giftet seg (i Juli) sĂ„ de hadde kanskje litt hastverk 😉

Endret av Nina FostÄs BrÄthen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

5 minutter siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Mye interessant i denne trÄden:

 

 

Ja der var det mye artig lesning, stakkars jenter, 13 og 14 Är og blir gift og fÄr barn....

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

5 timer siden, Grethe Flood skrev:

Det er jo ikke sikkert han var innlagt pÄ sykehus. 

 

Gaustad asyl ble opprettet fĂžrst i 1855:

https://sml.snl.no/sinnssykeasyl

 

I 1777 ble det oppfÞrt et sÄkalt dollhus i Oslo hospital: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Hospital

https://no.wikipedia.org/wiki/Prinds_Christian_Augusts_Minde

 

Arkivet etter Oslo hospital finnes i Oslo byarkiv:

https://www.arkivportalen.no/entity/no-OBA_arkiv000000000763?ins=OBA

I arkivet finnes det blant annet pasientprotokoller for sinnssykeasylet (pasientjournaler), men de starter i 1847. 

 

Rikshospitalet ble opprettet i 1826 og Byens Civile Sygehus ble overdratt til den nyopprettede Rikshospitalet, som brukte den som filialavdeling, vesentlig for venerisk syke:

https://oslobyleksikon.no/index.php/Sykehusvesenet. I arkivet etter Rikshospitalet, Administrasjonen, ser jeg at det finnes sykeprotokoller for filialavdelingen - jf. arkivkatalogen pÄ Arkivportalen, se serie Gc: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000006160?ins=RA. 

 

Legg for Þvrig merke til at det er en person fÞr og en person etter Samuel Torstensen som er innfÞrt med oppholdssted Rigshospitalet, mens det stÄr Vaterland pÄ Samuel Torstensen. Var Samuel Torstensen gift, forresten?

NÄr jeg trykker pÄ mappe Gc, kommer jeg kun til en indeks over innhold, som lastes ned som PDF?? Hvordan kan jeg fÄ sett innholdet i de mappene som er i denne PDF indexen? 

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Legg pilen (MarkÞren) pÄ S-3431 Rikshospitalet, Administrasjonen - da skal feltet bli lyse grÞnt/grÄgrÞnt og helt til hÞyre i bildet dukker det opp to symboler/ikoner: klikk pÄ det som er lengst til hÞyre, da lastes arkivkatalogen ned som en pdf-fil:

 

 

Arkivportalen.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

1 time siden, Jarl B Haagensen skrev:

Samuel i Kristiansand i 1801:

 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333001355

 

Faren er egentlig fra Osnes ved Mandal

Er det virkelig sant, du fant dem. Tusen masse takk 😉 men hvorfor heter faren Christian Torstensen, nĂ„r sĂžnnen heter Samuel Torstensen? burde ikke faren hett Torsten? eller Samuel Torstensen burde egentlig hett Samule Christiansen? Eller har han bruk farens etternavn, var det normalt tro?

Endret av Nina FostÄs BrÄthen
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Rundt 1800 var man begynt Ä bruke samme etternavn som fedrene hadde, men slett ikke gjennomfÞrt overalt. Det gjÞr alt mer vanskelig. Men fornavnene blir jo som regel ikke forandret. Om skipper Christian Tostensens aner kan du finne mye i bygdebÞkene for "Halse og Harkmark".

Endret av Jarl B Haagensen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

5 timer siden, Jarl B Haagensen skrev:

Rundt 1800 var man begynt Ä bruke samme etternavn som fedrene hadde, men slett ikke gjennomfÞrt overalt. Det gjÞr alt mer vanskelig. Men fornavnene blir jo som regel ikke forandret. Om skipper Christian Tostensens aner kan du finne mye i bygdebÞkene for "Halse og Harkmark".

Tusen takk 😉 dette var til stor hjelp. 

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

da fant jeg ett sÞsken av Samuel, her ser jeg at moren heter Samuelsdatter, sÄ skipper Christian mÄ jo vÊre Samuel sin far ... https://www.digitalarkivet.no/kb20070607320221

Greier ikke Ä finne Skipper Christian i bygdebÞker? ikke de jeg har tilgang til via nettet i hverfal. er det noen link til den? mulig ogsÄ dette er dem? men her stÄr far som jaktmann?

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001601239

Endret av Nina FostÄs BrÄthen
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

https://www.nb.no/items/3f72c050ee86f42f2c0ce16f97a76556?page=0&searchText=harkmark

 

GÄrden Osnes og folket der er beskrevet i Harkmark bygdebok bind 2.  Nasjonalbiblioteket i Oslo har bÞkene, men bare til bruk i lesesalen der. Ditt lokale bibliotek kan kanskje fjernlÄne bÞkene for deg. Be i tilfelle like godt om bind 1 ogsÄ, siden noen av anene til skipper Christian kommer fra andre gÄrder som er i bind 1.

 

Lisbet Samuelsdatter Aarnes dÞde forÞvrig i 1801. Christian Tostensen -1841 giftet seg 2. gang med Maren Axelsdatter fra TorsÞy i Randesund -1844. Mange barn.

FĂžrste kone Lisbet 1762-1801 var datter av skoleholder Samuel Isaksen Aarnes Lyngdal 1723 og Anne Olsdatter fra Ytre Egeland Kvinesdal -1770.

Endret av Jarl B Haagensen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

16 timer siden, Jarl B Haagensen skrev:

https://www.nb.no/items/3f72c050ee86f42f2c0ce16f97a76556?page=0&searchText=harkmark

 

GÄrden Osnes og folket der er beskrevet i Harkmark bygdebok bind 2.  Nasjonalbiblioteket i Oslo har bÞkene, men bare til bruk i lesesalen der. Ditt lokale bibliotek kan kanskje fjernlÄne bÞkene for deg. Be i tilfelle like godt om bind 1 ogsÄ, siden noen av anene til skipper Christian kommer fra andre gÄrder som er i bind 1.

 

Lisbet Samuelsdatter Aarnes dÞde forÞvrig i 1801. Christian Tostensen -1841 giftet seg 2. gang med Maren Axelsdatter fra TorsÞy i Randesund -1844. Mange barn.

FĂžrste kone Lisbet 1762-1801 var datter av skoleholder Samuel Isaksen Aarnes Lyngdal 1723 og Anne Olsdatter fra Ytre Egeland Kvinesdal -1770.

SĂ„ lurt tips, skal hĂžre med biblioteket i Larvik (det brant ned nĂ„ i vinter, men vet de har en lesesal i byen fremdeles.) Da er det ikke sĂ„ rart jeg ikke fant bygdeboka pĂ„ nettet 😉 sĂ„ fott du fant mer om lisbeth 😉 men tror du at det barnet som dĂžde er ett sĂžsken ? heter jo Christensen til etternavn, og far er ikke skipper men jaktmann.

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Det var nok samme familien.  Det var kanskje presten som bestemte patronymet i hvert enkelt tilfelle?

Det var ellers kanskje ikke sÄ stor forskjell pÄ skipper og jaktmann. En skipper ville normalt vÊre rederiansatt pÄ et noe stÞrre skip, mens en jaktmann gjerne drev for egen regning med et mindre skip. En jakt (kutter, skÞyte) ville seile med  noen fÄ passasjerer og litt last mellom byene langs kysten.  Mellom Mandal og Kristiansand f.eks. ville det i 1800 nok vÊre raskere og enklere Ä reise med bÄt enn innenlands (uten vei). 

 

https://larvik.vestfoldbibliotekene.no/vi-tilbyr/lane/fjernlan/

Endret av Jarl B Haagensen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

53 minutter siden, Jarl B Haagensen skrev:

Det var nok samme familien.  Det var kanskje presten som bestemte patronymet i hvert enkelt tilfelle?

Det var ellers kanskje ikke sÄ stor forskjell pÄ skipper og jaktmann. En skipper ville normalt vÊre rederiansatt pÄ et noe stÞrre skip, mens en jaktmann gjerne drev for egen regning med et mindre skip. En jakt (kutter, skÞyte) ville seile med  noen fÄ passasjerer og litt last mellom byene langs kysten.  Mellom Mandal og Kristiansand f.eks. ville det i 1800 nok vÊre raskere og enklere Ä reise med bÄt enn innenlands (uten vei). 

 

https://larvik.vestfoldbibliotekene.no/vi-tilbyr/lane/fjernlan/

ÅÄÄ, jeg trodde det var jaktmann som i jeger 😉 Hva jeg lĂŠrer av deg. SĂ„ flott du deler dette 😉 

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Join the conversation

Du kan poste nÄ og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn pĂ„ siden automatisk.   Vis som en ordinĂŠr lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   TĂžm tekstverktĂžy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) pÄ sine nettsider for Ä levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for Ä akseptere bruk av cookies.