Peder Kristoffersen Straumens barn

[Baard Vidar Pettersen]

I Gård og slekt i Hemnes. 2 : G.nr. 81-149 s. 619 av Erling Nordli er Peder Kristoffersen (Christophersøn) Straumen (Strømmen) omtalt. Eneste barn nevnt er Kristoffer Pedersen. I en rettsak fra 1704 kommer det fram at Lars Jonsens kone Kirsten Pedersdatter var hans datter.

 

I en annen rettsak fra 1721, stevner hans sønn Kristoffer Pedersen Abelone Kristensdatter for usømmelig omgang med Kristoffer Andersen. Det kommer fram at Abelone var hans gamle fars festemø, men blir tatt på fersk gjerning i sengekammeret til Kristoffer Andersen som er "Citantens faders datter Søn". Peder hadde altså en datter, som fikk Kristoffer med en Anders. 

 

Jeg har funnet et mulig alternativ. Anders Kristoffersen Svalingen (ca. 1638-1711) var gift med Ingeborg Pedersdatter (ca. 1674-1755). De hadde en sønn Kristoffer som var født ca. 1698. Kristoffer Pedersen skal være født ca. 1673 og Kirsten ca 1668, så det passer også aldersmessig. Men jeg skulle gjerne hatt hjelp til å bevise eller i hvert fall underbygge dette nærmere. Evt.motbevise og finne andre alternativ. Jeg er også interessert i hvem Abelone var og hva som skjedde med henne. Mest for nysgjerrighetens skyld. 

 

Endret Mai 29, 2020 av Baard Vidar Pettersen

[Grethe Flood]

Jeg har ingen svar på det du spør om, og dette er vel litt på siden, men legger inn skifte(kort) for Christopher Pedersen. Skiftet er også omtalt i bygdeboka du viser til starten på denne tråden:

 

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 3563
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101715469
Permanent bildelenke:  
 

[Grethe Flood]

Legger også for ordens skyld inn dette:

 

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 3667
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101715573
Permanent bildelenke:  
 

[Grethe Flood]

Jeg forstår det da slik at Peder Christophersen har en sønn Christopher og en datter Kirsten. 

8 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Peder hadde altså en datter, som fikk Kristoffer med en Anders. 

Denne datteren kan vel da potensielt være Ingeborg Pedersdatter, gift med Anders Kristoffersen Svalingen, og som hadde sønnen Kristoffer, den eneste som hadde nådd myndighetsalder ved skiftet etter faren Anders i 1711. 

 

Anders Christophersen var 63 år i 1701 og de to sønnene som er nevnt, Christopher og Peder, er hhv 3 og 1 år gamle:

https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000661208

 

I så fall var Anders en far i godt voksen alder. Jeg prøver bare å få litt oversikt...!

 

Endret Mai 30, 2020 av Grethe Flood

[Grethe Flood]

7 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

I en rettsak fra 1704 kommer det fram at Lars Jonsens kone Kirsten Pedersdatter var hans datter.

 

Er dette den aktuelle Lars Jonsen?

https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000660956

 

Og det kan vel stemme, for her er skiftet etter samme Lars i 1726:

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 2139
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101714045
Permanent bildelenke:  
 

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 2140
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101714046
Permanent bildelenke:  
 

[Grethe Flood]

Jeg ser at den ene datteren til Lars Jonsen, Else Larsdatter, er gift med Jon Mathisen Strømmen. Er han identisk med Jon Mathisen som er nevnt i skiftet etter Mathias Olsen, og dermed broren til Marit, gift med Kristoffer Pedersen?

 

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 2247
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101714153
Permanent bildelenke:  
 

[Grethe Flood]

Her er Lars Jonsen Luktvasli nedre i Gård og slekt i Hemnes. 1, side 136:

https://www.nb.no/items/ec6fa91feb148aac12575e191a8b53da?page=139&searchText=luktvasli

Varig lenke: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042338037. 

 

Her står det at Kirsten døde i 1740 og var da født (ca.) 1668. 

 

[Baard Vidar Pettersen]

Tusen takk, Grethe! Her var mye å ta tak i! Du har funnet rett Lars Jonsen. Han har jeg tidligere skrevet om her:

https://forum.arkivverket.no/topic/246655-uventet-velstand-i-luktvasslia-i-hemnes-nå-vefsn/, og han vet jeg en del om. 

Men Peder Kristoffersen og resten av hans familie har jeg ikke rukket å se noe særlig på. Jeg skal dukke ned i opplysningene du har lagt ut når sola går ned i kveld 😉

[Baard Vidar Pettersen]

3 timer siden, Grethe Flood skrev:

Jeg har ingen svar på det du spør om, og dette er vel litt på siden, men legger inn skifte(kort) for Christopher Pedersen. Skiftet er også omtalt i bygdeboka du viser til starten på denne tråden:

 

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 3563
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101715469
Permanent bildelenke:  
 

I bygdeboka står det at det ikke er merket sølv i skiftet. Og Peder er oppgitt uten kone. Denne A:M:P:D:F, som tydeligvis er gift med P:C:S er interessant. 

[Grethe Flood]

Jeg legger for ordens skyld inn lenke til skifteprotokollen også:

Nordland fylke, Helgeland, Skifteprotokoll nr. 8A (1738-1740), Skifteprotokollside, Side 45b-46a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090223620237 
 

[Baard Vidar Pettersen]

6 timer siden, Grethe Flood skrev:

Jeg legger for ordens skyld inn lenke til skifteprotokollen også:

Nordland fylke, Helgeland, Skifteprotokoll nr. 8A (1738-1740), Skifteprotokollside, Side 45b-46a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090223620237 
 

Dette var interessant. Ikke minst fordi det er et årstall som ikke er nevnt i skriftekortet. P:C:S må nesten være Peder Christophersen, men sånn det er skrevet ser det mest ut som om A'en tilhører ham og ikke kona. Peder Kristoffersen Strømmen er hyppig nevnt i Tingbøkene, men jeg har aldri sett ham nevnt med noe slektsnavn. Eneste slektsnavn fra Helgeland jeg kommer på på A, er Angel, og det har jeg i hvert fall aldri sett nevnt i forbindelse med Peder eller hans slekt. Kona må være en en A.M eller bare en A Pedersdatter eller Pettersdatter Falch. Jeg vet i hvert fall ikke om noen andre F'er i området. 

 

Jeg har ellers lest igjennom skiftet. Jeg finner ikke andre hint, annet enn at en Christopher Andersen er nevnt i skiftet fordi han fordrer 2 mark 4 skilling og 1/2 pd hamp. Men inget gårsdsnavn er nevnt. Ellers er det sønnen Peder Kristoffersen d.y. som arver lysestaken, og ikke kona som jeg også tenker er et tegn på at det er hans bestefar som er nevnt. I 1695 hadde Peder Kristoffersen vært på Straumen i flere år og om dette er en gave i forbindelse med et bryllup er ikke denne konen mor til barna Kristoffer, Kirsten og den eventuelle Ingeborg.

 

Jeg tenker jeg får kikke litt på faddere og forlovere. 

Endret Mai 30, 2020 av Baard Vidar Pettersen
Feillesning av skiftekortet.

[Baard Vidar Pettersen]

Jeg tror jeg kan sette to streker under svaret for Ingeborg Pedersdatters opphav. I orginalskiftet framgår det at Peder Kristoffersen er lovverge for enken, altså hennes far. Riktignok uten gårdsnavn, men det har jeg sett tidligere i Tingbøkene også. I tillegg er en av vurderingsmennene Nils Jonsen Bryggfjell. Han var bror til Lars Jonsen som var gift med Kirsten Pedersdatter. 

 

Ellers får jeg ikke mer ut av skiftet med hensyn til Peder Kristoffersens familie. 

[Grethe Flood]

30 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Kona må være en en A.M eller bare en A Pedersdatter eller Pettersdatter Falch. Jeg vet i hvert fall ikke om noen andre F'er i området. 

 

 

????

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 2309
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101714215
Permanent bildelenke:

 

[Baard Vidar Pettersen]

Disse er gjort rede for (dessverre 😉). En mulighet er Maren Pettersdatter Falch som var gift med Peder Christophersen Broch. Men Det er altså en B og ikke en A. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skulle havne i eiendelene til Kristoffer Pedersen Straumen og ikke skjedde det noe spesielt i livene deres i 1695 så vidt jeg vet. (De giftet seg 1670, fikk sitt eneste barn 1672, etter det jeg har notert.) Det finnes et par Aasille Marie Pedersdatter/Pettersdatter Falch, men de passer ikke kronologisk.

[Baard Vidar Pettersen]

For å sette punktum for konklusjonen om Kristoffer Andersens opphav, linker jeg til siste episode jeg har funnet i denne rettsaken.

https://media.digitalarkivet.no/view/31247/281

Her stevner Abelone Kristoffer Pedersen for at han skal bevise sine påstander. Det kommer ikke noe mer ut av det, og jeg kan ikke saken kommer opp flere ganger heller. Men det interessante her er at Kristoffer Andersen for første gang er oppgitt med et gårdsnavn - Svalingen. Så da er den saken i boks. Med sløyfe på, for å sitere Finn Arve Sørbøe.

 

Ellers interessant at Abelone Kristensdatter nå kalles Abelona Strømen, så kanskje ble hun likevel gift med gamle Peder Kristoffersen Straumen? 

 

 

[Baard Vidar Pettersen]

En liten oppfølging på denne og et par spørsmål. Det viser seg at Abelone var av den amorøse typen og dukker opp flere ganger i årene som kommer. Jeg setter opp en kronologisk rekkefølge av fakta jeg kan belegge med kilder. Noen spørsmål til slutt, men det aller mest sentrale spørsmålet er jo - giftet Abelone seg med Peder?

 

- Før jul 1720. Abelone forlover seg med Peder Kristoffersen Straumen. Peder var på det tidspunktet mellom 70 og 80 år, Abelone var nok i slutten av 20-åra.

- Sommertinget 11. juli 1720. Kristoffer Pedersen stevner Abelone første gang for hendis omgang med hans faders datters søn. Vitnene møter ikke og saken blir utsatt.

- Høsttinget 28. okt 1720. Abelone stevner først Kristoffer for noen penger (6 rdl) hun har ladet ligge efter sig, og som Kristoffer og hans barn har tatt vare på. Kristoffer nekter for stevnemålets gyldighet siden solen hadde gått ned da han ble stevnet. Kristoffer stevner så Abelone for samme sak som over. Men siden Kristoffer Andersen ikke er stevnet av KP og vitnemålene også gjelder ham, utsettes saken på nytt til begge blir stevnet.

 - Vårting 12. mai 1721. Kristoffer stevner både Abelone og K. Andersen og vitnene stiller også. Historien er i korte trekk: Rundt Kyndelsmesse-tider (2. februar) 1720, vekker Kristoffer to av sine tjenestefolk og ber dem bli med seg for å være vitner. De går innom hans far og vekker ham, for at han skal se hvor hans festemøe laag. Faren nekter å bli med og nekter også sin tjenestepike å følge Kristoffer. Kristoffer og hans tjenestefolk går derfor videre ut til det huset der Kristoffer Andersen hafde sit vannlige natteleye. Døren er stengt, som var rart siden døra ikke kunne låses. Kristoffer sparker opp døra og der finner de Abelone stående allene i et schiørt og særchen, ved siden av sengen der Kristoffer Andersen lå afklæd, nøgen efter dette Lands sædvane. Døra var sperret med et riveskaft, og retten bruker mye tid på å finne ut om Abelone var barføtt eller ikke, men ingen kan si for sikkert. Abelone var også tidligere sett gå til Kristoffer Andersen om kvelden, og bli der natten over.

- Sommerting 11. juli 1721. Saken er oppe på nytt. Denne gangen skulle farens tjenestepike avhøres. Hun møter ikke, men stevningsmennene avlegger hennes vitneprov - at Abelone delte seng med henne og mellom jul og Kyndelsmesse var hun ofte ute av sengen om natten. 

- Høsten 1721. Høsttinget for Rana mangler, og her kom antakelig dommen. Selv om det synes åpenbart at Abelone og Kristoffer Andersen hadde et forhold, ser hun ikke ut til å bli dømt for det. Se tinget under. 

- Vårting 27. april 1722. Abelone Strømen stevner Kristoffer for at han skal bevise hvad ulovlige gierning hun haver begaaet med Christopher Andersen Svalingen. Kristoffer svarer at han ikke kan bevise mer enn han tidligere har gjort. Jeg greier ikke finne at saken kommer opp flere ganger. 

- Nyttårsdagen 1725. Etter prediken blir det uekte barnet Elias født. Far Ole Jensøn StorEnge. Faddere bl.a. Peder Kristoffersen Straumen og kona til Kristoffer Marit Mattiasdatter. Mor ikke oppgitt. 

- Høstting 22. okt 1725. Ole Jensen Tybakken (annet navn for Stor-Enge) stevner Abelone Christensdatter fordi han mener han ikke er faren. Et vitne som har vært i Strømen, har sett Jon Jakobsen Sund i Abelones seng flere ganger. I følge dommen har Abelone avlet et horebarn. Abelone må bøte 12 lodd sølv og 1 rdl i omkostninger.

- Nyttårsdagen 1726. Abelone ChristensD. Stor-Alteren står offentlig skrifte for leyermaal.

- Vårtinget 6. mai 1726. Peder Rasmussen stevner Abelone Christensdatter Stor-Alteren for 3 1/2 rdl i gjeld. En av stevningsmennene møter ikke opp og stevningen avvises derfor. Dette er Kristen Abelsen Stor-Alteren som er Abelones far. 

- 1730. Kristen Abelsen dør. I skiftet sies det ikke mye om Abelone annet enn at hun annamer (..) sin tilfalden arf self. I motsetning til de andre døtrene som får moren som verge. Hun er alså myndig og må ha vært gift.

- Fjerde søndag etter påske 1732. Adrian Andersens uekte barn Margrethe blir døpt. Alle faddere fra Alteren, bl.a en søster av Abelone. 

- 4. s. e. Trin. 1732. Puclic: absolv: Abelona Christensd: for horeries Synd 

- 31. mai 1733, står Adrian offentlig skrifte for horeri.

- Vårtinget 25. april 1735. Abelone Kristensdatter Stor-Alteren stevnes for leiermålsbøter med Adrian Andersen Enge. Hun har med hannem auflet it horebarn. 

- 1739. Abelone Strømen skylder 3 rdl 2 mark i skiftet etter Peder Rasmussen. Dette er nøyaktig samme sum som Peder Rasmussen stevner Abelone Kristensdatter Stor-Alteren for i 1726.

- 1753. Abelones stefar Jakob Olsen dør. I skiftet hans er søstrene til Abelone oppgitt med ektefeller. Abelone står kun som Abelone Christensdaatt: Stoeralteren. Hun fordrer dessuten for utestående lønn, så hun tjener tydeligvis hjemme hos stemoren skal det vise seg, for enda senere (f. 42a), er det en kårkontrakt om jeg leser riktig. Der er Ingeborg Larsdatters barn listet, men der står ikke Abelone. Hun er altså eldst av søskenflokken, og sannsynligvis fra et tidligere ekteskap. (I bygdeboka er det nevnt en Nils født lenge før de andre barna til Kristen.) 

 

---

 

Så - giftet Abelone seg med Peder? Slik jeg tolker kronologien, ordbruken og adressene, skjedde dette:

- Abelone og Peder forlovet seg før jul 1719 og hun flytter til gården. 

- De gifter seg en eller annen gang etter at Abelone har forlatt gården okt 1720, sannsynligvis pga. rettsaken, men før hun har adressen Straumen i april 1722. 

- Hun får et barn i hor, altså utenfor ekteskap, helt på slutten av 1724. (Jeg tolker begrepet hor i en rettsak som at dette skjedde i ekteskap. Riktig/galt?) 

- I løpet av 1725 må hun forlate gården og flytter hjem. Hun skilles? (på lokalhistoriewiki leser jeg at skilmisse ble gitt uten dom ved hor. Tolker jeg det riktig?)

- Det siste barnet utenfor ekteskap kalles hor både i rettsaken og i kirkeboka. Kirkeboka kaller alt for horeri i denne perioden, men rettsbegrepet hor burde vel bety at en av dem var gift? Eller har vært gift? Peder Kristoffersen dør 1727, 89 år gammel, enten de er gift eller skilt. Adrian ser ikke ut til å være gift, men var litt av en karakter, se bygdeboka.

- Abelone fikk altså to barn utenfor ekteskap, og var sett i seng med to til. Hvorfor fikk hun såpass lett straff, sett i lys av tidens praksis?

 

Igjen et langt innlegg fra meg, men håper noen har tid og lyst til å kommentere på spørsmålene mine til slutt. 

Endret Juni 8, 2020 av Baard Vidar Pettersen
Feil slektskap for Marit Mattiasdatter rettet opp.

[Baard Vidar Pettersen]

Ingen som sitter inne i varmen og vil kommentere? 🙂 Jeg synes altså det meste tyder på at de ble gift - adressen etter den første rettssaken, ordet hor i rettssakene, at hun er myndig i farens skifte - men skulle gjerne hatt noen synspunkt på denne "skilsmissen". Evt om noen mener jeg kommer til feil konklusjon om ekteskapet. 

[Baard Vidar Pettersen]

Tingbøkene avslører enda litt mer av Peder Kristoffersens familie:

https://media.digitalarkivet.no/view/31249/124

I denne grenseoppgangen mellom Luktvassli og Midt-Luktvassli fra 1727, kommer det fram at Peders datter Kirsten hadde en halvbror som het Jakob Olsen og om jeg forstår det riktig var det han som ryddet Luktvassli? Se f. 121b mot slutten: 

thi de udgivne 12 rDr var for Rydnings Retten, som hendis halfbroder Jacob Olsen hafde i Lugtvaslien, og for hun alleene kunde besidde dend, haver hun udgivet be=te penge. 

 

Men det stemmer ikke med bygdebokas beskrivelse:

https://www.nb.no/items/ec6fa91feb148aac12575e191a8b53da?page=139

 

Eller hva ligger i at han hadde rydningsretten?

 

Det var riktignok en Ole Jakobsen der i 1661, men fem brukere mellom ham og Kirsten. Om han skulle være Kirstens halvbror bør han være født ikke fryktelig mange år før Kirsten som skal være født ca. 1668 (antakelig noe senere).

 

Uansett; dette betyr at Peder Kristoffersen på et tidspunkt rundt 1670 må ha vært gift med enken etter en Ole.

Noen som har spor etter en Ole med sønn Jakob, som dør før 1670, eller Jakob Olsen Luktvassli?

 

[Baard Vidar Pettersen]

En liten oppdatering på denne - dersom det er noen som krysser samme slekta. Jeg har identifisert en ny datter av Peder, i tillegg til hvem Jakob Olsen - barnas halvbror er. Dvs. enn så lenge har jeg ikke bevis i form av skifter eller tingbøker, men det er så mye krysninger av faddere - i tillegg til at de passer perfekt navnemessig og aldersmessig - at de rimeligvis er søsknene til Kirsten, Kristoffer og Ingeborg - for å bruke et uttrykk fra bygdebøkene 🙂. 

 

Else Pedersdatter (ca 1673 - okt 1740) gm. Jens Pedersen (ca. 1670-1750), brukere på Utskarpen i dagens Rana, dengang Hemnes, mener jeg bestemt er en datter av Peder. For det første manglet det en datter oppkalt etter mor, dernest er det så mye kryssende faddere både i denne og neste generasjon at de må ha vært i nær slekt. Aldersmessig passer hun også perfekt inn. Else og Jens fikk barna:

- Anne (ca 1698-1757) gm Anders Jonsen Dalosen (ca 1698-1757)

- Peder (ca 1701-1780) gm Ingeborg Andersdatter (1726-1780). Tok over gården etter foreldrene.

- Berit (nov 1704 - før 1740)

- Sten (mar 1707 - apr 1750) gift i Sandvika i Nesna

- Else (jun 1710 - 1780) gift med Anders Olsen Finnbakken

- Lisbet (feb 1713 - e. 1757) gm. Anders Hågensen Storholmen 

- Kirsten (mar 1715 - 1757). Ugift. Dør i Dalosen.

- Hans (mar 1718 - e. 1757). Bodde i 1757 på Oterholmen i Nord-Møre.

 

Jakob Olsen (ca 1663-1743) g. I Ellen Jonsdatter d. 1722 og II Berit Kristoffersdatter d. 1743. Bruker på Sund i Hemnes. Rett navn og rett alder - i tillegg hyppig fadder for de andre søsknene og vica versa. Dette fortsetter også i neste generasjon. Siste ekteskap var barnløst, men med Ellen fikk Jakob:

- Ole (ca. 1699 - 1736)

- Ane (1705 - mlm 1722-43)

- Kirsten (1708)

- Jon (1712 - 1759)

- Nils (1715)

 

Om Jakob er identifisert, er jeg ikke noe nærmere å forstå hvoran han fikk rydningsretten til Luktvasslia eller hvem som var hans far. Det er nærliggende å tenke at det er Ole Jakobsen som var en av to Ole-r første gang Luktvasslia nevnes i skattelistene, men tilsynelatende er han skatteyter til 1678 og da må Jakobs far ha vært død i bortimot 10 år. 

 

Peder Kristoffersens kone derimot, het antakelig Ane. Alle 5 barna døper et barn ved navn Ane. Else og Kirsten (begge 3 barnebarn) er også mye brukt, men Else-ne er rimeligvis oppkalt etter Peders mor Else Hågensdatter, og Kirsten var vel da mormor til barna. Det er alt for få sønner blant barnebarna til å ha noe formening om hva far til denne teoretiske Ane het. 

 

Jeg har også gjort et forsøk på å identifisere Peder Kristoffersens mor - Else Hågensdatter. Dersom hun er mor til alle kjente barna til Kristoffer Pedersen, Peder (ca. 1643), Ingeborg (1646-1656), Hågen (ca 1650) og Adrian (ca. 1655), må hun være født ca 1610-1620. I skattelistene for disse årene finner jeg kun 2 Hågen-er i Rana og Nesna. Det er Hågen Jensen Hauknes i Nesna og Hågen Forseng i Rana, som var lensmann. Hauknes i Nesna er geografisk nærmest det området barn og barnebarn bosetter seg i. De har også en tendens til å flytte til Nesna og ha faddere derfra. I tillegg har vi det eneste skiftet i de to neste generasjonene der initialer på sølv er notert. I skiftet til Lars Jonsen 1726, Kirsten Pedersdatters mann, er det en skje som jeg ikke har kunnet knytte til noen person før. Initialene er H:I:S:O:B. Det kan være Haagen Ienssøn.

 

Det som taler imot er at da burde kona hete et eller annet på O og jeg finner ingen kvinnelige etterkommere med navn på O. Jeg finner heller ikke noen faddere fra Hauknes hos barn og barnebarn, selv om det er faddere fra nabogårder. Som jeg skriver her: https://forum.arkivverket.no/topic/257302-else-hågensdatters-far-ekteskap-mellom-slekt/, gifter Lisbet Kristoffersdatter seg inn i Hågen Jensens slekt i 1735, så etter den tid kan ikke faddere på tvers tas til inntekt for et tidligere slektskap. Else Hågensdatters opphav er dermed fremdeles høyst uvisst. 

 

 

Jeg har ikke lagt inn noen kilder, da det vil bli for mye å legge inn alle jeg har brukt for å komme fram til dette. Interesserte må gjerne ta kontakt og få notatene mine. Dere må også gjerne ettergå arbeidet mitt og se om jeg har dratt noen feile slutninger. 

[Per Nermo]

På 30.5.2020 den 7.51, Grethe Flood skrev:

Jeg ser at den ene datteren til Lars Jonsen, Else Larsdatter, er gift med Jon Mathisen Strømmen.
Er han identisk med Jon Mathisen som er nevnt i skiftet etter Mathias Olsen, og dermed broren til Marit, gift med Kristoffer Pedersen ?

 

Jeg tror Jon og Marit(he) er halvsøsken,
ved at Jon er sønn av Mathias og hans antatte første hustru (?), en (ukjent datter) av
Jon Larsen (c1630-c1680), jekteskipper (bygdefarskipper ?) i Strømmen (Hemnes) 1653-1680 (s. av Lars Larsen og sønnes. av Lars Michelsen),
og at Marit/Marithe er datter av hans andre hustru Gjertrud Amundsdatter.

 

På Lokalhistoriewiki om Straumen i Rana er det (fra N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. 1941)
gjengitt følgende rekke av jekteskippere på Strømmen (Straumen) :

• 1590-1620 : Michill
• 1623-1651  : hans sønn Lars Michillsøn 
• 1653-1680 : Lars' sønnesønn Jon Larsøn
• 1680- ?      : Jons svigersønn Mathias Olsøn

Else's har en bror Jon Larsen (f. ca.1691), s. av Lars Jonsen (c1657-1726) og sønnes. av Jon Nilsen (f. c1624), bruker på Store Bryggfjell, Hemnes 1661-1672.
(Her er det altså Lars og Jon i anerekken til både Else og hennes svigermor) 
 

Endret Januar 27 av Per Nermo

[Per Nermo]

På 15.10.2020 den 21.32, Baard Vidar Pettersen skrev:

.....

Jeg har også gjort et forsøk på å identifisere Peder Kristoffersens mor - Else Hågensdatter.

.....

 

Jeg skjønner (etterhvert) at kona til Christopher Pedersen Elsfjord (ca.1594-1667) (bruker i Elsfjord (Hemnes) 1647-1667)
het Else Aagesdtr./Haagensdtr., og at Christopher ikke ('først') var gift med noen 'Elsebe Adriansdatter Falch' (er denne personen 'konstruert', eller fantes hun ?).
 

Barna skal ha vært følgende (alder i 1666 for sønnene):
Ingeborg (i Elsfjord) f. ca.1640, Peder 23 år (i Straumen) f. ca.1642, Inger (i Enge, Nord-Rana) f. ca.1648, Aache (Aage) 16 år f.ca.1649 og Adrian, 11 år f. ca.1654.

 

Når kona altså ikke var noen 'Adriansdatter', hvor kommer da navnet Adrian (på yngstemann) fra ?

 

Av Ingeborg Christophersdatters skifte i Elsfjord i 1689 (se Lars Østensens innlegg skrevet April 21, 2020) framgår det at hennes barn var følgende :

Christopher, Adrian, Per, Else, Barbra, Ingeborg, Anne, Inger, Johanne.

 

Når barnas mormor altså ikke var noen 'Adriansdatter', hvor kommer da navnet Adrian (på nest eldste sønn) fra ?

 

 

Jeg har registrert en antydning om at Christopher Pedersen Elsfjord kan ha tilhørt en slekt 'Blanche', men jeg kan dessverre ikke gjenfinne kilden til dette ...
 

 

Endret Januar 28 av Per Nermo

[Baard Vidar Pettersen]

@Per Nermo jeg svarer i denne tråden, også på det som ligger om Straumen her:

 

Det ble så mye info i innleggene dine, at jeg fant ut at jeg måtte sette meg godt inn i Straumen før jeg kunne svare. Straumen er omtalt hos Gård og slekt i Hemnes 2, Nordli (1992) her:

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=107

Den er som du har sagt omtalt i lokalhistoriewiki, der det blant annet refereres til Nordlandske handelssteder av Ytreberg (1942)

https://www.nb.no/items/86ddc2715d6bf323c9a9ce74e0421c84?page=225

Og endelig i Alstahaug Kanikgjeld, Jakobsen (1922)

https://www.nb.no/items/316d5662d14d6f9ad5ed208b650f32fc?page=109&searchText=strømmen

 

Jeg har gått gjennom alle skattelistene fra 1610 til 1701 og prøvd å lage mitt eget bilde av brukerhistorikken. Det ga dessverre et slett inntrykk av spesielt de to sistnevnte, men jeg mener også Nordli bommer noe. Det som kompliserer bildet er at Strøm/Strømb/Strømmen/Straumen brukes som et fellesuttrykk for flere gårder i løpet av dette århundret. I fellesbegrepet Strøm i 1610 ligger i tillegg til Straumen det som nå er Medstrøm, Straumsnes, Utland, Jamtjorda, Strømfors, Straumbotn og Straumbugten.

 

Noe annet som kompliserer dette er at alle disse gårdene var i privat eie - en del av Dønnesgodset - og det gjør at de ikke dukker opp i Fogderegnskapene hverken med førstebygsel eller tredjeårstake, så kildene for å skille disse gårdene fra hverandre, er nesten bare brukerlistene. I jordeboka 1626 som også tar for seg privateid gods, er gården delt i 3 deler: Strømsnes som skylder 2 pd, Udland som skylder 1 våg (3 pund) og Strøm som skylder 3 våger (9 pund). Alt en del av Rosenkrantz-godset.

https://media.digitalarkivet.no/view/39891/51

 

I jordeboka 1661 skylder fremdeles Strømsnes 2 pund, mens Utland har økt til 4 og gårdene som inngår i Strøm - Strømbotten 3 pd, Mitstrøm 5 pd, Nedre Strømen 4 pd, Strømfors 2 pd og Jamptjord 5 pd, har økt fra tilsammen 9 til 19 pund! Alt fremdeles en del av Dønnesgodset.

https://media.digitalarkivet.no/view/38752/47

 

Jeg skal prøve å gi en kjapp gjennomgang av hver gård slik jeg tolker listene, men aller først: Jeg finner ingen skippere eller styrmenn fra noen av Strøm-gårdene før Tomas Strømb i 1652. 

 

Jeg går gjennom gårdene i rekkefølgen de finnes i Gård og slekt i Hemnes 2. Det er for mange kilder til at jeg kan linke alle, men de bør kunne finnes ut fra teksten, ellers kan jeg finne dem på forespørsel. Jeg dekker bare brukerne fram til ca. 1700. 

 

86 Straumsnes

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=43

Nordli har brukerne Nils (1621-34), Jon Ivarsøn (før 1666) Zacharias Thomassøn (1715-16).

Jeg mener å kunne følge brukerne langt mer kontinuerlig. Jeg har

Østen (til 1616)

Bruker 1611-1616. Som en av selvstendige gårdene i 1626, bør en av Strøm-brukerne tilhøre Straumsnes, og Østen passer perfekt inn i rekkefølgen. Se også første bruker på Utland under. Han betaler skatt i frelseskårklassen i fogderegnskapet.

Nils (senest 1618-1662)

Nils Strøm betaler husmannsskatt i 1618-19. Fra 1622 betaler Nils Strømsnes vekselsvis skatt i frelseskår- og ødegårdsklassen fram til ca 1635. Deretter skatter han som vanlig skatteyter - av 2 pund kommer det fram i 1647 - fram til han dør ca. 1662. (Brukerne går tilsynelatende inn og ut av husmann-, ødegårdsmann- og leilendingsklassen i Rana og jeg tror ikke klassifiseringen nødvendigvis er mer enn en antydning av skatteevne.) 

Marit (1663-1665)

Fra 1663 skatter enken Marit og i 1665 deler hun gården med Jon Iversen.

Jon Iversen (ca. 1664-1714)

Jon var 30 år i 1665, 31 år i 1666 og 69 år i 1701. Jon var sannsynligvis gift med dattera til Nils og Marit, som også het Marit. Det er skifte etter henne i 1713. De hadde ikke barn, så hun arves av hel- og halvsøsken - alle Nilssønner og døtre. 

 

88 Utland

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=53

Se linken over for Nordlis brukere. Brukeren han setter opp først - Peder - er jeg rimelig overbevist var bruker på den nesten likelydende gården Urland. Det skrives Udtland i listene et par ganger for ham, men den ene oppføringen til Nordli gjelder betaling av tredjeårstake. Som bruker av en del av Dønnesgodset, ville han ikke bli oppført i Fogderegnskapet, og gården må derfor være Urland som opprinnelig var krongods.

Jeg har brukerne:

Jens (til ca. 1617)

I brukerlistene fra den første i 1610 t.o.m. 1617. Det sies ikke hvilken Strøm-gård han er bruker på, men han passer inn her. Den første brukeren for Strømsnes - Østen - og Jens kan være ombyttet. Det er umulig å si sikkert, men siden neste bruker er en Jensen, er sannsynligheten størst for at Jens var bruker på Utland.

Nils Jensen (1620-ca. 1628)

En mulig sønn av forrige bruker. Opptrer første gang i 1620 som Nils Jensen. To år senere listet som Nils Utland. Siste gang oppført i 1631, men allerede i 1628 er Anders oppført i noen lister. 

Anders Olsen (1628-1639)

Dukker første gang opp i landskatten for juli 1628. Flere år oppført som Anders Utland. I 1636 eller 37 bøtelegges Anders Oluffsen i Strømen for hand sloegh trej slag med ehnn kiep till Christoffer Pedersen. Det er sannsynligvis denne Anders, siden Anders Strømfors hadde et annet patronym. Kristoffer er nok den samme Kristoffer Pedersen som blir bruker i Elsfjord og nevnt av Per over. Også Iffuer Olluffsen må samtidig bøte for at han slo den samme Kristoffer. Kanskje Iver Olsen på Medstrøm. 

Iver (1640-1661)

Iver tar over plassen i lista i 1640 og fra 1641 kalles han som regel Iver Utland. I 1647 settes skylda opp. Han skatter av 4 pund. Han var gift med:

Dorte (1663-1665)

Enken Daarette er oppført i manntallsrullen 1663/64. Hun er oppført med sønnene Kristoffer 28, Lars 20 og Tomas 13 i fogdemanntallet 1665. Sønnen Lars dør i Geitvika i 1729. I skiftet listes hans søsken - alle døde: Kristoffer Iversen Presteng, Tomas Iversen Øverdal, Kristen Iversen Øverdal, Goula Iversdatter Utland og Dorte Iversdatter Skamdalen. Det sies ingenting om halvsøsken, så muligens er de alle ett kull. Tomas Iversen er forøvrig far til den Sakarias Tomasen som tar over Straumsnes etter Jon Iversen.

Ole Hermansen (1666-ca. 1680)

Ole gifter seg med enka. I sogneprestens manntall 1666, er han oppført 61 år gammel med stesønnene Lars Iversen 18, Tomas 13 og Kristoffer 10. Muligens er den siste feilskrevet for Kristen, jamfør skiftet over. Den eldste broren er nå bruker sammen med stefaren.

Kristoffer Iversen (1666-1671)

Han bruker en tredjedel av gården noen år før han etterhvert havner på Presteng ifølge skiftet etter broren.

Ole Olsen (ca. 1680-1695)

Fra 1680 brukes ikke patronymet på brukeren og han kalles bare Ole. I 1688 kalles han Ole Olsen. Muligens har denne Ole Olsen overtatt etter Ole Hermandsen allerede 1680 eller det kan være nærmere 1688. Ole er bruker til 1695. 

Johan Jørgensen (ca. 1696-1704)

Johan gifter seg med Goula Iversdatter, datter av den tidligere brukeren Iver. De hadde minst 4 sønner og 2 døtre. Johan var 75 år i 1701.

 

89 Straumbotn

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=59

Jeg tror Nordli bommer når han angir Straumbotn som en ny rydning rundt 1640 og fører opp Vilken og Arne på Straumbugten. Straumbugten er tydeligvis blitt en samlebolk med husmenn, som kanskje er et layoutmessig valg, men det forvirrer. Arne Andersen under betaler ikke i ødegårdklassen de første årene han betaler skatt, og følgelig er det lite sannsynlig at han ryddet gården. Jeg mener første bruker og rydningsmann er:

Vilken (1628-1635)

Welchen Strømbech betaler som ødegårdsmann de første årene og er utelatt fra fogderegnskapet disse årene. Han kalles stort sett Strømbech eller Wilchen ved bechen, som er noe annerledes enn Aren i Botten eller Strømbotten. Ved minst ett tilfelle kalles imidlertid Vilken for Welchen Strømbach og ved et senere tilfelle kalles Arne, Arnee Strømbaken. Vilken Strømbekk forsvinner også fra listene året før Arne Strømbotn dukker opp. Jeg tror derfor dette er samme bruk. 

Arne Andersen (1636-1668)

Han kalles Aren i Botten allerede i fogderegnskapet 1636-37. Han var 73 år i 1666 og kan ikke være den samme Arne som er bruker til 1700, men Nordli har nok ikke gått gjennom alle skattelistene. Arne i Straumbotn kalles Arne Andersen i 1668 og 1671. Det er fristende å tro at når han nå listes med patronym, er det fordi brukeren har skiftet. Men akkurat de to listene fører opp de fleste med patronym, og det er derfor ingen slik indikasjon. I neste liste i 1672 føres de fleste ikke opp med patronym, men det gjør neste bruker. Arne Andersen er ikke oppført med sønner i 1666. 

Arne Olsen (1672-1700)

Jeg vet lite om denne Arne utover patronymet. 

 

90 Medstrøm

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=65

Nå nærmer vi oss den slektsrekken du har skrevet opp, Per. Brukerrekken fra Nordlandske handelssteder påstås å være fra Straumen, men den ligner mer på Medstrøms rekke. Den er likevel ikke riktig. 

Lars, eller Laurits (til 1652)

Ytreberg oppgir en Michill som skal ha vært skipper 1590-1620 og deretter sønnen Lars Michillsøn. Nå eksisterer ikke skattelistene for 1590-1609 lenger og de eksisterte neppe i 1942 heller, men jeg kan si helt sikkert at det ikke føres opp hverken noen skippere her, eller noen Michill/Mikkel som bruker på noen av Strøm-gårdene i de tidligste skattelistene som altså begynner i 1610. Derimot var Lars bruker allerede da. Jeg lurer på om Ytreberg har brukt vår venn Mikal Jakobsen som inspirasjon til Lars' patronym Miichilsøn. Det er mulig det finnes en kilde jeg ikke har funnet, men jeg finner ikke noe patronym på Lars noe sted i skattelistene. Kanskje kan han ha vært lagrettemann i et dokument jeg ikke har funnet - om noen i så fall har tips om hvor det kan befinne seg, vil jeg gjerne vite. Lars skatter forøvrig mer enn de fleste andre Strøm-bønder i de første listene - han betaler halv leidang både 1611, 1612 og 1613, mens de andre stort sett betaler i frelseskårklassen. I 1622 bøter han 1 rd for dom Reffs, hva nå det betyr. Han kalles lenge bare for Laurits Strøm, men i 1646 plasseres han sikkert som Laurs Medstrømb. Samme år deles Medstrøm i to deler. Lars bruker 3,5 pund, mens hans medbruker Iver får tildelt 1 pd. 

Iver Olsen (1646-1678)

Antakelig gift med en datter av Lars, siden han overtar en mindre del, og har sønnene Elias 21, Lars 9 og Iver 2,5 i 1666. Iver selv er 60 år. Etter Lars' død blir Iver den største brukeren med 1/2 våg 4 merker. 

Ole Olsen (1680-1689)

Driver parten Iver hadde i noen får år før den blir samlet igjen.

Jon Iversen (1661-1678)

Tilbake til den parten Lars hadde. Den overtas - ikke av en Jon Larsen, slik Mikal Jakobsen og Nils Ytreberg hevder - men av Jon Iversen. Han bruker 1 våg 8 merker og er 37 år i 1665, 38 i 1666. Ingen sønner er listet. 

Gabriel (1680-1689)

Jon Iversens part overtas av en Gabriel i noen år.

Mattias Olsen (1690-?)

Gården samles igjen under Mattias Olsen. Det er ingenting som tyder på at han er en svigersønn av Jon Iversen, slik Ytreberg sier. I skiftet 1731 oppgis enken å være Gjertrud Amundsdatter og deres barn er samenaulede. I et skifte fra Valla, kommer det fram at Mattias hadde en bror Nils der, en søster Anne i Sellåt i Nesna, en søster Kirsten i Stokksviken (Lurøy?) og en søster Berit Finnvika. 

 

92 Strømfors

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=75

Anders Andersen (til ca 1655)

Når Nordli er usikker på Arne i 1639, er jeg enig. Jeg mener det er en Anders på Strømfors fra første skatteliste i 1610. Han kalles riktignok bare Anders Strøm og han går fra å skatte halv leidang i starten til å skatte i husmanns- og ødegårdsklassen i flere år. Men det er aldri noen andre "gårdskolonner" å sette ham i. I 1621 kalles han Anders Andersen og i 1624 kan jeg med sikkerhet plassere ham på Strømfors. Da kalles han Anders Lille Enge og det er et navn som er brukt om gården. Anders skatter i 1647 av 2 pund.

Abelone (ca 1655-1662)

I de to listene fra 1661 kalles hun Apelone og Apelon. Hun er kun oppført dette året som bruker av 1 våg, mens Elias Andersen, sannsynligvis hennes sønn, brukte 1/2 pund.

Elias Andersen (ca 1655-1678)

Elias er 31 år i 1666 med sønnene Tosten 8 og Anders 5. Han bruker etterhvert halve gården sammen med det som sannsynligvis er stefaren.

Anders Olsen (ca. 1663-1677)

Anders er 56 år i 1666. Ikke oppført med sønner, men sannsynligvis gift med Abelone. Han bruker halve gården t.o.m. 1677. Det siste året bruker Elias 2 pd alene.

Jacob Olsen og Nils Mikkelsen (fra 1680)

Begge brukerne byttes ut mellom 1678 og 1680. Jacob var i følge Nordli gift med ei Andersdatter og begge brukerne hadde sønner som het Anders i 1701. Mulig var de gift med hver sin søster av Elias. Jeg har ikke sett nærmere på det.

 

 

 

....

Dette tok adskillig mer tid å skrive inn enn jeg tenkte, så det får blir Jamtjorda, Straumbugten og Straumen i morgen. I tillegg til å rette opp skrivefeil jeg ikke orker å korrekturlese i kveld. God natt 🙂 

 

 

Endret 9 timer siden av Baard Vidar Pettersen
Korrekturlesing

[Per Nermo]

Slekter i Straumen (Strømmen/Strøm/Strømb) i Hemnes (Rana) er også omtalt bl.a. i flg. debatter :
 

·         Gårds- og brukshistorie for Sund i Leirfjord fram til ca 1750 - ønske om tips/kontroll/hjelp
 

·         Niels Hansen Tanche (ca 1640 - ca 1705), Skei og Sund på Helgeland - hva gjorde han egentlig?
 

·         Uventet velstand i Luktvasslia i Hemnes, nå Vefsn
 

Endret 17 timer siden av Per Nermo

[Baard Vidar Pettersen]

Før jeg går løs på muligens den verste radbrekkingen av Gård og slekt i Hemnes, vil jeg bare uttrykke en stor takk til Erling Nordli. Jeg har brukt bøkene mye og har hatt stor nytte av dem. Når jeg nå sitter med digitale lister og kan klikke meg gjennom alle listene for en gård for et helt århundre i løpet av en times tid, er det ingen unnskyldning for meg om jeg hopper over en liste. Da jobben ble gjort pre-internet/pre-digitalisering, var dette en langt mer møysommelig prosess, og jeg har stor forståelse for at forfattere som Nordli måtte begrense seg til nøkkelister. Det foregående og følgende må altså ikke ses på som kritikk av den jobben Nordli gjorde, men et forsøk på vennlig korrektur. For forfattere som Mikal Jakobsen som beviselig fant på egne patronym eller som Nils Ytreberg som setter opp personer som aldri har befunnet seg i en skatteliste, må både det foregående og følgende leses som sterk kritikk 😉 

 

95 Jamtjorda

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=91

Gården er som sagt en del av sekkebetegnelsen Strøm i starten av 1600-tallet, men kalles etterhvert for Jamtjorda og Østerstrøm. Hvilken av brukerne som var fra Jämtland og ga opphav til det senere navnet, vet jeg ikke, men tidsmessig passer det kanskje bra med Erik? Jamtjorda har fra starten av 1600-tallet vært to bruk:

Bruk 1

Tørris (til 1613)

Tørris var bruker noen år i starten av århundret. I en skatteliste i 1611/12 er det en Oluff Strøm som ikke passer inn - han utgjør en bruker mer enn alle andre år. Kanskje er det neste bruker som er delbruker med far eller svigerfar?

Ole (1613-ca. 1655)

Ole, som jeg aldri har sett patronym på, bruker gården i ca. 40 år. I 1623 skatter han for en kvern på gården. Først i 1646 kan han bestemmes sikkert til denne gården. Da kalles han OIluff JamptJord. Året etter kalles han Olluff Øster Strømb. Han skatter da av 2 1/2 pund.

 

Mellom 1652 og 1661 er det ingen skattelister og i denne perioden byttes brukerne på begge brukene og begge splittes i to. Det er ikke så lett å bestemme hvilke to brukere som overtar Oles part. Nordli har satt opp enka Borej (Borgny) som enke etter Ole, og Peder Nilsen som den andre brukeren. Jeg mener det sannsynligvis er feil. I 1652 bruker Ole 2,5 pund og Erik på det andre bruket, 2,5 pund. Mao. hver sin halvpart av 5 pund. I jordeboka 1661 bruker Peder 1 pd 6 m = 1,25 pund, Anders 18 m = 0,75 pund, Enka 1 pd 6 m = 1,25 pd og Jacob 1/2 våg 6 m = 1,75 pd. Den eneste måten dette går opp på er om Peder og enka har overtatt det ene bruket og Anders og Jacob det andre. Så hvem overtok etter hvem? Det er umulig å vite helt sikkert, men Jacob er i 1666 oppført med stesønnen Ole Olsen på 10 år. Peder på sin side er oppført med Erik 6 og Nils 2. Med lite annet å støtte seg til, er den mest nærliggende forklaringen at Jacob har giftet seg med enken etter Ole og Peder er gift med en datter av Erik. Neste bruker blir da:

 

Bruk 1a

Jacob Østensen (ca. 1655-1710)

Han bruker 1 pd 18 merker fra senest 1661. Jacob var 51 år i 1666 med stesønnen Ole Olsen på 10 år. Han var sannsynligvis gift med enka etter Ole. Jacob Østensen var 17 år i 1701.

 

Bruk1b

Anders (ca. 1655-1662)

Anders er kun oppført i jordeboka og manntallet for 1661. Han brukte 18 merker av gården og som bruker av den minste parten, er han muligens sønn av eller gift med en datter av Ole.

Johannes Jørgensen (ca. 1663-1695)

Overtar parten Anders brukte. Han er 31 år i 1665 og har stesønnen Elias på 20. Elias er nok feilplassert i dette manntallet, for året etter er han borte fra Jamtjorda, mens en Elias Iversen på 21 er ført opp på nabogården som Iver Olsens sønn. Johannes har dette året sønnene Kristoffer på 10 og Iver på 2 1/2.

Johannes var gift med Gulla (Goula) Iversdatter, datter av Iver og Dorte Utland (se over). Det går fram av hennes skifte 1720 (der hun feilaktig kalles Jonsdatter) og Lars Iversen Gjetvikens skifte 1729 (der noen av søsknene feilaktig kalles Larsen i starten). Sønnen Iver tar over, mens Johannes flytter til Utland.

Iver Johannesen (1696-1714)

Iver er 38 år i 1701 of har sønnene Johannes på 5 og Lars på 3.

 

Bruk 2

Per (før 1610-1633)

Per er bruker fra de første skattelistene til landskatten 1633. 

Erik (1634-ca. 1655)

Erik tar over i skattelistene etter Per og i 1646 kalles han Erik JamptJord. Året etter kalles han Erik Øster Strømb. Han bruker halve Jamtjorda, altså 2 1/2 pund. Erik opptrer siste gang i kontribusjonen 1652. Han var gift med:

Borgny Mikkelsdatter (ca. 1655-1665)

Enchen Borej bruker 1 pd 6 merker i 1661, og i militærrulla 1663 kalles hun Borej Michelsdatter. Hun er også oppført som bruker i fogdemanntallet 1665, men fra 1666 brukte den sannsynlige svigersønnen gården alene.

Per Nilsen (ca. 1655-1709)

Per er oppført med en lik part som Borgny fram til 1665. Fra 1666 drev han bruket alene som skyldte 2 1/2 pund. Sannsynligvis var han gift med en datter av Erik, siden han hadde sønnen Erik på 6 og Nils på 2 i 1666. Per Nilsen er ført opp som 34 år både i 1665 og 1666, og 75 år i 1701.  

 

97 Straumbugten

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=105

Denne tar jeg med litt harelabb. Som Nordli skriver ble Straumbugten opprettet som rydningsplass først i 1845. Følgelig finner jeg ikke denne gården i skattelistene på 1600-tallet. Det ser ut som om Nordli har puttet en del løse tråder og folk som skattet i ødegårdsklassen eller husmannsklassen her, men det er ikke konsekvent. Vilken skattet som ødegårdsmann noen av årene, men ikke alle. Arne nevnt i 1639 må være Arne Strømfors, etter all sannsynlighet feilskrevet for Anders og uansett med en navngitt annen gård. Thomas Strømen er den samme som den eneste styrmannen fra Strømmen i første halvdel av 1600-tallet, og neppe en husmann i rette forstand. Christopher Pedersen er listet som "Strømmen" og som husmann ett år, men heller ikke han var nok egentlig husmann. Så har han hoppet over husmennene Jon Øver-Strøm og Erik Strøm som er listet som husmenn mellom 1610 og 1620. Det er lite eller ingenting som tilsier at de 4 første brukerne faktisk bodde i Straumbugten. 

 

98 Straumen

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=109

Også kalt Nederstrøm noen år. 

Jon Andersen (før 1610-1646)

Nordli kaller ham bare Jon, men kona Beret Andersdatter. Det har jeg tilgode å finne kilder på. De skattelistene jeg har funnet kaller henne bare "enken". Til gjengjeld er Jon kalt Andersen ganske mange ganger i listene. Han plasseres på Straumen i 1646/47 der alle de andre spesifiseres til andre gårder i Straumbygda. Det er også siste gang han nevnes. 

Enken (muligens Berit Andersen) (1647-ca. 1655)

Som nevnt finner jeg ingen kilder på enkens navn. Nordli kan ha hentet det fra Mikal Jakobsen som sier det samme, men Nordli har ikke brukt ham som kilde for Lars i Medstrøm, så jeg har en tro på at det kan finnes en kilde jeg har bommet på. Hun bruker 4 pd. i 1647.

Lars Jonsen (ca. 1655-1688)

Lars som antakelig er sønn av Jon tar over gården en gang mellom 1652 og 1661. Han er 40 år i 1665, med sønnen Carsten på 16 (ikke Lasse som Nordli skriver), og 41 år i 1666 med sønnene Carsten 16 og Knut 6. 

Per Kristoffersen (1689-

67 år i 1701, med sønnen Kristoffer på 28. 

 

----

 

Det avslutter min revisjon 😉 Håper det ga noen svar til deg, Per. 

[Per Nermo]

Baard Vidar;

 

Jeg må si jeg er imponert over innsatsen og innsikten din ! Det er i sannhet et møysomnelig arbeid du har utført her, som er til stor nytte for meg og andre.

Det gir et godt grunnlag for korreksjon av egne notater og registreringer, som nok ofte kan ha vært basert på temmelig spinkelt fundament …

 

hilsen Per

 

Endret 5 timer siden av Per Nermo