Skrivemåte på etternavn

[Trond Geir Strandhaug]

 Hei.  Jeg lurer på skrivemåten på etternavnet.  Hva kan det ha seg, eksempelvis, bestefarens etternavn, født 1885, er Braaten.  Sønnen, født 1923, skriver seg for Bråten, mens hans ene sønn født 1950 igjen skriver seg for Bråthen, den andre skriver seg for Bråten.  Er det fritt frem for hver enkelt å skrive etternavnet på den måten en selv ønsker ?    Ett annet eksempel, familiens "stamfar" heter Høiby med I.  etterkommerne skriver dette vekselvis med I og Y, altså Høiby eller Høyby.  Det var jo sjelden at det ved dåpen ble innført etternavn, så vi kan vel ikke skylde på presten. Hva er det som har "styrt/styrer" dette, eksempelvis ovenfor myndighetene/folkeregistret. 

Endret Mai 31, 2020 av Trond Geir Strandhaug

[Espen Tjernshaugen]

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneloven

[Trond Geir Strandhaug]

5 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneloven

Ja jeg er klar over at navneloven kom i 1923, men den forklarer ikke hvorfor at far og sønn ikke skriver etternavnet sitt likt.  Ekteparet  Høiby får en sønn i 1952, da denne sønnen vokser opp og begynner eksempelvis på skolen, skriver han etternavnet sitt som Høyby.  

Endret Juni 1, 2020 av Trond Geir Strandhaug

[Jarleif Nordheim]

Min erfaring fra flere tilfeller har ledet til den konklusjon at Folkeregisteret brukte den staveform som borgeren selv brukte. Dette er erfaring fra 1950-tallet. 
 

vh Jarleif

[Ivar S. Ertesvåg]

Lov er éin ting; praksis kan vere litt annleis.

Endring av bokstavar som aa til å (Braaten til Bråten), mellom i og y (Høyby/Høiby) og innføring/fjerning av ein h (Bråthen/Bråten) kravde - ifølgje juristane - løyve til namneendring.

I praksis var det stort sett folk sjølve som valde dette. Iallfall før det sentrale folkeregisteret vart innført; og kanskje etterpå også, for dei som var fødde før registeret vart innført.

Om du vil vite om det er sånn i dine tilfelle, må du nesten finne ut om det finst eit løyve. Sannsynlegvis gjer det ikkje det.