Er alt viktig materiale fra 15- og 1600- tallet nå publisert, eller er det enda viktige kilder, som ikke er det?

[Svein O. Tislevoll]

Har spørsmål her, som dere kanskje har svar på, er alt av viktig materiale fra 1500- tallet og 1600 tallet nå publisert, eller kan det enda være kilder som ikke er publisert, som er nyttige for oss som leter etter slekt fra den tiden? Tenker på soldatlister, rettslig materiale, finnes det mer av slikt, eller er absolutt alt som er, blitt publisert? Det er jo mye godt materiale som alt ligger ute, men så er det slik, at det ofte skal kun en bokstav, ett ord, eller en setning føre til at det er mulig å finne en generasjon eller to til. Takk for alt godt materiale som alt er publisert og jobben som dere ellers gjør hver dag! 

Endret Juni 22, 2020 av Svein O. Tislevoll

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

20 timer siden, Svein O. Tislevoll skrev:

Har spørsmål her, som dere kanskje har svar på, er alt av viktig materiale fra 1500- tallet og 1600 tallet nå publisert, eller kan det enda være kilder som ikke er publisert, som er nyttige for oss som leter etter slekt fra den tiden? Tenker på soldatlister, rettslig materiale, finnes det mer av slikt, eller er absolutt alt som er, blitt publisert? 

 

Hva som er viktig, er ikke så lett å svare på. Det som tilsynelatende er uviktig, kan være viktig for én enkelt forsker, når vedkommende leser kilden i den riktige konteksten.

 

Generelt vil jeg svare at det nok er mye arkivmateriale fra 1500- og 1600-tallet som ikke er digitalisert. Når det gjelder kirkebøker i prestearkivene og skifteprotokoller, tingbøker og pantebøker i sorenskriver- og byfogdarkivene, skal alt "gammelt" være digitalisert. Mye annet er også digitalisert, men "viktig materiale" kan finnes i mange ulike arkiver, og selv har jeg begrenset oversikt. Som vestfolding kjenner jeg f.eks. arkivet etter Larvik grevskap på Statsarkivet på Kongsberg, som bl.a. inneholder grevskapets hjemmelsbrev til eiendom fra siste halvdel av 1600-tallet og bakover, men ingenting av dette er digitalisert. De andre statsarkivene har sikkert tilsvarende spennende arkiver.

 

Jeg anbefaler å bruke arkivkatalogene til undersøkelser av hva som finnes. Selv om arkivkatalogene ofte ikke er så detaljerte som en kunne ønske, gir de en pekepinn på hva som kan være verdt å undersøke nærmere.

[Svein O. Tislevoll]

Takk for gode og nyttige svar, Kristian! Ja bra med alt som nå ligger ute, i fjor fant jeg løsning på mange linjer. I Sogn var det bedre/grundigere skrivere, enn for eksempel i "Sunnhordland" og andre steder, så der er det mulig å finne en del patronymikon (eller segl med bokstaver) for en del folk, og derfor mulig å komme to- tre generasjoner lengre tilbake i enkelte tilfeller. Ved å bruke mange kilder, så er det av og til mulig å finne svar på mer. Bumerker/bomerker, og ved bruk av regning/matematikk går også an å ha til hjelpemiddel. Regne ut for eksempel gjennomsnittsalder på folk som overtok gårdsbruk, og på den måten finne cirka når personene ble født. Ofte er det mulig via diverse kilder å finne ut når personene overtok, via mange kilder, og da går det an å finne ut resten. Brukte først folk, som var født en eller to generasjon etter, der alder og år for overtakelse av gård var kjent, for å regne ut, og så overførte det til generasjonen før. Hundre prosent blir det ikke, men eneste måte å finne ut på. Brukte alle (to generasjoner) i to bygdebøker, som grunnlag for utregningene.