Slekt fra Stablum.

[John-Erik Aslaksen]

Hei! Har lokalisert min ane (t-t-oldefar) fra Stablum. Min tt oldefar var Hans Jørgen Hansen som finnes i Avskjedigelsesmanntallet for Kongsberg Sølvverk i 1805. Kom til Arnedalsområdet ca. 1806-07, for å arbeide i jerngruvene der. 

Hans far var Hans Martin Jonsen (1733-1788) gift med Margrethe Hans Jørgensdatter Schaar (1751 - 1799). Far til Hans Martin skal ha vært Jon Arnesen Stablum (1705-1792), etterkommer av Arne Arnesen (f. i Larvik). Jon Arnesen skal ha vært gift med  Martine Maria Jochumsdatter Schelbach (1709-1790).

Noen som kan bekrefte om det kan være en Arne Arnesen som har kommet til Stablum rundt 1700? Arne Arnesen skal trolig ha arbeidet i Fritzøe Jernverk, og bodd på Langestrand i Larvik.

[Grethe Flood]

Fint men litt lenker, slik at vi vet hvor og når personene opptrer i de ulike slektsleddene: 

2 timer siden, John-Erik Aslaksen skrev:

Arne Arnesen (f. i Larvik). Jon Arnesen skal ha vært gift med  Martine Maria Jochumsdatter Schelbach (1709-1790).

Gift 23.08.1738 - Kongsberg - se venstre side:

Buskerud fylke, Kongsberg i Kongsberg, Ministerialbok nr. I 2 (1721-1743), Viede 1739, Side 492-493
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610265 

 

 

[Grethe Flood]

Her er skiftet etter avdøde Martine Maria i 1791 - Jon Arnesen Stablum er arving og ett av barna er sønnen Hans Martin Jonsen:

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000552199

 

Om Jon Arnesen står følgende merknad:

"død i løpet av skiftebehandlingen, før 24.11.1792, da hans bo ble en del av dette skiftet; også, trolig feilaktig, nevnt som Hallum". 

 

Finner denne dåpen på Kongsberg 1. januar 1739: Hans Martin, sønn av Jon Arnesen:

Buskerud fylke, Kongsberg i Kongsberg, Ministerialbok nr. I 2 (1721-1743), Fødte og døpte 1739, Side 364-365
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610201 

 

Jeg synes det står Sielbak på en av fadderne. 
 

[Grethe Flood]

2 timer siden, John-Erik Aslaksen skrev:

etterkommer av Arne Arnesen (f. i Larvik)

 

???

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001137355

 

 

 

Endret Juli 5, 2020 av Grethe Flood

[Grethe Flood]

2 timer siden, John-Erik Aslaksen skrev:

Arne Arnesen skal trolig ha arbeidet i Fritzøe Jernverk, og bodd på Langestrand i Larvik.

 

Manntallet 1701: 

https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000614703

Arne Arnesen, 13 år, blant gemene arbeidere ved Fritzøe verk. 

[Grethe Flood]

Skudd i blinde: 

 

Finner dette skiftet på Kongsberg i 1767. En av dem som er nevnt i skiftet, er Arne Jonsen, svigerfar, som er død før 07.05.1746. Svigermor er også nevnt i skiftet og hun heter Ingri Torstensdatter Stablum:

 

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000540334

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000540335

 

Og her er vel skiftet etter samme Arne Jonsen fra 25.06.1745 (da er han ikke død i 1746) - kona heter Ingrid Torstensdatter Stablum og en av sønnene heter Jon Arnesen: 

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000531876

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000531877

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000531878

 

 

[Dag Thorsdalen]

Her var det en del å ta fatt i:

 

 

1. Hvilken kilde har du, John-Erik, for at Jon Arnesson skal ha vært sønn av Arne Arnesson, født i Larvik?

 

 

2. Den Arne Arnesson som Grethe lenket til fra 1765-manntallet i innlegg 5/7 kl. 13.08, bar etternavnet Frick (også skrevet Frich, Frech og Freck i de samtidig kildene) og var gift to ganger, 1. gang 27/2 1716 med enken Berte Stefansdatter og 2. gang 21/9 1733 med Anne Katrine Folkmannsdatter. Hans skifte 13/2 1767 viser at han ikke etterlot seg noen sønn Jon:

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000540241 

 

 

3. Det er vel Jon Arnesson vi finner i samme manntall med disse opplysningene: Jon Arnesen, 54 år, født på Kongsberg, 45 års tjenestetid, arbeider som kunstvarter ved 3. revir, første arbeidssted var ved 1. revir, eget hus på Tislegårds grunn, er gift og har 2 sønner, begge i Sølvverkets tjeneste:

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001135885 

 

a) Det er nok samme Jon som også er oppført som 10 år og med 4 års tjenestetid som dreng/junge i 1724-manntallet:

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001139088 

 

b) Han er også oppført i 1729-manntallet, som ikke er søkbart, som Joen Arnesen, 13 år, 5 års tjenestetid som junge, bor hos faderen.

 

 

4. Da var det nok han som ble døpt på Kongsberg 27/10 1714 som sønn av Arne Jonsson, faddere: Anders Beier, Jørgen Sørensson, Hans Rasmusson, Ragnhild Rytters og Maren Stablum (omtrent midt på venstre side):

SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 103-104
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660691 
 

Legg merke til den siste fadderen!

 

 

5. Faren, Arne Jonsson, finner jeg nevnt i disse manntallene:

 

a) 1724: Arne Jonsen, 46 år, født i Sandsvær, 16 års tjenestetid, eget hus (på Kongsberg), 2 sønner.

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001138313 

 

b) 1729 (ikke søkbart): 54 år, født i Sandsvær, 21 års tjenestetid, eget hus, arbeider som hauer i dagen.

 

c) 1732 (ikke søkbart), 54 år, født i Sandsvær, 25 års tjenestetid, arbeider som sprenger ved Haus Sachsen gruve, gift, 6 barn, hvorav 1 i Sølvverkets tjeneste, eget hus på Kongsberg, far var bonde.

 

 

6. Disse aldersoppgavene samsvarer ikke helt, men legges tallene fra 1724 og 1732 til grunn, kan en anta at han var født rundt 1678. På denne tiden er det flere lakuner i kirkebøkene for Sandsvær, men vi har i hvert fall en dåp som passer godt kronologisk: 3/2 1678 i Hedenstad kirke døpte Jon Haraldsson møller sønnen Arne:

SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650002 

 

Jeg har så langt ikke noe sikkert grunnlag for å si om dette var ham eller ikke. Men det spørs om det ikke var han som var fadder 6/1 1701 som Halvor Grosvolds tjener Arne Jonssøn. Jeg skal se i morgen om jeg kan finne ut mer om ham.

 

 

7. I stedet for at det var en Arne Arnesson som kom til Stablum i Fiskum sogn i Øvre Eiker rundt 1700, var Ingrid Torsteinsdatter derfra. Selv om det ikke der sies uttrykkelig, må må den Rønnaug Rasmusdatter som det ble skiftet 10/2 1731, være moren hennes:

 

Skiftekort:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 4815
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224634817 

 

Skifteprotokoll:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0007a: Skifteprotokoll, 1730-1732, s. 59b-60a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081027610064 

 

a) Det fremgår av skifteprotokollen at arvingenes far, som ikke navngis, fortsatt levde, men var gammel og skrøpelig.

 

b) Uten at det fremkommer av skiftet, må dette være gården Stablum nordre (gnr. 126) eller et underbruk av den. Sønnen Nils bodde i 1747 på en plass under Stablum nordre.

 

c) Den yngste av døtrene kalles her Mari, men er trolig den samme som kalles Maren Stablum som fadder ved dåpen 27/10 1714.

 

 

8. Schaar og Schelbach er begge tyskættede slekter.

 

a) Schaar-slekten kan ledes tilbake til tømmermannen Jürgen eller Georg Schaar som var født rundt 1600 i Oberschaer i Freiberg og kom til Kongsberg ca. 1638. Med seg på flyttelasset hadde han i hvert fall moren og faren, en søster og en sønn. Foreldrenes navn er ikke kjent. De og søsteren bodde hos ham i 1646.

 

b) Schelbach-slekten kan ledes tilbake til en Jacob Schelbach som kom fra Harz-området i Nord-Tyskland til Kongsberg rundt 1680. Hans enke nevnes i 1709.

 

c) Her har jeg mer informasjon som - hvis ønskelig - kan presenteres.

 

[John-Erik Aslaksen]

19 timer siden, Grethe Flood skrev:

 

???

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001137355

 

 

 

Ja, her er det not noe som skurrer.... Er dette riktig spor? Står at han er 77 1/2 år, og det kan nok stemme med kronologien. Men han har 1 sønn som ikke er i arbeid? 

[John-Erik Aslaksen]

7 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

1. Hvilken kilde har du, John-Erik, for at Jon Arnesson skal ha vært sønn av Arne Arnesson, født i Larvik?

Var dette manntallet fra Kongsberg Sølvverk fra 1765 da... MEN, ser det muligens er et blindspor. Og bosted var "paa Tislegaards Grund" Her bodde jo også sønnen, Jon Arnesen (hvis det er han da...) https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000552199

 

[John-Erik Aslaksen]

8 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Her var det en del å ta fatt i:

 

 

1. Hvilken kilde har du, John-Erik, for at Jon Arnesson skal ha vært sønn av Arne Arnesson, født i Larvik?

 

 

2. Den Arne Arnesson som Grethe lenket til fra 1765-manntallet i innlegg 5/7 kl. 13.08, bar etternavnet Frick (også skrevet Frich, Frech og Freck i de samtidig kildene) og var gift to ganger, 1. gang 27/2 1716 med enken Berte Stefansdatter og 2. gang 21/9 1733 med Anne Katrine Folkmannsdatter. Hans skifte 13/2 1767 viser at han ikke etterlot seg noen sønn Jon:

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000540241 

 

 

3. Det er vel Jon Arnesson vi finner i samme manntall med disse opplysningene: Jon Arnesen, 54 år, født på Kongsberg, 45 års tjenestetid, arbeider som kunstvarter ved 3. revir, første arbeidssted var ved 1. revir, eget hus på Tislegårds grunn, er gift og har 2 sønner, begge i Sølvverkets tjeneste:

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001135885 

 

a) Det er nok samme Jon som også er oppført som 10 år og med 4 års tjenestetid som dreng/junge i 1724-manntallet:

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001139088 

 

b) Han er også oppført i 1729-manntallet, som ikke er søkbart, som Joen Arnesen, 13 år, 5 års tjenestetid som junge, bor hos faderen.

 

 

4. Da var det nok han som ble døpt på Kongsberg 27/10 1714 som sønn av Arne Jonsson, faddere: Anders Beier, Jørgen Sørensson, Hans Rasmusson, Ragnhild Rytters og Maren Stablum (omtrent midt på venstre side):

SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 103-104
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660691 
 

Legg merke til den siste fadderen!

 

 

5. Faren, Arne Jonsson, finner jeg nevnt i disse manntallene:

 

a) 1724: Arne Jonsen, 46 år, født i Sandsvær, 16 års tjenestetid, eget hus (på Kongsberg), 2 sønner.

https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001138313 

 

b) 1729 (ikke søkbart): 54 år, født i Sandsvær, 21 års tjenestetid, eget hus, arbeider som hauer i dagen.

 

c) 1732 (ikke søkbart), 54 år, født i Sandsvær, 25 års tjenestetid, arbeider som sprenger ved Haus Sachsen gruve, gift, 6 barn, hvorav 1 i Sølvverkets tjeneste, eget hus på Kongsberg, far var bonde.

 

 

6. Disse aldersoppgavene samsvarer ikke helt, men legges tallene fra 1724 og 1732 til grunn, kan en anta at han var født rundt 1678. På denne tiden er det flere lakuner i kirkebøkene for Sandsvær, men vi har i hvert fall en dåp som passer godt kronologisk: 3/2 1678 i Hedenstad kirke døpte Jon Haraldsson møller sønnen Arne:

SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650002 

 

Jeg har så langt ikke noe sikkert grunnlag for å si om dette var ham eller ikke. Men det spørs om det ikke var han som var fadder 6/1 1701 som Halvor Grosvolds tjener Arne Jonssøn. Jeg skal se i morgen om jeg kan finne ut mer om ham.

 

 

7. I stedet for at det var en Arne Arnesson som kom til Stablum i Fiskum sogn i Øvre Eiker rundt 1700, var Ingrid Torsteinsdatter derfra. Selv om det ikke der sies uttrykkelig, må må den Rønnaug Rasmusdatter som det ble skiftet 10/2 1731, være moren hennes:

 

Skiftekort:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 4815
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224634817 

 

Skifteprotokoll:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0007a: Skifteprotokoll, 1730-1732, s. 59b-60a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081027610064 

 

a) Det fremgår av skifteprotokollen at arvingenes far, som ikke navngis, fortsatt levde, men var gammel og skrøpelig.

 

b) Uten at det fremkommer av skiftet, må dette være gården Stablum nordre (gnr. 126) eller et underbruk av den. Sønnen Nils bodde i 1747 på en plass under Stablum nordre.

 

c) Den yngste av døtrene kalles her Mari, men er trolig den samme som kalles Maren Stablum som fadder ved dåpen 27/10 1714.

 

 

8. Schaar og Schelbach er begge tyskættede slekter.

 

a) Schaar-slekten kan ledes tilbake til tømmermannen Jürgen eller Georg Schaar som var født rundt 1600 i Oberschaer i Freiberg og kom til Kongsberg ca. 1638. Med seg på flyttelasset hadde han i hvert fall moren og faren, en søster og en sønn. Foreldrenes navn er ikke kjent. De og søsteren bodde hos ham i 1646.

 

b) Schelbach-slekten kan ledes tilbake til en Jacob Schelbach som kom fra Harz-området i Nord-Tyskland til Kongsberg rundt 1680. Hans enke nevnes i 1709.

 

c) Her har jeg mer informasjon som - hvis ønskelig - kan presenteres.

 

Ja, ser det er fort gjort å trå feil noen ganger! Har sett meg blind på Arne Arnesen som Jon Arnesons far... Men, at Jon Arneson bodde (drev?) gården Stablum er det vel ingen tvil om? Eller? Men at han ikke nevnes i slektsbøker om Stablum på nett er det kanskje en forklaring på? 

Når det gjelder Schaar slekta har jeg lokalisert dem gjennom boka "Slekten Skaar" av Vidar Skaar Borgersen 1981. https://www.nb.no/items/2a43677a2c3c7b2bd7d4bc1b8e70c2e0?page=5&searchText=Schaar

Schelbach er jeg mer interessert i å få vite mer om! 😊

Tusen takk for hjelp så langt!

 

[Dag Thorsdalen]

1. Arne Arnesson fra Larvik og Arne Arnesson Frick er samme mann og for ditt vedkommende et blindspor. Som vist i mitt forrige innlegg hadde han ingen sønn Jon. Jeg har tidligere studert Arne Arnesson såpass inngående at jeg helt kan se bort fra at skiftet etter ham er feil på dette punktet.

 

2. Bosted Tislegårds grunn er nok et altfor tynt grunnlag for slektskap. Dette er det som nå kalles Gamlegrenda. Bebyggelsen der grodde opp som en forstad etter at Gamlebrua ble bygd i 1626. I 1646 bodde det 108 mennesker der, og innbyggertallet vokste utover 1600- og 1700-tallet.

 

3. Jon Arnessons befatning med Stablum begrenser seg nok til at moren hans var derfra. Det er ikke kjent - og heller ikke sannsynlig - at han har drevet noen del av noen av Stablum-gårdene eller noen gang bodd noe sted på deres grunn. Du kan følge ham gjennom de skannede kommunikantprotokollene for Kongsberg, som begynner i 1731, og vil da høyst sannsynlig finne ut at han aldri har bodd noe annet sted enn Kongsberg.

 

4. Jeg har for øvrig brakt på det rene at Rønnaug Rasmusdatter og Torstein Stablum var gift. Rønnaug opptrer som fadder med bosted Stablum fra 1689 (det første året faddere oppgis i kirkebøkene). Ingrid opptrer i kildene første gang to ganger som fadder i 1703, begge gangene sammen med faren.

 

5. Jeg ser at boka "Slekten Skaar" stort sett baserer seg på sekundærkilder i omtalen av de eldste generasjonene bakover på 1600-tallet og viderebringer feil og unøyaktigheter i disse. Av det som står der ser jeg at det stort sett er Huhnhäusers hefte om den tyske innvandringen til Kongsberg som er utgangspunktet. Dette heftet har mange svakheter, og disse blir ikke noe bedre av å gjentas. Det som står i boka etter at en får kirkebøker å støtte seg til, er imidlertid av god kvalitet.

 

6. Jeg kommer tilbake til Schelbach. Her er det noen ting jeg må kvalitetssjekke før jeg går ut med det.

 

7. Ellers ser jeg at det i Schaar-slekten er inngiftet flere andre av de mer kjente tyske bergmannsslektene på Kongsberg. Her er det mye interessant, bl.a. kom den første dine tyske aner til Norge alt før sølvfunnet på Kongsberg i 1623 og var trolig han som foretok den første (lovlige) smeltingen av Kongsberg-sølv (ved smeltehytta i Vestfossen)!

 

8. Jeg har ikke kommet noe nærmere en sikker identifisering av herkomsten til Arne Jonsson (far til Jon Arnesson). Men fornavnet hans og det at han trolig var tjenestedreng på Grosvold i 1701, gjør det sannsynlig at han var etterkommer (nok på morssiden) av Kristoffer Arnesson Vettestad (Loftstuen Grosvold), far til Jakob Grosvold som har blitt kreditert som offisiell sølvfinner i 1623 sammen med Arne Verps stedatter Helga. Selv om det ikke er kjent kjødelige etterkommere av Arne Verp, kan det selvsagt ikke utelukkes. Arne Verps farsnavn er ikke kjent, men det er kjent at Kristoffer hadde en bror som het Arne, og siden navnet Arne var ganske sjeldent i Sandsvær, vil jeg ikke se bort fra at Arne Verp var denne broren.

 

Arnes skifte fra skifteregisteret: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000531876 

 

a) At Arne Jonsson og Ingrid Torsteinsdatter også hadde barn døpt Kristoffer og Helga, jfr. Arnes skifte 25/6 1745, peker ytterligere mot denne slekten.

 

b) Fra et slektsforskningsperspektiv er det en ulempe at en rekke av gårdene i denne delen av Sandsvær enten ble brukt under Sølvverket eller var eid av høye funksjonærer ved verket. Dermed ble mange av de egentlige beboerne mindre synlige i kildene enn om de hadde vært selveiere eller ordinære leilendinger.

 

c) Fra Grosvold er for øvrig veien kort over til Eiker og Stablum, og imellom ligger gårdene stort sett jorde i jorde uten hindringer av noe slag langs landeveien som har gått der fra "tidenes morgen".

 

d) Den beste omtalen av Kristoffer Arnesson, sølvfunnet og hans aner er i Odd Arne Hellebergs artikkelserie om Bjerknes-Evju-ætten i Gjallarhorn nr. 34-36, der det viktigste om Kristoffer og sølvfunnet står i nr. 36 fra s. 288.

 

[John-Erik Aslaksen]

Her var det mye interessant! Jeg må innrømme det, at jeg har mange ganger problemer med å tyde hva som står i skifteprotokoller. Bl.a den for Rønnov Rasmusdatter 10/2 1731. Men, synes så tydelig det står bl.a "Peder Sebiørn, Jon Stablum og Henrich Henrichsen Ruud". (Slekten Wiborg?). https://www.nb.no/items/46555a2a683a42909fd6ae2c8599f446?page=0&searchText=Ruud

Er Hedenstad kirke den i Vestfossen? Eller rett sør for Kongsberg? (Er ikke så kjent med grenser i sognet der oppe i traktene). Kon Jon Haraldsom Møller fra Vestfossen (Møller?).

Ellers er jeg evig takknemlig for all hjelp jeg har fått, så langt! 

[Dag Thorsdalen]

Det står "Peder Sebiörnsøn Stavlum og Henrich Henrichsön Ruud". Disse var lagrettemenn som foresto skiftet, og for kunne gjøre det på en noenlunde uhildet måte måtte de ikke være for nærskyldte arvelater(e), arvinger eller deres ektefeller.

 

Peder Sebjørnsson var eier og bruker av nabogården Stablum søndre og Henrik Henriksson det samme på Rud. Ja, han tilhører Wiborg-slekten, men jeg kjenner ikke noen forbindelse mellom den og Stablum nordre. Derimot var det en indirekte forbindelse mellom den to lagrettemennene siden Henriks bror var gift med Peders farssøster.

 

 

Jeg har tidligere studert Stablum søndre ganske inngående siden mine aner i flere hundre år hadde en eierpart i gården, og fant da ingen slektsforbindelse mellom slekten der og Stablum nordre. Men det kan det selvsagt ha vært siden mye bakover ligger i "skuggeheimen".

 

Det er to navn i skiftet på Stablum nordre som kan tyde på en forbindelse mellom de to Stablum-gårdene. 

 

Det første er Gudbrand. Peder Sebjørnssons oldeforeldre het Sebjørn (trolig Gudbrandsson, trolig d. 1617/18) og Mari Gudbrandsdatter. Navnet Gudbrand kommer ikke igjen blant kjente medlemmer av slekten der, men det er ikke utenkelig at det har blitt overført til nabogården, f.eks. gjennom ekteskap.

 

Så hadde Peder Sebjørnsson en søster som en nevnt med hele tre navnevarianter i kildene: Inger, Ingrid og Ingeborg Sebjørnsdatter. Ingrid er jo også navnet på den av Torsteinsdøtrene på Stablum nordre som er aktuell i denne tråden.

 

Men begge disse to navnene var såpass vanlige at forekomster på to nabogårder ikke kan tas som noe bevis for at folkene der var beslektet.

 

 

Hedenstad kirke ligger i Sandsvær like sør for Kongsberg, mens Vestfossen ligger i Øvre Eiker. Fiskum sogn av Øvre Eiker, der Stablum ligger, ligger mellom Vestfossen og Hedenstad sogn (og Kongsberg).

 

Jeg har ingen informasjon om hvor Jon Haraldsson møller kom fra, men han er trolig den samme Jon Haraldsson som hadde barn (barnas navn ikke nevnt) til dåpen i Hedenstad 11/3 1668 og 27/3 1670. Det kan også være han som ble gravlagt ved Hedenstad kirke 17/10 1680 som Jon Haraldsson husmann.

SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 192
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650198 
 

En annen mulighet er at han ble gravlagt ved Efteløt kirke (som ligger syd for Hedenstad) 11/12 1689 som Jon møller, 80 år.

SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 199
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650205 
 

Møller er her trolig en yrkestittel, ikke et egentlig etternavn. Derfor skriver jeg det med liten forbokstav.

 

En husmann var da et mye videre begrep enn under husmannsvesenet slik vi kjenner det fra 1700- og 1800-tallet, og kunne også brukes om en som brukte en del av eller et underbruk av en gård uten å ha en lavere sosial posisjon enn en bonde. Han kunne også selv eie den jorda han brukte. En som brukte en av de gårdene som lå under Sølvverket eller var eid av høyere funksjonærer der, kunne godt bli kalt husmann på denne tiden. Disse kunne også godt ha hatt møllebruk og en møller til å stå for driften.

 

Det var noen møller i Sandsvær som lå på samme sted gjennom mange generasjoner, men det fins også tradisjoner om at det har vært møller flere andre steder, og det har sikker også vært noen det ikke er bevart minner om. Kildene viser at det på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet i bygda samtidig var en håndfull møllere, som drev hver sin mølle.

 

Jeg finner ham ikke nevnt i bygdeboka «Sandsværs historie». 

 

[Dag Thorsdalen]

Skiftet på Stablum nordre 10/2 1731 er ikke noe ordinært skifte, men mer et oppgjør mellom arvingene. Det bekrefter at Torstein og Rønnaug var gift og at alle arvingene var deres felles barn. Torstein hadde 5/10 1723 skjøtet over sin part av Stablum nordre, som det står at var halve gården, til svigersønnen Peder Jakobsson, som siden da hadde hatt sine svigerforeldre som føderådsfolk på gården. En stor del av teksten handler om oppgjøret mellom eldstesønnen Nils Torsteinsson og hans svoger Peder Jakobsson. Det var enighet om at Peder skulle løse ut Nils’ andel av løsøret med 31 riksdaler samt at Nils skulle få beholde en plass han hadde ryddet og bygd opp på gården med spesifiserte retter til bruk av skogen og noen driftsbygninger. Videre skulle Ingrid løses ut med 23 riksdaler. Om broren Gudbrand står det hans mellomværende med svogeren alt hadde blitt gjort opp slik at han ikke hadde flere fordringer å komme med. Til slutt er det gjengitt en enighet om at Peder Jakobsson skal fø på «gamlefar» så lenge han hadde igjen å leve.

 

Rønnaug ble gravlagt 21/1 1731, alder oppgitt til 91 år og, Torstein som «Peder Stablums Værfader» 15/6 1732. Jeg er litt usikker på om alderen hans skal leses til 88 eller 98 år, men heller mest til det første. Ved begravelsen kalles hun Rønnaug Jensdatter, men skiftet har Rasmusdatter. Jeg vet ikke hva som er rett, men i de fleste tilfellene med slike uoverensstemmelser er det kirkeboka som er rett og skiftet som er feil. Ett indisium på at Rasmusdatter er rett, er at vi i 1765 finner ei tjenestejente som også het Rønnaug Rasmusdatter på Stablum.

 

Hennes begravelser er nr. 2 på venstre side og hans nr. 25 på høyre side:

SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 /2, 1721-1732

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061220610374

 

Siden Nils var eldste sønn, må han være født på 1670-tallet en gang. Gudbrands alder lar seg beregne utfra sølvverksmanntallene på Kongsberg der han oppgis til 50 år i 1724, det samme i 1729 og 52 år i 1732. Legges de to siste oppgavene til grunn, var han født rundt 1680. Siden hun ble mor siste gang i 1737, bør Ingrid være født ikke før 1680, heller litt etter. Og så bør Mari være født noen år etter henne. Mer presis har jeg p.t. ikke grunnlag for å være. Fiskum sogn er ikke med de første årene med kirkebøker for Eiker. Grunnen er at sognet hadde egen residerende kapellan og vel har ført egen kirkebok, som nå er tapt. Den eldste kirkeboken for Fiskum sogn begynner i 1689. Familien er ikke oppført med barn til dåpen der, men de første årene var særlig Rønnaug en mye benyttet fadder. Ingrid opptrer som fadder første gang to ganger i 1703, begge gangene samme med faren.

 

[Jan Engedahl]

Litt utenom det det spørres etter i utgangspunktet.

 

Torsten Gulbrandsen var muligens født på Rud og var 3 år hos sin værfader Rasmus Råen før han kom til Stablum ca. 1677.

 

Dette dokumenteres i følgende:
SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0020: Tingbok, 1685, s. 29b nederst på siden - 30.
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090528610300 

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0059: Tingbok , 1707-1711, s. 20b ca. 1/4 ned på siden.
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090223331041 

 

Gulbrand var på nordre Rød/Rud på Eiker. Ingri navnet som nevnes i debatten kommer nok fra hans kone Ingri Olsdatter.

 

Jan

[Knut Henning]

 Angående slekten Stavlum,

 

Skifteregistreringdato: 1739-05-14

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000531636

 

Skifte etter Torgier Sebiørnsen Stavlum.

 

Hvis en leser det riktig, så er det født en Torger/Torgier både på Søndre og Nordre Stavlum.

 

Dag Thorsdalen skrev den Juli 9, 2020 om Peder Sebjørnsens søster Inger, Ingrid og Ingeborg Sebjørnsdatter på Stavlum Søndre

Ingrid Torgersdatter, datter av Torger og Rønnaug Stavlum på Stavlum Nordre.

 

Han skriver videre om Peder Sebjørnssons oldeforeldre het Sebjørn (trolig Gudbrandsson, trolig d. 1617/18) og Mari Gudbrandsdatter.

Torger og Rønnaug Stavlum på Stavlum Nordre hadde en sønn Gulbrand.

 

Det ser ut som det er tre navn her som går igjen på de to gårdene, Gulbrand, Torger/Torgier og Inger/Ingrid/Ingeborg.

Litt for mange til at det bare er en tilfeldighet, selv om de er gode naboer.

 

Mvh

Henning

 

[Dag Thorsdalen]

1) Lenken din kan ikke åpnes. Jeg legger derfor inn en ny lenke til samme kilde: 

Torgier Sebiørnsen Stavlum - Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 - Digitalarkivet 

 

2) Her må det være en misforståelse. I denne tråden dreier det seg om Torstein på Stablum nordre og Torger på Stablum søndre. Dette er etter mine begreper to ulike navn.

 

3) Hvilken Torger er det du sikter til på Stablum nordre? Det var Torstein og Rønnaug på Stablum nordre som hadde sønnen Gudbrand. 

 

4) Navnet Torger kommer, ifølge mine notater, inn på Stablum søndre gjennom Torger Sebjørnssons farmor Ingeborg Torgersdatter Krekling.

 

5) Her ser vi også hvor navnet Ingeborg på Stablum søndre kom fra. Og så må vi ta høyde for at enkelte skrivere med ikke altfor høyt presisjonsnivå noen ganger kan ha skrevet dette navnet som Inger eller Ingrid.

 

6) Jan har vist ovenfor hvor navnene Ingrid og Gudbrand på Stablum nordre trolig kom fra.

 

7) Dermed er forekomsten av kun ett ganske vanlig navn, Gudbrand, med så langt "ukjent smittevei" på to nabogårder med noen generasjoners mellomrom etter mitt hode et altfor spinkelt grunnlag for å spekulere om (nært) slektskap dem imellom hvis det ikke i det minste kan sannsynliggjøres gjennom andre kilder.

 

[John-Erik Aslaksen]

Har et spørsmål om Hans Jørgen Stablum (Hansen), sønn av Hans Martin Jonsen. Er det samme Hans Jørgen som er nevnt i denne saken fra Omdals Kobberværk i 1810? Christiania Intelligentssedler, fredag 14. september 1810 (nb.no)

https://www.nb.no/items/191edc3773e47873e618bbda77becf23?page=1&searchText="Hans Jørgen Stablum"

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg tror du kan ta det for gitt at dette er samme Hans Jørgen. Det fantes riktignok også en annen Hans Jørgen (Nilsson) Stablum, men han omtales som død i et skifte fra 1793, og jeg finner kona som enke i ft 1801, så han kan det ikke være. Ellers kjenner jeg ingen aktuelle med samme navnekombinasjon. De fire andre var også Kongsberg-karer, og fins alle i avskjedigelsesmanntallet fra 1805. Den ene av dem, Jens "Nærvesen" var sågar oppvokst i samme hus som senere skulle bli min bestemors barndomshjem!

 

Det er en kjent sak at noen fra Kongsberg i årene etter 1805 søkte seg til Åmdals verk, der mange i ledelsen var fra eller hadde tilknytning til Kongsberg. Men som et lite verk, hadde det problemer med å holde jevn drift. Derfor er jeg ikke sikker på om denne etterlysningen fra Overbergamtet forteller hele historien; de kan meget vel ha hatt gode grunner for å ha "absenteret sig" fra det verket.

 

[John-Erik Aslaksen]

Spennende å lese "mellom linjene" i denne historien. Dette skal altså være min tipp tipp oldefar, som kom til Arendal mellom 1810 og 1815, hvor han giftet seg med Marte Marie Hansdatter i 1815. Han bosatte seg på Sandersplass, Klodeborg hvor han arbeidet i Klodeborg gruver. 

Prøver å finne ut om når han kom til Arendal, men kan iallefall konstantere han må nok ha kommet etter 1810...