Anne Johnsdatter fra (ca 1786 - 1866) Heddal, Sauherad

[Lasse Såtvedthagen]

Jeg søker opphavet til min slektning, Anne Johnsdatter som bodde på Moen u.Høymyr i Lisleherrad i Telemark.

 

Hun var gift med Erik Larsen Moen (nummer 2 i andre kolonne på venstre side -  https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330065).

I 1865 tellingen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038140003936. Her står det at hun var født i Søvde prestegjeld (Saude)

Hun døde 13 april 1866 ( nummer 15. https://www.digitalarkivet.no/kb20061108350883)

Det finnes en del slektstrær på My Heritage som inneholder henne, men jeg er ikke sikker på hvem som eventuelt har rett.

 

1.       I dette treet (https://www.myheritage.no/site-family-tree-128636982/dalviken?rootIndivudalID=1500002&familyTreeID=1) er hun satt opp som dattera til John Ambrosiusen Sauer og Aase Johnsdatter Dale i Heddal. De fikk ei Anne i Januar 1789 (Andre innlegg under 1789 på høyre side  -  https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320511). Det er ikke helt usannsynlig at dette stemmer, for mora hennes kom fra Saude og John Ambrosiusen  var bruker på Kaljord i Saude i 1786 (https://www.myheritage.no/person-1501776_128636982_128636982/john-ambrosiusson-sauer#biography).

 

2.       Det er annet slektstre (https://www.myheritage.no/site-family-tree-266333251/sivertsen#!profile-1500036-info) som mener at den Anne (dattera til Jon Ambrosiusen) gifter seg med Thyge Torsen fra Solum .  Denne Anne døde i 1870 i Solum (tredje fra toppen https://www.digitalarkivet.no/kb20061128330414)

 

3.       Det finnes også noen som har satt opp Anne som dattera til Jon Persson Haugholt og Liv Tostensdatter Voltvedt, men jeg er ganske sikker på at dette er feil da deres datter gifter seg i Saude i 1811 med Olav Mathisson Sunde  (https://www.digitalarkivet.no/kb20061211010217)

 

Er det noen som kan hjelpe meg med å bekrefte eller avkrefte disse mulighetene. Dette har vært ei hard nøtt for min del 😊

 

Mvh

Lasse Såtvedthagen

[Dag Thorsdalen]

Jeg kan ikke på stående fot si hva som er rett, men kanskje jeg kan bidra til å komme litt nærmere en løsning. Og kanskje er svar at ikke var noen av de du peker på, men en helt annen Anne?

 

I slike saker er det nyttig å ha en så bred oversikt over de aktuelle familiene som mulig, bl.a. for å vurdere hvordan de uformelle oppkallingsreglene ble praktisert.

 

Jeg ser at både denne familien og Eriks foreldre er omtalt i Hitterdalsboken på side 457-458:

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071329001?page=551

 

Videre seg ser at hun og Erik i hvert fall fikk følgende barn (2 av dem ikke nevnt i boka):

1. Dorte, født 4/4 1807, døpt 22/4 1807

2. Jon, født 25/9 1811, døpt 6/10 1811

3. Kirsti, født 7/2 1814, døpt 20/2 1814, død 27/3 1814

4. Lars, født 13/1 1816, døpt 16/1 1816

5. Kirsti, født 13/1 1819, døpt 31/1 1819

6. Ola, født 26/9 1821, døpt 30/9 1821

7. Bastian, født 29/3 1825, døpt 4/4 1825

8. Erik, født 17/5 1730, døpt 23/5 1830

 

Når det gjelder oppkalling, kan det synes som om:

Dorte er oppkalt etter Eriks mor

Jon er oppkalt etter Annes far

Lars er oppkalt etter Eriks far

Bastian er oppkalt etter Eriks farfar

Erik er oppkalt etter Eriks morfar

 

De navnene som da gjenstår, er Kirsti og Ola. En burde kunne forvente at Kirsti var oppkalt etter Annes mor, men jeg ser at Erik både hadde en søster og en faster med det navnet, så det er ikke helt sikkert. Videre burde Ola være oppkalt etter en av Annes besteforeldre, f.eks. på den måten at faren hennes het Jon Olsson.

 

Jeg finner ingen navn her som minner meg om Sauar- eller Haugholt-/Voltveit-slektene.

 

 

Som gift i 1805 og siste barn født i 1830, er det et svært lite slingringsmonn for når Anne kan ha vært født, tidligst ca. 1783 og senest i slutten av tiåret. 80 år, som oppgitt i folketellingen i 1865 og ved begravelsen i 1866, virker dermed plausibelt, selv om det kan være avrundet.

 

 

Går vi til folketellingen av 1801, finner jeg at det er tre Anne Jonsdøtre i Heddal og Sauherad i aktuell alder:

 

1. På Voltveit i Sauherad som datter av Jon Persson og Liv Torsteinsdatter, oppgitt til 12 år:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058311000957

 

2. På Tveitan nordre, gnr. 61, som datter av Jon Sveinungsson og Kirsti Anundsdatter. Hun oppgis til 12 år, og var født på Sauar i Sauherad i 1789:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058312001166

 

Hun kan imidlertid utelukkes, se Hitterdalsboken side 301.

 

3. Tjenestejente på Tveitan, gnr. 51, oppgitt til 15 år:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058312001032

 

En kan tenke seg at dette var datteren til Jon Ambrosson Sauar, født i 1789, men med mindre hun var usedvanlig moden for alderen, virker differansen på tre år å være i meste laget for ei så ung jente.

 

Dette kan ikke være Jon Ambrosiussons datter, for han og familien – medregnet datteren Anne – var i 1801 på gården Dale i Tinn Austbygd:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058313000988

 

Se for øvrig Hitterdalsboken siden 31 og Tinn Soga 2 side 161, der jeg ser at det ikke gikk noe bedre for Jon på Tinn enn i Heddal, og de må raskt ha forsvunnet fra Tinn igjen. Jeg finner heller ikke Anne konfirmert der.

 

Da er det mer sannsynlig at det var hun som ble døpt 2/4 1786 som datter av Jon Andersson og Sigrid Johansdatter på en plass under en av Tveiten- eller Tveitan-gårdene:

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1814, s. 9

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320505

 

Etter første fadder å dømme gjelder det trolig Tveiten, gnr. 45, som ligger akkurat der bebyggelsen til dagens Notodden slutter i sørøst.

 

 

Går vi så til konfirmerte i Heddal i den aktuelle perioden, finner jeg disse:

1. 14/5 1801: Anne Jonsdatter Tveitan, 15 år

2. 19/5 1803: Anne Jonsdatter Spærud, 15 år

3. 27/5 1804: Anne Jonsdatter Tveitan, 15 år

4. 16/6 1805: Anne Jonsdatter Mork, 15 år

 

Her er nr. 1 utvilsomt identisk med nr. 3 ovenfor og nr. 3 med nr. 2 ovenfor.

 

Nr. 2 burde en forvente at var datter av Jon Johannesson Spærud og hans første kone, Gunne Hansdatter, men det var skiftet etter Gunne i 1795, og da nevnes ingen datter Anne. Derimot hadde de en datter døpt Gunne i 1788. Hun skal ifølge Hitterdalsboken side 142 ha levd i 1810, så da var det nok hun som ble konfirmert som Anne. Men fortsatte hun å kalle seg det?

 

Mork er i likhet med Høymyr i Lisleherad, men i motsatt ende av bygda. Denne Anne lar seg ikke sikkert identifisere i folketellingen, men alderen kan passe med Jon Ambrosson Sauars datter, født 1789 (forutsatt at de kom tilbake til Heddal, noe jeg ikke har funnet sikre tegn på).

 

 

Her fremstår Anne Jonsdatter Tveiten/Tveitan, født 1786 og konfirmert 1801, som den mest sannsynlige selv om ingen av Anne og Eriks barn fikk navn som minner om noen av foreldrene, unntatt Jon. Der har vi også mulige koblinger mot Sauherad og Lisleherad.

 

For å komme videre vil jeg anbefale å gå hennes foreldre og mulige søsken nærmere etter i sømmene samt om det var noen av fadderne Anne og Erik brukte som kan ha vært hennes slektninger.

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg tar med titt videre bakover på Anne Jonsdatter Tveiten/Tveitan sannsynlige opphav:

 

Jon Andersson og Sigrid Johansdatter giftet seg så tidlig som 27/12 1762:

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 116

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320382

 

I tillegg finner jeg dem med disse barna døpt i Heddal:

1. Anders, født 1/4 1763, døpt 4/4 1763

2. Ola, døpt 15/10 1769

3. Anna, døpt 27/9 1772

4. Anders, døpt 2/2 1777

 

Jeg legger merke til at en av forloverne da Anne og Erik giftet seg het Anders Jonsson. Hvis dette er rett opphav for henne, kan det være broren døpt i 1777.

 

Og så kan det være Sigrid Johansdatter som kalles Siri Johannesdatter og er en 62 år gammel enke og innerst på plassen Lia under Angard in Sauherad ved folketellingen i 1801:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058311000732

 

Alderen passer godt med giftermål i 1762, og hun kan ha vært helt i slutten av sin fruktbare periode i 1786. Hvis dette var moren hennes, kan det forklare hvorfor Anne i 1865 oppga å være født i Sauherad. Kanskje flyttet hun dit som spedbarn, for så å komme tilbake til Heddal som ungdom uten å vite at hun var født der? Angard ligger i Hjuksegrenda som fra nyttår ble overført til Notodden kommune, bare et par km. fra der denne Anne var i 1801.

 

Hvis Siri/Sigrid var født i Heddal eller nærområdene, er det kun en dåp som passer: 7/8 1740 døpte husmannen Johannes Langedokk datteren Sigrid i Heddal. Det fantes plasser med det navnet flere steder i bygda, men siden alle fadderne her var fra Lisleherad, må det gjelde Langedokk under Hove øvre.

 

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 73

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320320

 

Johannes Langedokk døpte også disse barna:

Tellek 21/6 1744

Gunhild 25/2 1748, død 8/2 1749

 

Gitt det uvanlige navnet på sønnen, var nok han den Johannes Nilsson og giftet seg med ei Margit Telleksdatter 19/6 1735 med begge forloverne fra Hove:

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 91

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320357

 

Margit var nok døpt 2/9 1708 i Lisleherad kirke som datter av Tellek Olsson (Tellech Oluffsen):

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1699-1722, s. 45

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320184

 

Samme mann døpte også disse barna:

Ingrid 13/5 1706

Anne 27/11 1711

Anne 28/1 1714

Navn ikke nevnt 30/8 1716 (må være Ola, som vi senere finner på Langedokk)

 

Så er det nok samme mann som er notert som trolovet 28/6 1705 uten at presten har fått med seg med hvem. Jeg finner heller ikke vielsen i kirkeboka.

 

[Lasse Såtvedthagen]

Tusen hjertelig takk for så grundig gjennomgang, Dag.

 

Her var det veldig mange tråder å ta tak i. 

Anne er en person som er veldig vanskelig å være helt sikker på, men du har nok fått meg på et bra spor.

Enig med deg at Jon Ambrosiussen kan mest sannsynlig utelukkes som faren til Anne.

Jeg har tatt en titt i de to bøkene om husmannsplasser i Notodden, hvor både Tveiten og Tveitan gårdene er tatt for seg, men jeg finner dessverre ingenting om Jon Andersson og Sigrid Johansdatter.

Men du har rett i at Sigrid Johansdatter kom fra Langedokk under Hove, Hun er nevnt i bind 2 av Husmannplasser i Notodden kommune, men der nevnes ingen link til giftemålet med Jon Andersson.

Jeg skal gå igjennom alle fadderene til barna til Erik Larsen og Anne Johnsdatter for å se om den kan linkes til noen i denne slekta .  🙂

 

mvh

Lasse Såtvedthagen 

 

 

[Dag Thorsdalen]

Bare hyggelig å kunne være til hjelp, Lasse!

 

Jeg har selv en del av disse "vriompeisene" som tilsynelatende dukker opp fra det store intet, men erfaringen min er at mange av dem lar seg løse til slutt. La oss håpe at det også gjelder i dette tilfellet!

 

Noen tanker jeg gjorde meg etter å ha lest innlegget ditt i dag:

 

1. Jeg ser at det gikk unormalt langt tid, nesten 4 1/2 år, mellom Anne og Eriks første og andre barn. Kan de ha vært ute av bygda i denne tiden og fått et så langt ukjent barn der? Og, kan det evt. ha vært oppkalt etter f.eks. Anne mor? På den annen side var det svært lave fødselstall og mange familier som hadde et opphold i barnefødslene akkurat i disse nødsårene under Napoleonskrigene. Dermed er det mindre grunn til å fatte mistanke til et langt mellomrom mellom barna akkurat i denne perioden enn om tidene hadde vært mer normale. Men samtidig var det også mange som søkte ut for å fø deg de årene.

 

2. Et slikt evt. barn må i tilfelle ha dødd som barn da jeg ikke finner noen som kan være deres barn konfirmert i Heddal i de årene disse årskullene ble konfirmert. På den annen side, hvem var den Gunhild som var fadder for sønnen deres Bastian 1825?

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1814-1837, s. 117-118
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330286 
 

3. En rimelig tolkning er at hun het Gunhild Eriksdatter Moen og kan se ut som å være søster av deres datter Dorte. På den annen side er farsnavnet hennes ikke nevnt eksplisitt. Det er dermed mulig at hun ikke var deres datter. Da fins det en annen kandidat, født 5/10 1807, døpt 10/10 s.å og konf. i 1822 som datter av Erik og Anne Nykås. Disse holdt til på Nykås u. Landsverk i Lisleherad. Men de kan av to grunner ikke være identiske med Erik Larsson og Anne Jonsdatter:

1) De hadde barn til dåpen også i 1804.

2) Gunhilds fødsel ligger for nært opp til Dortes fødsel til at det kan være samme foreldre.

 

4. Det var mange som tjenestegjorde i hæren eller flåten i disse årene. Noen av dem hadde familiene sine med seg til tjenestestedet. Stavern var den fremste orlogshavnen på Østlandet. Men etter at britene stakk av med Danmark-Norges flåte i 1807, var det som var igjen stort sett små kanonbåter som var stasjonert en rekke steder lang kysten. På Østlandet lå hæren utstasjonert omtrent hele veien langs grensen fra Halden og opp til omtrent Elverum. Jeg har ikke her og nå for meg hvor heddølene lå, men det bør undersøkes om Erik var soldat og hvor han evt. kan ha tjenestegjort.

 

5. Jeg har ikke for meg nå bøkene om husmannsplasser i Notodden, men det fins enda to gårder i Heddal som begynner på Tveit, gnr. 61 Tveitan og gnr. 73 Tveiten. Jeg vet ikke om du har sjekket også disse, men vil anbefale at du gjør det hvis du ikke alt har gjort det. Avstandene i Heddal er så små at det er lett å tenke seg at noen som har bodd på en plass under en av Tveiten/Tveitan-gården kan ha hatt faddere fra en av de andre.

 

6. Den ene av disse ligger tvers over dalen for Håberg, der Anne og Erik var noen år. Kan noen av dem ha hatt en forbindelse enten til gårdsfolket eller til noen husmannsfamiliene under Håberg?

 

7. Jeg ville også sett på de andre barnedåpene til Jon Andersson og Siri/Sigrid Johansdatter. Det jeg ville sett på var  om de ved noen av disse var oppført med (andre) gårds- eller plassnavn og om fadderne de brukte evt. kan gi ytterligere spor. Mange plassfolk flyttet fra plass til plass med korte mellomrom. Dermed kan det godt være at de er omtalt i bøkene på en plass under en annen gård.

 

8. Likeledes ville jeg ha sett om jeg kunne finne Jon Anderssons begravelse i Heddal eller Sauherad mellom 1786 og 1801 for å få få noe mer kjøtt og blod på mannen som kanskje kunne bidra til å identifisere ham. Er vi heldige,  fins det kanskje også et skifte etter ham.

 

9. Jeg ville også sett på om Anne og Erik kan identifiseres sikkert som faddere for andre enn nærmeste naboer og familier som ikke kan knyttes direkte til Eriks slekt.

 

[Dag Thorsdalen]

Og så er jeg veldig nysgjerrig på forloveren Anders Jonsson. Var han Annes bror? Og kan han identifiseres nærmere?

 

Jeg ser at det var to med det navnet som giftet seg i Heddal i de første årene av 1800-tallet:

28/4 1803 Andres Jonsson og Kirsti Ellefsdatter Lyngdal

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001959517 

13/10 1806 enkemann Andres Jonsson Lia og Åste Pedersdatter

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001959857 

 

Siden paret fra 1803 også fikk barn sammen etter 1806, kan disse to Andres'ene ikke være samme mann.

 

Jeg ser at den første er oppført som Jørnsson i den transkriberte utgaven, men skrives senere Jonsson de gangene han er oppført med farsnavn da de døpte barn. Det kan dermed være tvil om hva som er rett farsnavn. Når Jon skrives Joen, kan det lett misforstås som Jørn.

 

En Andres Jørnsson var i 1801 tjenestedreng på Landsverk i Lisleherad:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058312001718 

 

Tveitan (gnr. 51) hadde en plass Lyngdal, og de skrives tilsynelatende derfra da de døpte disse barna: 

3/7 1803: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012792024 

15/3 1807: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012792690 

 

Kirsti var i hvert fall tjenestejente på denne gården i 1801

 

Og så skrives de fra Skogen da de døpte et barn 1/3 1812: 

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012793508 

 

Samme gård hadde også en plass med det navnet, men det fantes også plasser med samme navn under andre gårder, bl.a. Tinne.

 

Men 29/12 1805 oppgis de også med Lyngdal som bostedsnavn, men nå står det at de var på Tveten i Tinne, som nok må forstås som Tveiten i Tinnegrenda (gnr. 45): 

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012792477 

 

Det skal jaggu ikke være lett!

 

Jeg slo opp disse dåpene i kirkeboka for å se om f.eks. Anne og/eller Erik var faddere. De var de ikke, med mindre hun er den Anne Tellerud (står det vel) som var fadder for dem 1/3 1812.

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1814, s. 71
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320568 
 

Ved denne dåpen finner jeg også en Rolleiv Kåsa som fadder - og sammen med en Ola Rolleivsson, nok sønnen.

 

Da husket jeg at ved Anne og Eriks vielse var den andre forloveren Rolleiv Olsson "Kaasen". Sjansene burde da være store både for at det dreier seg om samme Rolleiv og for at denne Anders/Andres var den andre forloveren deres.

 

Eller kanskje ikke? 

 

For da de 27/8 1815 døpte datteren Aslaug, oppgis de å være husmannsfolk på Myre under Tinne, og da var en av fadderne Rolleiv Anundskås:

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1814-1837, s. 11-12
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330232 
 

Anundskås kan jo godt ha blitt forkortet til Kåsa. Denne Rolleiv hadde farsnavnet Østensson og er omtalt i Hitterdalsboken på side 458 (rett etter Anne og Erik), og der ser jeg at han hadde en bror, Jon, som fra 1803 var gift med ei Helga Ellefsdatter. Det er vel mye som taler for at hun var søster av Kirsti Ellefsdatter. Jeg finner ingen av dem døpt i Heddal, men begge navnene passer som hånd i hanske til en plass under Tveitan (gnr. 51), Lyngdal? Der vi i 1801 finner husmannen Ellef Andersson (70 år) og kona Helga Danielsdatter (55 år) sammen med barna Ambros og Ingrid:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058312000800 

 

Heller ikke Ambros finner jeg dåpen til. Om Ellef står det at han var gift for 2. gang, og jeg finner at han tidligere hadde vært gift med ei Kirsti/Kirsten/Kristi/Kristin Jonsdatter, viet 15/3 1753 i Heddal. De hadde barn til dåpen i Heddal til 1763. Og hun synes ut fra fadderlistene å ha hatt en søster Helga.

Helga giftet han seg med 12/10 1773. Og Kirsti (26 år i 1801), bør da være eldste datter og oppkalt etter Ellefs første kone. Det er det også plass til da jeg ikke finner dem med barn til dåpen før 15/12 1776.

 

Hovedargumentet for at det likevel må dreie seg om Rolleiv Olsson som faddere i 1812, er medfadderen Ola Rolleivsson. Rolleiv Østensson hadde ingen sønn med det navnet, og den eneste Ola Rolleivsson i Heddal/Lisleherad i 1801 var Rolleiv Olssons sønn. Riktignok fantes det noen i Sauherad, men kombinasjonen av de to i 1812 gjør det overveiende sannsynlig at det dreier seg om Anne og Eriks forlover Rolleiv Olsson. Og både han og kona finner jeg som faddere for Anne og Eriks barn, noe som fremstår som svært naturlig siden de var nære naboer.

 

Dermed synes det i det minste å være etablert en indirekte forbindelse mellom Anne og denne Anders/Andres Jonsson (evt. Jørnsson) Lyngdal/Skogen/Myra. Er han omtalt i bøkene om husmannsplassene?

 

[Lasse Såtvedthagen]

Strålende hjelp nok en gang 🙂

Mange ting å nevne her.

 

-Når det gjelder Erik Larsen Moen, så står det at han var soldat, så det er ikke umulig at han kan ha flyttet vekk en periode under krigen.

-Historielaget i Notodden har til nå gitt ut to bind om husmannsplasser. Det skal visstnok komme et tredje bind seinere i år.

Disse to bøkene tar for seg området Lisleherrad og vestsiden av Notodden ned mot grensa til Sauherad. Så det er info om alle husmannplassene i Lisleherrad og plassene under Tinne og Tveiten som bl.a Lyngdal.

 

Plassen Kåsa ( Høymyrkåsa ) er naboplassen til mine tipp tipp tipp oldeforeldre (Erik Larsen Moen og Anne Johnsdatter) som bodde på Moen (Høymyrmoen). Og ifølge Bind 2 av husmannplassene så bor det en Rollev på Kåsa under folketellinga i 1782. Han var gift i 1777 med Bergit Johnsdatter (som også står som fadder for et par av Erik og Anne's barn). Rollev var sønn av Ole Olsen og Ingeborg Stenersdatter. Det står ingenting om hvem foreldra til Bergit var.

Rollev og Bergit har 7 barn (Aslaug f1779,  Jon f1780,  Ole f1783, Signe  f1787,  Stener f1789,  Nils f1791 og  Hans f 1795). Sønnen, Ole (Ola) var gift med Gunhild Torsteinsdatter, som var datter av Torstein Kittilsen og Asloug Halvorsdatter.

 

Den ene sønnen til Erik og Anne,  John Eriksen (min tipp tipp oldefar) giftet seg med Aslaug Andersdatter Myra.  Aslaug var datter til Anders Jonsen (Jørnsen) og Kirsti Ellevsdatter som du nevnte i ditt innlegg. Så dette er et veldig interessant sammentreff siden de allerede finnes i mitt slektstre 🙂

 

I Husmannplasser bind 1 om plassen Myra u/Tinne så står det:

"1812: Andres Jørgensen og Kirsti Ellevsdatter fekk festeseddel på plassen Myra. De hadde tidligere bodd på Lyngdal u/ Tveitan i Tinnegrend, og på ein eller annan Skogen-plass ei kort tid. Andres var sønn av Jørgen Andersen og Åshild Sondresdatter Halvorsgard. Andres er nemnd i skiftet etter faren i 1790, men er ikkje å finne døpt i kyrkjeboka. Jørgen Andersen var skulehaldar i Lisleherad, og kom visstnok fra Ringerike. Kirsti Ellevsdatter var datter av Ellev Andersen og Helge Danielsdatter på Lyngdal u /Tveiten."

 

Vanskelig å trekke noen direkte linjer til Anne Johnsdatter, men det er veldig interessant å lære om.

 

 

[Dag Thorsdalen]

12 timer siden, Lasse Såtvedthagen skrev:

Vanskelig å trekke noen direkte linjer til Anne Johnsdatter, men det er veldig interessant å lære om.

 

Utfra det du skriver, er jeg enig i den konklusjonen. Han kan nok dermed avskrives som Annes bror. Men det var jo artig at dette var relevant for deg likevel! Min erfaring med disse "vriompeisene" er at en må løfte på absolutt alle steiner en finner for å se hva som gjemmer seg under dem, og da er sjansene store for at en også finner opplysninger om andre personer en er interessert i.

 

Spørsmålet blir da om han heller ikke var forloveren deres. En bør vel se litt nærmere også på de andre Anders Jonssønnene som er kjent fra Heddal/Lisleherad på den tiden.

 

12 timer siden, Lasse Såtvedthagen skrev:

Kirsti Ellevsdatter var datter av Ellev Andersen og Helge Danielsdatter på Lyngdal u /Tveiten."

 

Jeg ser at det på Ragnhild Kaste Kaasas slektsside står at "Forbindelsen til foreldrene er ikke bekreftet", men så ser jeg videre at hun nevnes i farens skifte. Dermed burde den forbindelsen være ganske sikker.

http://heddalslekt.no/slekt/aner/n6338.htm 

 

Godt å få bekrefte at magefølelsen ikke helt har forlatt meg! Jeg vet av erfaring at kirkebøkene for Heddal på denne tiden ikke er helt komplette, slik at en del dåper, vielser og dødsfall som med mer enn 99% sikkerhet har skjedd der, ikke er registrert. Siden hun har vært sentral i arbeidet med bøkene, finner en mye av det samme stoffet begge steder.

 

12 timer siden, Lasse Såtvedthagen skrev:

Det står ingenting om hvem foreldra til Bergit var.

 

Gitt at hennes alder i ft 1801 er noenlunde korrekt (barnas fødselsår tyder på at den ikke er langt unna sannheten), har jeg en mulig kandidat, født på Tråer i Tuddal i 1752. Foreldrene het Jon Jonsson og Sønnøv Olsdatter, besteforeldrene Jon Taraldsson, Liv Jonsdatter, Ola Høljesson og Søve Bjørnsdatter. Gården ble fra tidlig på 1740-tallet gradvis overtatt av en mer ressurssterk slektning, og i 1757 flyttet de til en plass i nærheten av Sønnøvs hjemsted, Hovde, men synes å forsvinne fra Tuddal rundt 1763. Jeg vet ikke hvor de ble av, men det gjør henne til en plausibel kandidat. Se Hjartdalsoga I s. 662 og 396. Det siste stedet antydes det at Jon Jonsson er samme mann som Jon Jonsson Graver i Lisleherad, men det er ikke riktig. Likevel viser dette en mulig link mellom dem og Lisleherad siden Jon Jonsson Graver hadde pant i det siste kjente bostedet deres i Tuddal. Det som taler imot, er at navnene på Bergit og Rolleivs barn ikke passer særlig godt med hennes nærmeste aner. Unntakene er Jon og Ola, men den siste er vel heller oppkalt etter Rolleivs far.

 

Jeg har også sett på en annen kandidat fra Hjartdal kommune, født i 1751 på Fosseiet i Sauland, riktignok med en Johannes som far, men hun er gjort rede for og døde i 1784, og kan dermed avskrives. De andre jeg har funnet er enten for gamle eller for unge.

 

Uansett var det nok hun som ble konfirmert i Heddal/Lisleherad i 1768, alder 16 år, men dessverre uten bosted:

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 41
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320289