Randi Bjørkviks arkiv og originalkilder

[Ole Bøe]

Siden jeg har massevis av aner på Hadeland, har jeg for en tid siden kjøpt arkivet hennes fra Randsfjordmuseene. Dette er scannet versjon av det påbegynte arbeidet som skulle blitt til bygdebok for Hadeland.

 

Men, siden jeg fortsatt er fersk slektsgransker som ikke har lært meg å finne fram i så mange andre kildetyper enn kirkebøker og folketellinger, vet jeg ikke alltid hvor jeg skal gå for å finne original-kilden. Jeg har derfor et konkret eksempel jeg gjerne skulle hatt hjelp til nå.

 

Det gjelder min 6*tippoldefar Ellen Rolfsen Kalvsjø, født Gullen (begge gårder på Lunner), hvor Randi Bjørkviks arkiv bl.a. har innholdet under. Jeg ønsker naturlig nok å finne originalkilden, men har ikke funnet den (mest fordi jeg ikke vet hvor jeg skal lete), så fint om noen kan hjelpe meg å finne fram her:

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

TB Kalvsjø 26 fol. 25b

 

TB må stå for tingbok, og for 1680-tallet er det følgende tingbøker som dekker Lunner: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?municipalities[]=0533&start_year=1680&end_year=1690&text=

 

Velger nr. 26 og går til folio 25b: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525650336

 

Tinglysingen av skjøtet står øverst til venstre på oppslaget.

[Ole Bøe]

6 minutter siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

TB Kalvsjø 26 fol. 25b

 

TB må stå for tingbok, og for 1680-tallet er det følgende tingbøker som dekker Lunner: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?municipalities[]=0533&start_year=1680&end_year=1690&text=

 

Velger nr. 26 og går til folio 25b: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525650336

 

Tinglysingen av skjøtet står øverst til venstre på oppslaget.

Mange takk Kristian 😊

[Marit Kolbotn]

Dette er på siden av temaet, men jeg våger meg på et spørsmål til Kristian Hunskaar:

 

Er det blitt gjort noen studier på validiteten og etterrettelighet (kvalitetssikring) av Randi Bjørkviks arkiv, som du vet om?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

2 timer siden, Marit Kolbotn skrev:

Dette er på siden av temaet, men jeg våger meg på et spørsmål til Kristian Hunskaar:

 

Er det blitt gjort noen studier på validiteten og etterrettelighet (kvalitetssikring) av Randi Bjørkviks arkiv, som du vet om?

 

Jeg er fullstendig ukjent med hennes arkiv, utover det utsnittet som er gjengitt i det første innlegget her.

[Berit Knudsen]

Jeg har brukt arkivet hennes, og alt stemte da jeg skjekket det mot kirkebøker, når det fantes.

Veldig lett å finne fram i.

https://randsfjordmuseet.no/randi-bjorkviks-arkiv

[Marit Kolbotn]

Takk for innleggene deres Kristian og Berit.

Jeg har jobbet med arkivet (utgitt på CD og publisert via 'wetransfer') i mange år og skriver nå på en universitetsoppgave om etterretteligheten i arkivet og om det kan brukes som et verktøy i familie rekonstruksjon.

For dem som kan være interessert i dette arbeidet eller som har ytterligere opplysninger kan ta kontakt med meg via forumet.

[Per Morset]

Randi Bjørkviks arkiv er et fantastisk hjelpemiddel for dem som jobber med slekter fra Hadeland. Det som står der er 99 % å stole på. En må imidlertid være klar over at det dreier seg om familierekonstruksjoner, hovedsakelig for dem som ble viet i kirkene på Hadeland.

En del personer er hentet inn fra andre kilder, men det oppstår mangler mht personer som bodde utenfor Hadeland da de giftet seg (innflyttere eller mdlt utflyttere), personer som har flyttet fra Hadeland eller personer som ikke var gift. Når vi kommer tilbake til tida før kirkebøkene startet, vil vi, når vi f.eks. blar i tingbøkene, finne mange personer som ikke er nevnt hos RB.

Det ser også ut til at hun ikke har prioritert å registrere begravelser.

Så skal en være klar over at Hadeland var et område med sterkt innslag av husmannsfolk. Husmannsplasser er det uhyre krevende å jobbe med, bl.a. fordi folk flyttet så mye. Her kan en oppleve at RB's arkiv i blant kommer til kort.

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

Randi Bjørkviks arkiv er generelt meget bra, men er sterkest vedr. slektene på 1700-tallet. For 1800-tallet kan det være noe tynnere (bl.a. fordi tidsperioden lå nærmere tiden hun forsket på dette), og fra 1600-tallet er det også en god del mangler, i tillegg til feilslutninger.