Militære: Hva innebar det å være "dimit." på 1700-tallet

[Sølvi Løchen]

Jeg har gått gjennom kirkebøkene for Akershus slottsmenighet og Aker prestekontor siste halvdel av 1700-årene, og ser at mange betegnes som "dimit". For å vite hvor jeg kan lete videre vil jeg gjerne vite hva dette innebar. Det var mange militære med familie som leide bolig i Christianias forsteder, derfor må de ha hatt faste inntekter.

 

Mitt spørsmål er om disse fikk pensjon av myndighetene eller om de måtte skaffe seg inntektene fra andre kilder. Varte pensjonen i så fall livet ut? Jeg regner med at slike pensjoner i så fall varierte ut fra militær rang. Dette har betydning for hvor jeg skal lete videre etter personene og finne ut mer om levekår og omstendigheter. Jeg håper dette er innenfor hva man kan spørre om her.

 

Jeg ser også på faddere til døpte at "dimit" fedre kunne være både velstående og mer alminnelige. Her er et eksempel fra Akershus Slottmenighet, fødte og døpte  15.04.1785 (personen er ellers ikke av interesse for meg): 

 

Emmik Elster var i 1801 "fulmægtig ved pappir møllen" og hadde derfor fått nytt yrke. Men hadde han beholdt eventuell pensjon?

 

Mvh Sølvi L.

[Are S. Gustavsen]

9 timer siden, Sølvi Løchen skrev:

Jeg har gått gjennom kirkebøkene for Akershus slottsmenighet og Aker prestekontor siste halvdel av 1700-årene, og ser at mange betegnes som "dimit". For å vite hvor jeg kan lete videre vil jeg gjerne vite hva dette innebar. Det var mange militære med familie som leide bolig i Christianias forsteder, derfor må de ha hatt faste inntekter.

 

Mitt spørsmål er om disse fikk pensjon av myndighetene eller om de måtte skaffe seg inntektene fra andre kilder. Varte pensjonen i så fall livet ut? Jeg regner med at slike pensjoner i så fall varierte ut fra militær rang. Dette har betydning for hvor jeg skal lete videre etter personene og finne ut mer om levekår og omstendigheter. Jeg håper dette er innenfor hva man kan spørre om her.

 

Jeg ser også på faddere til døpte at "dimit" fedre kunne være både velstående og mer alminnelige. Her er et eksempel fra Akershus Slottmenighet, fødte og døpte  15.04.1785 (personen er ellers ikke av interesse for meg): 

 

Emmik Elster var i 1801 "fulmægtig ved pappir møllen" og hadde derfor fått nytt yrke. Men hadde han beholdt eventuell pensjon?

 

Mvh Sølvi L.

 

Sølvi,

 

Skal vi ikke tro at "dimit" rett og slett er en forkortelse for dimitereet (eller tilsvarende samtidig ortografi)? Selv ble jeg dimittert fra det norske forsvar for godt over 30 år siden, så uttrykket bør leve i beste velgående også i 2020.

 

Mvh Are

[Sølvi Løchen]

7 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Skal vi ikke tro at "dimit" rett og slett er en forkortelse for dimitereet (eller tilsvarende samtidig ortografi)? Selv ble jeg dimittert fra det norske forsvar for godt over 30 år siden, så uttrykket bør leve i beste velgående også i 2020.

 

 

"Dimit." betyr dimittert, såpass forstår jeg 🙂  Spørsmålet mitt er altså om disse "dimit" mottok pensjon fra staten og i så fall hvor lenge, og hvordan det ble regnet ut i forhold til militær rang. Jeg regner med at de var avhengige av å finne seg nytt yrke/arbeid etter avtjent militærtjeneste.  I Akershus Slottsmenighet, fødte og døpte, er det svært mange soldater, dimitterte, og militære med forskjellig rang. Er det bare tilfeldig når så mange betegnes som "dimit" siste halvdel av 1700-tallet eller skjedde det noe spesielt? Jeg kunne tenke meg å finne ut hvordan jeg skal finne ut livsløpet til militære aner, forlot de tjenesten og fikk seg annet arbeid som i dag? Forble noen betalte soldater hele livet? Hva med offiserer og underoffiserer, de forble vel i tjeneste. Hvordan finner jeg det ut. Kanskje heller spørre på Riksarkivet.

 

 

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Jeg kjenner ikke til at menige soldater ble tilkjent noen pensjon etter å ha blitt dimitterte. Når det gjelder offiserer, vil du finne mye informasjon - også om pensjon - i Olai Ovenstads militærbiografier: https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&name=Olai Ovenstad*

 

Når mennene omtales som dimitterte soldater, kan det kanskje skyldes at det å være dimittert soldat innebar en viss status, og at presten derfor var tilbøyelig til å omtale mennene som dimitterte soldater framfor som dagarbeidere etc.

[Sølvi Løchen]

5 minutter siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Jeg kjenner ikke til at menige soldater ble tilkjent noen pensjon etter å ha blitt dimitterte. Når det gjelder offiserer, vil du finne mye informasjon - også om pensjon - i Olai Ovenstads militærbiografier: https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&name=Olai Ovenstad*

 

Når mennene omtales som dimitterte soldater, kan det kanskje skyldes at det å være dimittert soldat innebar en viss status, og at presten derfor var tilbøyelig til å omtale mennene som dimitterte soldater framfor som dagarbeidere etc.

 

Takk for svar og råd om videre lesning 🙂 forklaringen din er plausibel synes jeg

[Terje Hatvik]

Svaret på om 'dimitteret' også betyr at han mottaker av pensjon er utvilsomt NEI.

Uttrykket forteller kun at man ikke lenger er i aktiv tjeneste. Men - det utelukker ikke at vedkommende igjen kan bli innkalt senere, dersom militært behov- og situasjon skulle tilsi det, og ikke minst da om vedkommende fremdeles ble vurdert som fysisk skikket mtp. helse og alder.

 

Jamfør da 'dimitioneret grunnet sin alders skrøpelighet'.

[Sølvi Løchen]

7 timer siden, Terje Hatvik skrev:

Svaret på om 'dimitteret' også betyr at han mottaker av pensjon er utvilsomt NEI.

Uttrykket forteller kun at man ikke lenger er i aktiv tjeneste. Men - det utelukker ikke at vedkommende igjen kan bli innkalt senere, dersom militært behov- og situasjon skulle tilsi det, og ikke minst da om vedkommende fremdeles ble vurdert som fysisk skikket mtp. helse og alder.

 

Jamfør da 'dimitioneret grunnet sin alders skrøpelighet'.

 

Dersom det ga status og man som dimit. soldat når som helst kunne innkalles til tjeneste på nytt, forklarer det hvorfor så mange kaller seg dimiteret. De forble soldater hele livet. Jeg har en sersjant Munch som benevnes dimit. da han døde i 1789, nærmere 80 år gammel. Han var arkelimester i Christiansand ca 1744-1759, men hva han gjorde i Christiania (?) mellom 1761 og 1789 skulle jeg gjerne visst. Underoffiserer er en utfordring fordi de ikke er tatt med i Ovenstad.

 

 

 

[Dag Thorsdalen]

En tanke slo meg etter å ha lest denne tråden: Dette gjelder Akershus Slottsmenighet. Hva var kriteriene for å tilhøre den menigheten fremfor de ordinære menighetene i Christiania eller Aker? Kan forklaringen være at som engang militær hadde en visse rettigheter, bl.a. rett til (fortsatt) tilhørighet til Slottsmenigheten eller til å tilslutte seg denne om en flyttet til byen eller omegnen etter å ha tjenestegjort andre steder i landet? Oppfylte en ikke samtidig andre kriterier for å tilhøre denne, blir statusen som dimittert vedkommende eks-militæres inngangsbillett til menigheten. Så måtte vel slottspresten holde en oversikt over de dimitterte for å holde orden på hvem som sognet til Slottsmenigheten og hvem som skulle henvises til de "ordinære" menighetene? Da blir tittelen dimit(teret) en effektiv identifikasjonsmarkør sammen med alle de andre militære og sivile titlene Slottsmenighetens kirkebøker er så fulle av.

 

[Olaf Larsen]

Her er litt materiale som kanskje kan hjelpe til med å kaste lys over det du lurer på.

 

Sitat

 

Garnisonsmenigheten

 

Confirm. 25.10.1687 på forretning 22.09.1671: skille mellom byenes kirke og Slottskirken. Begravelser: Anordn. 28.07.1688. Reskr. 10.09.1734: Byens - Slottsmenighetens - Akers - Hospitalsmenighetens grenser. Garnisonsmenigheten ble opprettet 1823. ved sammenslutning av Kristiania Tukthusmenighet og Akershus Slottsmenighet, kgl. res. 06.05.1823. (Dog således at sentraladministrasjonens embetsmenn og betjenter skulle sokne til den senere domkirkemenighet.) Slottsmenigheten hadde tidligere vært forent med Aker. Tukthusmenigheten ble skilt ut i 1838. Garnisonsmenigheten ble nedlagt ved kgl. res. 11.02.1938, og festningsområdet ble lagt til Vår Frelsers menighet (Oslo Domkirke). I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Akershus Slottsmenighet også før 1823, føres de opp her. For tiden før 1734 - se Aker prestegjeld.

Aker prestegjeld

Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved kgl. res. 06.05.1823 (Se Garnisonsmenigheten). Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kgl. res. 22.02.1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kgl. res. 16.02.1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsvn. skulle skilles ut fra Aker som egen menighet; Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre en ny menighet; Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i Vestre Aker menighet og Østre Aker menighet.

Akershus Festnings slaveri (Akershus Straffanstalt - Akershus Landsfengsel)

Akershus Festnings slaveri utgjorde i tida 1838-54 en menighet sammen med Tukthusmenigheten. Slaveriet fikk sin egen prest ved kgl. res. 08.02.1854. Kirkebøkene for tiden 1852-83 synes å ha gått tapt under okkupasjonen 1940-45.

 

 

[Sølvi Løchen]

Ga det status å tilhøre Akershus slottsmenighet? Eller ble alle som tilhørte eller hadde tilhørt det militære automatisk tilsluttet denne menigheten? Var det ikke bare geografisk bosted som bestemte hvilken kirke man tilhørte?

 

Takk for interessante innspill, Dag og Olaf. Akershus slottsmenighet kalles også Garnisonsmenigheten og er som navnet sier knyttet til Akershus slottskirke. Familier som var tilknyttet det militære brukte denne kirken eller Aker prestekontor. Begge tilhørte Aker prestegjeld på 1700-tallet. Hvis man går gjennom Domkirkens (Vår frelser) kirkebok for døde og begravede 1780-1800 viser det seg at få eller ingen med militære titler finnes der. Her finnes stort sett embetsmannslekter, handelslekter og enkelte håndverkerslekter. Om det betyr at alle militære bodde i Aker prestegjeld (forstedene: Piperviken, Grændsen, Fjerdingen, Hammersborg, Vaterland) vet jeg ikke. Kunne man bo i Kvadraturen og likevel tilhøre Akershus slottsmenighet? Det ser i hvert ikke ut som om de brukte Domkirken.

 

Dette har selvsagt betydning for hvor man skal lete etter slekten sin. Man kan finne ut hvor familier bodde ved å lete i branntakstprotokollene, notere seg boligens grunn-nummer og finne det igjen i Grosch' kart over Christiania 1830 https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/index.html

Ved å utforske dette kan man finne interessant kunnskap om hvor slekter i Christiania bodde på 1700-tallet (og hvor de flyttet). Det synes som om det ga høyest status å bo i Kvadraturen, da branntaksten var høyest der. 

 

Jeg fant ikke denne i nettbiblioteket/Schous Forordninger - kan noen hjelpe?

10 timer siden, Olaf Larsen skrev:

Reskr. 10.09.1734: Byens - Slottsmenighetens - Akers - Hospitalsmenighetens grenser.

 

Mvh Sølvi L

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

28 minutter siden, Sølvi Løchen skrev:

Ga det status å tilhøre Akershus slottsmenighet? Eller ble alle som tilhørte eller hadde tilhørt det militære automatisk tilsluttet denne menigheten? Var det ikke bare geografisk bosted som bestemte hvilken kirke man tilhørte?

 

Takk for interessante innspill, Dag og Olaf. Akershus slottsmenighet kalles også Garnisonsmenigheten og er som navnet sier knyttet til Akershus slottskirke. Familier som var tilknyttet det militære brukte denne kirken eller Aker prestekontor. Begge tilhørte Aker prestegjeld på 1700-tallet. Hvis man går gjennom Domkirkens (Vår frelser) kirkebok for døde og begravede 1780-1800 viser det seg at få eller ingen med militære titler finnes der. Her finnes stort sett embetsmannslekter, handelslekter og enkelte håndverkerslekter. Om det betyr at alle militære bodde i Aker prestegjeld (forstedene: Piperviken, Grændsen, Fjerdingen, Hammersborg, Vaterland) vet jeg ikke. Kunne man bo i Kvadraturen og likevel tilhøre Akershus slottsmenighet? Det ser i hvert ikke ut som om de brukte Domkirken.

 

Så vidt jeg oppfatter det, hadde Akershus slottsmenighet en geografisk avgrensning, dvs. at man som soldat eller offiser ikke ble automatisk tilsluttet menigheten. Men det var nok ikke slik at man var nødt til å benytte den kirken man geografisk soknet til. I bymiljøene var det vanlig å etablere og konservere sosiale relasjoner gjennom fadderskap, og f.eks. ville personer i det militære hierarkiet ha en tendens til å benytte personer høyere oppe i det militære hierarkiet som faddere for sine barn. Slike "mekanismer" kan ha gjort at soldater og underoffiserer i stor grad benyttet Akershus slottskirke, selv om de geografisk ikke tilhørte menigheten. Avstandene var jo ikke store.

 

Menn som til daglig ville blitt omtalt som arbeidere, figurerte derfor i en spesiell kontekst i det øyeblikket de lot barna sine døpe i slottskirken med offiserer og offisersfruer som faddere. I denne konteksten var de først og fremst dimitterte soldater, og det kunne være grunn for presten til å fremheve dette.

 

Det er ikke helt presist å si at Akershus slottsmenighet også kalles Garnisonsmenigheten. Dette er menigheter med ulik geografisk utstrekning som eksisterte til ulike tider (hhv. før og etter 1823), men som begge benyttet Akershus slottskirke. Dessuten er Akershus slottsmenighets kirkebøker arkivmessig plassert i Garnisonsmenighetens kirkeboksarkiv. Garnisonsmenigheten overtok i 1823 sågar slottsmenighetens ikke utskrevne kirkebok.

• Se Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000000729
• Se skanna kirkebøker: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-02000000000729

Akershus slottsmenighet var i sin tid en del av Aker prestegjeld, mens den nye Garnisonsmenigheten i 1823 ble underlagt Kristiania. Dette trenger imidlertid ikke nødvendigvis bety at folk før 1823 enten brukte slottskirken eller Aker kirke, og ikke Domkirken. Jeg antar at slottsmenighetens tilknytning til Aker prestegjeld først og fremst handlet om hvordan kirken var organisert i prostier, prestegjeld og sokn/menigheter.

[Olaf Larsen]

Det hører jo  også til saken at byen vokste voldsomt, og det ser man jo av at det hele tiden var endringer i menighetenes grenser, og at nye hele tiden ble etablert. Det finnes familier i Oslo som har tilhørt flere forskjellige menigheter, til tross for at de har bodd på samme sted i flere generasjoner. Det var jo også veldig mange fra omliggende kommuner som bodde og jobbet en tid i byen, og derfor bør man lete etter f.eks. en vielse i nærmeste by, hvis man ikke finner den i den menigheten som personene opprinnelig hørte til i.

 

https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/sogn-og-menigheter-i-oslo

Endret Juli 25, 2020 av Olaf Larsen

[Dag Thorsdalen]

Som Kristian er inne på, er det her viktig å skille i tid og rom. Det Olaf beskriver i forrige innlegg med stor vekst og nye kirker/menigheter gjelder vel i første rekke etter at Christiania ble rikshovedstad i 1814 og er ikke dekkende for slutten av 1700-tallet, som jeg oppfatter at er perioden Sølvi er opptatt av her?

 

Grunnen til at jeg nevnte mulighetene for at eks-militære kan ha hatt visse særrettigheter til Slottsmenigheten, er en historisk parallell fra Kongsberg der Sølvverkets ansatte, også om de bodde utenfor byen, hadde rett til å benytte byens kirke fremfor de sognekirkene de ellers tilhørte. Dette hadde bl.a. en økonomisk side for prestene i naboprestegjeldene fordi offer fra sognebarna var en del av deres inntektsgrunnlag. Derfor har vi en artig sak fra 1743 da sognepresten i Sandsvær saksøkte beboerne i den delen av Sandsvær som i verdslig sammenheng tilhørte Sandsvær, men måtte passere Kongsberg kirke for å komme til nærmeste kirke i Sandsvær, fordi han mente de snøt ham økonomisk ved at de benyttet Kongsberg kirke i stedet for en av hans kirker (se Numedal og Sandsvær sorenskriveri, Tingbok I 69 , 1741-1746 fol 310a f).

 

Dermed er det vel kun ved å grave frem hvilke kriterier som (til enhver tid) gjaldt for Slottsmenigheten, at vi kan få et fyldestgjørende svar. Kan arkivalier i forbindelse med overgangen fra Slottsmenigheten til Garnisonsmenigheten i 1823 være den enkleste inngangen?

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

40 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Dermed er det vel kun ved å grave frem hvilke kriterier som (til enhver tid) gjaldt for Slottsmenigheten, at vi kan få et fyldestgjørende svar. Kan arkivalier i forbindelse med overgangen fra Slottsmenigheten til Garnisonsmenigheten i 1823 være den enkleste inngangen?

 

Jeg vil tro at de daterte reskriptene og resolusjonene etc. som Olaf Larsen henviste til i et tidligere innlegg, er stedet å starte. Olaf Larsen siterte vel der Arkivverkets soknehistorikk vedrørende Garnisonsmenigheten: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/sogn-og-menigheter-i-oslo

[Sølvi Løchen]

9 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Jeg vil tro at de daterte reskriptene og resolusjonene etc. som Olaf Larsen henviste til i et tidligere innlegg, er stedet å starte.

 

Jeg vil be Riksarkivet om hjelp til å finne Rescript 10.09.1734, da det aktuelle bindet utg. 1788 ser ut til å være unntatt fra fri tilgang i nettbiblioteket: 

 

https://www.nb.no/items/43ce5c9768a8c0abcf86cf5028dbeb1c?page=0&searchText=rescripter og forordninger

Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve for Danmark og Norge. 4:1 : 1730-1739

 

 

 

Mvh Sølvi L.

 

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

1 time siden, Sølvi Løchen skrev:

Jeg vil be Riksarkivet om hjelp til å finne Rescript 10.09.1734, da det aktuelle bindet utg. 1788 ser ut til å være unntatt fra fri tilgang i nettbiblioteket: 

 

Prøv Wessel-Bergs avskrifter av reskripter: https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&name=Wessel Berg*&title=Kongelige Rescripter*

 

De fem treffene er usorterte, men det midterste er et registerbind til de øvrige fire.

 

Oppdatert: Når du allerede har datoene, er det visst ikke nødvendig å gå veien om registerbindet, da de fire øvrige er kronologisk ordnet. Reskriptet fra 10. september 1734 finner du her: https://www.nb.no/items/c988054ecef3269aea6b63b4000bd1d6?page=585

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Punkt 1 i reskriptet ser særlig interessant ut, da det gir bestemmelser om hvem som formelt sett skulle sokne til slottsmenigheten. Det gis dels en geografisk avgrensning (innenfor festningsporten og på Hovedtangen), men i tillegg skulle alle under militær jurisdiksjon innenfor byens sirkumferens sokne til menigheten.

 

Så er det spørsmål om dimitterte soldater var under militær jurisdiksjon. Det tror jeg ikke, men da er det igjen poenget med at man ikke alltid benyttet den kirken man soknet til. Reskriptet skal også inneholde bestemmelser om hvordan prestenes innkomster skulle reguleres, så kanskje det står noe der.

[Sølvi Løchen]

4 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Punkt 1 i reskriptet ser særlig interessant ut, da det gir bestemmelser om hvem som formelt sett skulle sokne til slottsmenigheten. Det gis dels en geografisk avgrensning (innenfor festningsporten og på Hovedtangen), men i tillegg skulle alle under militær jurisdiksjon innenfor byens sirkumferens sokne til menigheten.

 

Så er det spørsmål om dimitterte soldater var under militær jurisdiksjon. Det tror jeg ikke, men da er det igjen poenget med at man ikke alltid benyttet den kirken man soknet til. Reskriptet skal også inneholde bestemmelser om hvordan prestenes innkomster skulle reguleres, så kanskje det står noe der.

 

Takk for lenken, Kristian, reskriptet oppklarer hvem det var som tilhørte Slottsmenigheten, Aker og de andre menighetene. De militære tilhørte Akershus slottsmenighet eller Aker menighet. Prestens inntekter for kirkelige tjenester hadde betydning for menighets-tilhørigheten (jevnfør Dags historie fra Sandsvær 1743).

 

I avsnittet om Slottskirken står det at "2) Alle Militaire og hvad der under militair Jurisdiction sorterer" skal benytte Slottskirken. Dette inkluderte alle disse så lenge de bodde i Christiania og tilhørte Garnisonen, med familie og tjenestefolk. I tillegg kom alle som bodde innenfor festningen eller på Tangen. Det listes opp titler på aktuelle personer. Enker og avskjedigede kunne søke om å bruke byens kirke (Domkirken) dersom bruken ikke gikk ut over slottsprestens inntekter. Ellers måtte alle ovennevnte bruke Slottsprestens tjenester.

 

Til Akers menighet hørte alle som ikke bodde innenfor byens grenser, men på øyene i fjorden, Grønland, Saugerne og på landet i Aker prestegjeld, det være seg proprietærer, borgere, militære, bønder, strandsittere etc. 

 

Derfor synes det som om militære både kunne bruke Aker kirke og Slottskirken (som begge lå i Akers prestegjeld). Det var geografien som bestemte at militære skulle søke kirkelige tjenester i Aker kirke. I oppramsingen av stillinger og titler som hørte inn under militær jurisdiksjon nevnes ikke soldater. Det ser ut som om de likevel må ha tilhørt denne, siden det er utallige med tittelen "Sold." i ministerialbøkene for fødte og døpte i Akershus slottskirke. 

 

Dette ble bekreftet av min gjennomgang av Vår frelsers ministerialbøker for døde og begravde 1780-1800, der ingen begravde hadde militære titler. Det ser altså ut som om det var tilknytningen til det militære som avgjorde at man tilhørte Slottsmenigheten eller Aker menighet, og i tillegg geografi (for de som bodde innenfor festningen og på Tangen).

 

Så hvor utbredt var det egentlig å bruke andre kirker i Christiania enn den du tilhørte, etter dette reskriptet? På meg virker det som om det var en fast tilknytning som ble overholdt ganske strengt, fordi presten skulle være sikret inntekter for sine kirkelige tjenester.

 

Mvh Sølvi L.

 

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

6 minutter siden, Sølvi Løchen skrev:

Derfor synes det som om militære både kunne bruke Aker kirke og Slottskirken (som begge lå i Akers prestegjeld). Det var geografien som bestemte at militære skulle søke kirkelige tjenester i Aker kirke. I oppramsingen av stillinger og titler som hørte inn under militær jurisdiksjon nevnes ikke soldater. Det ser ut som om de likevel må ha tilhørt denne, siden det er utallige med tittelen "Sold." i ministerialbøkene for fødte og døpte i Akershus slottskirke. 

 

[...]

 

Så hvor utbredt var det egentlig å bruke andre kirker i Christiania enn den du tilhørte, etter dette reskriptet? På meg virker det som om det var en fast tilknytning som ble overholdt ganske strengt, fordi presten skulle være sikret inntekter for sine kirkelige tjenester.

 

Soldater i tjeneste var nok underlagt den militære jurisdiksjon, men neppe dimitterte soldater, som var utgangspunktet for denne tråden. Dimitterte soldater soknet nok derfor ikke til Akershus slottskirke, med mindre de bodde innenfor festningsmurene eller på Hovedtangen. Det er denne gruppen jeg antar kan ha søkt til slottskirken i noen tilfeller.

[Dag Thorsdalen]

Jeg merker meg følgende setning i Sølvis dekkende sammendrag av reskriptets innhold:

 

4 timer siden, Sølvi Løchen skrev:

Enker og avskjedigede kunne søke om å bruke byens kirke (Domkirken) dersom bruken ikke gikk ut over slottsprestens inntekter.

 

Jeg er enig med Kristian at soldater i aktiv tjeneste helt åpenbart var underlagt militær jurisdiksjon. Her bør det nok sondres mellom gevorbne (vervede) soldater og de som tilhørte legdshæren. De siste skulle jo som hovedregel bo i legdet og ha sin kirkelige betjening der. De en finner nevnt som soldat i Slottskirkens kirkebøker er nok derfor nesten uten unntak gevorbne soldater, og de alle fleste av dem har nok også tilhørt garnisonen. 

 

Ordene avskjedigede og dimitterte bør kunne anses som synonymer, i hvert fall bruker et manntall fra Kongsberg Sølvverk ordet dimittert om arbeidere som ble avskjediget i en nedbemanning i mars 1729. Spørsmålet blir da om de som reskriptet regner som avskjedigede også omfattet dimitterte menige vervede soldater og deres enker.

 

Hvis de så gjorde, bør dette kunne leses som at dersom de bodde innenfor bymenighetens beskrevne grense,  kunne de velge enten å fortsette å bruke Slottskirken eller å søke byens kirke. Men så har vi siste ledd "dersom ikke bruken gikk ut over slottsprestens inntekter". Slik de økonomiske forhold er beskrevet i reskriptet, må det åpenbart ha gått utover slottsprestens inntekter dersom mer enn en liten andel av disse valgte å bruke byens kirke fremfor Slottskirken, i hvert fall for de kirkelige tjenester som en måtte betale for.

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

1 time siden, Dag Thorsdalen skrev:

Hvis de så gjorde, bør dette kunne leses som at dersom de bodde innenfor bymenighetens beskrevne grense,  kunne de velge enten å fortsette å bruke Slottskirken eller å søke byens kirke. Men så har vi siste ledd "dersom ikke bruken gikk ut over slottsprestens inntekter". Slik de økonomiske forhold er beskrevet i reskriptet, må det åpenbart ha gått utover slottsprestens inntekter dersom mer enn en liten andel av disse valgte å bruke byens kirke fremfor Slottskirken, i hvert fall for de kirkelige tjenester som en måtte betale for.

 

Jeg slutter meg til at avskjediget og dimittert må oppfattes synonymt, og da virker disse slutningene rimelige.

[Olaf Larsen]

Jeg må få rette en takk til Sølvi for å ta opp dette svært interessante emnet, jeg har aldri sett problemstillingen omtalt så grundig tidligere. 🙂  (og selvfølgelig til Dag og Kristian også!)

Endret Juli 27, 2020 av Olaf Larsen

[Sølvi Løchen]

9 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Ordene avskjedigede og dimitterte bør kunne anses som synonymer

 

Da synes jeg at jeg har fått god forklaring på hvorfor det er så mange "dimit." i Akershus Slottsmenighet. De avskjedigede/dimitterte soldatene hørte fremdeles som hovedregel til der, uansett hvilket yrke/stilling de hadde etterpå.

 

Når jeg nå f.eks. finner et trolovet par  i Akershus Slottskirke 1759, der mannens stilling ikke er angitt, må jeg kunne gå ut fra at mannen enten var militær, i militæres familie/husholdning, dimittert, håndverker eller arbeider ved festningen, eller boende innenfor festningen eller Tangen. Det snevrer jo inn letingen videre litt. 

 

En stor takk til alle dere for å dele kunnskap og bidra til diskusjonen.

 

Mvh Sølvi