Utskiftningsforretning på Blussuvoll gård

[Hilde Olsø]

Hei! Håper noen kan hjelpe meg å tyde denne utskiftningsforretningen? 

 

Jeg skriver en artikkel om historien til Kvilhaugen gård i Trondheim. Flere kilder nevner at Kvilhaugen (Hvilehaugen) opprinnelig var et bygselsbruk utskilt fra Blussuvoll gård rundt 1810. Bruket ble bygslet av kjøpmannsfamilien Buck, som også reiste et gårdstun på eiendommen rundt 1820. Kildene nevner også at bruket ble solgt som eget bruk i 1838, og man har antatt at uskifting ble gjennomført i forbindelse med dette salget.

 

Panteregisteret henviser imidlertid til en utskiftningsforretning i 1824 som tyder på at bruket kan ha blitt skilt ut som eget bruk og solgt tidligere enn antatt. Det er jo nærliggende å tro at det var Buck-familien som kjøpte bruket i 1824, da de allerede hadde bygslet det i mange år og reist et gårdstun der, men det hadde vært svært nyttig å få dette bekreftet, eventuelt avkreftet.

 

Spørsmålet er altså hvem eide Kvilhaugen etter utskiftningen i 1824?

 

Jeg har slått opp i pantebøkene, og i utskiftningsforretningen fra 1824 ser jeg tydelig navnet til Ole Nordmann, som var eier av Blussuvoll gård på denne tida, men dessverre klarer jeg ikke å tyde detaljene vedrørende utskiftingen av Kvilhaugen. Jeg lurer derfor på om det finnes noen som kunne tenke seg å lese igjennom denne utskiftningsforretningen og gi meg en oppsummering av detaljene vedrørende bruket Hvilehaugen? Jeg trenger ikke nøyaktig avskrift av teksten, kun en oppsummering av innholdet. 

 

På forhånd tusen hjertelig takk! :-)

 

Link til panteboken (forretningen starter midt på høyre side og fortsetter på neste side) :

 

https://media.digitalarkivet.no/view/19887/169

Endret August 31, 2020 av Hilde Olsø

[Ivar S. Ertesvåg]

"Hjelpe med å tyde" inneber vel at du freistar sjølv ... - legg ut det du får til, så får du sikkert hjelp til resten.

 

Med atterhald om at eg overser noko ved ei rask gjennomlesing, ser dette ut til å vere

- ein friviljug og gjensidig avtale mellom eigarane av Trines minde (Matr. 63/løpenr. 197 frå 1838), Edvard Green,

og Blussuvoll vestre (63/198), Ole Normann,  om grenser mellom eigedomane og fordeling av jord som er brukt i fellesskap

- Blussuvoll hovudbruket (63/199, eigar Hornemann) er nemnt, men ikkje ein del av avtalen

- bygselbruket Kvilhaugen og plassering/fordeling av dette mellom dei to partane er ein del av avtalen; eg har ikkje lest nøye nok til å

sjå om dette er rekna som delvis felles eige (felles bygsel) frå dei to eigedomane.

- det er ikkje noko sal av Kvilhaugen. Det held fram som bygselbruk under ein av/begge eigedomane.

 

For ordens skuld (du veit kanskje likevel): "bruk" (og nummer på bruk; løpenr.) vart først formelt innført med matrikkelen i 1838.

Men det var  mest for å bokføre eksisterande eigedomstilhøve. Både før og etter hadde (matrikkel)gardar mykje areal/rettar i fellesskap mellom

ulike brukseiningar innafor garden.

Blussuvoll fekk matr.nr. 63 i 1838.  Før 1838 var det matriklane frå 1660-åra (men seinare endringar) som galdt, med andre matrikkelnr.

[Hilde Olsø]

2 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

"Hjelpe med å tyde" inneber vel at du freistar sjølv ... - legg ut det du får til, så får du sikkert hjelp til resten.

 

Med atterhald om at eg overser noko ved ei rask gjennomlesing, ser dette ut til å vere

- ein friviljug og gjensidig avtale mellom eigarane av Trines minde (Matr. 63/løpenr. 197 frå 1838), Edvard Green,

og Blussuvoll vestre (63/198), Ole Normann,  om grenser mellom eigedomane og fordeling av jord som er brukt i fellesskap

- Blussuvoll hovudbruket (63/199, eigar Hornemann) er nemnt, men ikkje ein del av avtalen

- bygselbruket Kvilhaugen og plassering/fordeling av dette mellom dei to partane er ein del av avtalen; eg har ikkje lest nøye nok til å

sjå om dette er rekna som delvis felles eige (felles bygsel) frå dei to eigedomane.

- det er ikkje noko sal av Kvilhaugen. Det held fram som bygselbruk under ein av/begge eigedomane.

 

For ordens skuld (du veit kanskje likevel): "bruk" (og nummer på bruk; løpenr.) vart først formelt innført med matrikkelen i 1838.

Men det var  mest for å bokføre eksisterande eigedomstilhøve. Både før og etter hadde (matrikkel)gardar mykje areal/rettar i fellesskap mellom

ulike brukseiningar innafor garden.

Blussuvoll fekk matr.nr. 63 i 1838.  Før 1838 var det matriklane frå 1660-åra (men seinare endringar) som galdt, med andre matrikkelnr.

Hei Ivar!

Tusen hjertelig takk for kyndig hjelp. Jeg er ny på dette forumet, og slett ikke dreven i gotisk håndskrift som du forstår, så dette var til veldig god hjelp for meg. Selv klarte jeg bare å tyde noen av navnene og et ord hist og her. Veldig snilt av deg å ta deg tid!