På jakt etter segl

[Jarle K. Øvrehus]

Hei gode brukere.

 

De siste årene har jeg forgjeves vært på jakt etter segl eller bumerke som hører til garden Øvrehus i Kvinnherad eller brukerne på denne garden fra 1600-tallet og utover. Det føles ut som om jeg er veldig nær, men bare får snust såvidt på det. Derfor henvender jeg meg til brukerne i dette forumet, om det er noen som har gode tips til hvor og hvordan jeg kan finne ut av dette.

 

For eksempel: Vi har Gulbrand Øvrehus som var lagrettesmann i Strandebarm skiprede i Sunnhordland i 1648 og 1649, og også var fadder til Mowat sine barn sammen med baron Ludvig Rosenkrantz og baronesse Karen Mowat. Han er også nevnt som lagrettesmann i kongehyllingen av 1648 (nr. 923 https://www.nb.no/nbsok/nb/16d9373e80ce0a07844f348d95042481?index=6#99).

Torkjell Øvrehus var lagrettesmann på 1660-tallet. 

 

Hvordan kan jeg finne  seglene eller bumerkene til disse personene? Siden de tidvis tydeligvis har hatt offentlige posisjoner, må det jo finnes ett eller annet sted. Men jeg trenger som sagt hjelp til å finne det ut.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

1 time siden, Jarle K. Øvrehus skrev:

Hvordan kan jeg finne  seglene eller bumerkene til disse personene? Siden de tidvis tydeligvis har hatt offentlige posisjoner, må det jo finnes ett eller annet sted. Men jeg trenger som sagt hjelp til å finne det ut.

 

Det er god grunn til å tro at personer som fungerte som lagrettemenn, i sin tid satte sine segl og/eller bumerker på ett eller flere dokumenter. Men før 1660 begynner det å bli veldig begrenset, og også i stor grad tilfeldig, hva som er bevart til vår tid. Det er derfor ikke uten videre slik at seglene og bumerkene "må" finnes.

 

Før 1660 må segl og bumerker først og fremst søkes i diplomer og jordebøker. De fleste jordebøker fra denne perioden finner du i Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=1660&tags[]=83&text=). Diplomer finnes i ymse samlinger i ulike arkiv, bibliotek og museum, og ikke rent få finnes nok også i private samlinger. Arkivverket har digitalisert mye av sitt, men langt fra alt: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=1600&end_year=1660&tags[]=99&text=

[Jarle K. Øvrehus]

Takk for svar! Jeg forstår at man må virkelig være en detektiv for å finne frem i mylderet av jordebøker, tingbøker, diplomer og alt mulig. Jeg skal prøve å se igjennom dette og hva jeg eventuelt finner.

 

La oss ta sistnevnte Torkjell Øvrehus (Torchild Øffuerhuss), som var lagrettesmann iallefall i 1663 (http://xml.arkivverket.no/tingboker/tb12001663ash.pdf). Det er den veien videre fra tingboken og inn i originaldokumentene som er vanskelig. For eksempel står det i tingboken fra 1666 (http://xml.arkivverket.no/tingboker/tb13shl.pdf) :

 

"Thorchild Lauridtzen Øffuerhussz lod læse Her Raszmus Pederszen i Strandebahrms till hannem wdgiffne schiøde och affstaaelszes breff paa en halff løb smør i samme jord Offuerhussz, solt for 36 Rixdaller. Daterit Jffuerhussz prestegaard den 20 Novembris 1665."

 

Hvor finner jeg dette dokumentet?? Rasmus Pedersen var sogneprest i Strandebarm fra 1648 til 1676.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

10 timer siden, Jarle K. Øvrehus skrev:

La oss ta sistnevnte Torkjell Øvrehus (Torchild Øffuerhuss), som var lagrettesmann iallefall i 1663 (http://xml.arkivverket.no/tingboker/tb12001663ash.pdf). Det er den veien videre fra tingboken og inn i originaldokumentene som er vanskelig. For eksempel står det i tingboken fra 1666 (http://xml.arkivverket.no/tingboker/tb13shl.pdf) :

 

"Thorchild Lauridtzen Øffuerhussz lod læse Her Raszmus Pederszen i Strandebahrms till hannem wdgiffne schiøde och affstaaelszes breff paa en halff løb smør i samme jord Offuerhussz, solt for 36 Rixdaller. Daterit Jffuerhussz prestegaard den 20 Novembris 1665."

 

Hvor finner jeg dette dokumentet?? Rasmus Pedersen var sogneprest i Strandebarm fra 1648 til 1676.

 

Torkjell har hatt med seg dette skjøtet til tinget for å få det tinglyst. Deretter har han tatt det med seg hjem og oppbevart det som et hjemmelsbrev til eiendommen sin. Det har formodentlig blitt overlatt til neste eier og eventuelt senere eiere, men over tid vil det ha tapt sin signifikans som hjemmelsbrev, fordi hjemmelen har vært tilstrekkelig dokumentert av yngre skjøter, skiftebrev osv. Så snart skjøtet ikke lenger hadde signifikans som hjemmelsbrev, var bevaringa betinget av eiernes interesse for å ta vare på historiske dokumenter. (Jeg har f.eks. min tipp-tipp-oldefars skjøte på gården fra 1881, fordi det har historisk betydning for meg og min familie, men det har ikke lenger betydning som hjemmelsbrev og kunne slik sett vært kassert uten risiko.)

 

Det finnes mange rike gårdsarkiver i Norge, hvorav en del også er overlatt til arkiver, museer, biblioteker og lokalsamlinger. Men det meste av originaldokumenter fra 1600- og 1700-tallet er åpenbart gått tapt, slik at innholdet i dokumentene i beste fall kjennes gjennom kopier i pantebøkene eller utdrag i tingbøkene.

 

I dette tilfellet ville du nok uansett ikke ha funnet Torkjells segl på dokumentet, ettersom det var herr Rasmus som var utsteder, mens Torkjell var mottaker. Dersom dokumentet i sin tid var forsynt med segl og/eller bumerker, må det ha vært seglene/bumerkene til herr Rasmus og eventuelle vitner. Herr Rasmus kan nok tenkes å ha signert skjøtet, framfor at han beseglet det.

[Jan Eikeland]

hei, prøv i facebook gruppa vdr. metallsøking.

MVH

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

49 minutter siden, Jan Eikeland skrev:

hei, prøv i facebook gruppa vdr. metallsøking.

 

Da er det vel i tilfelle snakk om å finne signeter og seglstamper som ble brukt til besegling av dokumenter. Sannsynligheten for det er nok dessverre vesentlig mindre enn sannsynligheten for å finne et beseglet dokument, selv om det er gjort funn av signeter og seglstamper. Se f.eks. https://www.khm.uio.no/forskning/samlingene/gjenstandskalender-og-funn/2009/seglstamp-fra-koppangjordet.html

 

I tilfelle man finner et signet eller en seglstamp i jorda, skal man også ha litt flaks for å kunne si hvem signetet eller seglstampen har tilhørt. Det vil i de fleste tilfeller kreve at man har et beseglet dokument å sammenlikne med, hvor eieren er navngitt. I eksempelet over var dette til alt hell mulig.

[Jarle K. Øvrehus]

Jeg tror også at her til gards er signeter og seglstamper vanskeligere å finne i jorden ved metallsøkning, enn det er å finne segl på et dokument. Nå skal det sies at vi har dokumenter liggende her som er fra 17- og 1800-tallet, men ingen med bumerke eller segl. Det er derfor jeg nevner at jeg hele tiden snuser på det, siden det står nevnt i flere dokumenter. F.eks. et bygselbrev fra 1830 fra Peder Harboe Hertzberg til Helge Øvrehus:

 

"Forestaaende Byxelbrev, der er en ligelydende Gienpart af det mig meddeelte originale, forpligter jeg mig herved til at efterkomme og opfylde i alle Dele, under mit Fæstes Tab og Brugets Fravigelse. Dette til Bekræftning under min Haand og Segl i 2de Vidners Overvær. Rosendal den 16d May 1831. - Helge Knudsen Øvrehuus (L.S.) Til Vitterlighed Thv. G. Schlanbusch (L.S.) Ole Samsonsen Øvrehuus m.p.P."

 

Eller igjen Torkjell Øvrehus som den 12 mars 1663 som lagrettesmann, dømte en enarmet tyv som hadde stjålet 100 riksdaler og en hvit ullskjorte og for det skulle "Lide paa Liffuet till gallie och Green, Med Mindre At Den gunstig Øffrighed Straffen i Andre maader Will formilde". http://xml.arkivverket.no/tingboker/tb12001663ash.pdf, 16b og 17a. Et slikt dokument burde man vel finne et sted.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

2 timer siden, Jarle K. Øvrehus skrev:

Eller igjen Torkjell Øvrehus som den 12 mars 1663 som lagrettesmann, dømte en enarmet tyv som hadde stjålet 100 riksdaler og en hvit ullskjorte og for det skulle "Lide paa Liffuet till gallie och Green, Med Mindre At Den gunstig Øffrighed Straffen i Andre maader Will formilde". http://xml.arkivverket.no/tingboker/tb12001663ash.pdf, 16b og 17a. Et slikt dokument burde man vel finne et sted.

 

I dette tilfellet er det som står i tingboka, et referat fra forhandlingene i retten. Det er ikke uten videre gitt at det er utstedt noe eget dokument om dette, eller at lagrettemennene beseglet noe dokument. Man må i tilfelle se for seg hva slags dokument som kan ha vært utstedt, hensikten med det og hvem som kan ha vært mottaker.