Barn,etternavn,foster/pleie familie, bekjentes familie?

[Jan Eikeland]

hei.

 

Beklager den noe kryptiske tittel, men jeg fant ikke på noe bedre.

 

Jeg finner i en folketelling 1910 at navnet til en person/familie som  ikke har samme navnet som sine biologisike foreldre før 1917,

 

Var det vanlig  rundt 1910 at barne som bodde hos andre foreldre enn sine  egne biologiske,  ble oppført med samme etternavn og med deres barn i folketellinger fra den tid?

(ex:; ulla hansen bor sammen med familie med etternavn hansen med tittel barn men oppført i kirkebøker som ulla pedersen)

Var dette vanlig "praksis " i de dager?

Var ulla fosterbarn/pleiebarn eller rett og slett boende hos nære venner? (Men var det praktiske grunner for å ha etternavnet hansen?

 

mvh

[Ivar S. Ertesvåg]

spørsmålet er vel litt uklart...  kva skjedde i 1917?

 

Kva som var "vanleg" er eit spørsmål om statistikk.

At noko var "vanleg" (forekom ofte), utelukkar ikkje dei "uvanlege" tilfella, som kvar for seg kanskje ikkje var så mange, men til saman ganske mange likevel.

 

I tida omkring 1910 var det mange slags praksisar for namnebruk. Du kan eigentleg ikkje slutte noko som helst.

Og vanlegvis var det teljaren som skreiv namn og titlar i folketeljingsskjemaet, ikkje folk sjølve.

[Jan Eikeland]

33 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

spørsmålet er vel litt uklart...  kva skjedde i 1917?

 

Kva som var "vanleg" er eit spørsmål om statistikk.

At noko var "vanleg" (forekom ofte), utelukkar ikkje dei "uvanlege" tilfella, som kvar for seg kanskje ikkje var så mange, men til saman ganske mange likevel.

 

I tida omkring 1910 var det mange slags praksisar for namnebruk. Du kan eigentleg ikkje slutte noko som helst.

Og vanlegvis var det teljaren som skreiv namn og titlar i folketeljingsskjemaet, ikkje folk sjølve.

Adopsjon ble vel innført i 1917?. Fant vel svaret i ditt 2. avsnitt. takk.

[Dag Thorsdalen]

Jan, her har du fra min egen slekt et parallelt eksempel på det du beskriver:

 

Denne personen, som var en av fars mange tremenninger, er i ft 1910 oppført som datter i familien:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036529001591 

 

I motsetning til hva en kunne tro utfra initialen hun er oppført med, var hun ikke biologisk datter, men datter av konas søster (og mannens slektning et par generasjoner videre bakover). Hun vokste opp i denne familien som et fullverdig familiemedlem. Da hun ble konfirmert i 1916 ble hun oppført med bostedsgården som etternavn, men med rette foreldre. Og da hun giftet seg i 1924, ble hun oppført som hjemmeværende datter samme sted, men med foreldrenes etternavn og rett far oppgitt.

 

Foreldrene hennes var gift med hverandre, og begge ressurssterke mennesker som levde lenge. Hun var førstefødt, men så fikk foreldrene nok et barn bare 15 måneder etter henne. Og det kunne vel bli litt mye selv for dem. Derfor kom dette arrangementet i stand da morens søster og hennes ektemann på det tidspunktet ennå ikke hadde fått egne barn til tross for at de snart hadde vært gift i ti år. Men det var ikke snakk om adopsjon, og hun beholdt tett kontakt med sin biologiske foreldre og søsken, som bodde ca. 5 mil unna. F.eks. brukte hun både egne foreldre, eldste bror og pleieforeldrene som faddere for egne barn.

 

Å sende barn til fostring hos nære slektninger, selv når foreldrene levde i beste velgående og ikke på noen måte var vanskeligstilte, kan i dette nærmiljøet følges i kildene i hvert fall tilbake til 1700-tallet.

 

Og så ble far en tid under krigen av sine foreldre sendt til sin tremenning på samme gård, altså til neste generasjon på gården. Foreldrene hans mente bostedet deres lå farlig nær et sannsynlig bombemål. Og så kan en jo lure på hvordan han hadde blitt oppført hvis det hadde blitt avhold folketelling mens han bodde der.