MyHeritage -1938

[Jan Eikeland]

Gjelder ikke sperregrense (-1929) for MH?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

2 minutter siden, Jan Eikeland skrev:

Gjelder ikke sperregrense (-1929) for MH?

Hei

 

Vielser er 1938. Det er det samme som det er på Digitalarkivet

[Torbjørn Igelkjøn]

6 minutter siden, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

Hei

 

Vielser er 1938. Det er det samme som det er på Digitalarkivet

 

Var ikkje desse søkbare fram til dags dato like til nyleg?

 

Kva er gjeldande reglar for søkbare databasar hos Digitalarkivet?

Endret Oktober 13, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Ivar Moe]

Det står jo også tydeligt og klart hos MyHeritage.

 

Norske kirkebøker, 1815-1938 

NY

42 248 250 kilder

Denne samlingen inneholder registrerte oppføringer og tilknyttede bilder av fødsler, dåper, giftermål, dødsfall og begravelser registrert i den evangelisk-lutherske kirke i Norge. Disse sognregistrene eller “kirkebøkene” (kirkebøker) er den eneste kilden til viktige registre i Norge, siden livshendelser er registrert for nesten alle personer som bodde i Norge i løpet av det tidsrommet samlingen dekker. I tråd med gjeldende personvernlovgivning i Norge dekker samlingen fødsel og dåp ut 1919 og giftermål ut 1937. Dødsfall og begravelser er inkludert opp til og ut 1938 med et begrenset antall dødsfall og begravelser deretter. Den lutherske kirken, statskirke i Norge siden 1536, og dens prester virket som en offentlig myndighet i sitt arbeid med å samle inn og bevare disse utrolige registrene.

[Ivar Moe]

2 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Disse sognregistrene eller “kirkebøkene” (kirkebøker) er den eneste kilden til viktige registre i Norge, siden livshendelser er registrert for nesten alle personer som bodde i Norge i løpet av det tidsrommet samlingen dekker

 

Men dette var en merkelig forståelse av norske kilder, eller dårlig formulert setning.

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Her finner dere reglene for publisering av transkriberte kirkebøker

https://www.digitalarkivet.no/content/418/sperrede-transkriberinger-av-kirkebøker

[Ivar Moe]

Her er lanseringen til MyHeritage

 

MyHeritage lanserer en omfattende samling med historiske poster, Norske Kirkebøker 1815–1938

•  Av Jeanette · 
• Oktober 13, 2020
•  · Historiske Dokumenter, MyHeritage-Nyheter

Kommentarer

Det er med stor glede vi i dag kunngjør at vi tilfører av en ny norsk samling historiske poster, Norske Kirkebøker 1815–1938 til vår enorme samling. Oppføringene i denne samlingen har blitt digitalisert i samarbeid med Riksarkivet, og består av 42,2 millioner indekserte poster og høykvalitetsskanninger av originaldokumenter. Postene inkluderer fødsler og dåp, ekteskap og dødsfall og begravelser. I denne utgivelsen er det første gang disse kildene er fullstendig indeksert og søkbare, noe som gjør det å søke etter forfedre lettere enn noen gang. Med denne lanseringen dobler vi antall norske historiske poster i MyHeritage sin database, og det bringer det totale antallet oppføringer på MyHeritage til 12,6 milliarder.

Søk i Norske Kirkebøker, 1815–1938.

Denne samlingen dateres tilbake til 1815 og dekker en viktig periode i Norges historie. Den starter bare ett år etter unionsoppløsningen fra Danmark. 

Statskirken hadde ansvar for personlige kirke-oppføringer på regjeringens vegne. Samlingen er viktig fordi den bidrar til å fylle store hull i norske folketellinger fra perioden 1801 til 1865. Det ble gjennomført fem folketellinger i Norge i løpet av disse årene, men det ble ikke registrert navn på enkeltpersoner. Kirkebokoppføringer er eneste kilde til slekts data som finnes fra denne perioden.

Fødsels- og dåpsoppføringer

I henhold til den norsk lov fra 1814 skulle alle barn døpes, eller få en bekreftelse på dåp i menighets-kirken, før barnet var ni måneder gammelt. Det var imidlertid vanlig at barn ble døpt få dager eller uker etter fødselen. 

Dåpsoppføringene inneholder fødselsdato og dåpsdato, begge foreldrenes navn, sivilstand, bosted, barnets legitime eller illegitime status, og navnene på faddere og vitner. På grunn av norske personvernlover inneholder samlingen fødsels- og dåpsregistre til og med år 1919.

Patronymiske etternavn ble mye brukt i Norge frem til 1923. For eksempel ville barn av en mann med fornavnet Erik, ha det patronymiske etternavnet Eriksdatter hvis det var en pike, eller Eriksen hvis det var en gutt. I 1923 ble den norske navneloven vedtatt og i henhold til den var det krav om at alle familier skulle bruke et enkelt, arvelig etternavn. I norske kirkebøker ble et barn som oftest registrert med kun fornavn, uten et eksplisitt registrert etternavn, da det ble antatt at barnet ville ta enten et patronymt etternavn fra faren, eller ta et arvelig etternavn, dvs slektsnavn. 

For å omgå utfordringen med at etternavnet mangler, har MyHeritage oppført to mulige etternavn for hvert enkelt barn. På denne måten kan de som søker enten søke med patronym, eller slektsnavnet for å finne riktig post. Hvis et spedbarn for eksempel har blitt oppført i fødselsregisteret som sønn av Erik Berg, men uten etternavn, har MyHeritage indeksert både patronymet Eriksen og etternavnet Berg. På denne måten vil personen kunne bli funnet ved å søke begge de to etternavnene. For en datter ville patronymet Eriksdatter bli indeksert sammen med etternavnet Berg. De faktiske postene har selvfølgelig ikke blitt endret. Det er de originale oppføringene.

Ekteskapsoppføringer

Tradisjonelt ble ekteskap inngått i brudens menighet hvis bruden og brudgommen var fra forskjellige kommuner. Ekteskapsoppføringene inneholder brudens og brudgommens navn, fødested, dato for ekteskapsinngåelsen, alder og ofte bosted og yrke. Opptegnelser viser også om bruden eller brudgommen var singel eller enke før ekteskapet. Etter 1830-tallet ble ofte begges fedre også oppført i posten. På grunn av norsk personvernlov inneholder samlingen ekteskapsoppføringer til og med år 1937.

Døds- og begravelsesoppføringer

Begravelser fant tradisjonelt sted i menigheten der personen døde, og gravminnet ble registrert i menigheten der personen ble gravlagt. Begravelser skjedde vanligvis omtrent en uke etter dødsfallet. Om vinteren kunne det hende at den ble forsinket i flere uker, eller til og med måneder, da det var vanskelige å grave ut graven pga frost. Kulden og frosten tillot at den avdøde ble midlertidig oppbevart over bakken. Begravelsesopptegnelser inkluderer begravelsesdato, navnet på den avdøde personen, alder, bosted og ofte dødsårsak. Registrering av dødfødsler ble registret i en egen seksjon i dødsregistrene som var tildelt disse. Denne praksisen ble ikke alltid fulgt, og man kan finne dødfødsler registrert blant fødsler og dåp i fødsels- og dåpsoppføringer.

På grunn av norsk personvernlov inneholder samlingen døds- og begravelsesoppføringer til og med år 1938.

Vitner og andre personer som er oppført i postene

Ettersom faddere og vitner ikke er inkludert i indeksen, kan det være lurt å undersøke det originale dokumentet som er tilknyttet posten. Noen av de som er oppført der kan være familiemedlemmer eller andre slektninger.

Frikirken

Dissenterloven fra 1845 anerkjente ikke-kristne trossamfunn, men krevde at de som kom fra avvikende trossamfunn skulle varsle pastoren i sitt lokale lutherske sogn når det skjedde fødsler, og når ekteskap ble inngått. På den måten ble de inkludert i de lutherske kirkeopptegnelsene. Frikirke samfunnene var imidlertid små i Norge denne på den tiden.

Dubletter

Protokollreformene på begynnelsen av 1800-tallet slo fast at det skulle lages duplikater av kirkebøkene. Disse kopiene ble ført og oppbevart av sognets Klokker. Klokkeren og pastoren var pålagt å sammenligne og kryssjekke kirkebøkene sine to ganger i året.  Kopien som klokkeren førte, “klokker-bøkene”, måtte ikke oppbevares på samme sted som pastorens kopi. Hensikten med denne praksisen var å bidra til å eliminere feil i oppføringene, samt å bevare en kopi i tilfelle en av dem ble ødelagt av brann. Eller på annen måte ble ødelagt eller mistet. Disse reglene ble ikke alltid overholdt, så mange oppføringer i den samlingen inneholder dubletter.

Eksempler på oppføringer

For å gi deg en smakebit på hva du kan finne i denne samlingen gir vi deg her noen eksempler.

Fødselsoppføringen til Robert Collett, Camilla Collett sønn.

 

Portrett av Camilla Collett fra 1860, (kilde: Nasjonalbiblioteket)

 

 

Dåpsoppføringen til Robert Collett, 1842, (Kilde: MyHeritage Norske Kirkebøker, 1815-1938) I denne samlingen finner du dåpsopptegnelsen til Robert Collett, sønnen til Henrik Wergelands søster, Camilla Collett. Camilla Collett var blant annet forfatter, og er mest kjent for romanen Amtmannens Døtre. Boken kritiserer utøvelsen av tvangsekteskap og andre aspekter av det norske patriarkalske samfunnet, og ansees som det første sosialrealistiske litterære verket. Mannen hennes, Peter Collett var litteraturkritiker og frittalende politiker, og han oppfordret henne til å skrive. Du ser sønnen Robert sin dåpsopptegnelse nedenfor. Den viser fødselsdatoen hans, som var den 2. september 1842, og dato for dåpen noen måneder senere, den 18. april 1843. Oppføringen viser også morens fulle navn med pikenavn, Jacobine Camilla Vergeland, og farens fulle navn Peter Jonas Collett.

 

Henrik Ibsen’s ekteskapsoppføring

Ekteskapsoppføringen til dramatikeren Henrik Ibsen til Suzannah Daae Thoresen finnes i også i denne samlingen. Han var av de mest innflytelsesrike dramatikerne i sin tid i inn og utland. Hans mest kjente stykke er Et dukkehjem, som fremdeles settes opp på scener i inn og utland.

 

 

Portrett av Henrik Ibsen malt av Henrik Olrik i 1879. (kilde: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo) I oppføringen vist nedenfor finner du detaljer om Henrik og Suzannah ekteskapsinngåelse. De giftet seg den 18. juni 1858 i Korskirken i Bergen. Posten inneholder også Henriks fødselsdato og fødested, han ble født 20. mars 1828 i Skien. Videre ser du farens navn, Knud Ibsen samt Suzannah fødested, Harøe Præstgjeld, og til slutt Susannes fars navn, Hans Conrad Thoresen

 

 

Ekteskapsoppføringen til Henrik Johan Ibsen og Susanne Daae Thoressen i 1858, (kilde: MyHeritage Norske Kirkebøker, 1815–1938)

 Edvard Griegs begravelsesoppføring

Også Edvard Grieg sin begravelsesoppføring finnes i denne samlingen. Edvard Grieg var en stor bidragsyter for å definere en ny norsk musikalsk identitet, og har fått stor internasjonal anerkjennelse. Edvard ble født i byen Bergen, og døde også der. Byen har siden opprettet Edward Grieg museum, Grieghallen og Grieg musikkskole for å hedre stormesterens navn og musikalske arv.

 

Edvard Grieg spiller klaver, portrett, ca 1907, (kilde: Oslo Museum)

Edvard Griegs begravelsesoppføring som du ser nedenfor, inkluderer datoen og stedet for begravelsen, den 9. september 1907 i Bergen. Det inkluderer også fødselsdato og fødested, den 15. juni 1843 også i Bergen.

 

Begravelsesoppføringen til  Edvard Grieg, 1907, (kilde: MyHeritage Norske Kirkebøker, 1815-1938)

Oppsummering

Norske Kirkebøker 1815–1938 vil være en uunnværlig ressurs for alle som ønsker å lære mer om sine norske røtter fra av denne tidsperioden. Når denne samlingen blir gitt ut, tilbyr MyHeritage nå 80 millioner historiske poster fra Norge, 57 millioner historiske poster fra nabolandet Sverige og 107 millioner poster fra Danmark, og MyHeritage posisjonerer seg som den ledende aktør innen skandinavisk familiehistorisk forskning.

Å søke i Norske Kirkebøker 1815 -1938 på MyHeritage Er gratis. Hvis du har et slektstre på MyHeritage, vil vår Record Matching-teknologi varsle deg automatisk hvis poster fra disse samlingene samsvarer med dine slektninger. For å kunne se disse postene, eller for å lagre poster i slektstreet ditt, trenger du en et Data eller Komplett-abonnement.

Gled deg over de norske kirkebøkene!

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Alle disse kildene MyHeritage snakker om her, ligger både på Digitalarkivet, Ancestry og Familysearch. Dette er disse kirkebøkene som AMF har transkribert. 

[Torbjørn Igelkjøn]

3 minutter siden, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

Her finner dere reglene for publisering av transkriberte kirkebøker

https://www.digitalarkivet.no/content/418/sperrede-transkriberinger-av-kirkebøker

 

Då må de sjå over dette ein gong til. Det er publisert søkbare vigsler fram til 1958. Frå og med 1959 er det ei handfull vigsler som kjem frå kyrkjebøker på 1700- og 1800-talet. Desse bør såleis rettast.

 

Eg lurer også på kvar det er blitt av Bergesen og Stensen sine mange databasar over nyare vigsler frå Bergen. Er desse fjerna og erstatta av AMF-databasar som går fram til 1938?

[Torbjørn Igelkjøn]

14 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg lurer også på kvar det er blitt av Bergesen og Stensen sine mange databasar over nyare vigsler frå Bergen. Er desse fjerna og erstatta av AMF-databasar som går fram til 1938?

 

Det ser ut som at desse databasane framleis er der, men at databasane over vigsler er tomme for data etter 1937.

 

Vel, vel, då får ein bruke nb.no i staden for Digitalarkivet når ein skal søkje i nyare vigsler.