Folketellingen 1920, scannede personkort, kaos? Hvorfor?

[Bård Olsen]

Jeg må bare lure og spørre - Hvordan i alle dager ble personkortene så totalt kaotisk stokket sammen? Det virker som noen har kastet alt utover gulvet og samlet det sammen igjen i tilfeldig rekkefølge? Jeg vil da anta at personkortene var nogelunde sortert den gangen de ble levert inn i 1920.

Jeg kunne skjønt det hvis ett og annet personkort var blitt feilplassert opp gjennom årene, men slik materialet foreligger så er det overhode ingen struktur... Har begynt å bla på min første kommune og enda ikke funnet to relaterte personkort som ligger etter hverandre?!?

mvh

Bård Olsen

[Torbjørn Igelkjøn]

Sletta

 

Endret Desember 1, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

6 minutter siden, Bård Olsen skrev:

Jeg må bare lure og spørre - Hvordan i alle dager ble personkortene så totalt kaotisk stokket sammen? Det virker som noen har kastet alt utover gulvet og samlet det sammen igjen i tilfeldig rekkefølge? Jeg vil da anta at personkortene var nogelunde sortert den gangen de ble levert inn i 1920.

Jeg kunne skjønt det hvis ett og annet personkort var blitt feilplassert opp gjennom årene, men slik materialet foreligger så er det overhode ingen struktur... Har begynt å bla på min første kommune og enda ikke funnet to relaterte personkort som ligger etter hverandre?!?

 

Da SSB laget statistikk, ble personsedlene sortert i ymse kategorier, og slik kom personsedlene ut av sin opprinnelige orden etter stigende krets-, husliste- og personseddelnummer. Og slik ble personsedlene avlevert til Arkivverket.

 

Det samme var tilfelle med folketellinga 1891, hvor det også er én seddel pr person. En ansatt i Riksarkivet brukte flere år på slutten av 1940-tallet på å sortere og ordne. Heldigvis er det kun folketellingene 1891 og 1920 som har systemet med personsedler.

[Bård Olsen]

1 minutt siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Da SSB laget statistikk, ble personsedlene sortert i ymse kategorier, og slik kom personsedlene ut av sin opprinnelige orden etter stigende krets-, husliste- og personseddelnummer. Og slik ble personsedlene avlevert til Arkivverket.

Det forklarer jo litt, men fremdeles godt gjort å klare å stokke det så mye, for jeg klarer ikke å finne noen fellestrekk med noen av personsedlene som ligger etter hverandre... Søsken av samme kjønn hvor den eneste statistiske dataen som de skiller er fødselsår, ligger med flere hundre personsedler i mellom.

Har bladd meg gjennom 1000 av 5000 personseddelark på første av mange kommuner, men nå orker jeg ikke mer... Får venter til alt er transkribert

mvh

Bård

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har bladd litt i listene for Østre Toten i dag. Jeg har på ingen måte kommet igjennom, men der synes systemet å ha vært som følger: Først alle barn som er av kvinnekjønn, og deretter alle disse sortert etter forsørgers (oftest fars) yrkesgruppe, dvs. først gårdbrukere, så gårdbrukere "s" (småbruker), husmenn, så deretter diverse ymse, noenlunde godt sortert innenfor den enkelte ymse gruppen. Deretter alle barn som er av mannekjønn, sortert på samme måte.

 

Jeg har så langt funnet fire grandtanter, som altså var under 15 år (barn) i 1920, de lå i en viss kategori, men ikke etter hverandre. Jeg har fortsatt ikke funnet min morfar, men har håp om å finne ham i løpet av kvelden en gang. Så blir det jo interessant å se, da, om det er voksne kvinner eller menn som kommer først. 

 

Utover dette har jeg praktisk talt bare slekt som bodde i by i 1920, særlig Oslo. Det får jeg nok vente med til alt er klart, tror jeg. Oslo er jo ikke en gang transkribert ferdig.

[Syver Stensholt]

Sitter også med dette for Lardal Herred. Det er vel ingenting Ola Nordmann kan bidra med når kildene er i dette stadiet? Dugnadfasen er vel over slik jeg har forstått det?

[Rune Nedrud]

På 1.12.2020 den 16.40, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

eg har bladd litt i listene for Østre Toten i dag. Jeg har på ingen måte kommet igjennom, men der synes systemet å ha vært som følger: Først alle barn som er av kvinnekjønn, og deretter alle disse sortert etter forsørgers (oftest fars) yrkesgruppe, dvs. først gårdbrukere, så gårdbrukere "s" (småbruker), husmenn, så deretter diverse ymse, noenlunde godt sortert innenfor den enkelte ymse gruppen. Deretter alle barn som er av mannekjønn, sortert på samme måte.

Bra observert, Svein Arnolf. Det kan gjøre det litt enklere hvis det er et system i kaoset. Ellers er det lite matnyttig å få ut tellingen så langt slik den ser ut nå.

[Anne Hildrum]

For noen er tellingen slitsom, men for andre utrolig matnyttig. Jeg er heldig med at flere av de kommunene jeg ser etter er transkribert, og dermed er folketellingen glimrende. Andre er ikke like heldige.

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

På 2.12.2020 den 18.47, Rune Nedrud skrev:

Bra observert, Svein Arnolf. Det kan gjøre det litt enklere hvis det er et system i kaoset. Ellers er det lite matnyttig å få ut tellingen så langt slik den ser ut nå.

Det viste seg enklest å se fornuften i inndelingen blant barna. I voksen-gruppen har det ikke vært så enkelt, så i praksis må man bla igjennom alt. Jeg er fortsatt ikke igjennom Østre Toten, så det frister ikke til mer bruk av tellingen for min del før alt har kommet på stell. Det er andre kilder som gir mer uttelling i forhold til arbeidsinnsatsen med blaing.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

19 timer siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Det viste seg enklest å se fornuften i inndelingen blant barna. I voksen-gruppen har det ikke vært så enkelt, så i praksis må man bla igjennom alt. Jeg er fortsatt ikke igjennom Østre Toten, så det frister ikke til mer bruk av tellingen for min del før alt har kommet på stell. Det er andre kilder som gir mer uttelling i forhold til arbeidsinnsatsen med blaing.

 

Jeg kan tipse om at vi fram mot jul kommer til å gjennomføre ei grovsortering av de skanna bildene, basert på "ubearbeidede transkripsjoner". Det betyr at vi vil få sortert bildene riktig, så langt personsedlene ble riktig og konsekvent utfylt i 1920. Resultatet vil kunne bli ganske bra, særlig i mindre kommuner, mens det andre steder fremdeles vil kunne være mye uorden. Personsedler som har havnet i feil kommune, vil heller ikke bli flyttet i denne operasjonen. Kort sammenfattet er budskapet at vi med dette tiltaket vil gå fra "komplett uorden" til "en viss form for orden".

 

En test er gjennomført på Glemmen i Østfold, hvor vi ser eksempler på ukurante kretslistenummer, særlig fra bilde 23489 og utover: https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/73662

 

Jeg anbefaler derfor ikke å bruke tid på endeløs blaing i store kommuner; arbeidet vil snart kunne skje mer effektivt - omtrent som framfinning i skanna FT1891 før FT1891 ble søkbar.

 

Den endelige sorteringa av bildefilene vil ikke skje før transkripsjonene er bearbeidede, i den forstand at personsedler med gale eller manglende krets-, husliste- og personseddelnummer er analyserte, identifiserte og sorterte.

 

Det vil komme informasjon om dette i Digitalarkivet, når arbeidet har kommet i gang.

[Turid Nilsen]

Hei jeg er også fortvilet over dette kaoset. Jeg ser av melding fra AV at dette arbeides det med, men FT1891 var jo en drøm da den kom sml med dette. Kanskje dere bare skulle ha ventet litt til. Forhåpningene var så store.

OK Venter i spenning. Turid Nilsen 

[Jan Havsås]

Har sett på Lier i Buskerud. Her er det 18 tellingskretser, men det eneste systemet som jeg har funnet så langt i kommunen er at mannkjønn ligger først. Kvinnekjønn starter med bilde nummer 12198. 

 

En nødløsning imøtesees. Vi trenger ikke den perfekte løsningen i første omgang. En enkel grovsortering hadde hjulpet mye. Takk.

Endret Desember 5, 2020 av Jan Havsås

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

På 5.12.2020 den 13.52, Turid Nilsen skrev:

Hei jeg er også fortvilet over dette kaoset. Jeg ser av melding fra AV at dette arbeides det med, men FT1891 var jo en drøm da den kom sml med dette. Kanskje dere bare skulle ha ventet litt til. Forhåpningene var så store.

OK Venter i spenning. Turid Nilsen 

 

Personsedlene i FT1891 skal også ha vært "i kaos", men de ble sortert på slutten av 1940-tallet, før tellinga ble fritt tilgjengelig i 1951. Dermed var det "bare" å skanne den og publisere den for noen år tilbake.

 

FT1920 er dermed i ei særstilling hva gjelder kompleksitet med hensyn til tilgjengeliggjøring. Fra og med FT1930 vendte man tilbake til systemet hvor alle personopplysninger ble notert på et felles skjema for hvert hushold/bosted.