Gå til innhold
Arkivverket

Om bruk av ægte og uægte


Jostein Stokke
 Del

Recommended Posts

1 time siden, Jostein Stokke skrev:

 

Dette veit du Ivar S. og det er berre bra at du rettleier oss..

 

Men ærleg talt - trur du at dette er den oppfatninga dei fleste av brukarane her på forumet, har om orda ekte/uekte brukt i kyrkjebøkene?

 

Eg veit ikkje kva "dei fleste" har slags oppfatning - og kva eg trur om det, er kanskje ikkje så viktig?

Men eg meiner nok at når ein les kjelder frå 1650, 1750 eller 1850, så må ein lese dei ut frå den tida dei vart skrivne, med den tids forståing av dei ulike glosene.

Eg synest også det er rimeleg å forvente at brukarar på eit forum som dette, har ein viss vilje til å setje seg inn i språket til dei som skreiv kjeldene dei les.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev i et tidligere innlegg at praksis med at prestene noterte om dåpsbarnet var ekte/uekte kanskje opphørte rundt 1900. Det er med lett rødme jeg må meddele at min far ble født utenfor ekteskap i 1916, kort og godt fordi farfar døde i tuberkulose noen måneder før.  Ved dåpen i juni 1916 ble min far notert som uekte.

 

Andre har kanskje enda nyere data? Har "skikken" rett og slett "dødd ut", eller har noen bestemt at den skal opphøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegg #28:

 

Eg har ikkje følgt denne debatten so nøye, men har no skumlese innleggi over.

 

Eg forskar i fleire land, og det er underleg kor ulikt dette med ekte og uekte vert oppfatta.  Både i fransk og engelsktalande land nyttast terminologien «legitimate» kontra «illegitimate», men det som stort sett går att over alt, er at me aldri får greie på kven faren var.  Dette ser me til og med både i Sverige og i Danmark.  Kvifor er Noreg her «annleislandet»?

 

Ein fotnote om korleis dette med ekte og uekte oppfattast ulikt alt etter kultur.  Under ein forskingsreise i Amerika i 1973 oppdaga eg til mi store forundring ulik praksis i nabokommunane Hill og Blaine i Montana.  Blaine Co., MT inneheld Ft. Belknap Indian Reservation, og på fødselsklinikken i Harlem, MT kjem i hovudsak indianarborn til verdi.  Av desse var kring 90% «illegitimate», medan Hill Co.,  MT med fødselsklinikken i Havre, MT der dei fleste borni er kvite, hadde 90% «legitimate»!  Då kan ein saktens spørja seg om «sambuarborn» er «legitimate» eller «illegitimate»...?

Endret av Lars E. Øyane
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Hans Martin Fagerli skrev:

Jeg skrev i et tidligere innlegg at praksis med at prestene noterte om dåpsbarnet var ekte/uekte kanskje opphørte rundt 1900. Det er med lett rødme jeg må meddele at min far ble født utenfor ekteskap i 1916, kort og godt fordi farfar døde i tuberkulose noen måneder før.  Ved dåpen i juni 1916 ble min far notert som uekte.

 

Andre har kanskje enda nyere data? Har "skikken" rett og slett "dødd ut", eller har noen bestemt at den skal opphøre?

 

Arkivverket har mottatt et mindre antall kirkebøker fra 2000-tallet, og jeg konstaterer at det i disse aller nyeste kirkebøkene er en rubrikk i skjemaet for fødte, som på nynorsk heter "Født i eller utenom ekteskap". Prester har muligens ulik praksis for hva de fører i rubrikken, men i kirkeboka jeg undersøkte, hadde presten konsekvent brukt "i.e." og "u.e.".

 

Et par observasjoner for egen regning: Prester har gjennom tidene åpenbart hatt ulik forståelse av hva som regnes som en fødsel utenfor ekteskap. Noen prester har notert "uekte" i ethvert tilfelle hvor foreldrene ikke har vært gift på fødselstidspunktet. Andre har notert "ekte" dersom foreldrene har rukket å gifte seg før barnet ble døpt, og noen har notert "ekte" selv om foreldrene ennå bare var trolovet da barnet ble døpt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Kristian Hunskaar (Arkivverket) said:

Prester har gjennom tidene åpenbart hatt ulik forståelse av hva som regnes som en fødsel utenfor ekteskap. Noen prester har notert "uekte" i ethvert tilfelle hvor foreldrene ikke har vært gift på fødselstidspunktet. Andre har notert "ekte" dersom foreldrene har rukket å gifte seg før barnet ble døpt, og noen har notert "ekte" selv om foreldrene ennå bare var trolovet da barnet ble døpt.

 

Takk for det.

Og det var akkurat det dette temaet handla om.

Eg tar mitt ansvar for at det etter kvart - tildels - handla meir om andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Praksis har nok variert. I Vefsn har eg sett nokre døme på at barn av trulova, ugifte par er blitt døypte som ektefødde, dersom faren døydde før barndåpen. T.d. Niels, som vart døypt "Festo Johannes" 1720: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620268

(To sider seinare, 7, søn. e. trinitas, ser vi at mora -  "Niels Tufvens trolofvede Sofia Jonsdtr Klubben" - vart introdusert. Etter Norske Lov 2-8-9 var det berre gifte kvinner som kunne stå inngangskone).

Vi kan merke oss at også praksisen å døype barn fødd utanfor ekteskap etter den ordinære gudstenesta, var lovfesta i NL 2-5-4: https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_02_05.html

Eg veit ikkje når denne lovbestemmelsen gjekk ut av bruk. Men markering av uektefødde i kyrkjebøkene må ha vore gjort i alle fall fram til midten av 1900-talet. Vi ser det jo i alle kyrkjebøker som ligg opne på nettet (som her, i 1927: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103090035)

 

Endret av Knut Skorpen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det blir en digresjon til det opprinnelige innlegget. Har nylig startet med søk på slekt og trodde at uekte var det samme som lausunge. Det var nemlig mitt utgangspunkt. Jeg hadde fått høre at farfars farmor muligens var blitt gravid med herren i huset hvor hun jobbet som tjenestepige. Min oldefar ble døpt som uekte barn, men både moren og faren er oppgitt som ekte foreldre. Kanskje finner vi aldri ut av hva som er rett, men det betyr at sporet etter reell blodsslekt muligens bare kan følges videre gjennom min oldefars morsslekt.

 

Historiker Hans Henrik Bull skriver (lenken) at folk var rimelig løssluppen "back in the days" også, men at mange tok ansvar og giftet seg når det viste seg at hunnen var gravid. Der var imidlertid varianter, en av dem kunne altså være at "noen" ble betalt for å ta på seg farsskapet. 

https://www.apollon.uio.no/artikler/2006/rendalen.html

 

Jeg føler at jeg stanger hodet litt i veggen nå - for jeg finner lite og ingen informasjon om tippoldemor. Verken hvor hun jobbet, hvor hun bodde eller hvem hun bodde sammen med, om noen. Men da har jeg foreløpig bare søkt på nettet, tanken er å fortsette på Statsarkivet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Trond Svendsen said:

Jeg føler at jeg stanger hodet litt i veggen nå - for jeg finner lite og ingen informasjon om tippoldemor. Verken hvor hun jobbet, hvor hun bodde eller hvem hun bodde sammen med, om noen.

 

Om det er denne tippoldemora det gjeld, så har du da fått masse informasjon her - heilt fram til FT1920 - med giftarmål og fleire born:

 

Endret av Jostein Stokke
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Jostein Stokke skrev:

 

Men du har da fått masse informasjon her - heilt fram til FT1920 - med giftarmål og fleire born:

 

For all del, nok til å danne seg et bilde av oldefars ene opphav. Veldig takknemlig for alle bidrag i tråden. Tenker mer på hvordan jeg kan fortsette letingen, var der folketellinger i byene hvert år? Finner man flere opplysninger på Statsarkivet enn det som finnes her ? Bostedsadresse 1870-1890 ? Arbeidsgiver, etc.

Nysgjerrig på dette ryktet.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Trond Svendsen skrev:

For all del, nok til å danne seg et bilde av oldefars ene opphav. Veldig takknemlig for alle bidrag i tråden. Tenker mer på hvordan jeg kan fortsette letingen, var der folketellinger i byene hvert år? Finner man flere opplysninger på Statsarkivet enn det som finnes her ? Bostedsadresse 1870-1890 ? Arbeidsgiver, etc.

Nysgjerrig på dette ryktet.....

Du må fortsette å spørre i innnlegget du har om Øllegaard Larine Elisabet Kristiansen.

Ikke her!

I denne tråden diskuterer vi ordene ækte eller uækte.

Endret av Leif B. Mathiesen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Leif B. Mathiesen skrev:

Du må fortsette å spørre i innnlegget du har om Øllegaard Larine Elisabet Kristiansen.

Ikke her!

I denne tråden diskuterer vi ordene ækte eller uækte.

Ok, takk. Ble en liten avsporing.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, Leif B. Mathiesen said:

Du må fortsette å spørre i innnlegget du har om Øllegaard Larine Elisabet Kristiansen.

Ikke her!

Det var i grunnen eg - som er trådstartar - som drog inn denne saka.

Mest gjorde eg det for å minne han på kva slags informasjon han hadde fått.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.